Opplæringsanlegg for SVC/SCS-brukere av Odd Steinar Mo, Tonny Holtet, Oskar Fredriksen. Høgskolen i Vestfold, 1999 :
Gå til: [Innholdsfortegnelse] [Nettbiblioteket] [Digitale tekster] [Studentarbeider]
 
 

4. Hardwarebeskrivelse

Innholdsfortegnelse:
4. Hardware beskrivelse.
4.1. Hardwareliste.
4.2. Windows NT- basert operatørstasjon.
4.3. Prosess stasjon.
4.3.1. "Backplane".
4.3.2. "Single board computer".
4.3.3. "Power supply".
4.3.3.1. "Power Supply" SBC 400.
4.3.3.2. "Power Supply" Powec.
4.3.4. I/O kort for feltsignaler.
4.3.4.1. Digitale inngangskort.
4.3.4.2. Digitale utgangskort.
4.3.4.3. Analoge inngangskort.
4.3.4.4. Analoge utgangskort.
4.3.5. Termineringskort for feltinstrumentering.
4.3.5.1. Termineringskort digital innganger.
4.3.5.2. Termineringskort digital utganger.
4.3.5.3. Termineringskort analog innganger.
4.3.5.4. Termineringskort analog utganger.
4.4. Nettverk.
4.4.1. Generelt om nettverk.
4.4.2. Ethernett.
4.4.2.1. Introduksjon.
4.4.2.2. Historikk. ( Charles Spurgeon, "Practical networking with ethernet")
4.4.3. Ethernett systemet. *
4.4.3.1. Generelt.
4.4.3.2. Hvordan Ethernett systemet opererer.
4.4.4. Nettverkfordelingsenhet (Hub/repeater).
4.4.5. Nettverkskabler – forbindelser.
4.4.6. Ethernett software- og adressering.
 

4. Hardware beskrivelse.

Innhold.
Kapittel 4 inneholder en beskrivelse av den mest vanlige hardware et AIM system kan inneholde. AIM står som nevnt tidligere for Albatross Integrated Multifunction og er et system som basere seg på standard komponenter, og danner basis for de fleste systemene til Kongsberg Simrad. Denne oppgaven er vinklet mot Simrad Vessel Controll (SVC) systemet og Simrad Controll (SCS) systemet. For å danne et helhetlig bilde av systemet beskriver vi generelt om hvordan et virkelig system er bygd opp, og en mer detaljert beskrivelse av den modellen vi har bygd opp med de tilhørende komponentene.

Hardware komponenter.

Hoved hardware komponentene i et AIM system er:
1. Operatør Stasjon (OS).
2. Prosess Stasjon (PS).
3. Kommunikasjons- nettverk (LAN).
4. Nettverk fordelingsenhet (NDU).

1. Operatør Stasjon (OS).
En typisk operatør stasjonen inneholder en fargemonitor, operatørpanel og en industrialisert PC. Et anlegg kan være utstyrt med flere operatør stasjoner. Operatør stasjonen kan også være koblet opp mot "printere" for logging av forskjellige data, og en historie- stasjon for lagring av data over lengre tid. En operatør stasjon kan og være en vanlig PC med tastatur og skjerm, og det er det vi har brukt i oppgaven.

Hardware i operatør stasjonen:

  • På farge monitoren får du opp en rekke skjermbilder av prosessen, der operatøren kan overvåke og styre/ regulere prosessen.
  • Operatørpanelet inneholder et funksjonelt tastatur med navngitte trykk knapper og en rulle ball for betjening av prosessen. I tillegg kan det inneholde et alfa numerisk (vanlig tastatur) for service formål, og for manuelt å legge inn større mengder informasjon inn i systemet.
  • Den industrialiserte PCèn er utstyrt med Windows NT operativ system. Den er og utstyrt med en harddisk som inneholder den nødvendige software for den aktuell installasjonen. Alle parameter verdiene som skal vises på operatør stasjonen blir generert i prosesstasjonen og overført til operatør stasjonen.

  •  

     

    2. Prosess Stasjon (PS).
    En typisk prosesstasjon består av et kabinett som inneholder nødvendig hardware for å styre og overvåke en prosess. Denne stasjonen håndterer alle signalene/parameterene til/fra feltutstyret, og kommuniserer med operatør stasjonen over et nettverk. De mest viktige hardware komponentene i en prosesstasjon er Single Board Computer (SBC), I/O kort, termineringskort, og spenningsforsyning. Vår prosesstasjon er bygd opp ved de samme prinsippa, men det er bygd opp på et stativ og ikke et kabinett.

    Hardware i prosesstasjonen:
    Single Board Computer (SBC) er en prosessor som ved oppstart får nedlastet den nødvendige prosess relaterte software fra operatør stasjonen, for å håndtere og behandle alle signaler og parametere til/fra I/O- kortene, og kommunisere med operatør stasjonen.
    Det er forskjellige I/O- kort for hver type av signal. I/O kortene er en "interface" mellom feltsiden og SBC`en, og inneholder optokoblere på hver kanal for å skille felt siden og SBC siden fra hverandre.
    Termineringskorta håndterer signala til/fra felten. Felt kablingen går direkte inn på termineringskorta og går deretter til de respektive I/O- kort. Termineringskorta har muligheten for innstilling av intern eller ekstern spenningsforsyning til felt sløyfen.
    Spenningsforsyningen og en DC/DC omformer forsyner alle komponentene i prosesstasjonen med riktig spenning.

    3. Kommunikasjons- nettverk (LAN).
    Kommunikasjons- nettverket står for kommunikasjonen mellom operatør stasjonen og Prosesstasjonen. For å øke sikkerheten, er nettverket som regel doblet (redundant). Nettverket er basert på Ethernet. Nettverkets hardware komponenter kan være tvunnet trådparkabel, koaksialkabel eller fiberoptisk kabel.

    Hardware i kommunikasjons- nettverket:
    Som overføringsmedium har vi brukt tvunnet trådparkabel som er en parkabel der de respektive par er tvunnet.

    4. Nettverk fordelingsenhet (NDU).
    Nettverk fordelingsenhet er et kabinett som inneholder en nettverks HUB.

    Hardware i Nettverks fordelingsenhet:
    HUB er en sentral signal distributør som fordeler en kabel ut til et stjerne nett. HUBèn kan inneholde en forsterker/"repeater" som regenerer signalet mellom to deler av nettet.
     

    4.1. Hardwareliste.
     
    Antall
    Hardware Type AIF nr.
    1
    PC med Windows NT COS 100, NT 4.0  
    1
    Monteringsboks m/ vifte    
    1
    Backplane BP 407S 37 93 79 43
    1
    Single Board Computer SBC 400 37 96 06 48
    1
    Montasjebrakett Power Powec PMB 3  
    1
    Power Powec PMP 3.24 SIC 47 71 80 85
    1
    Power Power Supply SBC 400 47 73 00 80
    1
    Digitalt inngangskort PDI 120 37 75 92 06
    1
    Digitalt inngangskort DI 400 37 96 00 35
    1
    Digitalt utgangskort PDO 120 37 75 91 72
    1
    Digitalt utgangskort DO 400 37 96 00 68
    1
    Analog inngangskort PAI 121 37 77 14 90
    1
    Analog inngangskort AI 400 37 97 00 92
    1
    Analog utgangskort PAO 122 37 93 74 06
    1
    Analog utgangskort AOV 406 37 98 26 75
    1
    Termineringskort digital inngang TB DI ISO 37 92 58 23
    1
    Termineringskort digital utgang TB DO ISO 37 92 58 56
    1
    Termineringskort analog inngang TB AIR 3 37 93 78 02
    1
    Termineringskort analog utgang TB AO 37 91 16 25
    1
    Ethernet    
    1
    Hub. Hub AT-MR 820 TR 47 73 44 96
    2
    Nettverkskabler 327-100901-002  
    4
    Flatkabel FL.CABLE 3M 3365-34 12 70 00 35
    8
    Kontakter til flatkabel STRAIN RELIEF 3448-3034 44 37 46 76

     
     

    4.2. Windows NT- basert operatørstasjon.

    AIM- 2000 system konfigurasjon.

    Operatør stasjonen i et AIM- 2000 system er basert på en alminnelig "hjemme- PC" som kan kjøre Windows NT- Workstation som operativsystem.

    I industrielle og maritime anlegg blir det benyttet en industrialisert type PC. Denne har bedre beskyttelse mot vibrasjoner og elektromagnetisk stråling enn en vanlig "hjemme- PC". I tillegg er den som regel plassert inn i en konsoll med industrialisert tastatur som har innebygget rulleball til mus- funksjoner.

