Opplæringsanlegg
for SVC/SCS-brukere av Odd Steinar Mo, Tonny Holtet, Oskar Fredriksen.
Høgskolen
i Vestfold, 1999 :
Gå til: [Innholdsfortegnelse]
[Nettbiblioteket] [Digitale
tekster] [Studentarbeider]
Innholdsfortegnelse:
8. Sikkerhetsvurdering for
automasjonsanlegg.
8.1 Generelt om sikkerhet.
8.2 Kongsberg Simrad`s løsninger
for sikkerhet.
8.2.1 Test og system overvåking
i AIM- 2000.
8.2.1.1 Test- funksjoner i I/O- kort.
8.2.1.2 De forskjellige tester i PCU (SBC
400).
8.2.2 Muligheter for ekstra
sikkerhet / redundans ved konfigurering.
8. Sikkerhetsvurdering
for automasjons-anlegg.
8.1.
Generelt om sikkerhet.
Grunnen til at man ønsker en viss grad av sikkerhet og pålitelighet
i prosess / automasjons- anlegg er forskjellige, og kan deles inn i tre
hovedpunkter.
-
Sikring av ansatte og personer i nærmiljøet mot fare og utslipp
av farlige stoffer.
-
Sikring av prosessutstyret mot feil som medfører varig skade og
dyre reparasjoner.
-
Sikre høy driftssikkerhet og produktivitet.
Hensynet til sikkerhet må inngå i alle ledd fra planlegging
til ferdig anlegg. Det må sikres at dokumentasjonen er oppdatert
til enhver tid, vedlikeholdet er i henhold til leverandørens krav
og at det blir gitt riktig opplæring.
Det er flere momenter som peker i retningen av at sikkerhet og pålitelighet
stadig blir viktigere.
-
Utviklingen innen industrien går mot stadig mer kompliserte prosesser
og instrumenterings- systemer. Anleggene blir da fort komplekse og faren
for feil blir større. Svikt i en komponent kan få følger
for store deler av anlegget.
-
Prosessene bygges i større enheter, med mer ekstreme prosessbetingelser.
Grensene for trykk og temperatur utvides stadig.
-
Strengere krav til forurensninger og arbeidsmiljø og stadig mer
skadelige prosess- medium medfører økt sikring mot uønskede
utslipp.
-
Også krav til økonomisk lønnsom drift innebærer
at anlegget må være i kontinuerlig drift.
Et viktig virkemiddel for reduksjon av feilkonsekvensene er redundans.
Det er ekstra utstyr som er montert for å overta hvis en komponent
svikter. Eksempler på redundans.
-
Innføring av kontrollbit i dataoverføringer.
-
Kontroll av innleste data fra tastatur er innenfor lovlige område.
-
Parallell kabling i nettverk for å hindre kommunikasjonssvikt ved
kabelbrudd.
-
Parallellkobling av datamaskiner slik at feil i en maskin ikke stopper
anlegget.
-
Sikringssystem som tvinger prosessen inn i sikker tilstand ved feil.
-
Ekstra overvåking av komponenter med lav pålitelighet.
-
Benytte flere måleelementer, sammenligne målingene og bestemme
på en eller annen måte hvilke som er riktig. Det fins flere
metoder for dette.
Eksplosjonssikring.
I prosesser hvor det kan forekomme eksplosive atmosfærer, må
prosessutstyret sikres eller konstrueres slik at det ikke kan forårsake
eksplosjon.
Ex i: Egensikker utførelse av utstyr er det mest utbredte
utførelsen innen instrumenterings- teknikken. Egensikring er den
eneste sikringsmetoden som begrenser energien i kretser og utstyr til så
lave verdier at de mest lettantennelige atmosfærer det kan komme
i kontakt med ikke antenner.
Utstyret skal være slik konstruert at antenning ikke oppstår
under normal drift og ved alle sannsynlige feilsituasjoner.
Figur 8.1. viser en typisk egensikker reguleringssløyfe. Måle-
og pådragsorgan er plassert i eksplosiv sone. Grensesnitt og automasjons-
system er plassert i sikker sone, og er av vanlig usertifisert type.
