Innholdsfortegnelse:
9. Oppsummering.
9.1 Problemer – tiltak.
9.1.1 Hardware- konfigurering:
9.1.2 Software- konfigurering:
9.2 Forbedringsforslag til AIM-2000
software versjon 6.4.0.
9.3 Avsluttende funksjonstest
av anlegget.
Det er nå bygget opp og dokumentert et opplæringsanlegg for Simrad Vessel Control (SVC) og Simrad Control System (SCS) fra Kongsberg Simrad AS. Det overordnet navnet på automasjons- systemet med den tilhørende software er AIM-2000.
Vi vil i dette kapittelet gå inn på relevante problemer som oppsto under prosjektering, oppbygging, og konfigurering av anlegget. Vi deler inn problemene i hardware og software. Det blir og kommentert eventuelle forbedringer vi mener kan gjøres for å få et "bedre" system. Til slutt har vi foretatt en avsluttende funksjonstest av anlegget, der vi har dokumentert at anlegget fungerer som det skal.
Under prosjekteringen av anlegget plukket vi ut de komponentene vi mente vi burde ha for å bygge opp et slikt anlegg, under de forutsetninger vi hadde da.
De basis hardware komponentene vi plukket ut var da:
Når det gjelder hardware komponentene, Power Supply Powec PMP 3.24 SIC, Power Supply SBC 400, og SBC 400 er det de eneste som blir brukt til den type anlegg.
Termineringskortene ble valgt ut fra den type signal de skulle brukes til.
Etter at vi hadde fått kommunikasjonen mellom hardware og software dvs. mellom operatørstasjon og prosesstasjon, bygde vi opp skjermbildet av den prosessen vi skulle styre. Deretter optimaliserte vi styringen og reguleringen av prosessen.
Problemer og tiltak angående software, og oppbygging av skjermbildet,
blir beskrevet senere i kapittelet.
9.1.1. Hardware- konfigurering:
A) Problem angående feil type backplane.
Tiltak angående feil type backplane.
Løsning på problemet hadde hvert å fått tilsendt et nytt backplane, men vi nærmet oss slutten på prosjektperioden, så vi tok oss ikke tid til det. Vi sendte opp I/O- filen der vi hadde konfigurert de nye I/O- kortene, og fikk bekreftet at det var rett.
På grunn av problemet fikk vi satt oss grundig inn i konfigurering
av I/O- kort og oppbyggingen av I/O filen. Vi har derfor valgt å
dokumentere både I/O 400-serien og I/O 120-serien, og vi beskrevet
hvordan vi konfigurerer de to forskjellige generasjoner I/O- kort.
Tiltak angående adresseringen av PAO 122 kortet.
For å få adressert kortet fikk vi et hint fra Jens Erling
Bråten om at hex- adressen skulle være 380. Han hadde hørt
at andre også hadde tolket AIF`en feil.
A) Problem angående tilkoblingslinjer på/mellom moduler.
Tiltak angående tilkoblingslinjer på/mellom moduler.
Måtte da dobbelklikke på den endrede tilkoblingslinjen,
skiftet farge, fra cyan til eksempel hvit, og tilbake. Når dette
utføres så oppdaterer koblingen seg til riktig stilling igjen
(så her må det være noe "bugs").
Eksempel:
Regulatormodulen (1LC10) ble satt til synlighetsnivå 03, og denne var koblet sammens med den analoge målemodulen (1LT10) med innstilt på nivå 04. Mellom disse ble det tegnet en tilkoblingslinje som ble satt på nivå 09. Dette resulterte i at når vi tok bort synlighetsnivåer, så endret tilkoblingslinjen sitt synlighetsnivå- innstilling seg til nivå 04.
Etter mye om og men, ble det funnet ut en måte for å unngå dette. Vi måtte gå inn på selve
Det ble i prosessbildet vårt laget en verdifremvisning i søyleformat av regulatoren sine parametre,
SV (set-verdi), MV (manipulated value) og PV (process value). Til disse visningene ønsket vi å
Tiltak angående vanlig tekst under verdivisning.
en tekstboks, der teksten ble tilpasset slik at den dekket alle søylene,
i en og samme tekstboks.
D) Problemer angående dynamiske endringer i bildet.
Tiltak angående dynamiske endringer i bildet.
Løsningen vår ble at vi måtte improvisere litt. Den
dynamiske søylen ble tilpasset i forhold til tilkoblingslinjen,
slik at de akkurat ikke berørte hverandre. Da gikk det greit, men
på en tungvint måte.
Skala Høy / Skala Lav : Emergency prioritet (farge: magenta).
HHøy / LLlav : High prioritet (farge : rød).
Høy / Lav : Lav prioritet (farge : gul).
I alarmkonfigurering- siden kan vi bare på den analoge inngangsterminalen, "ProMeas", sette en prioritet på alle grensene som merkes av.
Tiltak angående innstilling av prioritet på alarmgrenser.