    PCèn står i forbindelse med en eller flere prosesstasjoner ved hjelp av et nettverk. Kommunikasjonen mellom stasjonene foregår på Ethernett med TCP/IP- protokoll. Ved hjelp av "Nettwork Distributing Unit" (NDU) kan flere enheter kobles sammen slik som skissen viser. De forskjellige enhetene får hver sin IP- adresse slik at konflikt ikke oppstår.

    Anlegget kan også bygges opp med redundans. De vil si at det kjøres med dobbelt opp med utstyr som:

    Figur 4.1. Hovedenheter i AIM- 2000 system
     
     
     
     

    Generell informasjon om Windows NT.

    Operatørstasjonen kjører Windows NT 4.0 Workstation som operativsystem.

    Systemet er blant de mest solgte i verden. Dette er nok både fordi det Microsoft gjør, har en tendens til å bli lagt merke til, og fordi at systemet har overvunnet de verste barnesykdommene. De siste versjonene av NT virker stabile.

    Det er nettopp dette med stabilitet som har gjort NT til et av de mest populære og beste nettverks- operativsystemet i verden. Microsoft har her utviklet et operativ- system for PC som er stabilt og spesial- laget for å arbeide i nettverk.

    Windows NT- workstation er kommet til versjon 4, og ligner på Windows 95 / 98 i grensesnitt. Det som skiller NT fra andre operativsystemer, er den høye sikkerheten og stabiliteten i systemet. Det påstås at NT går sjeldnere ned enn andre operativsystemer.

    Filsystemet er en viktig grunn til at sikkerheten er høy med NT. Filsystemet forteller hvordan hard- disken er organisert. Det kan kjøres på to forskjellige filsystemer i NT:
    1. FAT- filsystem (File Allocation Table) som er det samme som MsDos og Windows 95 / 98 kjører på. Dette er ikke et sikkert filsystem. (kommer tilbake til dette senere).
    2. NTFS (NT Fil System) er laget for NT operativsystem, og er sikkert med hensyn på at det ikke er mulig å få tak i data som er sperret.
    Den største forskjellen en opplever fra tradisjonelle Windows- systemer til NT, er at det opereres med "brukere" i NT- sammenheng.

    Prinsippet er at det defineres brukere eller brukergrupper som skal ha lov til å bruke arbeidsstasjonen. Det er umulig å komme inn på systemet uten at en logger inn som bruker med passord.

    Hver bruker kan gis tilgang til sine områder på disken. Det vil da være umulig å få tak i data som en ikke har tilgang på gjennom sin bruker. Dette gjelder imidlertid bare hvis filsystemet NTFS benyttes, og ikke FAT- filsystem.

    Hvis FAT- filsystem benyttes, kan en blant annet få tilgang på alle data ved å "boote" PCèn i MsDos med en "boot"- diskett. Dette er umulig med NTFS- filsystem. Dette medfører også at det er vanskeligere å få tak i egne data hvis noe uforutsett skulle skje med egen maskin.
     

    Standard installasjon av Windows NT.

    Ved installasjon av et nytt NT- system blir det opprettet tre brukere:

    Administrator: Denne brukerkontoen er for den som skal administrere og sette opp arbeids- stasjonen og har derfor tilgang på alle tjenester og filer på maskinen. Den faste brukeren har vanligvis ikke tilgang på passordet til Administrator.
    Personlig bruker: Denne brukerkontoen brukes til vanlig, og det gis tilgang til kataloger som inneholder informasjon eller andre vanlige filer. Det gis bare begrenset tilgang til systemfiler eller andre filer som har med operativsystemet og oppsettet å gjøre. Tildeling av rettigheter vil selvsagt være avhengig av brukerens kompetanse.
    Gjestebruker: Denne brukeren benyttes av de som skal ha tilgang til arbeidsstasjonen, men som ikke bruker den til vanlig. Det kan for eksempel være praktisk dersom en kollega er inne på et kontor for å utføre en eller annen nettverkstjeneste. Gjestebrukeren kan settes opp slik at den nesten ikke gis tilgang til noe på disken, men det gis tilgang til fellesresurser på nettverket.
    Det er mulig å opprette så mange brukere en vil, og tildele rettigheter til forskjellige filer eller resurser etter behov. Verktøyet som brukes til å opprette eller administrere disse brukerne er User Manager.

    Det er også muligheter for å definere brukergrupper, hvor flere har samme rettigheter og passord.
     
     

    4.3. Prosess stasjon.

    Generelt.

    Prosess stasjonen (PS) er hovedblokken i et distribuert SVC/SCS system. Prosess stasjonen består av en eller flere ett-korts prosessorer. Det samme kortet håndterer de raskeste maskinære applikasjoner samtidig som den generelle overvåkingsoppgaven er beholdt. Den er en kombinert felt interface og prosess enhet. Den er normalt plassert så nær som mulig felt utstyret og instrumenteringen som skal overvåkes og kontrolleres.

    Hardware.

    Prosess stasjonen består som regel av et kabinett som inneholder all nødvendig hardware. Single board computer (SBC) og I/O korta er plassert på et "backplane" i et "rack", der det og er plassert spenningsforsyning og nødvendige kontakter for forskjellig kommunikasjon og termineringskort. For å håndtere informasjonsflyten mellom operatøren og prosessen, inneholder prosess datamaskinen både nettverks- serielinje og feltbuss- kommunikasjon, i tillegg til distribuert og sentralisert I/O. All ekstern kabling til og fra felt utstyret er koblet til termineringskort, som normalt er plassert på veggen nederst i kabinettet.

    Nettverket er sammensatt av standard komponenter. Ethernet er valgt som systembuss. Den redundante nettstrukturen reduserer feil og øker fleksibiliteten med hensyn på modifikasjoner og vedlikehold. Nettverk blir beskrevet nærmer i kapittel 4.4.
     

      Figur 4.2. Arrangement over vår PS.
       
       

    4.3.1."Backplane".

    Beskrivelse av "back plane" BP 407 S.

    "Backplane" BP 407 S er designet for 7 I/O- kort, en enkel SBC 400 og power supply. BP 407 S består av en print plate som inneholder nødvendige kontakter for et SBC 400 / IO- system. Alle kontaktene er på framsiden. BP 407 S er designet til I/O- kort i 120-serien, men passer også den nye 400-serien.

    Figur 4.3. BP 407S blokk diagram.

    Ut fra blokk diagrammet ser vi at BP 407S har disse funksjonene:

  • DC/DC omformer som omformer 24V fra hovedforsyningen til de spenningene de forskjellige komponentene er beregnet for.
  • I/O- kort (1-7) til 7 I/O- kort.
  • PAI 200.
  • SBC 400.
  • I/O- temineringskort (1-7) til 7 termineringskort.
  • Kjølevifte modul.
  • Net A 10BaseT og Net B 10BaseT er kontakter for dobbel Ethernet.
  • Asynkrone seriell linjer 1-15.
  • Watchdog, Reset og General DI/DO.
  • Ekstern SBC redundant signal hvis en kjører redundant system med to SBC 400.

  •  

     
     
     

    Spenningsfordeling.

    BP 407 S er laget for enkel spenningsforsyning. Bare en DC/DC omformer er installert og den får spenningen inn på plugg TB1. Standard inngangsspenning er 24Vdc og er sikret med sikringen F1.

    Figur 4.4. Prinsippskjema for intern spenningsfordeling.

    DC/DC omformeren forsyner de forskjellige komponentene med disse spenningene:

    Oversikt over kontakter og komponenter på kortet.

    Figur 4.5. viser en oversikt over alle kontaktene, komponentene og mulighetene som finnes på et "backplane" av typen BP 407S.

    Figur 4.5. Oversikt over BP 407 S- kortet.

    Beskrivelse av kontaktene:

    Adressering.

    BP 407S har ikke muligheten for automatisk I/O- kort nummer dekoding som den nye typen "backplane". Denne kodingen er brukt til I/O- 400 korta.

    HS1-HS3 er Hex switches for å sette ethernet adressen til SBC 400 opp mot operatør stasjonen. Adressen er software avhengig og finnes i SBC 400 dokumentasjonen.

    Tekniske spesifikasjoner for BP 407 S.
     