Mellom automasjons- systemet og eksplosiv sone sitter det skillekomponenter
i form av zenerbarriere eller galvanisk isolasjon.
I den eksplosive sonen må bare egensikkert utstyr benyttes. Skillekomponenter,
kabler og alt annet utstyr må være sertifisert.
Zenerbarrierer består av sikring, motstander og zenerdioder eksempelvis
som figur 8.2. Diodene skal sikre at spenningen ikke skal overstige øvre
grense. Sikringen skal være dimensjonert slik at den hindrer varmeutvikling.
Motstandene skal begrense strømmen i den tiden det tar for sikringen
å brenner av ved kortslutning.
8.2.
Kongsberg Simrad`s løsninger for sikkerhet.
Det er mulig å innføre mange former for sikkerhet / redundans
i AIM- 2000 systemet. Vi skal her prøve å belyse noen av dem.
8.2.1. Test og system
overvåkning i AIM- 2000.
De viktigste komponentene har innebygget testfunksjoner. Funksjonene
er noe forskjellig for hver komponent, og viser derfor en oversikt med
forklaring av hver komponent.
8.2.1.1.Testfunksjoner
i I/O- kort.
Alle I/O- kort i systemet blir testet periodevis. Når testen
blir aktivert, blir inngangs- verdien beholdt.
PDI- kort.:
Inngangskortet blir testet ved at det blir tilkoblet en statusregister
som inneholder fire forskjellige kombinasjoner (0 , 5 , A og F Hex) til
en kontroll inngang (base) på utgangs- transistorene.
I løpet av testen sammenlignes inngangs- kombinasjonene med statusregisteret,
og avvik blir rapportert som feil.
PDO- kort:
Utgangsreleene på kortet er utstyrt med dobbelt kontaktsett.
Det ene settet benyttes til prosess- kontroll, og det andre til tilbakemelding
om reléstatus. Tilbakemeldingen blir lest av PCUèn (åpen
kontakt gir "1") som sjekker om det er korrekt.
PAI- kort:
Analogt inngangskort bruker en analog multiplexer for å søke
gjennom inngangskanalene. Verdien fra multiplexerens felt utgang blir beholdt,
og konvertert til et digitalt signal som PCUèn leser.
En del av multiplexeren er reservert for et testsignal fra en test multiplexer.
Denne har inngang fra en nøyaktig spenningskilde på + 5,00
og 0,00V.
PAO- kort:
Analogt utgangskort kan testes ved å koble testutgangen til inngangskanalen
TCH0 og TCH1 på et analogt inngangskort. Dette betyr at det må
være et analogt inngangskort for hvert analogt utgangskort, hvis
testen skal være automatisk.
Sammenkobling av testutgang og inngangskort kan foretas ved bruk av
terminerings- kort (TB-CNTRL).
Den automatiske overvåknings- funksjonen foretas av en software
modul med navnet "sd_otest". Modulen overvåker sløyfen og
detekterer kortslutning, brudd eller jordfeil, samt de to uavhengige spennings-
tilførslene til utgangssløyfene. Se figur 8.3.
DI- 400 / DO- 400 kort:
Et selvdiagnose- system er bygget inn i denne korttypen, som overvåker
følgende funksjoner:
-
Test av inngangs- optokoblere. Bit- kombinasjoner blir satt på
optokobleren og lest inn i Programable Logic Device (PLD, programmerbar
logisk enhet), for å sjekke komponenter og deres forbindelse til
PLD.
-
Paritetstest på data. SBCèn sjekker paritet på
dataord til / fra kortet. Dataord uten paritet vil bli forkastet av SBCèn.
-
PLD- test. Ved å kjøre faste testforløp kan
interne registre og alle data- linjer internt i kortet testes og gi status.
-
OK / feil- indikasjon. En tofarget lysdiode er plassert i front
og indikerer status for kortet. Lysdioden blir styrt av en "watch dog"
i SBCèn.
-
Grønn lys indikerer at SBCèn sender "modul- live" melding
til kortet. Dette betyr at SBCèn ikke kan se noen feil i kortet.
