Opplæringsanlegg for SVC/SCS-brukere av Odd Steinar Mo, Tonny Holtet, Oskar Fredriksen. Høgskolen i Vestfold, 1999 :
Gå til: [Innholdsfortegnelse] [Nettbiblioteket] [Digitale tekster] [Studentarbeider]
 

Innholdsfortegnelse:
8. Sikkerhetsvurdering for automasjonsanlegg.
8.1 Generelt om sikkerhet.
8.2 Kongsberg Simrad`s løsninger for sikkerhet.
8.2.1 Test og system overvåking i AIM- 2000.
8.2.1.1 Test- funksjoner i I/O- kort.
8.2.1.2 De forskjellige tester i PCU (SBC 400).
8.2.2 Muligheter for ekstra sikkerhet / redundans ved konfigurering.
 
 

8. Sikkerhetsvurdering for automasjons-anlegg.

8.1. Generelt om sikkerhet.

Grunnen til at man ønsker en viss grad av sikkerhet og pålitelighet i prosess / automasjons- anlegg er forskjellige, og kan deles inn i tre hovedpunkter.

Hensynet til sikkerhet må inngå i alle ledd fra planlegging til ferdig anlegg. Det må sikres at dokumentasjonen er oppdatert til enhver tid, vedlikeholdet er i henhold til leverandørens krav og at det blir gitt riktig opplæring.

Det er flere momenter som peker i retningen av at sikkerhet og pålitelighet stadig blir viktigere.

Et viktig virkemiddel for reduksjon av feilkonsekvensene er redundans. Det er ekstra utstyr som er montert for å overta hvis en komponent svikter. Eksempler på redundans. Eksplosjonssikring.

I prosesser hvor det kan forekomme eksplosive atmosfærer, må prosessutstyret sikres eller konstrueres slik at det ikke kan forårsake eksplosjon.

Ex i: Egensikker utførelse av utstyr er det mest utbredte utførelsen innen instrumenterings- teknikken. Egensikring er den eneste sikringsmetoden som begrenser energien i kretser og utstyr til så lave verdier at de mest lettantennelige atmosfærer det kan komme i kontakt med ikke antenner.

Utstyret skal være slik konstruert at antenning ikke oppstår under normal drift og ved alle sannsynlige feilsituasjoner.
 
 

Figur 8.1. viser en typisk egensikker reguleringssløyfe. Måle- og pådragsorgan er plassert i eksplosiv sone. Grensesnitt og automasjons- system er plassert i sikker sone, og er av vanlig usertifisert type.

Mellom automasjons- systemet og eksplosiv sone sitter det skillekomponenter i form av zenerbarriere eller galvanisk isolasjon.

I den eksplosive sonen må bare egensikkert utstyr benyttes. Skillekomponenter, kabler og alt annet utstyr må være sertifisert.


 
 
 

Zenerbarrierer består av sikring, motstander og zenerdioder eksempelvis som figur 8.2. Diodene skal sikre at spenningen ikke skal overstige øvre grense. Sikringen skal være dimensjonert slik at den hindrer varmeutvikling. Motstandene skal begrense strømmen i den tiden det tar for sikringen å brenner av ved kortslutning.


 

8.2. Kongsberg Simrad`s løsninger for sikkerhet.

Det er mulig å innføre mange former for sikkerhet / redundans i AIM- 2000 systemet. Vi skal her prøve å belyse noen av dem.

8.2.1. Test og system overvåkning i AIM- 2000.
De viktigste komponentene har innebygget testfunksjoner. Funksjonene er noe forskjellig for hver komponent, og viser derfor en oversikt med forklaring av hver komponent.

8.2.1.1.Testfunksjoner i I/O- kort.
Alle I/O- kort i systemet blir testet periodevis. Når testen blir aktivert, blir inngangs- verdien beholdt.

PDI- kort.:
Inngangskortet blir testet ved at det blir tilkoblet en statusregister som inneholder fire forskjellige kombinasjoner (0 , 5 , A og F Hex) til en kontroll inngang (base) på utgangs- transistorene.

I løpet av testen sammenlignes inngangs- kombinasjonene med statusregisteret, og avvik blir rapportert som feil.
 

