Innhold.
Kapittel 4 inneholder en beskrivelse av den mest vanlige hardware et
AIM system kan inneholde. AIM står som nevnt tidligere for Albatross
Integrated Multifunction og er et system som basere seg på standard
komponenter, og danner basis for de fleste systemene til Kongsberg Simrad.
Denne oppgaven er vinklet mot Simrad Vessel Controll (SVC) systemet og
Simrad Controll (SCS) systemet. For å danne et helhetlig bilde av
systemet beskriver vi generelt om hvordan et virkelig system er bygd opp,
og en mer detaljert beskrivelse av den modellen vi har bygd opp med de
tilhørende komponentene.
Hardware komponenter.
Hoved hardware komponentene i et AIM system er:
1. Operatør Stasjon (OS).
2. Prosess Stasjon (PS).
3. Kommunikasjons- nettverk (LAN).
4. Nettverk fordelingsenhet (NDU).
1. Operatør Stasjon (OS).
En typisk operatør stasjonen inneholder en fargemonitor, operatørpanel
og en industrialisert PC. Et anlegg kan være utstyrt med flere operatør
stasjoner. Operatør stasjonen kan også være koblet opp
mot "printere" for logging av forskjellige data, og en historie- stasjon
for lagring av data over lengre tid. En operatør stasjon kan og
være en vanlig PC med tastatur og skjerm, og det er det vi har brukt
i oppgaven.
Hardware i operatør stasjonen:
2. Prosess Stasjon (PS).
En typisk prosesstasjon består av et kabinett som inneholder
nødvendig hardware for å styre og overvåke en prosess.
Denne stasjonen håndterer alle signalene/parameterene til/fra feltutstyret,
og kommuniserer med operatør stasjonen over et nettverk. De mest
viktige hardware komponentene i en prosesstasjon er Single Board Computer
(SBC), I/O kort, termineringskort, og spenningsforsyning. Vår prosesstasjon
er bygd opp ved de samme prinsippa, men det er bygd opp på et stativ
og ikke et kabinett.
Hardware i prosesstasjonen:
Single Board Computer (SBC) er en prosessor som ved oppstart får
nedlastet den nødvendige prosess relaterte software fra operatør
stasjonen, for å håndtere og behandle alle signaler og parametere
til/fra I/O- kortene, og kommunisere med operatør stasjonen.
Det er forskjellige I/O- kort for hver type av signal. I/O kortene
er en "interface" mellom feltsiden og SBC`en, og inneholder optokoblere
på hver kanal for å skille felt siden og SBC siden fra hverandre.
Termineringskorta håndterer signala til/fra felten. Felt kablingen
går direkte inn på termineringskorta og går deretter
til de respektive I/O- kort. Termineringskorta har muligheten for innstilling
av intern eller ekstern spenningsforsyning til felt sløyfen.
Spenningsforsyningen og en DC/DC omformer forsyner alle komponentene
i prosesstasjonen med riktig spenning.
3. Kommunikasjons- nettverk (LAN).
Kommunikasjons- nettverket står for kommunikasjonen mellom operatør
stasjonen og Prosesstasjonen. For å øke sikkerheten, er nettverket
som regel doblet (redundant). Nettverket er basert på Ethernet. Nettverkets
hardware komponenter kan være tvunnet trådparkabel, koaksialkabel
eller fiberoptisk kabel.
Hardware i kommunikasjons- nettverket:
Som overføringsmedium har vi brukt tvunnet trådparkabel
som er en parkabel der de respektive par er tvunnet.
4. Nettverk fordelingsenhet (NDU).
Nettverk fordelingsenhet er et kabinett som inneholder en nettverks
HUB.
Hardware i Nettverks fordelingsenhet:
HUB er en sentral signal distributør som fordeler en kabel ut
til et stjerne nett. HUBèn kan inneholde en forsterker/"repeater"
som regenerer signalet mellom to deler av nettet.
|
|
Hardware | Type | AIF nr. |
|
|
PC med Windows NT | COS 100, NT 4.0 | |
|
|
Monteringsboks m/ vifte | ||
|
|
Backplane | BP 407S | 37 93 79 43 |
|
|
Single Board Computer | SBC 400 | 37 96 06 48 |
|
|
Montasjebrakett Power | Powec PMB 3 | |
|
|
Power | Powec PMP 3.24 SIC | 47 71 80 85 |
|
|
Power | Power Supply SBC 400 | 47 73 00 80 |
|
|
Digitalt inngangskort | PDI 120 | 37 75 92 06 |
|
|
Digitalt inngangskort | DI 400 | 37 96 00 35 |
|
|
Digitalt utgangskort | PDO 120 | 37 75 91 72 |
|
|
Digitalt utgangskort | DO 400 | 37 96 00 68 |
|
|
Analog inngangskort | PAI 121 | 37 77 14 90 |
|
|
Analog inngangskort | AI 400 | 37 97 00 92 |
|
|
Analog utgangskort | PAO 122 | 37 93 74 06 |
|
|
Analog utgangskort | AOV 406 | 37 98 26 75 |
|
|
Termineringskort digital inngang | TB DI ISO | 37 92 58 23 |
|
|
Termineringskort digital utgang | TB DO ISO | 37 92 58 56 |
|
|
Termineringskort analog inngang | TB AIR 3 | 37 93 78 02 |
|
|
Termineringskort analog utgang | TB AO | 37 91 16 25 |
|
|
Ethernet | ||
|
|
Hub. | Hub AT-MR 820 TR | 47 73 44 96 |
|
|
Nettverkskabler | 327-100901-002 | |
|
|
Flatkabel | FL.CABLE 3M 3365-34 | 12 70 00 35 |
|
|
Kontakter til flatkabel | STRAIN RELIEF 3448-3034 | 44 37 46 76 |
4.2. Windows NT- basert operatørstasjon.
AIM- 2000 system konfigurasjon.
Operatør stasjonen i et AIM- 2000 system er basert på en alminnelig "hjemme- PC" som kan kjøre Windows NT- Workstation som operativsystem.
I industrielle og maritime anlegg blir det benyttet en industrialisert type PC. Denne har bedre beskyttelse mot vibrasjoner og elektromagnetisk stråling enn en vanlig "hjemme- PC". I tillegg er den som regel plassert inn i en konsoll med industrialisert tastatur som har innebygget rulleball til mus- funksjoner.
PCèn står i forbindelse med en eller flere prosesstasjoner ved hjelp av et nettverk. Kommunikasjonen mellom stasjonene foregår på Ethernett med TCP/IP- protokoll. Ved hjelp av "Nettwork Distributing Unit" (NDU) kan flere enheter kobles sammen slik som skissen viser. De forskjellige enhetene får hver sin IP- adresse slik at konflikt ikke oppstår.
Anlegget kan også bygges opp med redundans. De vil si at det kjøres med dobbelt opp med utstyr som:
Figur 4.1. Hovedenheter i AIM- 2000 system
Generell informasjon om Windows NT.
Operatørstasjonen kjører Windows NT 4.0 Workstation som operativsystem.
Systemet er blant de mest solgte i verden. Dette er nok både fordi det Microsoft gjør, har en tendens til å bli lagt merke til, og fordi at systemet har overvunnet de verste barnesykdommene. De siste versjonene av NT virker stabile.
Det er nettopp dette med stabilitet som har gjort NT til et av de mest populære og beste nettverks- operativsystemet i verden. Microsoft har her utviklet et operativ- system for PC som er stabilt og spesial- laget for å arbeide i nettverk.
Windows NT- workstation er kommet til versjon 4, og ligner på Windows 95 / 98 i grensesnitt. Det som skiller NT fra andre operativsystemer, er den høye sikkerheten og stabiliteten i systemet. Det påstås at NT går sjeldnere ned enn andre operativsystemer.
Filsystemet er en viktig grunn til at sikkerheten er høy med
NT. Filsystemet forteller hvordan hard- disken er organisert. Det kan kjøres
på to forskjellige filsystemer i NT:
1. FAT- filsystem (File Allocation Table) som er det samme som
MsDos og Windows 95 / 98 kjører på. Dette er ikke et sikkert
filsystem. (kommer tilbake til dette senere).