-
Rødt lys indikerer at kortet ikke er i drift i systemet.
Grunnene til rødt lys kan være:
-
SBCèn har stoppet.
-
"Watch- dog" på kortet har gått ut tiden.
-
SBCèn har oppdaget en selvdiagnose- feil i kortet, og har sendt
en "modul- feil" melding som har satt lysdioden til rødt i kortet.
PS: Når et nytt kort settes i drift, vil lysdioden lyse rødt
til SBCèn begynner å sende "modul- live" melding til kortet
AI- 400 / AOV- 406 kort:
Et selvdiagnose- system er bygget inn i denne korttypen, som overvåker
følgende funksjoner:
-
MUX og ADC test. Multiplexer (MUX) og Analog Digital Converter (ADC)
blir testet ved at fire forskjellige test- spenninger blir lagt inn på
åtte spesifikke MUX- innganger. Dette for å sjekke adressering
av MUX og omforming av signal i ADC.
-
Test av utgangskomponenter (kun for AOV- 406 kort). Utgangskretsen
sammenligner den serielle Digital Analog Converteren (DAC) med den analoge
MUXèn og 16 grupper av måle og hold verdier. Disse komponentene
blir sjekket for hver utgangskanal av SBCèn, som leser tilbake og
sammenligner spenningssignalet med den orginale verdien som ble opprinnelig
satt ut.
-
Paritetstest på data. SBCèn sjekker paritet på
dataord til / fra kortet. Dataord uten paritet vil bli forkastet av SBCèn.
-
PLD- test. Ved å kjøre faste testforløp kan
interne registre og alle datalinjer internt i kortet testes og gi status.
-
OK / feil- indikasjon. En tofarget lysdiode er plassert i front
og indikerer status for kortet. Lysdioden blir styrt av en "watch dog"
i SBCèn.
-
Grønn lys indikerer at SBCèn sender "modul- live" melding
til kortet. Dette betyr at SBCèn ikke kan se noen feil i kortet.
-
Rødt lys indikerer at kortet ikke er i drift i systemet.
Grunnene til rødt lys kan være:
-
SBCèn har stoppet.
-
Watch- dog på kortet har gått ut tiden.
-
SBCèn har oppdaget en selv- diagnose feil i kortet, og har sendt
en modul- feil melding som har satt lysdioden til rødt i kortet.
PS: Når et nytt kort settes i drift, vil lysdioden lyse rødt
til SBCèn begynner å sende "modul- live" melding til kortet.
8.2.1.2. De forskjellige
tester i PCU (SBC 400).
Generelt om selvtest.
Computer selvtest- funksjonen tester alle hovedhardware (HW) komponenter
i computeren.
I tillegg detekterer den vanlige software feil.
Softwaren (SW) blir overvåket av SW- overvåkingsfunksjonen
(watchdog). Alle SW- prosesser må rapportere status til kontinuerlig
til watchdog.
Alle detekterte feil blir rapportert, og medfører at computeren
går over i feil sikker modus (stoppet).
Oppstart- lysdiode status.
I computerens front er det fire lysdioder som viser status under oppstart
eller feil.
Det vil bli henvist til status på diodene som ST0- ST3 som vist
i tabell 8.1.
Den øverste dioden i front på SBC 400 (ST0) er vist til
høyre, og den nederste dioden (ST3) er vist til venstre i tabell
8.1.
|
Lysdioder ST3 – ST0 (0 = lys, X = mørk)
|
Merknad |
Funksjon |
|
0XXX
|
|
Test av startminne sjekksum |
|
X0XX
|
|
Test av RAM- minne |
|
00XX
|
|
Test av timer 1 |
|
XX0X
|
|
Test av FLASH |
|
0X0X
|
|
Test av ethernet- grensesnitt |
|
X00X
|
|
Test av timer 2 |
|
000X
|
|
Test av serielinje hard- wire |
|
XXX0
|
|
Utført oppstart- overvåking |
|
0XX0
|
|
Får oppstart- program på nett A |
|
0XX0
|
Blinker |
Starter på nett A |
|
X0X0
|
|
Får oppstart- program på nett B |
|
X0X0
|
Blinker |
Starter på nett B |
|
00X0
|
Blinker |
Starter initialisering av basis software |
|
XXXX
|
|
Oppkaller initerings- applikasjon og starter
applikasjons- koden |
Tabell 8.1. Lysdiode- status ved oppstart av PCU (SBC 400)
Sjekk av oppstart- feil.