    Kraftbehov
    Spenning 24Vdc
    Strøm Max. 2A (avhenger av I/O kort)
    Sikring F1 5 Amp.
    Sikring F2 1,5 Amp.
    Kontakter
    P1-P8 96-pins female Europa plug
    P9 4´ 48 pins male. 2med mer raster Euro-kontakt
    P10 15-pins female DIN 41612, H15
    P11-P17 34-pin flatkabel kontakt
    P18-P19 50-pin faltkabel kontakter
    P20 9-pin C-kontakt
    P21-P22 8-pin female RJ45 kontakt
    TB1 Phoenix FRONT-MSTB 2,5/5-STF-5,08
    TB2-TB3 Phoenix MCVR 1,5/12-STF-3,81
    TB4 12-pin Mini-Combicon
    FL1-FL3 Faston AMP 729386-2
    Mekanisk spesifikasjon
    Kort størrelse 213,4 ´ 261,6med mer (42T ´ 6U)
    Levetid spesifikasjoner
    MTBF kalkulert 116 429 timer

    Tabell 4.1. Tekniske spesifikasjoner BP 407 S.
     

    4.3.2. "Single board computer".

    Beskrivelse av "Single Board Computer" SBC 400.

    SBC 400 er en "real time single board computer" for prosess kontroll og er hjertet i prosess stasjonen. Den er basert på Intel 80960CF RISC prosessor med en klokkefrekvens på 33MHz. SBC 400 kjører applikasjonsprogrammet til prosess kontroll systemet. Interface mellom felt instrumenteringen og SBC er standard I/O- kort for analoge og digitale inn og utgangs signal. SBC 400 er koblet til "backplane" via en 192 pins kontakt (P1).

    Figur 4.6. SBC 400 blokk diagram.

    Prosessor, minne.

    SBC 400 er basert på en Intel 80960CF-33 prosessor, også kalt i960CF. Prosessoren kjøre med en klokkefrekvens på 33HHz.

    I en SBC 400 er det brukt tre typer minne, DRAM, EPROM og FLASH. DRAM er brukt som hovedminne og er på 8 eller 16MB. EPROM minne er på 0,5MB og er brukt for å lagre oppstart programmet. SBC 400 kan være utstyrt med en 2 eller 4MB FLASH-FILE. Dette er et FLASH minne som kan omprogrammeres på kortet til SBCèn. FLASH-FILE kan være SW eller HW skrivebeskyttet.

    PBUS2 (prosess buss) interface.

    SBC 400 sin hoved I/O bus er prosess buss (PBUS & PBUS2). PBUS interface er bygd rundt en PLD kontroll enhet P2011. PBUS kontrolleren opererer sammen med to DMA kanaler, en for I/O komponent nummer og kontroll (kanal 0), og en for data (kanal 1). DMA kanal 0 skriver data (komponent nummer) til addr_out. DMA kanal 1 leser/skriver data til data_in/data_out.
     
     

    Frontpanel og komponent oversikt.

    Figur 4.7. viser en oversikt over alle komponenter, kontakter og lysdioder som er på frontpanelet på SBC 400, samt en tegning fra siden der du finner igjen de samme komponentene, kontaktene og lysdiodene i tillegg til andre viktige komponenter.


    Figur 4.7. Frontpanel og komponent oversikt SBC 400.

    Beskrivelse av kontaktene og funksjonene på SBC 400:


     
    LED navn Farge Funksjon
    ST0-ST3 Gul Binær kode
    RUN Rød/grønn Grønn når watchdog er på.

    Rød når watchdog er av og applikasjonen er stoppet.

    Tabell 4.2. LED indikator informasjon.

    Tekniske spesifikasjoner.
     
    Kraftbehov
    Inngangsspenning og strømforbruk. 5Vdc ± 5%, 3A max.
    Inngangsspenning og strømforbruk for FLASH memory programmering. 12Vdc ± 5%, 0,1A max.
    Central prosessor og Minne spesifikasjon
    DRAM 16MB
    PROM 0,5MB boot PROM

    2MB (forberedt for 4MB) for app. FLASH-fil.

    Spesifikasjon for seriell linjer
    Kanaler 16 aynkrone serielle linjer med Tx, Rx, RTS og CTS.
    Signal nivå Alle kanaler har full RS232 nivå
    Baudrate Opp til 115,2Kb/s.
    Spesifikasjon for Digitale I/O signal. 
    TTL nivå Input max. 1mA, output max. 4mA, max. 5Vdc.
    Optokobler Input max. 5- min. 1mA, output max. 20mA ved 1,5Vdc, max. 24Vdc.
    Digital Inngang 4 opto-isolerte kanaler med interrupt.

    3 TTL SBC-redundante signal.

    2 TTL effekt overvåkingssignal.

    1 opto-isolert vifte overvåkingssignal.

    Digital utgang 4 opto isolerte kanaler.

    3 TTL SBC-redundante signal.

    1 opto-isolert watchdog utgang.

    Reset Inngang Opto-isolert inngang.
    Watch-Dog time-out Max. 5s
    Prosess I/O bus interface PBUS/PBUS2 interface, max. 0,5MB/s.
    Spesifikasjon ethernet interface.
    Ethernet interface 2 ethernet IEEE 802,3 type 10BASE-T
    Mekaniske spesifikasjoner
    Kort størrelse 111,76 ´ 162,56mm ´ 8 TE (40,64med mer).
    Levetid spesifikasjon
    MTBF kalkulert 33 994 timer

    Tabell 4.3. Tekniske spesifikasjoner SBC 400.
     

    4.3.3. "Power supply".

    Komponentene i prosesstasjonen skal ha en spenningsforsyning med forskjellige spenningsnivåer. Det er derfor brukt en hovedspenningsforsyning som transformere 230V AC til 24V DC som deretter går inn på en DC/DC omformer. DC/DC omformeren omformer 24V DC til forskjellige DC-nivå. Den er plassert på en "Power Bus" på "backplane" som fordeler de forskjellige spenningsnivå ut til de respektive komponentene.

    4.3.3.1. "Power Supply" SBC 400.
    Beskrivelse av "Power Supply" SBC 400.

    "Power supply" SBC 400 er en DC/DC omformer. Enheten omformer spenningen fra 24Vdc til 5Vdc og +/-15Vdc og er beregnet for maksimalt 90W. Den er kortslutningsbeskyttet og overspenningsbeskyttet. På spenningsutgangen er det muligheter for å regulere strømnivået. Kortet inneholder en reléutgang for UVM (Under Voltage Monitioring). Releet er for overvåkings formål, og kontakten er lukket når spenningsforsyningen er OK. En grønn lysdiode indikerer at +5Vdc og +/-15Vdc er tilgjengelig.

    Figur 4.8. "Power supply" SBC 400 blokk diagram.
     
     

    Tekniske spesifikasjoner.
     

       
      Kraftbehov
      Spenning på inngangen 24Vdc nominell, 21Vdc til 32Vdc område.
      Sikring på inngangen 6,3AT
      Utgangsspenning +5Vdc / 13A og +/-15Vdc / +/-0,85A
      Vern utgang Overspenningsvern, kortslutningssikker,

      Serie dioder for parallellkobling av flere enheter.

      Isolasjon mellom inngang og utgang Min. 500Vdc, 50Mohm.
      Kontrollsignal
      Digital utgang Underspennings- overvåking, rele kontakt lukket ok
      Kontakter
      Type 32-pin 41612 type H15
      Mekaniske spesifikasjoner
      Kort størrelse 160 ´ 100 ´ 40,64med mer (L´ B´ H)
      Levetid spesifikasjon
      MTBF kalkulert 125 000 timer


    Tabell 4.4. Tekniske spesifikasjoner "Power supply" SBC 400.
     

             
    4.3.3.2. "Power Supply" Powec.

    Beskrivelse av "Power Supply" PMP 3,24 SIC.

    Spenningsforsyningen er en AC/DC omformer som omformer spenningen fra 115 eller 230VAC/DC til 5, +/-12, 24, +/-24 eller 48Vdc. Enheten er plassert i et "power backplane".

    Tekniske spesifikasjoner.
     
    Generelle data
    Leverandør POWEC
    Type 3,24 SIC
    Inngang
    Spenning 115 eller 230V AC/DC
    Strøm Max. 1,33A
    Sikring 2A
    Utgang
    Spenning 24Vdc (20-28V)
    Max. Strøm (kortslutning) 8A (11A)
    Mekaniske spesifikasjoner
    Vekt 1,3kg
    Størrelse 70 ´ 132,5 ´ 241med mer (L´ H´ D)

    Tabell 4.5. Tekniske spesifikasjoner "Power supply" PMP 3,24 SIC.
     

    4.3.4. I/O kort for feltsignaler.

    Generelt.