2. NTFS (NT Fil System) er laget for NT operativsystem, og er
sikkert med hensyn på at det ikke er mulig å få tak i
data som er sperret.
Den største forskjellen en opplever fra tradisjonelle Windows-
systemer til NT, er at det opereres med "brukere" i NT- sammenheng.
Prinsippet er at det defineres brukere eller brukergrupper som skal ha lov til å bruke arbeidsstasjonen. Det er umulig å komme inn på systemet uten at en logger inn som bruker med passord.
Hver bruker kan gis tilgang til sine områder på disken. Det vil da være umulig å få tak i data som en ikke har tilgang på gjennom sin bruker. Dette gjelder imidlertid bare hvis filsystemet NTFS benyttes, og ikke FAT- filsystem.
Hvis FAT- filsystem benyttes, kan en blant annet få tilgang på
alle data ved å "boote" PCèn i MsDos med en "boot"- diskett.
Dette er umulig med NTFS- filsystem. Dette medfører også at
det er vanskeligere å få tak i egne data hvis noe uforutsett
skulle skje med egen maskin.
Standard installasjon av Windows NT.
Ved installasjon av et nytt NT- system blir det opprettet tre brukere:
Administrator: Denne brukerkontoen er for den som skal administrere og sette opp arbeids- stasjonen og har derfor tilgang på alle tjenester og filer på maskinen. Den faste brukeren har vanligvis ikke tilgang på passordet til Administrator.Det er mulig å opprette så mange brukere en vil, og tildele rettigheter til forskjellige filer eller resurser etter behov. Verktøyet som brukes til å opprette eller administrere disse brukerne er User Manager.
Personlig bruker: Denne brukerkontoen brukes til vanlig, og det gis tilgang til kataloger som inneholder informasjon eller andre vanlige filer. Det gis bare begrenset tilgang til systemfiler eller andre filer som har med operativsystemet og oppsettet å gjøre. Tildeling av rettigheter vil selvsagt være avhengig av brukerens kompetanse.
Gjestebruker: Denne brukeren benyttes av de som skal ha tilgang til arbeidsstasjonen, men som ikke bruker den til vanlig. Det kan for eksempel være praktisk dersom en kollega er inne på et kontor for å utføre en eller annen nettverkstjeneste. Gjestebrukeren kan settes opp slik at den nesten ikke gis tilgang til noe på disken, men det gis tilgang til fellesresurser på nettverket.
Det er også muligheter for å definere brukergrupper, hvor
flere har samme rettigheter og passord.
Generelt.
Prosess stasjonen (PS) er hovedblokken i et distribuert SVC/SCS system. Prosess stasjonen består av en eller flere ett-korts prosessorer. Det samme kortet håndterer de raskeste maskinære applikasjoner samtidig som den generelle overvåkingsoppgaven er beholdt. Den er en kombinert felt interface og prosess enhet. Den er normalt plassert så nær som mulig felt utstyret og instrumenteringen som skal overvåkes og kontrolleres.
Hardware.
Prosess stasjonen består som regel av et kabinett som inneholder all nødvendig hardware. Single board computer (SBC) og I/O korta er plassert på et "backplane" i et "rack", der det og er plassert spenningsforsyning og nødvendige kontakter for forskjellig kommunikasjon og termineringskort. For å håndtere informasjonsflyten mellom operatøren og prosessen, inneholder prosess datamaskinen både nettverks- serielinje og feltbuss- kommunikasjon, i tillegg til distribuert og sentralisert I/O. All ekstern kabling til og fra felt utstyret er koblet til termineringskort, som normalt er plassert på veggen nederst i kabinettet.
Nettverket er sammensatt av standard komponenter. Ethernet er valgt
som systembuss. Den redundante nettstrukturen reduserer feil og øker
fleksibiliteten med hensyn på modifikasjoner og vedlikehold. Nettverk
blir beskrevet nærmer i kapittel 4.4.
Figur 4.2. Arrangement over vår PS.
Beskrivelse av "back plane" BP 407 S.
"Backplane" BP 407 S er designet for 7 I/O- kort, en enkel SBC 400 og power supply. BP 407 S består av en print plate som inneholder nødvendige kontakter for et SBC 400 / IO- system. Alle kontaktene er på framsiden. BP 407 S er designet til I/O- kort i 120-serien, men passer også den nye 400-serien.
Figur 4.3. BP 407S blokk diagram.
Ut fra blokk diagrammet ser vi at BP 407S har disse funksjonene:
Spenningsfordeling.
BP 407 S er laget for enkel spenningsforsyning. Bare en DC/DC omformer er installert og den får spenningen inn på plugg TB1. Standard inngangsspenning er 24Vdc og er sikret med sikringen F1.
Figur 4.4. Prinsippskjema for intern spenningsfordeling.
DC/DC omformeren forsyner de forskjellige komponentene med disse spenningene:
Figur 4.5. viser en oversikt over alle kontaktene, komponentene og mulighetene som finnes på et "backplane" av typen BP 407S.
Figur 4.5. Oversikt over BP 407 S- kortet.
Beskrivelse av kontaktene:
BP 407S har ikke muligheten for automatisk I/O- kort nummer dekoding som den nye typen "backplane". Denne kodingen er brukt til I/O- 400 korta.
HS1-HS3 er Hex switches for å sette ethernet adressen til SBC 400 opp mot operatør stasjonen. Adressen er software avhengig og finnes i SBC 400 dokumentasjonen.
Tekniske spesifikasjoner for BP 407 S.
| Kraftbehov | |
| Spenning | 24Vdc |
| Strøm | Max. 2A (avhenger av I/O kort) |
| Sikring F1 | 5 Amp. |
| Sikring F2 | 1,5 Amp. |
| Kontakter | |
| P1-P8 | 96-pins female Europa plug |
| P9 | 4´ 48 pins male. 2med mer raster Euro-kontakt |
| P10 | 15-pins female DIN 41612, H15 |
| P11-P17 | 34-pin flatkabel kontakt |
| P18-P19 | 50-pin faltkabel kontakter |
| P20 | 9-pin C-kontakt |
| P21-P22 | 8-pin female RJ45 kontakt |
| TB1 | Phoenix FRONT-MSTB 2,5/5-STF-5,08 |
| TB2-TB3 | Phoenix MCVR 1,5/12-STF-3,81 |
| TB4 | 12-pin Mini-Combicon |
| FL1-FL3 | Faston AMP 729386-2 |
| Mekanisk spesifikasjon | |
| Kort størrelse | 213,4 ´ 261,6med mer (42T ´ 6U) |
| Levetid spesifikasjoner | |
| MTBF kalkulert | 116 429 timer |
Tabell 4.1. Tekniske spesifikasjoner BP 407 S.
4.3.2. "Single board computer".
Beskrivelse av "Single Board Computer" SBC 400.
SBC 400 er en "real time single board computer" for prosess kontroll og er hjertet i prosess stasjonen. Den er basert på Intel 80960CF RISC prosessor med en klokkefrekvens på 33MHz. SBC 400 kjører applikasjonsprogrammet til prosess kontroll systemet. Interface mellom felt instrumenteringen og SBC er standard I/O- kort for analoge og digitale inn og utgangs signal. SBC 400 er koblet til "backplane" via en 192 pins kontakt (P1).
Figur 4.6. SBC 400 blokk diagram.
Prosessor, minne.
SBC 400 er basert på en Intel 80960CF-33 prosessor, også kalt i960CF. Prosessoren kjøre med en klokkefrekvens på 33HHz.
I en SBC 400 er det brukt tre typer minne, DRAM, EPROM og FLASH. DRAM er brukt som hovedminne og er på 8 eller 16MB. EPROM minne er på 0,5MB og er brukt for å lagre oppstart programmet. SBC 400 kan være utstyrt med en 2 eller 4MB FLASH-FILE. Dette er et FLASH minne som kan omprogrammeres på kortet til SBCèn. FLASH-FILE kan være SW eller HW skrivebeskyttet.
PBUS2 (prosess buss) interface.
SBC 400 sin hoved I/O bus er prosess buss (PBUS & PBUS2). PBUS interface
er bygd rundt en PLD kontroll enhet P2011. PBUS kontrolleren opererer sammen
med to DMA kanaler, en for I/O komponent nummer og kontroll (kanal 0),
og en for data (kanal 1). DMA kanal 0 skriver data (komponent nummer) til
addr_out.