-
Oppstart- minne sjekksum. Hvis oppstartminnet feiler vil statusdiodene
lyse som 0XXX, og ingenting mer hender. Dioder se tabell 8.1.
-
Built In Self Test (BIST, innebygget selvtest), gjør en rask
test av all hardware (HW) for å sjekk om den fungerer. Hvis noen
av testene feiler vil ikke systemet starte automatisk. Det kan likevel
være mulig å starte det manuelt.
-
Sjekk av initialisering. All basis software (SV) moduler må
initialisere OK før applikasjons- programmet starter sin initialisering.
Hvis den feiler vil lysdiodene ikke slukke, men beholde den status som
da testen feilet.
Feil testing under drift.
-
"Built In Test Equipment" (BITE, innebygget test innretning) er
et test program som går i en løkke. Programmet sjekker klokke-
pulser (timers), minne (RAM) og koder (code). I/O- enhetene blir ikke sjekket
i denne løkka, men i en separat løkke.
-
En overvåknings- funksjon ("watchdog") er utstyrt med en lysdiode
med to status, grønn og rød. (rød = ikke i drift,
grønn = i drift). Lysdioden viser om "watchdog" er aktivert. Dioden
lyser grønn når I/O- bussen arbeider.
-
Skrivefeil deteksjon. SBC 400 sørger for at HW generer et
avbrudd ("interrupt") hvis programmet prøver å skrive til
programkode området, eller i adresser uten RAM eller I/O. Dette avbruddet
vil stoppe SBCèn.
Feilsøkings- guide SBC 400.
Hvis SBC 400 ikke starter, prøv følgende:
-
Sjekk adresse- settingen på backplanet.
-
Er status på diodene i front er lik XXX0 når SBCèn er
stoppet?
-
Hvis ikke har den feilet i en hardware test.
-
Sjekk diode- status og sammenlign med tabell 8.1.
-
Bytt SBC.
-
Kan enhver SBC starte fra oppstart- verten eller er problemet relatert
til en spesiell enhet?
-
Hvis bare en SBC feiler kan problemet være nettverket eller "bootptab-
filen"
-
Hvis alle SBCène feiler kan feilen være "bootpb- serveren".
"bootpdtab- filen", inneholder en liste over alle SBCèr som er på
tilkoblet nettverket. Filen forteller hvilke filer hver av SBCène
skal laste ved oppstart, og IP og Ethernet adresse.
8.2.2. Muligheter
for ekstra sikkerhet / redundans ved konfigurering.
-
Alarmer og oppbygging av forskjellige kritikalitetsnivå.
Alarmgrenser bygges opp slik at unormale verdier varsles i tre forskjellige
nivåer. Ref figur 8.4.
Her inngår også overvåking av signalnivåer
som brudd og kortslutning som varsles med eget alarmnivå.
Figur 8.4. Alarmgrenser.
-
Sikkerhet i dataoverføringer.
Kommunikasjon mellom SBC 400 og I/O- kort går på prosess-
bus (PBUS og PBUS2). Dataoverføringen her er sikret med paritetsbit.
Kommunikasjon mellom SBC 400 (PS) og operatørstasjon (OS) går
på ethernet med TCP/IP- protokoll. Overføringen her er sikret
med "Transmission Control Protocol" (TCP). Protokollen sørger for
feilfri overføring. Se også kap 4.4.
Kommunikasjonen mellom PS og OS kan kjøre med dobbelt nettverk.
Det er da konfigurert med overvåking av status på nettverkene,
og ved svikt i en krets vil "reserven" ta over automatisk. Det blir også
automatisk gitt alarm på OS. Se figur 8.5.