    Som "interface" mellom prosess buss (PBUS2) og inn og utganger brukes standard I/O- kort. I dette prosjektet er det primært brukt I/O- kort av 120-serien som har 16 kanaler. Det er også gjort forsøk på bruk av de nye I/O- kortene av 400-serien, men det skapte problem når vi skulle konfigurere de i AIM 2000 systemet pga. at vi hadde feil type "backplane". Vi har brukt et kort for hver type signal, digital inngang, digital utgang, analog inngang, og analog utgang. Hovedforskjellen på 120-serien og 400-serien, i tillegg til at det er flere kanaler på de nye korta, er adresseringen. 120-serien blir hardware messig adressert med "DIP switch" på selve korta, mens 400-korta blir automatisk hardware messig adressert når du setter de på plass i "backplane" ved at det blir lagt +5V og GND på plugg P1, pinne X0-X3 (ref. tabell 6.2. kap. 6.3.). Nærmere beskrivelse av adressering av I/O kort finner en i kapittel 6.2. Hardware konfigurering.

    Generelt om 120-serien.

    I/O- kort av 120-serien fåes for alle typer signal, analoge og digitale inn- og utganger, og pulssignaler. Det vil her bli en beskrivelse av analoge og digitale inn- og utgangskort som er brukt i oppgaven. De 4 korttypene av 120-serien som er brukt er PDI 120, PDO 120, PAI 121, og PAO 122.
     
     
    Adresse koding
    Galvanisk isolasjon
    Tilbake-

    melding

    Feilsikkerhets-

    logikk

    A/D D/A

    omformer

    PDI 120
    Ja
    Optisk
    Ja
    -
    -
    PDO 120
    Ja
    Relé
    Ja
    Ja
    -
    PAI 121
    Ja
    Optisk
    Ja
    -
    A/D
    PAO 121/122
    Ja
    Optisk
    Via PAI 121/122
    Ja
    D/A

    Tabell 4.6. Funksjonsmatrise for I/O moduler i 120-serien.

    Hver kanal på I/O- modulen er galvanisk isolert fra prosess buss med optokoblere eller potensialfrie relékontakter.

    En feilsikkerhets logikk er implementert i utgangsmodulene for å forhindre at en uønsket situasjon skal oppstå ute i felten hvis det oppstår en feil i modulen eller PCUèn. Sikkerhetsstatusen på utgangen avhenger av funksjonen i prosessen.

    De to statuser som kan velges er:

    A/D- eller D/A- omformer er implementert på de modulene som mottar eller sender analoge signaler fra felten, fordi prosess buss behandler bare digitale signaler.
     
     

    Adressering av 120-serien.

    Hver I/O- modul har en 12 bits adresse. 8 bits representere utstyrsnummer. Ett bit, A11, representerer operasjonsmodus, og de resterende bit representere kanalene, men er i dette tilfellet ikke i bruk.

    Tabellen viser standard adressering av I/O- modulene i binær og heksadesimal kode. Utstyrsnummeret blir satt med 8 "DIP switch" på kortet og er markert med grått felt i tabellen. Den første rekka på hvert I/O- kort indikerer den laveste mulige adressen d.v.s. det første I/O- kortet av den typen i systemet. Den siste rekka indikerer adressen på det tredje og siste I/O- kortet av den respektive typen, som også er den høyeste mulige adressen i et enkelt I/O- system.

    Utenom PDI 120, avtar "DIP switch" nummereringen fra venstre mot høyre.

    Hex kode kolonnen inneholder den ekvivalente heksadesimale koden for hver kort adresse.
     
     
     
    Binær kode
    Hex kode
    Modul

    Type

    A

    11

    A

    10

    A

    09

    A

    08

    A

    07

    A

    06

    A

    05

    A

    04

    A

    03

    A

    02

    A

    01

    A

    00

    M

    S

    D

     
    L
    S
    D
    -
    1
    1
    0
    0
    0
    0
    0
    0
    0
    0
    0
    6
    0
    0
    PDI 120
    -
    1
    1
    0
    1
    1
    1
    1
    1
    0
    0
    0
    6
    F
    8
    -
    0
    0
    1
    0
    0
    0
    0
    0
    0
    0
    0
    1
    0
    0
    PDO 120
    -
    0
    0
    1
    1
    1
    1
    1
    1
    0
    0
    0
    1
    F
    8
    -
    1
    1
    1
    0
    0
    0
    0
    0
    0
    0
    0
    7
    0
    0
    PAI 121
    -
    1
    1
    1
    1
    1
    1
    1
    1
    1
    1
    1
    7
    F
    F
    -
    0
    1
    1
    1
    0
    0
    0
    0
    0
    0
    0
    3
    8
    0
    *PAO 121
    -
    0
    1
    1
    1
    1
    1
    1
    0
    1
    1
    1
    3
    F
    7

    * Adressering av PAO 122 foretas på samme måten som PAO 121, bortsett fra at bit A11 skal være høyt selv om den ikke er med i adressen.

    Tabell 4.7. Adressering av I/O moduler i 120-serien.

    En lysdiode er synlig på fronten av kortet når kortet er adressert.
     
     

    Generelt om 400 serien.

    I/O- kort av 400-serien fåes for alle typer signal, analoge og digitale inn- og utganger, og pulssignaler. Det vil her bli en beskrivelse av analoge og digitale inn- og utgangskort som er brukt i oppgaven. De 4 korttypene av 400-serien som er brukt er DI 400, DO 400, AI 400, og AOV 406.
     
     
    Galvanisk isolasjon
    Selv

    diagnose

    Feilsikkerhets-

    logikk

    A/D D/A

    omformer

    DI 400
    Optisk
    Ja
    -
    -
    DO 400
    Optisk
    Ja
    Ja
    -
    AI 400
    -
    Ja
    -
    A/D
    AOV 406
    -
    Ja
    Ja
    D/A

    Tabell 4.8. Funksjonsmatrise for I/O moduler i 400-serien.

    Galvanisk skille:

    Selvdiagnose: Feilsikker utgang: Korttype: A/D eller D/A omformer er implementert på de modulene som mottar eller sender analoge signaler fra felten, fordi prosess buss behandler bare digitale signaler.
     
     

    Adressering av 400-serien.


    Figur 4.9. Prinsippskisse for en adresse sammenligner.

    Hvert I/O- kort sin posisjon på "backplanet" har et unikt komponentenhets nummer. Nummeret er representert ved kontaktene X0-X3 og "dip switch" X4. PBUS2 adresse bit A6-A10 blir sammenlignet med X0-X4 etter figuren under.
     

    A11 A10 A9 A8 A7 A6
    I/O Rack Modul posisjon
    (0) Basis enhets nummer
    Tabell 4.9. Forklaring til adresse bits A6-A11. Hvis to rack er linket og kontrollert av en SBC må linkingen være spesifisert, og satt forskjellig med "DIP- switch" X4 på de to "backplane". "DIP-switch" må samsvare med adressebit A10. (På enkle "backplane" av typen BP 407S, som er brukt i oppgaven, er X3 & X4 alltid satt til 0).

    Tabellen viser mulige kort adresser hvis du kobler sammen 2 "rack" med 7 moduler i hver, sett fra SBC software.
     
    I/O slott nr.
    Adresse på "rack" 1 (A10=0)
    Adresse på "rack" 2 (A10=1)
    1
    000
    400
    2
    040
    440
    3
    080
    480
    4
    0c0
    4c0
    5
    100
    500
    6
    140
    540
    7
    180
    580

    Tabell 4.10. Software kort adresse for 2 kort "rack" med plass til 7 moduler.
     

    4.3.4.1. Digitale inngangskort.

    Beskrivelse av digitalt inngangskort PDI 120.

    PDI 120 er en "interface" mellom prosess buss (PBUS2) og digitale innganger. Inngangskortet har 16 kanaler med optokoblere, som isolere feltsiden og SBC siden fra hverandre. PDI 120 kan motta opp til 16 digitale signaler fra felten.

    I normal operasjon, det digitale inngangssignalet til hver kanal blir filtrert for høyfrekvent støy og ført gjennom en optokobler. Signalene i fra alle inngangene som er ført gjennom optokobleren blir samlet i en "Input data buffer" der Prosess Bussen kan lese de.

    I test modus som kan utføres både i "on-line" og "off-line" mottar "Test data buffer" et 16 bits ord. Hvert bit i dette ordet er koblet til basisen på transistorene til de korresponderende optokoblerene. Optokoblerenes utgang er nå kontrollert med et test bit isteden for inngangssignal fra felten og kan bli lest av PCU som i en normal operasjonsmodus.

    Figur 4.10. PDI 120 blokk diagram.

    Spenningsforsyning PDI 120.

    Beskrivelse og oversikt over komponenter og kontakter på PDI 120-kortet.

    Figur 4.11. viser en tegning av kortet sett fra siden og det viser de fysiske plasseringen på de viktigste komponentene og kontaktene på kortet. Fronten til kortet er til venstre på tegningen.