DMA kanal 1 leser/skriver data til data_in/data_out.
Frontpanel og komponent oversikt.
Figur 4.7. viser en oversikt over alle komponenter, kontakter og lysdioder som er på frontpanelet på SBC 400, samt en tegning fra siden der du finner igjen de samme komponentene, kontaktene og lysdiodene i tillegg til andre viktige komponenter.
Figur 4.7. Frontpanel og komponent oversikt SBC 400.
Beskrivelse av kontaktene og funksjonene på SBC 400:
| LED navn | Farge | Funksjon |
| ST0-ST3 | Gul | Binær kode |
| RUN | Rød/grønn | Grønn når watchdog er på.
Rød når watchdog er av og applikasjonen er stoppet. |
Tabell 4.2. LED indikator informasjon.
Tekniske spesifikasjoner.
| Kraftbehov | |
| Inngangsspenning og strømforbruk. | 5Vdc ± 5%, 3A max. |
| Inngangsspenning og strømforbruk for FLASH memory programmering. | 12Vdc ± 5%, 0,1A max. |
| Central prosessor og Minne spesifikasjon | |
| DRAM | 16MB |
| PROM | 0,5MB boot PROM
2MB (forberedt for 4MB) for app. FLASH-fil. |
| Spesifikasjon for seriell linjer | |
| Kanaler | 16 aynkrone serielle linjer med Tx, Rx, RTS og CTS. |
| Signal nivå | Alle kanaler har full RS232 nivå |
| Baudrate | Opp til 115,2Kb/s. |
| Spesifikasjon for Digitale I/O signal. | |
| TTL nivå | Input max. 1mA, output max. 4mA, max. 5Vdc. |
| Optokobler | Input max. 5- min. 1mA, output max. 20mA ved 1,5Vdc, max. 24Vdc. |
| Digital Inngang | 4 opto-isolerte kanaler med interrupt.
3 TTL SBC-redundante signal. 2 TTL effekt overvåkingssignal. 1 opto-isolert vifte overvåkingssignal. |
| Digital utgang | 4 opto isolerte kanaler.
3 TTL SBC-redundante signal. 1 opto-isolert watchdog utgang. |
| Reset Inngang | Opto-isolert inngang. |
| Watch-Dog time-out | Max. 5s |
| Prosess I/O bus interface | PBUS/PBUS2 interface, max. 0,5MB/s. |
| Spesifikasjon ethernet interface. | |
| Ethernet interface | 2 ethernet IEEE 802,3 type 10BASE-T |
| Mekaniske spesifikasjoner | |
| Kort størrelse | 111,76 ´ 162,56mm ´ 8 TE (40,64med mer). |
| Levetid spesifikasjon | |
| MTBF kalkulert | 33 994 timer |
Tabell 4.3. Tekniske spesifikasjoner SBC 400.
Komponentene i prosesstasjonen skal ha en spenningsforsyning med forskjellige spenningsnivåer. Det er derfor brukt en hovedspenningsforsyning som transformere 230V AC til 24V DC som deretter går inn på en DC/DC omformer. DC/DC omformeren omformer 24V DC til forskjellige DC-nivå. Den er plassert på en "Power Bus" på "backplane" som fordeler de forskjellige spenningsnivå ut til de respektive komponentene.
4.3.3.1. "Power
Supply" SBC 400.
Beskrivelse av "Power Supply" SBC 400.
"Power supply" SBC 400 er en DC/DC omformer. Enheten omformer spenningen fra 24Vdc til 5Vdc og +/-15Vdc og er beregnet for maksimalt 90W. Den er kortslutningsbeskyttet og overspenningsbeskyttet. På spenningsutgangen er det muligheter for å regulere strømnivået. Kortet inneholder en reléutgang for UVM (Under Voltage Monitioring). Releet er for overvåkings formål, og kontakten er lukket når spenningsforsyningen er OK. En grønn lysdiode indikerer at +5Vdc og +/-15Vdc er tilgjengelig.
Figur 4.8. "Power supply" SBC 400 blokk diagram.
Tekniske spesifikasjoner.
| Kraftbehov | |
| Spenning på inngangen | 24Vdc nominell, 21Vdc til 32Vdc område. |
| Sikring på inngangen | 6,3AT |
| Utgangsspenning | +5Vdc / 13A og +/-15Vdc / +/-0,85A |
| Vern utgang | Overspenningsvern, kortslutningssikker,
Serie dioder for parallellkobling av flere enheter. |
| Isolasjon mellom inngang og utgang | Min. 500Vdc, 50Mohm. |
| Kontrollsignal | |
| Digital utgang | Underspennings- overvåking, rele kontakt lukket ok |
| Kontakter | |
| Type | 32-pin 41612 type H15 |
| Mekaniske spesifikasjoner | |
| Kort størrelse | 160 ´ 100 ´ 40,64med mer (L´ B´ H) |
| Levetid spesifikasjon | |
| MTBF kalkulert | 125 000 timer |
Tabell 4.4. Tekniske spesifikasjoner "Power supply" SBC 400.
Beskrivelse av "Power Supply" PMP 3,24 SIC.
Spenningsforsyningen er en AC/DC omformer som omformer spenningen fra 115 eller 230VAC/DC til 5, +/-12, 24, +/-24 eller 48Vdc. Enheten er plassert i et "power backplane".
Tekniske spesifikasjoner.
| Generelle data | |
| Leverandør | POWEC |
| Type | 3,24 SIC |
| Inngang | |
| Spenning | 115 eller 230V AC/DC |
| Strøm | Max. 1,33A |
| Sikring | 2A |
| Utgang | |
| Spenning | 24Vdc (20-28V) |
| Max. Strøm (kortslutning) | 8A (11A) |
| Mekaniske spesifikasjoner | |
| Vekt | 1,3kg |
| Størrelse | 70 ´ 132,5 ´ 241med mer (L´ H´ D) |
Tabell 4.5. Tekniske spesifikasjoner "Power supply" PMP 3,24 SIC.
4.3.4. I/O kort for feltsignaler.
Generelt.
Som "interface" mellom prosess buss (PBUS2) og inn og utganger brukes standard I/O- kort. I dette prosjektet er det primært brukt I/O- kort av 120-serien som har 16 kanaler. Det er også gjort forsøk på bruk av de nye I/O- kortene av 400-serien, men det skapte problem når vi skulle konfigurere de i AIM 2000 systemet pga. at vi hadde feil type "backplane". Vi har brukt et kort for hver type signal, digital inngang, digital utgang, analog inngang, og analog utgang. Hovedforskjellen på 120-serien og 400-serien, i tillegg til at det er flere kanaler på de nye korta, er adresseringen. 120-serien blir hardware messig adressert med "DIP switch" på selve korta, mens 400-korta blir automatisk hardware messig adressert når du setter de på plass i "backplane" ved at det blir lagt +5V og GND på plugg P1, pinne X0-X3 (ref. tabell 6.2. kap. 6.3.). Nærmere beskrivelse av adressering av I/O kort finner en i kapittel 6.2. Hardware konfigurering.
Generelt om 120-serien.
I/O- kort av 120-serien fåes for alle typer signal, analoge og
digitale inn- og utganger, og pulssignaler. Det vil her bli en beskrivelse
av analoge og digitale inn- og utgangskort som er brukt i oppgaven. De
4 korttypene av 120-serien som er brukt er PDI 120, PDO 120, PAI 121, og
PAO 122.
|
|
|
melding |
logikk |
omformer |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tabell 4.6. Funksjonsmatrise for I/O moduler i 120-serien.
Hver kanal på I/O- modulen er galvanisk isolert fra prosess buss med optokoblere eller potensialfrie relékontakter.
En feilsikkerhets logikk er implementert i utgangsmodulene for å forhindre at en uønsket situasjon skal oppstå ute i felten hvis det oppstår en feil i modulen eller PCUèn. Sikkerhetsstatusen på utgangen avhenger av funksjonen i prosessen.
De to statuser som kan velges er:
Adressering av 120-serien.
Hver I/O- modul har en 12 bits adresse. 8 bits representere utstyrsnummer. Ett bit, A11, representerer operasjonsmodus, og de resterende bit representere kanalene, men er i dette tilfellet ikke i bruk.