-
Parallellkobling av datamaskiner.
Det er to nivåer med "datakraft" i AIM- 2000 systemet, operatørstasjonen(OS)
og prosesstasjonen (PS). Konfigureringen av systemet ligger lagret på
operatørstasjonen. Ved bruk av flere operatør stasjoner blir
konfigureringen til hele anlegget lagret på minst to stasjoner. En
sikrer da mulighet for å kunne kjøre opp og betjene hele anlegge
fra den ene operatør- stasjon ved feil.
Prosesstasjonen inneholder PCU (SBC 400). Denne mottar software og konfigurering
fra operatørstasjonen. Det er mulighet for installasjon av redundant
system i prosesstasjonen. Det er da montert to rack med hver sin PCU med
tilhørende I/O- kort. De er konfigurert slik at det ved svikt i
et av systemene, overtar den andre automatisk. Det blir også automatisk
gitt alarm på OS. Se figur 8.5.
-
Sikringssystem som tvinger prosessen inn i sikker tilstand ved feil.
Grensesnittet mot prosessen i et automasjons- system er I/O- kort
med tilhørende terminerings- kort. Ved feil i PCU eller kommunikasjon
vil utgangskortene kunne komme til å gi ut et uønsket signal
til prosessen. I AIM- 2000 systemets utgangskort ligger det derfor en feilsikkerhets-
logikk (Fail- safe selection). Hvis det oppstår en feil som nevnt,
vil kanalene på utgangskortene gå over i "Fail- safe state".
Hver enkelt utgang går da til den status som er forut- bestemt i
"Fail- safe Selection". Se også kapittel 4.3.4.2. og 4.3.4.4. hardware-
beskrivelse digitale og analoge utgangskort.
Mulige "Fail- safe Selection" for digitale utgangskort :
-
Utgangen beholder samme utgangsverdi som før feilen oppstod. (Fail-
safe disabeled).
-
Utgangen blir styrt til logisk 0.
-
Utgangen blir styrt til logisk 1.
Mulige "Fail- safe Selection" for analoge utgangskort:
-
Utgangen beholder samme utgangsverdi som før feilen oppstod.
-
Utgangen blir styrt mot et utsignal på 0V / 0mA.
-
Ekstra overvåking av komponenter med lav pålitelighet.
Analoge innganger kan overvåkes mot brudd og kortslutning ved
hjelp av alarm- nivåer. Kritiske digitale innganger kan oppbygges
med overvåking av sløyfa for bruk ved kritiske signaler og
shutdown. Det benyttes da analoge inngangskort, og signalnivået overvåkes
på samme måte som for analoge innganger. Forskjellen er at
det defineres signalnivå for logisk "0" (R, R1 og R2 i serie) og
"l" (R og R1 i serie). Brudd og kortslutning kan da detekteres i sløyfen.
Se figur 8.4. og 8.6.
-
Benytte flere måleelementer for samme måleverdi.
Det kan installeres flere instrumenter for samme prosessverdi, og
votering mellom de forskjellige signalene. Voteringen settes opp i systemets
konfigurering og kan gjøres på forskjellige måter.
Eksempelvis, det kan beregnes gjennomsnitt eller median av de like målingene
før de benyttes av reguleringssystemet.
-
Kongsberg Simrad`s løsninger for eksplosjonssikring / egensikring.
Metoder for egensikring av instrumenterings- anlegg er bruk av galvanisk
skille eller zenerbarriere.
I AIM- 2000 systemet er det mulighet for bruk av forskjellige typer
terminerings- kort med innebygget galvanisk skille- element. Eksempelvis
kan nevnes type BPSN-16-AIH. Se figur 8.7. Det fines også i tillegg
mulighet for å benytte modul for overvåking av jordfeil i sløyfen.
Opplæringsanlegg
for SVC/SCS-brukere av Odd Steinar Mo, Tonny Holtet, Oskar Fredriksen.
Høgskolen
i Vestfold, 1999 :
Gå til: [Toppen
av siden] [Innholdsfortegnelse] [Nettbiblioteket]
[Digitale tekster] [Studentarbeider]