    Figur 4.11. Oversikt over komponenter og kontakter på PDI 120– kortet.

    PDI 120 har en 12 bits adresse. 8 bits fra A03-A10 representere utstyrsnummer. Bit A11 representerer operasjonsmodus, og de 3 minst signifikante bits A0-A02 er ikke i bruk.

    Tabell 4.11. viser standard adressering av PDI 120 kortet i binær og heksadesimal kode. Utstyrsnummeret blir satt med 8 "DIP switch" på kortet og er markert med grått felt i tabellen. Den første rekken indikerer den laveste mulige adressen d.v.s. det første PDI 120 kortet i I/O- systemet. Den andre rekken indikerer adressen på det andre PDI 120 kortet, og den tredje rekken indikerer adressen på det tredje PDI 120 kortet som også er den høyeste mulige adressen i et enkelt I/O- system.

    Hex kode kolonnen inneholder den ekvivalente heksadesimale koden for hver kort adresse.

    Binær kode
    Hex kode
    A11
    A10
    A09
    A08
    A07
    A06
    A05
    A04
    A03
    A02
    A01
    A00
    MSD
     
    LSD
    DIP
    1
    2
    3
    4
    5
    6
    7
    8
    -
    1
    1
    0
    0
    0
    0
    0
    0
    x
    x
    x
    6
    0
    0
    -
    1
    1
    0
    0
    0
    0
    1
    0
    x
    x
    x
    6
    1
    0
    -
    1
    1
    0
    1
    1
    1
    1
    1
    x
    x
    x
    6
    F
    8
    Tabell 4.11. Adressering av PDI 120 Tekniske spesifikasjoner PDI 120.
     
    Kraftbehov
    Spenning 5V +5% -10%
    Effekt forbruk 250 mW
    Kanal spesifikasjon
    Antall kanaler 16
    Isolasjon Optokobler
    Isolasjonsspenning 50Vdc
    Sløyfe spenning 24Vdc +/-25%
    Inngangsstrøm (typisk) 5mA ved 24V
    Kanal "OFF" strøm <0,1mA
    Kanal "ON" strøm >3mA
    Mekaniske spesifikasjoner
    Størrelse 160 ´ 100mm
    Levetid spesifikasjoner
    MTBF kalkulert 312 500 timer
    Tabell 4.12. Tekniske spesifikasjoner PDI 120.
     
     

    Beskrivelse av digitalt inngangskort DI 400.

    DI 400 er en "interface" mellom prosess buss (PBUS2) og digitale innganger. Inngangskortet har 32 kanaler med optokoblere, som isolere felt siden og SBC siden fra hverandre. DI 400 kan motta opp til 32 digitale signaler fra felten.

    Inngangssignalene blir filtrert gjennom et lavpass filter og lagret i to 16 bits register i kortet. SBC leser de 32 verdiene på de forskjellige kanalene ved å adressere til det spesifikke registeret på kortet. Hvis adressen stemmer blir kanalverdien representert med et 16 bits ord og 2 korresponderende "parity bits" ført gjennom en "output data buffer" til prosess bussen.

    Figur 4.12. DI 400 blokk diagram.

    Spenningsforsyning DI 400.

    Beskrivelse og oversikt over komponenter og kontakter på DI 400 - kortet.

    Figur 4.13. viser en tegning av kortet sett fra siden og det viser de fysiske plasseringene på de viktigste komponentene og kontaktene på kortet. Fronten til kortet er til venstre på tegningen.
     
     

    Figur 4.13. Oversikt over komponenter og kontakter på DI 400– kortet.

    Tekniske spesifikasjoner DI 400.
     
    Kraftbehov
    Spenning 5V ± 5%
    Strøm Min. 0,3A, max. 0,4A
    Kanal spesifikasjon
    Antall kanaler 32
    Isolasjon Optokobler
    Isolasjonsspenning 50Vdc
    Maks. inngangsspenning 50Vdc
    Sløyfe spenning 24Vdc +/-25%
    Inngangsstrøm (typisk) 5mA ved 24V
    Kanal "OFF" strøm <0,1mA
    Kanal "ON" strøm >3mA
    Maks. inngangsfrekvens 4kHz, 50% duty cycle
    Egenskaper
    Watch dog time-out 6,7sek.
    Mekaniske spesifikasjoner
    Størrelse 160 ´ 100 ´ 20,3mm
    Levetid spesifikasjoner
    MTBF kalkulert 40 772 timer

    Tabell 4.13. Tekniske spesifikasjoner DI 400.
     

    4.3.4.2. Digitale utgangskort.

    Beskrivelse av digitalt utgangskort PDO 120.
    PDO 120 er en "interface" mellom prosess buss (PBUS2) og digitale utganger. Utgangskortet har 16 kanaler med potensialfrie kontakter som isolerer felt siden og SBC siden fra hverandre.

    I normal operasjon modus blir databit D0 til D15 på Prosess Bussen invertert, før de bit for bit blir koblet til minus terminalen til det korresponderende kanal releet. Bryteren til utgangen på releet opererer etter nivået på data bitten. Hvis feilsikkerhets logikken er innkoblet og utløst vil utgangen gå til et bestemt nivå som er forklart under kap. 4.3.4. I/O kort for feltsignaler.

    I test- modus som kan utføres både i "on-line" og "off-line", oppfører kretsen seg som i normal operasjon bortsett fra relékontakten. Utgangssignalet blir nå ikke ført til utgangen men gjennom en "test data buffer" tilbake til PCU, via prosess bussen.

    Figur 4.14. PDO 120 blokk diagram.

    Spenningsforsyning PDO 120.

    Beskrivelse og oversikt over komponenter og kontakter på PDO 120- kotet.

    Figur 4.15. viser en tegning av kortet sett fra siden og det viser de fysiske plasseringene på de viktigste komponentene og kontaktene på kortet. Fronten til kortet er til venstre på tegningen.


    Figur 4.15. Oversikt over komponenter og kontakter på PDO 120– kortet.

    PDO 120 hat en 12 bits adresse. 8 bits fra A03-A10 representere utstyrsnummer. Bit A11 representerer operasjonsmodus, og de 3 minst signifikante bits A0-A02 er ikke i bruk.

    Tabell 4.14. viser standard adressering av PDO 120 kortet i binær og heksadesimal kode. Utstyrsnummeret blir satt med 8 "DIP switch" på kortet og er markert med grått felt i tabellen. Den første rekken indikerer den laveste mulige adressen d.v.s. det første PDO 120 kortet i I/O- systemet. Den andre rekken indikerer adressen på det andre PDO 120 kortet, og den tredje rekken indikerer adressen på det tredje PDO 120 kortet som også er den høyeste mulige adressen i et enkelt I/O- system.

    Hex kode kolonnen inneholder den ekvivalente heksadesimale koden for hver kort adresse.

    Binær kode
    Hex kode
    A11
    A10
    A09
    A08
    A07
    A06
    A05
    A04
    A03
    A02
    A01
    A00
    MSD
    LSD
    -
    0
    0
    1
    0
    0
    0
    0
    0
    x
    x
    x
    1
    0
    0
    -
    0
    0
    1
    0
    0
    0
    1
    0
    x
    x
    x
    1
    1
    0
    -
    0
    0
    1
    1
    1
    1
    1
    1
    x
    x
    x
    1
    F
    8
    Tabell 4.14. Adressering av PDO 120 Feilsikkerhets modus for PDO 120 bli satt ved sette en lask på ST1. Hvis PCU stopper å "scanne" kortet av en eller annen grunn vil utgangskanalen bli satt til en feilsikkerhets status etter 5 sekund etter siste "scan".

    DIP2 og DIP3 er 8 bits "DIP switch" som definerer feilsikkerhets status for de korresponderende kanaler. DIP2 bit 1-8 for kanal 1-8, og DIP3 bit 1-8 for kanal 9-16.

    "DIP switch" i stilling OFF fører til at utgangen åpner etter en "time out".

    "DIP switch" i stilling ON fører til at utgangen lukker etter en "time out".

    Uten lask på ST1 betyr at feilsikkerhets logikken ikke er i bruk, og at utgangen forblir uforandret etter en "time out".

    Tekniske spesifikasjoner PDO 120.
     
    Kraftbehov
    Spenning 5V +5% -10%
    Min. effektforbruk 250 mW
    Max. Effektforbruk 3 W 
    Kanal spesifikasjon
    Antall kanaler 16
    Galvanisk isolasjon Potensialfri kontakt
    Isolasjonsspenning 50Vdc
    Sløyfe spenning 50V
    Max (resitiv) utgang 300mA
    Mekaniske spesifikasjoner
    Størrelse 160 ´ 100mm
    Levetid spesifikasjoner
    MTBF kalkulert 270 270 timer
    Tabell 4.15. Tekniske spesifikasjoner PDO 120.
     