Tabellen viser standard adressering av I/O- modulene i binær og heksadesimal kode. Utstyrsnummeret blir satt med 8 "DIP switch" på kortet og er markert med grått felt i tabellen. Den første rekka på hvert I/O- kort indikerer den laveste mulige adressen d.v.s. det første I/O- kortet av den typen i systemet. Den siste rekka indikerer adressen på det tredje og siste I/O- kortet av den respektive typen, som også er den høyeste mulige adressen i et enkelt I/O- system.
Utenom PDI 120, avtar "DIP switch" nummereringen fra venstre mot høyre.
Hex kode kolonnen inneholder den ekvivalente heksadesimale koden for
hver kort adresse.
|
|
|
Type |
|||||||||||||
|
11 |
10 |
09 |
08 |
07 |
06 |
05 |
04 |
03 |
02 |
01 |
00 |
S D |
S D |
||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* Adressering av PAO 122 foretas på samme måten som PAO 121, bortsett fra at bit A11 skal være høyt selv om den ikke er med i adressen.
Tabell 4.7. Adressering av I/O moduler i 120-serien.
En lysdiode er synlig på fronten av kortet når kortet er
adressert.
Generelt om 400 serien.
I/O- kort av 400-serien fåes for alle typer signal, analoge og
digitale inn- og utganger, og pulssignaler. Det vil her bli en beskrivelse
av analoge og digitale inn- og utgangskort som er brukt i oppgaven. De
4 korttypene av 400-serien som er brukt er DI 400, DO 400, AI 400, og AOV
406.
|
|
diagnose |
logikk |
omformer |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tabell 4.8. Funksjonsmatrise for I/O moduler i 400-serien.
Galvanisk skille:
Adressering av 400-serien.
Figur 4.9. Prinsippskisse for en adresse sammenligner.
Hvert I/O- kort sin posisjon på "backplanet" har et unikt komponentenhets
nummer. Nummeret er representert ved kontaktene X0-X3 og "dip switch" X4.
PBUS2 adresse bit A6-A10 blir sammenlignet med X0-X4 etter figuren under.
| A11 | A10 | A9 | A8 | A7 | A6 |
| I/O | Rack | Modul posisjon | |||
| (0) | Basis enhets nummer | ||||
Tabellen viser mulige kort adresser hvis du kobler sammen 2 "rack" med
7 moduler i hver, sett fra SBC software.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tabell 4.10. Software kort adresse for 2 kort "rack" med plass til
7 moduler.
4.3.4.1. Digitale inngangskort.
Beskrivelse av digitalt inngangskort PDI 120.
PDI 120 er en "interface" mellom prosess buss (PBUS2) og digitale innganger. Inngangskortet har 16 kanaler med optokoblere, som isolere feltsiden og SBC siden fra hverandre. PDI 120 kan motta opp til 16 digitale signaler fra felten.
I normal operasjon, det digitale inngangssignalet til hver kanal blir filtrert for høyfrekvent støy og ført gjennom en optokobler. Signalene i fra alle inngangene som er ført gjennom optokobleren blir samlet i en "Input data buffer" der Prosess Bussen kan lese de.
I test modus som kan utføres både i "on-line" og "off-line" mottar "Test data buffer" et 16 bits ord. Hvert bit i dette ordet er koblet til basisen på transistorene til de korresponderende optokoblerene. Optokoblerenes utgang er nå kontrollert med et test bit isteden for inngangssignal fra felten og kan bli lest av PCU som i en normal operasjonsmodus.
Figur 4.10. PDI 120 blokk diagram.
Spenningsforsyning PDI 120.
Figur 4.11. viser en tegning av kortet sett fra siden og det viser de fysiske plasseringen på de viktigste komponentene og kontaktene på kortet. Fronten til kortet er til venstre på tegningen.
Figur 4.11. Oversikt over komponenter og kontakter på PDI
120– kortet.
Tabell 4.11. viser standard adressering av PDI 120 kortet i binær og heksadesimal kode. Utstyrsnummeret blir satt med 8 "DIP switch" på kortet og er markert med grått felt i tabellen. Den første rekken indikerer den laveste mulige adressen d.v.s. det første PDI 120 kortet i I/O- systemet. Den andre rekken indikerer adressen på det andre PDI 120 kortet, og den tredje rekken indikerer adressen på det tredje PDI 120 kortet som også er den høyeste mulige adressen i et enkelt I/O- system.
Hex kode kolonnen inneholder den ekvivalente heksadesimale koden for hver kort adresse.
|
|
|
|||||||||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Kraftbehov | |
| Spenning | 5V +5% -10% |
| Effekt forbruk | 250 mW |
| Kanal spesifikasjon | |
| Antall kanaler | 16 |
| Isolasjon | Optokobler |
| Isolasjonsspenning | 50Vdc |
| Sløyfe spenning | 24Vdc +/-25% |
| Inngangsstrøm (typisk) | 5mA ved 24V |
| Kanal "OFF" strøm | <0,1mA |
| Kanal "ON" strøm | >3mA |
| Mekaniske spesifikasjoner | |
| Størrelse | 160 ´ 100mm |
| Levetid spesifikasjoner | |
| MTBF kalkulert | 312 500 timer |
Beskrivelse av digitalt inngangskort DI 400.
DI 400 er en "interface" mellom prosess buss (PBUS2) og digitale innganger. Inngangskortet har 32 kanaler med optokoblere, som isolere felt siden og SBC siden fra hverandre. DI 400 kan motta opp til 32 digitale signaler fra felten.
Inngangssignalene blir filtrert gjennom et lavpass filter og lagret i to 16 bits register i kortet. SBC leser de 32 verdiene på de forskjellige kanalene ved å adressere til det spesifikke registeret på kortet. Hvis adressen stemmer blir kanalverdien representert med et 16 bits ord og 2 korresponderende "parity bits" ført gjennom en "output data buffer" til prosess bussen.
Figur 4.12. DI 400 blokk diagram.
Spenningsforsyning DI 400.
Figur 4.13. viser en tegning av kortet sett fra siden og det viser de fysiske
plasseringene på de viktigste komponentene og kontaktene på kortet.
Fronten til kortet er til venstre på tegningen.
Figur 4.13. Oversikt over komponenter og kontakter på DI 400– kortet.
| Kraftbehov | |
| Spenning | 5V ± 5% |
| Strøm | Min. 0,3A, max. 0,4A |
| Kanal spesifikasjon | |
| Antall kanaler | 32 |
| Isolasjon | Optokobler |
| Isolasjonsspenning | 50Vdc |
| Maks. inngangsspenning | 50Vdc |
| Sløyfe spenning | 24Vdc +/-25% |
| Inngangsstrøm (typisk) | 5mA ved 24V |
| Kanal "OFF" strøm | <0,1mA |
| Kanal "ON" strøm | >3mA |
| Maks. inngangsfrekvens | 4kHz, 50% duty cycle |
| Egenskaper | |
| Watch dog time-out | 6,7sek. |
| Mekaniske spesifikasjoner | |
| Størrelse | 160 ´ 100 ´ 20,3mm |
| Levetid spesifikasjoner | |
| MTBF kalkulert | 40 772 timer |
Tabell 4.13. Tekniske spesifikasjoner DI 400.
4.3.4.2. Digitale utgangskort.
Beskrivelse av digitalt utgangskort PDO 120.
PDO 120 er en "interface" mellom prosess buss (PBUS2) og digitale utganger.
Utgangskortet har 16 kanaler med potensialfrie kontakter som isolerer felt
siden og SBC siden fra hverandre.
I normal operasjon modus blir databit D0 til D15 på Prosess Bussen invertert, før de bit for bit blir koblet til minus terminalen til det korresponderende kanal releet. Bryteren til utgangen på releet opererer etter nivået på data bitten. Hvis feilsikkerhets logikken er innkoblet og utløst vil utgangen gå til et bestemt nivå som er forklart under kap. 4.3.4. I/O kort for feltsignaler.
I test- modus som kan utføres både i "on-line" og "off-line", oppfører kretsen seg som i normal operasjon bortsett fra relékontakten. Utgangssignalet blir nå ikke ført til utgangen men gjennom en "test data buffer" tilbake til PCU, via prosess bussen.