PDO- kort:
Utgangsreleene på kortet er utstyrt med dobbelt kontaktsett. Det ene settet benyttes til prosess- kontroll, og det andre til tilbakemelding om reléstatus. Tilbakemeldingen blir lest av PCUèn (åpen kontakt gir "1") som sjekker om det er korrekt.

PAI- kort:
Analogt inngangskort bruker en analog multiplexer for å søke gjennom inngangskanalene. Verdien fra multiplexerens felt utgang blir beholdt, og konvertert til et digitalt signal som PCUèn leser.

En del av multiplexeren er reservert for et testsignal fra en test multiplexer. Denne har inngang fra en nøyaktig spenningskilde på + 5,00 og 0,00V.

PAO- kort:
Analogt utgangskort kan testes ved å koble testutgangen til inngangskanalen TCH0 og TCH1 på et analogt inngangskort. Dette betyr at det må være et analogt inngangskort for hvert analogt utgangskort, hvis testen skal være automatisk.

Sammenkobling av testutgang og inngangskort kan foretas ved bruk av terminerings- kort (TB-CNTRL).

Den automatiske overvåknings- funksjonen foretas av en software modul med navnet "sd_otest". Modulen overvåker sløyfen og detekterer kortslutning, brudd eller jordfeil, samt de to uavhengige spennings- tilførslene til utgangssløyfene. Se figur 8.3.
 
 
 

DI- 400 / DO- 400 kort:

Et selvdiagnose- system er bygget inn i denne korttypen, som overvåker følgende funksjoner:

Grunnene til rødt lys kan være: PS: Når et nytt kort settes i drift, vil lysdioden lyse rødt til SBCèn begynner å sende "modul- live" melding til kortet
 
 

AI- 400 / AOV- 406 kort:

Et selvdiagnose- system er bygget inn i denne korttypen, som overvåker følgende funksjoner:

Grunnene til rødt lys kan være: PS: Når et nytt kort settes i drift, vil lysdioden lyse rødt til SBCèn begynner å sende "modul- live" melding til kortet.
 

8.2.1.2. De forskjellige tester i PCU (SBC 400).

Generelt om selvtest.

Computer selvtest- funksjonen tester alle hovedhardware (HW) komponenter i computeren.

I tillegg detekterer den vanlige software feil.

Softwaren (SW) blir overvåket av SW- overvåkingsfunksjonen (watchdog). Alle SW- prosesser må rapportere status til kontinuerlig til watchdog.

Alle detekterte feil blir rapportert, og medfører at computeren går over i feil sikker modus (stoppet).

Oppstart- lysdiode status.

I computerens front er det fire lysdioder som viser status under oppstart eller feil.

Det vil bli henvist til status på diodene som ST0- ST3 som vist i tabell 8.1.

Den øverste dioden i front på SBC 400 (ST0) er vist til høyre, og den nederste dioden (ST3) er vist til venstre i tabell 8.1.
 
Lysdioder ST3 – ST0 (0 = lys, X = mørk)
Merknad Funksjon
0XXX
  Test av startminne sjekksum
X0XX
  Test av RAM- minne
00XX 
  Test av timer 1
XX0X
  Test av FLASH
0X0X
  Test av ethernet- grensesnitt
X00X
  Test av timer 2
000X
  Test av serielinje hard- wire
XXX0
  Utført oppstart- overvåking
0XX0
  Får oppstart- program på nett A
0XX0
Blinker Starter på nett A
X0X0
  Får oppstart- program på nett B
X0X0
Blinker Starter på nett B
00X0
Blinker Starter initialisering av basis software
XXXX
  Oppkaller initerings- applikasjon og starter applikasjons- koden

Tabell 8.1. Lysdiode- status ved oppstart av PCU (SBC 400)

Sjekk av oppstart- feil.

Feil testing under drift. Feilsøkings- guide SBC 400.

Hvis SBC 400 ikke starter, prøv følgende:

"bootpdtab- filen", inneholder en liste over alle SBCèr som er på tilkoblet nettverket. Filen forteller hvilke filer hver av SBCène skal laste ved oppstart, og IP og Ethernet adresse.
 
 
 
 
 

8.2.2. Muligheter for ekstra sikkerhet / redundans ved konfigurering.

Alarmgrenser bygges opp slik at unormale verdier varsles i tre forskjellige nivåer. Ref figur 8.4.
Her inngår også overvåking av signalnivåer som brudd og kortslutning som varsles med eget alarmnivå.

