Opplæringsanlegg for SVC/SCS-brukere av Odd Steinar Mo, Tonny Holtet, Oskar Fredriksen. Høgskolen i Vestfold, 1999 :
Gå til: [Innholdsfortegnelse] [Nettbiblioteket] [Digitale tekster] [Studentarbeider]
 

Innholdsfortegnelse:
9. Oppsummering.
9.1 Problemer – tiltak.
9.1.1 Hardware- konfigurering:
9.1.2 Software- konfigurering:
9.2 Forbedringsforslag til AIM-2000 software versjon 6.4.0.
9.3 Avsluttende funksjonstest av anlegget.

9. Oppsummering.

Det er nå bygget opp og dokumentert et opplæringsanlegg for Simrad Vessel Control (SVC) og Simrad Control System (SCS) fra Kongsberg Simrad AS. Det overordnet navnet på automasjons- systemet med den tilhørende software er AIM-2000.

Vi vil i dette kapittelet gå inn på relevante problemer som oppsto under prosjektering, oppbygging, og konfigurering av anlegget. Vi deler inn problemene i hardware og software. Det blir og kommentert eventuelle forbedringer vi mener kan gjøres for å få et "bedre" system. Til slutt har vi foretatt en avsluttende funksjonstest av anlegget, der vi har dokumentert at anlegget fungerer som det skal.

Under prosjekteringen av anlegget plukket vi ut de komponentene vi mente vi burde ha for å bygge opp et slikt anlegg, under de forutsetninger vi hadde da.

De basis hardware komponentene vi plukket ut var da:

De hardware komponentene vi fikk var: Konfigurering av I/O-400 kort, skapte noen problemer som blir beskrevet senere i kapittelet. Derfor fikk vi tilsendt I/O-120 kort.

Når det gjelder hardware komponentene, Power Supply Powec PMP 3.24 SIC, Power Supply SBC 400, og SBC 400 er det de eneste som blir brukt til den type anlegg.

Termineringskortene ble valgt ut fra den type signal de skulle brukes til.

Etter at vi hadde fått kommunikasjonen mellom hardware og software dvs. mellom operatørstasjon og prosesstasjon, bygde vi opp skjermbildet av den prosessen vi skulle styre. Deretter optimaliserte vi styringen og reguleringen av prosessen.

Problemer og tiltak angående software, og oppbygging av skjermbildet, blir beskrevet senere i kapittelet.
 

9.1. Problemer – tiltak.

9.1.1. Hardware- konfigurering:

A) Problem angående feil type backplane.

Under konfigurering oppsto det et problem med å konfigurere de nye I/O- kortene (400-serien) opp mot software. Etter samtaler med Kongsberg Simrad, som på det tidspunktet ikke visste hvor feilen lå, fikk vi tilsendt den gamle typen I/O- kort (120-serien). Med disse I/O- kortene gikk det greitt å konfigurere de opp mot software. På grunn av at vi var litt interessert i å vite hvorfor vi ikke fikk det til å fungere med den nye typen I/O- kort, sendte vi på nytt spørsmålet til Kongsberg Simrad. De fant da ut at det "backplanet" (BP 407S) vi hadde fått, ikke var kompatibelt med I/O- kort av 400-serien. Det backplanet vi skulle hatt var BP 406 som er spesielt laget til I/O 400-serien, men passer også 120-serien.

Tiltak angående feil type backplane.

Løsning på problemet hadde hvert å fått tilsendt et nytt backplane, men vi nærmet oss slutten på prosjektperioden, så vi tok oss ikke tid til det. Vi sendte opp I/O- filen der vi hadde konfigurert de nye I/O- kortene, og fikk bekreftet at det var rett.

På grunn av problemet fikk vi satt oss grundig inn i konfigurering av I/O- kort og oppbyggingen av I/O filen. Vi har derfor valgt å dokumentere både I/O 400-serien og I/O 120-serien, og vi beskrevet hvordan vi konfigurerer de to forskjellige generasjoner I/O- kort.
 