Figur 4.14. PDO 120 blokk diagram.
Spenningsforsyning PDO 120.
Beskrivelse og oversikt over komponenter og kontakter på PDO 120- kotet.
Figur 4.15. viser en tegning av kortet sett fra siden og det viser de fysiske plasseringene på de viktigste komponentene og kontaktene på kortet. Fronten til kortet er til venstre på tegningen.
Figur 4.15. Oversikt over komponenter og kontakter på PDO
120– kortet.
Tabell 4.14. viser standard adressering av PDO 120 kortet i binær og heksadesimal kode. Utstyrsnummeret blir satt med 8 "DIP switch" på kortet og er markert med grått felt i tabellen. Den første rekken indikerer den laveste mulige adressen d.v.s. det første PDO 120 kortet i I/O- systemet. Den andre rekken indikerer adressen på det andre PDO 120 kortet, og den tredje rekken indikerer adressen på det tredje PDO 120 kortet som også er den høyeste mulige adressen i et enkelt I/O- system.
Hex kode kolonnen inneholder den ekvivalente heksadesimale koden for hver kort adresse.
|
|
|
|||||||||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
DIP2 og DIP3 er 8 bits "DIP switch" som definerer feilsikkerhets status for de korresponderende kanaler. DIP2 bit 1-8 for kanal 1-8, og DIP3 bit 1-8 for kanal 9-16.
"DIP switch" i stilling OFF fører til at utgangen åpner etter en "time out".
"DIP switch" i stilling ON fører til at utgangen lukker etter en "time out".
Uten lask på ST1 betyr at feilsikkerhets logikken ikke er i bruk, og at utgangen forblir uforandret etter en "time out".
| Kraftbehov | |
| Spenning | 5V +5% -10% |
| Min. effektforbruk | 250 mW |
| Max. Effektforbruk | 3 W |
| Kanal spesifikasjon | |
| Antall kanaler | 16 |
| Galvanisk isolasjon | Potensialfri kontakt |
| Isolasjonsspenning | 50Vdc |
| Sløyfe spenning | 50V |
| Max (resitiv) utgang | 300mA |
| Mekaniske spesifikasjoner | |
| Størrelse | 160 ´ 100mm |
| Levetid spesifikasjoner | |
| MTBF kalkulert | 270 270 timer |
Beskrivelse av digitalt utgangskort DO 400.
DO 400 er en "interface" mellom prosess buss (PBUS2) og digitale utganger. Utgangskortet har 32 kanaler med optokoblere som isolerer felt siden og SBC siden fra hverandre.
SBC skriver to 16 bit data ord til DO 400 ved å adressere til den spesifikke kort komponenten. Disse ordene inneholder verdien på utgangen til feltutstyret. Kanal-verdien blir lagret som et 16 bits ord i registeret i kortet. Deretter overfører DO 400 den digitale verdien som er lagret i registeret til de 32 felt sløyfene.
Figur 4.16. DO 400 blokk diagram.
Spenningsforsyning DO 400.
Figur 4.17. viser en tegning av kortet sett fra siden og det viser de fysiske plasseringene på de viktigste komponentene og kontaktene på kortet. Fronten til kortet er til venstre på tegningen.
Figur 4.17. Oversikt over komponenter og kontakter på DO 400– kortet.
| Kraftbehov | |
| Spenning | 5V ± 5% |
| Min. effektforbruk | 1,35W når alle utganger er OFF |
| Max. Effektforbruk | 3,25W når alle utganger er ON |
| Kanal spesifikasjon | |
| Antall kanaler | 32 |
| Galvanisk isolasjon | Optokobler |
| Isolasjonsspenning | 50Vdc |
| Sløyfe spenning | 24Vdc +/-20% |
| Inngangsstrøm (typisk) | 5mA ved 24V |
| Kanal "OFF" strøm | <0,1mA ved 24Vdc |
| Kanal "ON" strøm | <100 ved 24VdcmA |
| Egenskaper | |
| Watch dog time-out | 6,7sek. (min. 0,42s, max. 13,42s) |
| Mekaniske spesifikasjoner | |
| Størrelse | 160 ´ 100 ´ 20,3med mer |
| Levetid spesifikasjoner | |
| MTBF kalkulert | 40 550 timer |
Tabell 4.16. Tekniske spesifikasjoner DO 400.
4.4.4.3. Analoge inngangskort.
Beskrivelse av analogt inngangskort PAI 121.
PAI 121 kortet er en "interface" mellom prosess buss (PBUS2) og 16
analoge inngangskanaler. Optokopblere isolerer PBUS2 galvanisk fra analoge
inngangen. Signalområdet på inngangen avhenger av lasker som
du setter på kortet.
16 filtrerte felt innganger bli "multiplexed" sammen med test utgang fra PAO 121 og to test signal (0V og 5V). Utgangen på "multiplexeren" er skalert til det valgte måleområde og konvertert til et 12 bit digitalt ord som blir lest av PCU via prosess bussen.
I normal operasjon er felt kanalene 0-15 valgt i henhold til verdien på A3(MSB) – A0(LSB).
I test modus, som kan utføres både i "on-line" og "off-line",
A3-A1 velger følgende kanaler:
|
|
|
|
|
Valgt kanal |
|
|
|
|
|
Test kanal 1 |
|
|
|
|
|
Test kanal 2 |
|
|
|
|
|
+5V referanse for modul test |
|
|
|
|
|
0V referanse for modul test |
Tabell 4.17. PAI 121 i test modus.
Figur 4.18. AI 400 blokk diagram.
Spenningsforsyning PAI 121.
Figur 4.19. viser en tegning av kortet sett fra siden og det viser de
fysiske plasseringene på de viktigste komponentene og kontaktene
på kortet. Fronten til kortet er til venstre på tegningen.
Figur 4.19. Oversikt over komponenter og kontakter på PAI 121- kortet.
Tabell 4.18. viser standard adressering av PAI 121 kortet i binær og heksadesimal kode. Utstyrsnummeret blir satt med 7 "DIP switch" på kortet og er markert med grått felt i tabellen. Den første rekken indikerer den laveste mulige adressen d.v.s. det første PAI 121 kortet i I/O- systemet. Den andre rekken indikerer adressen på det andre PAI 121 kortet, og den tredje rekken indikerer adressen på det tredje PAI 121 kortet som også er den høyeste mulige adressen i et enkelt I/O- system.
Hex kode kolonnen inneholder den ekvivalente heksadesimale koden for hver kort adresse.
|
|
|
|||||||||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tekniske spesifikasjoner PAI 121.
| Kraftbehov | |
| Spenning | 5V -5% +10% |
| Max. Kraftbehov | 3,5W |
| Kanal spesifikasjon | |
| Antall kanaler | 16 |
| Inngangs impedans | >1 Mohm |
| Måleområde | +/-10Vdc, 0-10V |
| Maks. inngangsspenning | +/-10Vdc |
| Temperaturstabilitet | +/-30ppm/° C |
| Konverter spesifikasjon | |
| Oppløsning | 12 bits |
| Målenøyaktighet | +/-0,5% av full skala, typisk 0,1% |
| Linearitets nøyaktighet | +/-0,1% av full skala, typisk 0,05% |
| Mekaniske spesifikasjoner | |
| Størrelse | 160 ´ 100mm |
| Levetid spesifikasjoner | |
| MTBF kalkulert | 294 118 timer |
Beskrivelse av analogt inngangskort AI 400.
AI 400 kortet er en "interface" mellom prosess buss (PBUS2) og 32 analoge inngangskanaler. Spenningsområdet på inngangen er +/-10Vdc. AI 400 kan motta 32 spenningssignal fra felten.
Signalene blir filtrert gjennom et lavpass filter og deretter blir et og et signal ført gjennom en analog "multiplexer" for A/D konvertering. Signalet er nå konvertert til et 16 bit digitalt ord og ført gjennom "Output data buffer" og til prosess bussen der PCU leser signalet.
SBC leser en verdi om gangen ved å adressere kortet, og en spesifikk kanal- adresse. Kanal- adressen er en av de 32 kanalene.
Figur 4.20. AI 400 blokk diagram.
Spenningsforsyning AI 400.