     

    Beskrivelse av digitalt utgangskort DO 400.

    DO 400 er en "interface" mellom prosess buss (PBUS2) og digitale utganger. Utgangskortet har 32 kanaler med optokoblere som isolerer felt siden og SBC siden fra hverandre.

    SBC skriver to 16 bit data ord til DO 400 ved å adressere til den spesifikke kort komponenten. Disse ordene inneholder verdien på utgangen til feltutstyret. Kanal-verdien blir lagret som et 16 bits ord i registeret i kortet. Deretter overfører DO 400 den digitale verdien som er lagret i registeret til de 32 felt sløyfene.

    Figur 4.16. DO 400 blokk diagram.

    Spenningsforsyning DO 400.

    Beskrivelse og oversikt over komponenter og kontakter på DO 400 - kortet.

    Figur 4.17. viser en tegning av kortet sett fra siden og det viser de fysiske plasseringene på de viktigste komponentene og kontaktene på kortet. Fronten til kortet er til venstre på tegningen.

    Figur 4.17. Oversikt over komponenter og kontakter på DO 400– kortet.

    Tekniske spesifikasjoner DO 400.
     
    Kraftbehov
    Spenning 5V ± 5%
    Min. effektforbruk 1,35W når alle utganger er OFF
    Max. Effektforbruk 3,25W når alle utganger er ON
    Kanal spesifikasjon
    Antall kanaler 32
    Galvanisk isolasjon Optokobler
    Isolasjonsspenning 50Vdc
    Sløyfe spenning 24Vdc +/-20%
    Inngangsstrøm (typisk) 5mA ved 24V
    Kanal "OFF" strøm <0,1mA ved 24Vdc
    Kanal "ON" strøm <100 ved 24VdcmA
    Egenskaper
    Watch dog time-out 6,7sek. (min. 0,42s, max. 13,42s)
    Mekaniske spesifikasjoner
    Størrelse 160 ´ 100 ´ 20,3med mer
    Levetid spesifikasjoner
    MTBF kalkulert 40 550 timer

    Tabell 4.16. Tekniske spesifikasjoner DO 400.
     

    4.4.4.3. Analoge inngangskort.

    Beskrivelse av analogt inngangskort PAI 121.
    PAI 121 kortet er en "interface" mellom prosess buss (PBUS2) og 16 analoge inngangskanaler. Optokopblere isolerer PBUS2 galvanisk fra analoge inngangen. Signalområdet på inngangen avhenger av lasker som du setter på kortet.

    16 filtrerte felt innganger bli "multiplexed" sammen med test utgang fra PAO 121 og to test signal (0V og 5V). Utgangen på "multiplexeren" er skalert til det valgte måleområde og konvertert til et 12 bit digitalt ord som blir lest av PCU via prosess bussen.

    I normal operasjon er felt kanalene 0-15 valgt i henhold til verdien på A3(MSB) – A0(LSB).

    I test modus, som kan utføres både i "on-line" og "off-line", A3-A1 velger følgende kanaler:
     
    A3
    A2
    A1
    A0
    Valgt kanal
    0
    0
    0
    0
    Test kanal 1
    1
    0
    0
    0
    Test kanal 2
    x
    0
    0
    1
    +5V referanse for modul test
    x
    0
    1
    0
    0V referanse for modul test

    Tabell 4.17. PAI 121 i test modus.

    Figur 4.18. AI 400 blokk diagram.

    Spenningsforsyning PAI 121.

    Beskrivelse og oversikt over komponenter og kontakter på PAI 121 - kortet.

    Figur 4.19. viser en tegning av kortet sett fra siden og det viser de fysiske plasseringene på de viktigste komponentene og kontaktene på kortet. Fronten til kortet er til venstre på tegningen.
     
     

    Figur 4.19. Oversikt over komponenter og kontakter på PAI 121- kortet.

    PAI 121 har en 12 bits adresse. 7 bits fra A04-A10 representere utstyrsnummer. Bit A11 representerer operasjonsmodus, og de 4 minst signifikante bits A00-A03 betegner den adresserte kanalen.

    Tabell 4.18. viser standard adressering av PAI 121 kortet i binær og heksadesimal kode. Utstyrsnummeret blir satt med 7 "DIP switch" på kortet og er markert med grått felt i tabellen. Den første rekken indikerer den laveste mulige adressen d.v.s. det første PAI 121 kortet i I/O- systemet. Den andre rekken indikerer adressen på det andre PAI 121 kortet, og den tredje rekken indikerer adressen på det tredje PAI 121 kortet som også er den høyeste mulige adressen i et enkelt I/O- system.

    Hex kode kolonnen inneholder den ekvivalente heksadesimale koden for hver kort adresse.

    Binær kode
    Hex kode
    A11
    A10
    A09
    A08
    A07
    A06
    A05
    A04
    A03
    A02
    A01
    A00
    MSD
    LSD
    -
    1
    1
    1
    0
    0
    0
    0
    0
    0
    0
    0
    7
    0
    0
    -
    1
    1
    1
    0
    0
    0
    1
    0
    0
    0
    0
    7
    1
    0
    -
    1
    1
    1
    1
    1
    1
    1
    1
    1
    1
    1
    7
    F
    F
    Tabell 4.18. Adressering av PAI 121
    ST2
    ST1
    Valgt måleområde
    1-2
    2-3
    0-10V
    3-4
    1-4
    +/-10V
    3-4
    2-3
    +/-5V
    Tabell 4.19. Valg av måleområde på PAI 121 kortet.

    Tekniske spesifikasjoner PAI 121.
     
    Kraftbehov
    Spenning 5V -5% +10%
    Max. Kraftbehov 3,5W 
    Kanal spesifikasjon
    Antall kanaler 16
    Inngangs impedans >1 Mohm
    Måleområde +/-10Vdc, 0-10V
    Maks. inngangsspenning +/-10Vdc
    Temperaturstabilitet +/-30ppm/° C
    Konverter spesifikasjon
    Oppløsning 12 bits
    Målenøyaktighet +/-0,5% av full skala, typisk 0,1%
    Linearitets nøyaktighet +/-0,1% av full skala, typisk 0,05%
    Mekaniske spesifikasjoner
    Størrelse 160 ´ 100mm
    Levetid spesifikasjoner
    MTBF kalkulert 294 118 timer
    Tabell 4.20. Tekniske spesifikasjoner PAI 121.
     
     

    Beskrivelse av analogt inngangskort AI 400.

    AI 400 kortet er en "interface" mellom prosess buss (PBUS2) og 32 analoge inngangskanaler. Spenningsområdet på inngangen er +/-10Vdc. AI 400 kan motta 32 spenningssignal fra felten.

    Signalene blir filtrert gjennom et lavpass filter og deretter blir et og et signal ført gjennom en analog "multiplexer" for A/D konvertering. Signalet er nå konvertert til et 16 bit digitalt ord og ført gjennom "Output data buffer" og til prosess bussen der PCU leser signalet.

    SBC leser en verdi om gangen ved å adressere kortet, og en spesifikk kanal- adresse. Kanal- adressen er en av de 32 kanalene.

    Figur 4.20. AI 400 blokk diagram.

    Spenningsforsyning AI 400.

    Beskrivelse og oversikt over komponenter og kontakter på AI 400 - kortet.

    Figur 4.21. viser en tegning av kortet sett fra siden og det viser de fysiske plasseringene på de viktigste komponentene og kontaktene på kortet. Fronten til kortet er til venstre på tegningen.
     
     

    Figur 4.21. Oversikt over komponenter og kontakter på AI 400- kortet.

    Tekniske spesifikasjoner AI 400.
     
    Kraftbehov
    Spenning 5V ± 5%, ± 15V ± 10%
    Max. Kraftbehov 1,5W (typisk 65mA ved 24Vdc)
    Kanal spesifikasjon
    Antall kanaler 32
    Inngangs impedans >10 MOhm
    Ingangsfilter Lavpass, ca. 500Hz
    Måleområde +/-10Vdc
    Maks. inngangsspenning 35Vdc
    Egenskaper
    Watch dog time-out 6,7sek.
    Spenningsreferanse for test (+5Vref.) +5,0Vdc, +/-0,15%, +/-12ppm/° C temp. stabilitet.
    Konverter spesifikasjon
    Oppløsning 16 bits
    Omregningstid Max. 15 usek.
    Målenøyaktighet +/-0,1% av full skala +/- 10Vdc, typisk 0,05%
    Mekaniske spesifikasjoner
    Størrelse 160 ´ 100 ´ 20,5mm
    Levetid spesifikasjoner
    MTBF kalkulert 93 548 timer

    Tabell 4.21. Tekniske spesifikasjoner AI 400.
     