Figur 8.4. Alarmgrenser.
Kommunikasjon mellom SBC 400 og I/O- kort går på prosess- bus (PBUS og PBUS2). Dataoverføringen her er sikret med paritetsbit.

Kommunikasjon mellom SBC 400 (PS) og operatørstasjon (OS) går på ethernet med TCP/IP- protokoll. Overføringen her er sikret med "Transmission Control Protocol" (TCP). Protokollen sørger for feilfri overføring. Se også kap 4.4.

Kommunikasjonen mellom PS og OS kan kjøre med dobbelt nettverk. Det er da konfigurert med overvåking av status på nettverkene, og ved svikt i en krets vil "reserven" ta over automatisk. Det blir også automatisk gitt alarm på OS. Se figur 8.5. Det er to nivåer med "datakraft" i AIM- 2000 systemet, operatørstasjonen(OS) og prosesstasjonen (PS). Konfigureringen av systemet ligger lagret på operatørstasjonen. Ved bruk av flere operatør stasjoner blir konfigureringen til hele anlegget lagret på minst to stasjoner. En sikrer da mulighet for å kunne kjøre opp og betjene hele anlegge fra den ene operatør- stasjon ved feil.

Prosesstasjonen inneholder PCU (SBC 400). Denne mottar software og konfigurering fra operatørstasjonen. Det er mulighet for installasjon av redundant system i prosesstasjonen. Det er da montert to rack med hver sin PCU med tilhørende I/O- kort. De er konfigurert slik at det ved svikt i et av systemene, overtar den andre automatisk. Det blir også automatisk gitt alarm på OS. Se figur 8.5.


 
  Grensesnittet mot prosessen i et automasjons- system er I/O- kort med tilhørende terminerings- kort. Ved feil i PCU eller kommunikasjon vil utgangskortene kunne komme til å gi ut et uønsket signal til prosessen. I AIM- 2000 systemets utgangskort ligger det derfor en feilsikkerhets- logikk (Fail- safe selection). Hvis det oppstår en feil som nevnt, vil kanalene på utgangskortene gå over i "Fail- safe state". Hver enkelt utgang går da til den status som er forut- bestemt i "Fail- safe Selection". Se også kapittel 4.3.4.2. og 4.3.4.4. hardware- beskrivelse digitale og analoge utgangskort.

Mulige "Fail- safe Selection" for digitale utgangskort :

Mulige "Fail- safe Selection" for analoge utgangskort: Analoge innganger kan overvåkes mot brudd og kortslutning ved hjelp av alarm- nivåer. Kritiske digitale innganger kan oppbygges med overvåking av sløyfa for bruk ved kritiske signaler og shutdown. Det benyttes da analoge inngangskort, og signalnivået overvåkes på samme måte som for analoge innganger. Forskjellen er at det defineres signalnivå for logisk "0" (R, R1 og R2 i serie) og "l" (R og R1 i serie). Brudd og kortslutning kan da detekteres i sløyfen. Se figur 8.4. og 8.6.
 
  Det kan installeres flere instrumenter for samme prosessverdi, og votering mellom de forskjellige signalene. Voteringen settes opp i systemets konfigurering og kan gjøres på forskjellige måter.

Eksempelvis, det kan beregnes gjennomsnitt eller median av de like målingene før de benyttes av reguleringssystemet.

Metoder for egensikring av instrumenterings- anlegg er bruk av galvanisk skille eller zenerbarriere.

I AIM- 2000 systemet er det mulighet for bruk av forskjellige typer terminerings- kort med innebygget galvanisk skille- element. Eksempelvis kan nevnes type BPSN-16-AIH. Se figur 8.7. Det fines også i tillegg mulighet for å benytte modul for overvåking av jordfeil i sløyfen.


 
 

Opplæringsanlegg for SVC/SCS-brukere av Odd Steinar Mo, Tonny Holtet, Oskar Fredriksen. Høgskolen i Vestfold, 1999 :
Gå til: [Toppen av siden]  [Innholdsfortegnelse] [Nettbiblioteket] [Digitale tekster] [Studentarbeider]