Figur 4.21. viser en tegning av kortet sett fra siden og det viser de
fysiske plasseringene på de viktigste komponentene og kontaktene
på kortet. Fronten til kortet er til venstre på tegningen.
Figur 4.21. Oversikt over komponenter og kontakter på AI 400- kortet.
| Kraftbehov | |
| Spenning | 5V ± 5%, ± 15V ± 10% |
| Max. Kraftbehov | 1,5W (typisk 65mA ved 24Vdc) |
| Kanal spesifikasjon | |
| Antall kanaler | 32 |
| Inngangs impedans | >10 MOhm |
| Ingangsfilter | Lavpass, ca. 500Hz |
| Måleområde | +/-10Vdc |
| Maks. inngangsspenning | 35Vdc |
| Egenskaper | |
| Watch dog time-out | 6,7sek. |
| Spenningsreferanse for test (+5Vref.) | +5,0Vdc, +/-0,15%, +/-12ppm/° C temp. stabilitet. |
| Konverter spesifikasjon | |
| Oppløsning | 16 bits |
| Omregningstid | Max. 15 usek. |
| Målenøyaktighet | +/-0,1% av full skala +/- 10Vdc, typisk 0,05% |
| Mekaniske spesifikasjoner | |
| Størrelse | 160 ´ 100 ´ 20,5mm |
| Levetid spesifikasjoner | |
| MTBF kalkulert | 93 548 timer |
Tabell 4.21. Tekniske spesifikasjoner AI 400.
Beskrivelse av analogt utgangskort PAO 122.
PAO 122 er en "interface" mellom prosess buss (PBUS2), og 8 analoge
utgangskanaler. Den konvertere et digitalt ord til et analogt signal som
er skalert til det valgte måleorådet. Hver kanal har et galvanisk
skille som isolerer prosess buss fra felt siden.
Et 12 bits ord (D4-D15) fra PCU blir konvertert til et analogt signal og matet til en utgangsforsterker. "Multiplexeren" adresserer de forskjellige kanalene som skal aktiveres. Det forsterkede spenningssignalet på den respektive kanalen er nå tilgjengelig på utgangsterminalen. Spenningssignalet blir og ført til en strømgenerator som gjør om signalet til et strømsignal. Både strømsignal og spenningssignal er tilgjengelig på hver kanal.
Hvis feilsikkerhets logikken er innkoblet og utløst vil utgangen gå til et bestemt nivå som er forklart nærmere under kap. 4.3.4. I/O kort for feltsignaler.
PAO 122 kortet kan testes ved å koble test utgangene til inngangs kanal TCH0 og TCH1 på et PAI 121 kort. Dette betyr at du må ha minst et PAI 121 kort for hvert PAO 122 kort for å få en automatisk test av kortet.
Figur 4.22. Blokkdiagram av PAO 122 kortet.
Spenningsforsyning PAO 122.
Figur 4.23. viser en tegning av kortet sett fra siden og det viser de fysiske plasseringene på de viktigste komponentene og kontaktene på kortet. Fronten til kortet er til venstre på tegningen.
Figur 4.23. Oversikt over komponenter og kontakter på PAO 122- kortet.
Tabellen viser standard adressering av PAO 122 kortet i binær og heksadesimal kode. Utstyrsnummeret blir satt med 8 "DIP switch" på kortet og er markert med grått felt i tabellen. Den første rekken indikerer den laveste mulige adressen d.v.s. det første PAO 122 kortet i I/O- systemet. Den andre rekken indikerer adressen på det andre PAO 122 kortet, og den tredje rekken indikerer adressen på det tredje PAO 122 kortet som også er den høyeste mulige adressen i et enkelt I/O- system.
Hex kode kolonnen inneholder den ekvivalente heksadesimale koden for hver kort adresse.
|
|
|
|||||||||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
"DIP switch" i stilling OFF fører til at utgangenblir satt til 0V / 0mA.
"DIP switch" i stilling ON fører til at utgangen forblir uforandret.
| Kraftbehov | ||
| Spenning | 5V ±
10%
± 15V ± 10% |
|
| Max. Effektforbruk (5V) | 3W | |
| Max. Effektforbruk (± 15V) | 1,2W | |
| Kanalspesifikasjon | ||
| Antall kanaler | 8 | |
| Galvanisk isolasjon | Optokobler + Isolasjon Amp | |
| Spenningsområde utgang / max. strøm | 0-10V / 2mA | |
| Strømverdi utgang /Resistans | 4-20mA / 1kOhm ved sløyfespenning 32Vdc | |
| Max. utgangsresistans ved strøm utgang | (Sløyfespenning 6Vdc)/20mA,
Eks.: 900Ohm ved sløyfespenning 24Vdc |
|
| Maks. inngangsspenning som tolereres på utgangen | 24Vdc (beskyttet av PTC og transzorber) | |
| Konverter spesifikasjon | ||
| Oppløsning | 12 bits | |
| Målenøyaktighet | +/-0,5% av full skala | |
| Lineær nøyaktighet | +/-0,1% av full skala | |
| Temperatur drift | +/-30ppm/° C | |
| Mekaniske spesifikasjoner | ||
| Størrelse | 160 ´ 100mm | |
| Levetid spesifikasjoner | ||
| MTBF kalkulert | 77 519 timer | |
Beskrivelse av analogt utgangskort AOV 406.
AOV 406 kortet er en "interface" mellom prosess buss (PBUS2), og 26 "single-ended" analoge innganger og 6 "single-ended" analoge utgangskanaler. Signalområdet på inngangene er +/-10Vdc, og signalområdet på utgangskanalene er +/-10Vdc
Analog inngangsdel av AOV 406.
AOV 406 kan motta 26 spenningssignal fra felten (kanal 1-10 og kanal
17-32). Signalene blir filtrert gjennom et lavpass filter, og deretter
blir et og et signal ført gjennom en analog multiplexer for A/D
konvertering. SBC leser en verdi av gangen ved å adressere kortet
og en spesifikk kanal adresse. Kanal adressen er en av de 32 kanalene.
Figur 4.24. Blokkdiagram av AOV 406 inngangsdel.
Analog utgangsdel av AOV 406.
AOV 406 kan sende ut 6 analoge spenningssignal. En micro-controller
er her brukt som "Refresh logic and registers". Et 12 bits ord (D4-D15)
for hver utgangskanal blir lagret i registeret i micro-controlleren. Dataene
blir en etter en konvertert i en seriell DAC til et spenningssignal og
ført gjennom en "multiplexer". Deretter blir spenningssignalet ført
til en "sample&hold"- krets som inneholder en forsterker. Spenningssignalet
på +/-10Vdc fra forsterkeren går via en PTC motstand til utgangsterminalen
Vout.
Figur 4.25. Blokkdiagram av AOV 406 utgangsdel.
Spenningsforsyning AOV 406.
Figur 4.26. viser en tegning av kortet sett fra siden og det viser de fysiske plasseringene på de viktigste komponentene og kontaktene på kortet. Fronten til kortet er til venstre på tegningen.
Figur 4.26. Oversikt over komponenter og kontakter på AOV 406- kortet.
| Valg | S1 bit 3 | S1 bit 2 | S1 bit 1 | Funksjon |
|
|
Lukket | Lukket | Lukket | Inngang: kanal 1-10 og kanal 17-32,
Utgang: kanal 11-16 |
|
|
Lukket | Lukket | Åpen | Illegal kombinasjon |
|
|
Lukket | Åpen | Lukket | Illegal kombinasjon |
|
|
Lukket | Åpen | Åpen | Illegal kombinasjon |
|
|
Åpen | Uavhengig | Uavhengig | Test modus, Inngang: kanal 1-32,
Utgang: ingen |
Tabell 4.24. Konfigurering av antall utgangskanaler.