B) Problem angående adresseringen av PAO 122 kortet. Refererer til kapittel 4.3.4. I/O- kort for feltsignaler om adressering av 120-serien. Vi fikk beskjed om å adressere PAO 122 likt med PAO 121 (Adresse hex 380). Dette hadde gått bra, hvis vi ikke hadde lest i AIFèn. Der sto det at PAO 122 skulle ha adresse hex mellom B80 og BF0. I henvisning under tabell sto det at bit A11 måtte være høyt, men var ikke tatt med i adressen. Hvis en ser bort fra bit A11 blir da adresseringen av kortene PAO 121 og PAO 122 lik.

Tiltak angående adresseringen av PAO 122 kortet.

For å få adressert kortet fikk vi et hint fra Jens Erling Bråten om at hex- adressen skulle være 380. Han hadde hørt at andre også hadde tolket AIF`en feil.
 
 

9.1.2. Software- konfigurering:

A) Problem angående tilkoblingslinjer på/mellom moduler.

Tilkoblingslinjene mellom modulene bruker å forandre seg, hvis en står i konfigureringsmodus, og klikker bort på modulen. Merk, modulen blir ikke flyttet, så derfor har koblingen ingen grunn til å forandre seg (bli skjev).

Tiltak angående tilkoblingslinjer på/mellom moduler.

Måtte da dobbelklikke på den endrede tilkoblingslinjen, skiftet farge, fra cyan til eksempel hvit, og tilbake. Når dette utføres så oppdaterer koblingen seg til riktig stilling igjen (så her må det være noe "bugs").
 
 

B) Problem angående uforutsatte endringer på synlighetsnivåer. Under konfigurering av skjermsiden, der vi fulgte de anbefalte retningslinjene til Kongsberg Simrad, om hvilke objekter som skulle ligge på hvilket synlighetsnivå, så startet plutselig de innstilte synlighetsnivåene på modulene/objektene å endre seg bort fra sin forhåndsinnstilte verdi.

Eksempel:

Regulatormodulen (1LC10) ble satt til synlighetsnivå 03, og denne var koblet sammens med den analoge målemodulen (1LT10) med innstilt på nivå 04. Mellom disse ble det tegnet en tilkoblingslinje som ble satt på nivå 09. Dette resulterte i at når vi tok bort synlighetsnivåer, så endret tilkoblingslinjen sitt synlighetsnivå- innstilling seg til nivå 04.

Tiltak angående uforutsatte endringer på synlighetsnivåer.

Etter mye om og men, ble det funnet ut en måte for å unngå dette. Vi måtte gå inn på selve

tilkoblingsterminalene på begge modulene (1LC10;"Meas" og 1LT10;"Meas1"), og sette synlighetsnivåer på selve terminalen.
 
C) Problem angående vanlig tekst under verdivisning.

Det ble i prosessbildet vårt laget en verdifremvisning i søyleformat av regulatoren sine parametre,

SV (set-verdi), MV (manipulated value) og PV (process value). Til disse visningene ønsket vi å

legge en liten tekstboks (om hva søylen viste) under hver søyle. Dette gikk ikke fordi en får kun tilgang til tekstknappen (på verktøylinjen) bare når en står aktiv på modulen (her "1LC10). Derfor fikk vi bare tilgang til 1 stykk tekstboks.

Tiltak angående vanlig tekst under verdivisning.

Problemet ble egentlig ikke løst, men fant en tilnærmet løsning. Benyttet bare

en tekstboks, der teksten ble tilpasset slik at den dekket alle søylene, i en og samme tekstboks.
 
 

D) Problemer angående dynamiske endringer i bildet.

På grunn av at søylene for verdifremvisning øker og avtar i størrelse, påvirker dette de tilkoblingspunktene som får kontakt med den dynamiske søylen. Dette resulterer i at tilkoblingslinjen blir "skadet" visuelt, den mister en del av sin totale lengde.

Tiltak angående dynamiske endringer i bildet.

Løsningen vår ble at vi måtte improvisere litt. Den dynamiske søylen ble tilpasset i forhold til tilkoblingslinjen, slik at de akkurat ikke berørte hverandre. Da gikk det greit, men på en tungvint måte.
 