Vi løste dette problemet ved å benytte flere analoge terminaler på modulen "1LT10" (som er en "meas_ah"). Vi benyttet i tillegg de analoge utgangsterminalene "Meas 1" og "Meas 2".
Satte grensene på hver av de 3 terminalene, og satte følgende prioriteringer:
Emergency : "ProMeas"- terminalen
Høy : "Meas 1"- terminalen
Lav : "Meas 2"- terminalen
Dette dekket akkurat vårt behov, men på en litt tungvint
måte.
Figur 9.1. Viser forslag til rekkefølgefunksjon i AIM-2000.
sine egne. Er ikke sikker på om dette er mulig, da Dere bruker
mye koblinger mot I/O-filer, konfigureringsfiler, terminaler, etc. Men
det hadde gjort programmet mer konfigureringsvennlig.
Figur 9.2. Viser forslag til endringer på prioritetsetting.
Det er mulig dette kan bli vanskelig å løse, men er et forslag. Ellers så skulle det være mulig å legge til flere analoge utgangsterminaler på modulen fra AIM programmet (en slags parallellkopling).
Funksjonen til anlegget er beskrevet tidligere i rapporten, og blir derfor ikke behandlet nærmere her. Vil med dette vise at anlegget fungerer, og tester hver enkelt funksjon hver for seg.
Test av start / stopp pumpe (frekvensomformer).
Når en klikker på starknappen på betjeningsmenyen
til frekvensomformeren (1Hz20), legges den digitale utgangen inn, og symbolet
på skjermen endrer seg til mellomstadie (gul farge). Når omformeren
er kommet i drift, (tilbakemelding fra omformer på digital inngang)
endrer symbolet seg til en grønn firkant, samtidig som pumpesymbolet
endrer farge fra gult, til grønt. (Se figur 9.3 – 9.1.).
Figur 9.3. Pumpe stoppet.
Figur 9.4. Pumpe under oppstart.
Figur 9.5. Pumpe i drift.
Ved stopp av pumpen er hendelsesforløpet i motsatt rekkefølge.
Test av regulatorfunksjon.
Regulatorens utgang til frekvensomformeren kan kjøres i manuell- og automode.
Betjening av regulatoren foretas ved å klikke på symbolet på skjermen. Det kommer da opp en dialogboks som vist i figur 9.6.
I auto mode bestemmer regulatoren hvilket signal som skal sendes til frekvensomformeren (MV) ut fra avvik mellom setpunkt (SV) og prosessverdi (PV). Endring av setpunkt foretas ved å klikke på knappen "setpunkt". Det kommer da opp en dialogboks hvor en kan legge inn en verdi som vist i figur 9.8.
I manuell mode bestemmer operatøren hvilket signal som
skal sendes til omformeren. Vi må sette regulatoren i manuell mode
ved å klikke på knappen manuell. En klikker så på
knappen "manuell utgang", og det kommer da opp en dialogboks hvor en kan
legge inn en verdi. En kan se på symbolet på skjermen om regulatoren
står i auto- eller manuell- mode ved å se på symbolet
"a" eller "m". (Se figur 9.6 og 9.7.).
Figur 9.4. Regulator i auto mode.
Figur 9.5. Regulator i manuell mode.
Figur 9.6. Instilling av setpunkt / manuell utgang.
Test av respons og innsving etter positivt og negativt sprang på setpunkt.
Rød linje = prosessverdi (PV)
Sort linje = setpunkt (SV)
Blå linje = pådrag (MV)
Ser på figur 9.9. ved negativt sprang på setpunkt, at pådraget går til 100% slik at pumpen får tømt tanken ned til 50%. Det oppstår et undersving før verdien stabiliserer seg rundt setpunktet.
Figur 9.9. Negativt sprang i setpunkt på 10%.
Ser på figur 9.10. ved positivt sprang på setpunkt, at pådraget går til null slik at tanken får fyllt seg til 60%. Ser at verdien svinger seg fint inn til setpunktet.
Figur 9.10. Positivt sprang i setpunkt på 10%.
Test av alarmer.
Det er tre forskjellige alarmprioriteter i dette anlegget.
Figur 9.11. Viser Høy alarm ved 90%.
Figur 9.12. Viser Høy Høy alarm ved 95%.
Figur 9.13. Viser emergency alarm og ved brudd i målekrets.
Visning av alarmer på alarmside.
Simulerte alarm ved å skru løs en leder i målekretsen
(simulerte brudd).
Alle tre alarmnivåene blir da aktivert. Som en ser på figur
9.14. kommer de opp på alarmsiden.
Figur 9.14. Alarmliste med tre aktive alarmkategorier.
Konklusjon av funksjonstest.
Ut fra de utførte testene i dette kapittelet, ser en at anlegget
fungerer som planlagt.
Opplæringsanlegg
for SVC/SCS-brukere av Odd Steinar Mo, Tonny Holtet, Oskar Fredriksen.
Høgskolen
i Vestfold, 1999 :
Gå til: [Toppen
av siden] [Innholdsfortegnelse] [Nettbiblioteket]
[Digitale tekster] [Studentarbeider]