Tekniske spesifikasjoner AOV 406.
| Kraftbehov | ||
| Spenning | 5V ± 5%, ± 15V ± 10% | |
| Max. Effektforbruk | 4.5W | |
| Egenskaper | ||
| Spenningsreferanse for test (+5Vref.) | +5,0Vdc, +/-0,15%, +/-12ppm/° C temp. stabilitet. | |
| Spesifikasjon utgangskanal | ||
| Antall kanaler | 6 | |
| Spenningsområde utgang | +/-10Vdc +/-0,1% | |
| Typisk intern utgangsresistans | 70 Ohm | |
| Maks. inngangsspenning som tolereres på utgangen | 24Vdc (beskyttet av PTC og transzorber) | |
| Konverter spesifikasjon utgang | ||
| Oppløsning | 12 bits | |
| Feilsikkerhet utgang | ||
| Ved POWER ON | Alle utganger er 0 | |
| PLD watchdog aktivert | 0 | |
| Feilsikker utgangs modus (programmerbar) | 0 eller "behold siste verdi" | |
| PLD watchdog time out | 6,7 sek. Default (0,42-13,44sek.) | |
| Refresh watchdog activated | Alle til 0 (Spenningsutgang 100kOhm til jord) | |
| Refresh watchdog time out | 0,1 sek. | |
| Spesifikasjon inngangskanal | ||
| Antall kanaler | 26 (32 interne) | |
| Inngangsimpedans | Kanal 0-10: 330 kOhm
Kanal 17-32: >10 MOhm |
|
| Inngangs filter | Lavpass, ca. 500Hz | |
| Måleområde | +/-10Vdc | |
| Maks. inngangsspenning | 35Vdc | |
| Konverter spesifikasjon inngang | ||
| Oppløsning | 16 bits | |
| Omregningstid | Max. 15 usek. | |
| Målenøyaktighet | +/-0,1% av full skala +/- 10Vdc, typisk 0,05% | |
| Mekaniske spesifikasjoner | ||
| Størrelse | 160 ´ 100 ´ 20,3mm | |
| Levetid spesifikasjoner | ||
| MTBF kalkulert | 13 718 timer | |
Tabell 4.25. Tekniske spesifikasjoner AOV 406.
4.3.5. Termineringskort for feltinstrumentering.
Generelt.
Det er to kategorier av termineringskort. Det mest brukte kortet fungerer
som en "interface" mellom felt instrumentering og et visst antall kanaler
og I/O- moduler. Den andre kategorien dekker funksjoner som er relatert
til spesifikke applikasjoner. Denne kategorien blir ikke beskrevet her,
da den ikke er brukt i oppgaven.
| Analog | Digital | |
| Inngang | TB AI | TB DI |
| TB AIR | TB DI ISO | |
| TB AI-2 | TB-rele | |
| Utgang | TB AO | TB-rele |
| TB DO | ||
| TB DO ISO |
Tabell 4.26. Standard termineringskort for analoge og digitale signaler.
De termineringskorta som er brukt i oppgaven er av typen: TB DI ISO TB DO ISO
TB AIR 3 TB AO
Spenningsforsyning, beskyttelse.
Signal sløyfen må bli forsynt med spenning enten fra felten
(ekstern spenningsforsyning), eller fra termineringskortet (intern spenningsforsyning).
Du kan velge spenningsforsyning individuelt for hver kanal med lasker på
pinner for den aktuell kanalen. Setting/fjerning av lasker for valg av
spenningsforsyning, blir beskrevet for hvert enkelt termineringskort som
er brukt i oppgaven.
| Valg av spennings-forsyning | Overspennings- beskyttelse | Kortslutnings- beskyttelse | |
| TB DI ISO | Ja | Ja | På sp. forsyning |
| TB DO ISO | Ja | Ja | På sp. forsyning |
| TB AIR 3 | Ja | Ja | På sp. forsyning |
| TB AO | Nei | Ja | På sp. forsyning |
Tabell 4.27. Funksjoner som er implementert i de termineringskorta som er brukt i oppgaven.
Beskrivelse av termineringskort for digitale innganger, TB DI ISO.
TB DI ISO er en "interface" mellom digitalt feltutstyr og digitale
inngangskort. Kortet har 16 digitale inngangskanaler.
Spenningsforsyning.
Kanalene er individuelt spenningsforsynt, enten fra AIM systemet (intern forsyning), eller fra felten (ekstern forsyning). Dette velges individuelt for hver kanal med en "jumper" for den aktuelle kanalen. Kortet har terminaler for intern forsyning fra to separate forsyninger. Avhengig av spenningsforsyningen er sløyfa jordet internt eller eksternt. I begge tilfeller skal RE være jordreferanse.
Kortslutning og overspenningsbeskyttelse.
Intern spenningsforsyning er beskyttet mot kortslutning med en sikring på kortet. På feltsiden av kortet er begge inngangene på hver kanal beskyttet mot overspenning.
Oversikt og beskrivelse av komponenter og kontakter.
Figur 4.27. viser en tegning av termineringskortet sett forfra og viser den fysiske plasseringen på de viktigste komponentene på kortet.
Figur 4.27. Oversikt over komponenter og kontakter på TB DI
ISO- kortet.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tabell 4.28. Valg av spenningsfosyning.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Spenning/strøm | |
| Område sløyfespenning | 15 – 30Vdc |
| Nominell sløyfespenning | 24Vdc |
| Sikring | 1,5A kvikk |
| Kanal spesifikasjon | |
| Antall kanaler | 16 |
| Overspennigsvern ("transzorber") | 34,2 – 37,8V |
| Max. Tversnitt feltkabel | 2,5mm2 |
| Mekaniske spesifikasjoner | |
| Phoenix kasett dimensjon | 145 ´ 111mm |
| Levetid spesifikasjoner | |
| MTBF kalkulert | 2 228 661 timer |
Tabell 4.30. Teknisk spesifikasjon TB DI ISO.
4.3.5.2. Termineringskort digitale utganger.
Beskrivelse av termineringskort for digitale utganger, TB DO ISO.
TB DI ISO er en "interface" mellom digitalt feltutstyr og digitale
utgangskort. Kortet har 16 digitale inngangskanaler.
Spenningsforsyning.
Kanalene er individuelt spenningsforsynt, enten fra AIM systemet (intern forsyning), eller fra felten (ekstern forsyning). Dette velges individuelt for hver kanal med en "jumper" for den aktuelle kanalen. Kortet har terminaler for intern forsyning fra to separate forsyninger. Avhengig av spenningsforsyningen er sløyfa jordet internt eller eksternt. I begge tilfeller skal RE være jordreferanse.
Kortslutning og overspenningsbeskyttelse.
Intern spenningsforsyning er beskyttet mot kortslutning med en sikring på kortet. På feltsida av kortet er begge inngangene på hver kanal beskyttet mot overspenning.
Oversikt og beskrivelse av komponenter og kontakter.
Figur 4.28. viser en tegning av termineringskortet sett forfra og viser den fysiske plasseringen på de viktigste komponentene på kortet.
Figur 4.28. Oversikt over komponenter og kontakter på TB DO
ISO- kortet.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
||
|
|
||
|
|
|
|
|
|
Tabell 4.31. Valg av spenningsforsyning
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Spenning/strøm | |
| Område sløyfespenning | 15 – 30Vdc |
| Nominell sløyfespenning | 24Vdc |
| Sikring | 5,0A rask |
| Kanal spesifikasjon | |
| Antall kanaler | 16 |
| Overspennigsvern ("transzorber") | 34,2 – 37,8V |
| Max. Tversnitt feltkabel | 2,5mm2 |
| Mekaniske spesifikasjoner | |
| Phoenix kasett dimensjon | 145 ´ 111mm |
| Levetid spesifikasjoner | |
| MTBF kalkulert | 1 893 222 timer |
4.3.5.3. Termineringskort analoge innganger.
Beskrivelse av termineringskort for analoge innganger, TB AIR 3.
TB AIR 3 er en "interface" mellom analoge inngangskort og analoge inngangssignal
fra felten. Kortet har 16 kanaler. Inngangssignalet må være
i området 0 – 20mA
Spenningsforsyning.
Kanalene er individuelt spenningsforsynt, enten fra AIM systemet (intern forsyning), eller fra felten (ekstern forsyning). Dette velges individuelt for hver kanal med en "jumper" for den aktuelle kanalen. Kortet har terminaler for intern forsyning fra to separate forsyninger.
Kortslutning og overspenningsbeskyttelse.
Sikringer i tilførsels- ledningene beskytter intern spenningsforsyning mot kortslutning i signalsløyfen. Hver kanal beskytter I/O- kortet mot overspenning og kortslutning i signal sløyfen.
Oversikt og beskrivelse av komponenter og kontakter.