E) Problemer angående innstilling av prioritet på alarmgrenser. Vi skulle sette alarmgrensene og prioriteten på den analoge inngangsterminalen "ProMeas" (På modul "1LT10"). Ønsket her å sette de ulike grensene henført til ulike prioriteringsnivå. Følgende:

Skala Høy / Skala Lav : Emergency prioritet (farge: magenta).

HHøy / LLlav : High prioritet (farge : rød).

Høy / Lav : Lav prioritet (farge : gul).

I alarmkonfigurering- siden kan vi bare på den analoge inngangsterminalen, "ProMeas", sette en prioritet på alle grensene som merkes av.

Tiltak angående innstilling av prioritet på alarmgrenser.

Vi løste dette problemet ved å benytte flere analoge terminaler på modulen "1LT10" (som er en "meas_ah"). Vi benyttet i tillegg de analoge utgangsterminalene "Meas 1" og "Meas 2".

Satte grensene på hver av de 3 terminalene, og satte følgende prioriteringer:

Emergency : "ProMeas"- terminalen

Høy : "Meas 1"- terminalen

Lav : "Meas 2"- terminalen

Dette dekket akkurat vårt behov, men på en litt tungvint måte.
 
 

9.2. Forbedringsforslag til AIM-2000 software versjon 6.4.0.
  1. Forslag, angående dynamiske bilder i kontakt med andre objekt.
Når dynamiske verdifremvisninger kommer i kontakt med andre symboler/objekter, så må det vel programmessig være mulig å legge inn en funksjon som bestemmer hvilken rekkefølge symbolene skal ligge i forhold til hverandre (slik for eksempel figur 9.1.viser).

Figur 9.1. Viser forslag til rekkefølgefunksjon i AIM-2000.
 
 

B) Forslag, legge til kopiering, lim inn, klipp ut moduler/objekter i verktøylinjen. Synes så absolutt at det burde vært en slags kopieringsfunksjon i dette programmet, det hadde spart inn mye god arbeidstid. Her kunne Dere kanskje laget det slik at hvis en kunne redigere, kopiere symboler etc. så gikk en bare inn på modulens egenskaper, tilkoplinger og endret de til

sine egne. Er ikke sikker på om dette er mulig, da Dere bruker mye koblinger mot I/O-filer, konfigureringsfiler, terminaler, etc. Men det hadde gjort programmet mer konfigureringsvennlig.
 
 

  1. Forslag, alarmgrenser og konfigurering av disse.
Måten en stiller inn de ulike alarmgrensene, synes vi er litt for svak. Med dette mener vi at en må bruke hele 3 analoge terminaler for å få dekket tre av grensenivåene (dette skulle vært utnyttet bedre). En kunne for eksempel gjort dette på følgende måte, som figur 9.2. viser.

Figur 9.2. Viser forslag til endringer på prioritetsetting.
 
 
 
 
 
 

Det er mulig dette kan bli vanskelig å løse, men er et forslag. Ellers så skulle det være mulig å legge til flere analoge utgangsterminaler på modulen fra AIM programmet (en slags parallellkopling).

D) Forslag, mulighet å kunne konfigurere/endre I/O- korttype fra AIM programmet. Slik som vi har funnet ut her i dette programmet, så må du hvis en skal konfigurere terminaler hos de enkelte moduler, gå ut av programmet, inn i windows, inn i en I/O- fil (via et editorprogram) og endre det herfra, lagre filen. Deretter må PCU "resettes" fra prosesstasjon. Dette må være mulig å gjøre fra AIM programmet.
 
E) Forslag, "RESET" av PCU fra operatørstasjon (OS).
    I denne versjonen må en gå til den distribuerte prosesstasjonen og trykke på SBC 400 sitt frontpanel, hvor det er en knapp "RESET". Dette må vel være mulig å betjene fra operatørstasjonen (OS).
     
9.3. Avsluttende funksjonstest av anlegget.

Funksjonen til anlegget er beskrevet tidligere i rapporten, og blir derfor ikke behandlet nærmere her. Vil med dette vise at anlegget fungerer, og tester hver enkelt funksjon hver for seg.