    4.4.4.4. Analoge utgangskort.

    Beskrivelse av analogt utgangskort PAO 122.
    PAO 122 er en "interface" mellom prosess buss (PBUS2), og 8 analoge utgangskanaler. Den konvertere et digitalt ord til et analogt signal som er skalert til det valgte måleorådet. Hver kanal har et galvanisk skille som isolerer prosess buss fra felt siden.

    Et 12 bits ord (D4-D15) fra PCU blir konvertert til et analogt signal og matet til en utgangsforsterker. "Multiplexeren" adresserer de forskjellige kanalene som skal aktiveres. Det forsterkede spenningssignalet på den respektive kanalen er nå tilgjengelig på utgangsterminalen. Spenningssignalet blir og ført til en strømgenerator som gjør om signalet til et strømsignal. Både strømsignal og spenningssignal er tilgjengelig på hver kanal.

    Hvis feilsikkerhets logikken er innkoblet og utløst vil utgangen gå til et bestemt nivå som er forklart nærmere under kap. 4.3.4. I/O kort for feltsignaler.

    PAO 122 kortet kan testes ved å koble test utgangene til inngangs kanal TCH0 og TCH1 på et PAI 121 kort. Dette betyr at du må ha minst et PAI 121 kort for hvert PAO 122 kort for å få en automatisk test av kortet.

    Figur 4.22. Blokkdiagram av PAO 122 kortet.

    Spenningsforsyning PAO 122.

    Beskrivelse og oversikt over komponenter og kontakter på PAO 122 - kortet.

    Figur 4.23. viser en tegning av kortet sett fra siden og det viser de fysiske plasseringene på de viktigste komponentene og kontaktene på kortet. Fronten til kortet er til venstre på tegningen.

    Figur 4.23. Oversikt over komponenter og kontakter på PAO 122- kortet.

    PAO 122 har en 12 bits adresse. 8 bits fra A04-A11 representere utstyrsnummer. De 3 minst signifikante bits A00-A02 betegner den adresserte kanalen.

    Tabellen viser standard adressering av PAO 122 kortet i binær og heksadesimal kode. Utstyrsnummeret blir satt med 8 "DIP switch" på kortet og er markert med grått felt i tabellen. Den første rekken indikerer den laveste mulige adressen d.v.s. det første PAO 122 kortet i I/O- systemet. Den andre rekken indikerer adressen på det andre PAO 122 kortet, og den tredje rekken indikerer adressen på det tredje PAO 122 kortet som også er den høyeste mulige adressen i et enkelt I/O- system.

    Hex kode kolonnen inneholder den ekvivalente heksadesimale koden for hver kort adresse.

    Binær kode
    Hex kode
    A11
    A10
    A09
    A08
    A07
    A06
    A05
    A04
    A03
    A02
    A01
    A00
    MSD
    LSD
    1
    0
    1
    1
    1
    0
    0
    0
    0
    0
    0
    0
    B
    8
    0
    1
    0
    1
    1
    1
    0
    0
    1
    0
    0
    0
    0
    B
    9
    0
    1
    0
    1
    1
    1
    1
    1
    1
    0
    1
    1
    1
    B
    F
    0
    Tabell 4.22. Adressering av PAO 122. Hvis PCU stopper å "scanne" kortet av en eller annen grunn vil utgangskanalen bli satt til en feilsikkerhets status etter 5 sekund etter siste "scan".

    "DIP switch" i stilling OFF fører til at utgangenblir satt til 0V / 0mA.

    "DIP switch" i stilling ON fører til at utgangen forblir uforandret.

    Tekniske spesifikasjoner PAO 122.
     
    Kraftbehov
    Spenning 5V ± 10%

    ± 15V ± 10%

    Max. Effektforbruk (5V) 3W
    Max. Effektforbruk (± 15V) 1,2W
    Kanalspesifikasjon
    Antall kanaler 8
    Galvanisk isolasjon Optokobler + Isolasjon Amp
    Spenningsområde utgang / max. strøm 0-10V / 2mA
    Strømverdi utgang /Resistans 4-20mA / 1kOhm ved sløyfespenning 32Vdc
    Max. utgangsresistans ved strøm utgang (Sløyfespenning 6Vdc)/20mA, 

    Eks.: 900Ohm ved sløyfespenning 24Vdc

    Maks. inngangsspenning som tolereres på utgangen 24Vdc (beskyttet av PTC og transzorber)
    Konverter spesifikasjon 
    Oppløsning 12 bits
    Målenøyaktighet +/-0,5% av full skala
    Lineær nøyaktighet +/-0,1% av full skala
    Temperatur drift +/-30ppm/° C
    Mekaniske spesifikasjoner
    Størrelse 160 ´ 100mm
    Levetid spesifikasjoner
    MTBF kalkulert 77 519 timer
    Tabell 4.23. Tekniske spesifikasjoner PAO 122.
     
     

    Beskrivelse av analogt utgangskort AOV 406.

    AOV 406 kortet er en "interface" mellom prosess buss (PBUS2), og 26 "single-ended" analoge innganger og 6 "single-ended" analoge utgangskanaler. Signalområdet på inngangene er +/-10Vdc, og signalområdet på utgangskanalene er +/-10Vdc

    Analog inngangsdel av AOV 406.

    AOV 406 kan motta 26 spenningssignal fra felten (kanal 1-10 og kanal 17-32). Signalene blir filtrert gjennom et lavpass filter, og deretter blir et og et signal ført gjennom en analog multiplexer for A/D konvertering. SBC leser en verdi av gangen ved å adressere kortet og en spesifikk kanal adresse. Kanal adressen er en av de 32 kanalene.
     
     

    Figur 4.24. Blokkdiagram av AOV 406 inngangsdel.
     
     

    Analog utgangsdel av AOV 406.

    AOV 406 kan sende ut 6 analoge spenningssignal. En micro-controller er her brukt som "Refresh logic and registers". Et 12 bits ord (D4-D15) for hver utgangskanal blir lagret i registeret i micro-controlleren. Dataene blir en etter en konvertert i en seriell DAC til et spenningssignal og ført gjennom en "multiplexer". Deretter blir spenningssignalet ført til en "sample&hold"- krets som inneholder en forsterker. Spenningssignalet på +/-10Vdc fra forsterkeren går via en PTC motstand til utgangsterminalen Vout.
     
     

    Figur 4.25. Blokkdiagram av AOV 406 utgangsdel.

    Spenningsforsyning AOV 406.

    Beskrivelse og oversikt over komponenter og kontakter på AOV 406 - kortet.

    Figur 4.26. viser en tegning av kortet sett fra siden og det viser de fysiske plasseringene på de viktigste komponentene og kontaktene på kortet. Fronten til kortet er til venstre på tegningen.

    Figur 4.26. Oversikt over komponenter og kontakter på AOV 406- kortet.

    Valg S1 bit 3 S1 bit 2 S1 bit 1 Funksjon
    1
    Lukket Lukket Lukket Inngang: kanal 1-10 og kanal 17-32, 

    Utgang: kanal 11-16

    2
    Lukket Lukket Åpen Illegal kombinasjon
    3
    Lukket Åpen Lukket Illegal kombinasjon
    4
    Lukket Åpen Åpen Illegal kombinasjon
    5
    Åpen Uavhengig Uavhengig Test modus, Inngang: kanal 1-32, 

    Utgang: ingen

    Tabell 4.24. Konfigurering av antall utgangskanaler.
     
     

    Tekniske spesifikasjoner AOV 406.
     