Figur 4.29. viser en tegning av termineringskortet sett forfra og viser den fysiske plasseringen på de viktigste komponentene på kortet.
Figur 4.29. Oversikt av komponenter og kontakter på TB AIR
3- kortet.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tabell 4.34. Valg av spenningsforsyning.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Spenning/strøm | |
| Område sløyfespenning | 15 – 30Vdc |
| Nominell sløyfespenning | 24Vdc |
| Sikring | 5,0A rask |
| Maksimalt effektforbruk | 10W |
| Overspennigsvern ("transzorber") | 34,2 – 37,8V |
| Kanal spesifikasjon | |
| Antall kanaler | 16 |
| Overspennigsvern ("transzorber") | 11,4 – 12,6V |
| Resistans | 430Ohm +/- 0,1% |
| Max. Tverrsnitt feltkabel | 2,5mm2 |
| Mekaniske spesifikasjoner | |
| Phoenix kasett dimensjon | 110 ´ 111mm |
| Levetid spesifikasjoner | |
| MTBF kalkulert | 461 957 timer |
Tabell 4.36. Tekniske spesifikasjoner TB AIR 3.
4.3.5.4. Termineringskort analoge utganger.
Beskrivelse av termineringskort for analoge utganger, TB AO.
TB AIR 3 er en "interface" mellom analoge utgangskort og analoge utgangssignal
fra felten. Hver analog utgangssignal er enten definert som strøm
kanal med signal område fra 0-20mA, eller spenningssignal med signal
område fra 0-10V.
Spenningsforsyning.
Spenningskanalen trenger ikke sløyfe spenning. Utgangsspenningen
blir generert av operasjonsforsterkeren på I/O kortet.
For strømkanalen blir strømmen generert fra en strømgenerator
på I/O kortet. Strømgeneratoren må forsynes med 24Vdc
via termineringskortet.
Kortslutning og overspenningsbeskyttelse.
Hver kanal beskytter I/O kortet mot overspenning og kortslutning fra
signal kretsen.
Oversikt og beskrivelse av komponenter og kontakter.
Figur 4.30. viser en tegning av termineringskortet sett forfra og viser
den fysiske plasseringen på de viktigste komponentene på kortet.
Figur 4.30. Oversikt over komponenter og kontakter på TB AO-
kortet.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Spenning/strøm | |
| Område sløyfespenning | 15 – 30Vdc |
| Overspennigsvern ("transzorber") | 34,2 – 37,8V |
| Kanal spesifikasjon | |
| Antall kanaler | 8 |
| Max. Tverrsnitt feltkabel | 2,5mm2 |
| Mekaniske spesifikasjoner | |
| Phoenix kasett dimensjon | 110 ´ 111mm |
| Levetid spesifikasjoner | |
| MTBF kalkulert | 719 424 timer |
Tabell 4.38. Tekniske spesifikasjoner TB AO.
4.4.1. Generelt om
nettverk.
Local Area Network (LAN), refererer til en gruppe av computere som
fysisk er sammenkoplet innenfor en distanse på 1000 fot til hverandre,
med den hensikt å kunne dele ressurser/informasjon.
Et typisk nettverk består av følgende:
Figur 4.31. Viser eksempel på fysisk oppsett av et stjernekoplet
nettverk.
Det finnes i hovedsak 3 ulike fysiske strukturer for å knytte sammen enhetene i et nettverk.
Figur 4.32. Viser eksempel på fysisk oppsett av et ring- koplet nettverk.
Figur 4.33. Viser eksempel på fysisk oppsett av et buss- koplet
nettverk.
4.4.2.1.Introduksjon.
Ethernett er et lokalt områdenettverk (LAN – Local Area Network),
som tillater en å tilkople mange ulikt produserte computere sammen
i et meget fleksibelt nettverksystem, hvor de ulike computerene kan sende
og motta meldinger fra/til hverandre. Her sendes det informasjon mellom
computere med en hastighet fra 10 til 1000 millioner bits per sekund (Mbps).
Det finnes mange ulike LAN teknologier i bruk på markedet i dag, men Ethernet er det mest populære.
Industrien har estimert at det i 1994 var over 40 millioner Ethernett noder som hadde blitt installert verden over. På denne måten sikres det at det er et stort marked for Ethernett utstyr, noe som igjen er med på å holde teknologien nede på et konkurransemessig gunstig prisnivå.
4.4.3.1.
Generelt.
Ethernet er et lokalt område nettverk (LAN), hvor teknologien
sender informasjon mellom computere med en hastighet av 10 til 1000 millioner
bits per sekund (Mbps). Den mest utbredte og brukte versjonen av Ethernett
teknologien, er 10- Mbps tvistet trådparkabel (twisted pair) utgaven.

Figur 4.34. Viser hvordan en Hub kan se ut. Figur 4.35. Viser hvordan en repeater kan se ut.
(På figur 4.34. og 4.35. kan en se inn- og utganger på enhetene,
og lysdioder som indikerer at det er trafikk på Ethernett- kanalen.)
4.4.5. Nettverkskabler
– forbindelser.
Til overføring av 10- Mbps Ethernett- utgaven kan det benyttes
følgende overføringsmedier(kabler):
Ethernett- standarden IEEE 802, består av IEEE forkortede navn på ulike medier. For eksempel i 10-Mbps Ethernett standarden, så er det definert fire ulike medier til bruk av overføring av datainformasjon, mellom stasjonene. Det forkortede IEEE navnet består av 3 typer informasjon:
| Betegnelse: | Max lengde: | Type kabel: | Max antall noder: | Kommentar: |
|
|
|
Gul tykk koaksialkabel |
|
2,5 m mellom tilkoplingspunkt. |
|
|
|
Tynn koaksialkabel |
|
BNC og T-ledd i tilkoplingene |
|
|
|
Uskjermet tvistet trådpar |
|
Bare punkt til punkt forbindelse |
|
|
|
Optisk fiberkabel |
|
Bare punkt til punkt forbindelse |
Tabell 4.39. Viser oversikten over de mest vanlig brukte Ethernett typene:
Merk: I 1996 kom Ethernett med standarden for 100 Mbps. I 1999 er det
kommet for 1000 Mbps.
Koaksial kabelen har sin begrensning til 10 Mbps, ellers benyttes tvistet
parkabel eller fiber optisk kabel.
Fordeler og ulemper ved bruk av de ulike mediene:
a) Koaksialkabel:
Software.
Ethernett enheter (interfaces) trenger en bakgrunn- software for å
fungere. Denne softwaren setter opp enheten for å kunne bruke den
tilknyttede hardware og software, takle buffere og omgås med operativ
systemet o.s.v. Siden softwaren er den som "driver" stasjonen, så
kalles softwaren for "interface driver".
Adressering.
Computere som er tilknyttet Ethernett, kan sende applikasjonsdata til
en annen computer, ved å bruke en såkalt "high-level protocol
software", på akkurat samme måte som TCP/IP (Transmission
Control
Protocol/ Internet Protocol) protokollen som brukes
på Internett over hele verden.
TCP/IP protokollen er spesielt anvendelig der en skal benytte standard Unix- arbeidsstasjoner som operatørstasjoner i systemet, fordi denne protokollen finnes som standard på alle Unix plattformer, på samme måten som Ethernett.
Adressesystemet:
Selve IP- adressen (eksempelvis: 130.132.59.234):
Som sagt består denne IP- adressen av en 48 bits kode.
00000000.11111111.00000000.11111111
A
B
C
D
Ref A) Dette tallet angir hvilket land eller nasjon IP- adressen
tilhører.
Ref B) Dette tallet angir hva slags region eller fylke IP- adressen
tilhører.
Ref C) Dette tallet angir hvilken bedrift eller instans som
IP- adressen tilhører.
Ref D) Dette tallet angir den spesifikke arbeidsstasjonen IP-
adressen tilhører i LAN.
Opplæringsanlegg
for SVC/SCS-brukere av Odd Steinar Mo, Tonny Holtet, Oskar Fredriksen.
Høgskolen i Vestfold, 1999
:
Gå til: [Innholdsfortegnelse]
[Kapittelets innholdsfortegnelse] [Nettbiblioteket]
[Digitale tekster] [Studentarbeider]