Test av start / stopp pumpe (frekvensomformer).

Når en klikker på starknappen på betjeningsmenyen til frekvensomformeren (1Hz20), legges den digitale utgangen inn, og symbolet på skjermen endrer seg til mellomstadie (gul farge). Når omformeren er kommet i drift, (tilbakemelding fra omformer på digital inngang) endrer symbolet seg til en grønn firkant, samtidig som pumpesymbolet endrer farge fra gult, til grønt. (Se figur 9.3 – 9.1.).
 
 

Figur 9.3. Pumpe stoppet.


Figur 9.4. Pumpe under oppstart.
 
 


Figur 9.5. Pumpe i drift.

Ved stopp av pumpen er hendelsesforløpet i motsatt rekkefølge.
 
 

Test av regulatorfunksjon.

Regulatorens utgang til frekvensomformeren kan kjøres i manuell- og automode.

Betjening av regulatoren foretas ved å klikke på symbolet på skjermen. Det kommer da opp en dialogboks som vist i figur 9.6.

I auto mode bestemmer regulatoren hvilket signal som skal sendes til frekvensomformeren (MV) ut fra avvik mellom setpunkt (SV) og prosessverdi (PV). Endring av setpunkt foretas ved å klikke på knappen "setpunkt". Det kommer da opp en dialogboks hvor en kan legge inn en verdi som vist i figur 9.8.

I manuell mode bestemmer operatøren hvilket signal som skal sendes til omformeren. Vi må sette regulatoren i manuell mode ved å klikke på knappen manuell. En klikker så på knappen "manuell utgang", og det kommer da opp en dialogboks hvor en kan legge inn en verdi. En kan se på symbolet på skjermen om regulatoren står i auto- eller manuell- mode ved å se på symbolet "a" eller "m". (Se figur 9.6 og 9.7.).
 
 


Figur 9.4. Regulator i auto mode.


Figur 9.5. Regulator i manuell mode.


Figur 9.6. Instilling av setpunkt / manuell utgang.
 
 

Test av respons og innsving etter positivt og negativt sprang på setpunkt.

Rød linje = prosessverdi (PV)
Sort linje = setpunkt (SV)
Blå linje = pådrag (MV)

Ser på figur 9.9. ved negativt sprang på setpunkt, at pådraget går til 100% slik at pumpen får tømt tanken ned til 50%. Det oppstår et undersving før verdien stabiliserer seg rundt setpunktet.


Figur 9.9. Negativt sprang i setpunkt på 10%.
 
 

Ser på figur 9.10. ved positivt sprang på setpunkt, at pådraget går til null slik at tanken får fyllt seg til 60%. Ser at verdien svinger seg fint inn til setpunktet.


Figur 9.10. Positivt sprang i setpunkt på 10%.
 
 

Test av alarmer.

Det er tre forskjellige alarmprioriteter i dette anlegget.

Vi testet de forskjellige nivåene og viser her et eksempel fra hver prioritet.


Figur 9.11. Viser Høy alarm ved 90%.


Figur 9.12. Viser Høy Høy alarm ved 95%.
 
 


Figur 9.13. Viser emergency alarm og ved brudd i målekrets.
 
 

Visning av alarmer på alarmside.

Simulerte alarm ved å skru løs en leder i målekretsen (simulerte brudd).
 
 

Alle tre alarmnivåene blir da aktivert. Som en ser på figur 9.14. kommer de opp på alarmsiden.
 
 


Figur 9.14. Alarmliste med tre aktive alarmkategorier.
 
 

Konklusjon av funksjonstest.

Ut fra de utførte testene i dette kapittelet, ser en at anlegget fungerer som planlagt.
 

Opplæringsanlegg for SVC/SCS-brukere av Odd Steinar Mo, Tonny Holtet, Oskar Fredriksen. Høgskolen i Vestfold, 1999 :
Gå til: [Toppen av siden]  [Innholdsfortegnelse] [Nettbiblioteket] [Digitale tekster] [Studentarbeider]