    Kraftbehov
    Spenning 5V ± 5%, ± 15V ± 10%
    Max. Effektforbruk 4.5W
    Egenskaper
    Spenningsreferanse for test (+5Vref.) +5,0Vdc, +/-0,15%, +/-12ppm/° C temp. stabilitet.
    Spesifikasjon utgangskanal
    Antall kanaler 6
    Spenningsområde utgang +/-10Vdc +/-0,1%
    Typisk intern utgangsresistans 70 Ohm
    Maks. inngangsspenning som tolereres på utgangen 24Vdc (beskyttet av PTC og transzorber)
    Konverter spesifikasjon utgang
    Oppløsning 12 bits
    Feilsikkerhet utgang
    Ved POWER ON Alle utganger er 0
    PLD watchdog aktivert 0
    Feilsikker utgangs modus (programmerbar) 0 eller "behold siste verdi"
    PLD watchdog time out 6,7 sek. Default (0,42-13,44sek.)
    Refresh watchdog activated Alle til 0 (Spenningsutgang 100kOhm til jord)
    Refresh watchdog time out 0,1 sek.
    Spesifikasjon inngangskanal
    Antall kanaler 26 (32 interne)
    Inngangsimpedans Kanal 0-10: 330 kOhm

    Kanal 17-32: >10 MOhm

    Inngangs filter Lavpass, ca. 500Hz
    Måleområde +/-10Vdc
    Maks. inngangsspenning 35Vdc
    Konverter spesifikasjon inngang
    Oppløsning 16 bits
    Omregningstid Max. 15 usek.
    Målenøyaktighet +/-0,1% av full skala +/- 10Vdc, typisk 0,05%
    Mekaniske spesifikasjoner
    Størrelse 160 ´ 100 ´ 20,3mm
    Levetid spesifikasjoner
    MTBF kalkulert 13 718 timer

    Tabell 4.25. Tekniske spesifikasjoner AOV 406.
     
     
     

    4.3.5. Termineringskort for feltinstrumentering.

    Generelt.
    Det er to kategorier av termineringskort. Det mest brukte kortet fungerer som en "interface" mellom felt instrumentering og et visst antall kanaler og I/O- moduler. Den andre kategorien dekker funksjoner som er relatert til spesifikke applikasjoner. Denne kategorien blir ikke beskrevet her, da den ikke er brukt i oppgaven.
     
      Analog Digital
    Inngang TB AI TB DI
    TB AIR TB DI ISO
    TB AI-2 TB-rele
    Utgang TB AO TB-rele
      TB DO
      TB DO ISO

    Tabell 4.26. Standard termineringskort for analoge og digitale signaler.

    De termineringskorta som er brukt i oppgaven er av typen: TB DI ISO TB DO ISO

    TB AIR 3 TB AO

    Spenningsforsyning, beskyttelse.

    Signal sløyfen må bli forsynt med spenning enten fra felten (ekstern spenningsforsyning), eller fra termineringskortet (intern spenningsforsyning). Du kan velge spenningsforsyning individuelt for hver kanal med lasker på pinner for den aktuell kanalen. Setting/fjerning av lasker for valg av spenningsforsyning, blir beskrevet for hvert enkelt termineringskort som er brukt i oppgaven.
     
      Valg av spennings-forsyning Overspennings- beskyttelse Kortslutnings- beskyttelse
    TB DI ISO Ja Ja På sp. forsyning
    TB DO ISO Ja Ja På sp. forsyning
    TB AIR 3 Ja Ja På sp. forsyning
    TB AO Nei Ja På sp. forsyning

    Tabell 4.27. Funksjoner som er implementert i de termineringskorta som er brukt i oppgaven.

    4.3.5.1. Termineringskort digitale innganger.

    Beskrivelse av termineringskort for digitale innganger, TB DI ISO.
    TB DI ISO er en "interface" mellom digitalt feltutstyr og digitale inngangskort. Kortet har 16 digitale inngangskanaler.

    Spenningsforsyning.

    Kanalene er individuelt spenningsforsynt, enten fra AIM systemet (intern forsyning), eller fra felten (ekstern forsyning). Dette velges individuelt for hver kanal med en "jumper" for den aktuelle kanalen. Kortet har terminaler for intern forsyning fra to separate forsyninger. Avhengig av spenningsforsyningen er sløyfa jordet internt eller eksternt. I begge tilfeller skal RE være jordreferanse.

    Kortslutning og overspenningsbeskyttelse.

    Intern spenningsforsyning er beskyttet mot kortslutning med en sikring på kortet. På feltsiden av kortet er begge inngangene på hver kanal beskyttet mot overspenning.

    Oversikt og beskrivelse av komponenter og kontakter.

    Figur 4.27. viser en tegning av termineringskortet sett forfra og viser den fysiske plasseringen på de viktigste komponentene på kortet.

    Figur 4.27. Oversikt over komponenter og kontakter på TB DI ISO- kortet.
     

    Modus
    S1-S16
    Intern
    1-6
    2-5
    3-4
    Ekstern
    2-3
    5-6

    Tabell 4.28. Valg av spenningsfosyning.

    Terminal
    Signal
    Terminal
    Signal
    1
    24 V1
    2
    24 V2
    3
    RE
    4
    RE
    5
    PE
    6
    PE
    Tabell 4.29. Terminalblokk for spenningsforsyning. Tekniske spesifikasjoner.
     
    Spenning/strøm
    Område sløyfespenning 15 – 30Vdc
    Nominell sløyfespenning 24Vdc
    Sikring 1,5A kvikk
    Kanal spesifikasjon
    Antall kanaler 16
    Overspennigsvern ("transzorber") 34,2 – 37,8V
    Max. Tversnitt feltkabel 2,5mm2
    Mekaniske spesifikasjoner
    Phoenix kasett dimensjon 145 ´ 111mm
    Levetid spesifikasjoner
    MTBF kalkulert 2 228 661 timer

    Tabell 4.30. Teknisk spesifikasjon TB DI ISO.
     

    4.3.5.2. Termineringskort digitale utganger.

    Beskrivelse av termineringskort for digitale utganger, TB DO ISO.
    TB DI ISO er en "interface" mellom digitalt feltutstyr og digitale utgangskort. Kortet har 16 digitale inngangskanaler.

    Spenningsforsyning.

    Kanalene er individuelt spenningsforsynt, enten fra AIM systemet (intern forsyning), eller fra felten (ekstern forsyning). Dette velges individuelt for hver kanal med en "jumper" for den aktuelle kanalen. Kortet har terminaler for intern forsyning fra to separate forsyninger. Avhengig av spenningsforsyningen er sløyfa jordet internt eller eksternt. I begge tilfeller skal RE være jordreferanse.

    Kortslutning og overspenningsbeskyttelse.

    Intern spenningsforsyning er beskyttet mot kortslutning med en sikring på kortet. På feltsida av kortet er begge inngangene på hver kanal beskyttet mot overspenning.

    Oversikt og beskrivelse av komponenter og kontakter.

    Figur 4.28. viser en tegning av termineringskortet sett forfra og viser den fysiske plasseringen på de viktigste komponentene på kortet.


    Figur 4.28. Oversikt over komponenter og kontakter på TB DO ISO- kortet.
     

    Modus
    S1-S16
    S17-S32
    Intern
    1-6
    2-3
    2-5
    3-4
    Ekstern
    2-3
    1-2
    5-6

    Tabell 4.31. Valg av spenningsforsyning

    Terminal
    Signal
    Terminal
    Signal
    1
    24 V1
    2
    24 V2
    3
    RE
    4
    RE
    5
    PE
    6
    PE
    7
    EXT GND
    8
    EXT GND
    Tabell 4.32. Terminalblokk for spenningsforsyning. Tekniske spesifikasjoner.
     
    Spenning/strøm
    Område sløyfespenning 15 – 30Vdc
    Nominell sløyfespenning 24Vdc
    Sikring 5,0A rask
    Kanal spesifikasjon
    Antall kanaler 16
    Overspennigsvern ("transzorber") 34,2 – 37,8V
    Max. Tversnitt feltkabel 2,5mm2
    Mekaniske spesifikasjoner
    Phoenix kasett dimensjon 145 ´ 111mm
    Levetid spesifikasjoner
    MTBF kalkulert 1 893 222 timer
    Tabell 4.33. Teknisk spesifikasjon TB DO ISO.
     

    4.3.5.3. Termineringskort analoge innganger.

    Beskrivelse av termineringskort for analoge innganger, TB AIR 3.
    TB AIR 3 er en "interface" mellom analoge inngangskort og analoge inngangssignal fra felten. Kortet har 16 kanaler. Inngangssignalet må være i området 0 – 20mA

    Spenningsforsyning.

    Kanalene er individuelt spenningsforsynt, enten fra AIM systemet (intern forsyning), eller fra felten (ekstern forsyning). Dette velges individuelt for hver kanal med en "jumper" for den aktuelle kanalen. Kortet har terminaler for intern forsyning fra to separate forsyninger.

    Kortslutning og overspenningsbeskyttelse.

    Sikringer i tilførsels- ledningene beskytter intern spenningsforsyning mot kortslutning i signalsløyfen. Hver kanal beskytter I/O- kortet mot overspenning og kortslutning i signal sløyfen.

    Oversikt og beskrivelse av komponenter og kontakter.

    Figur 4.29. viser en tegning av termineringskortet sett forfra og viser den fysiske plasseringen på de viktigste komponentene på kortet.

    Figur 4.29. Oversikt av komponenter og kontakter på TB AIR 3- kortet.
     

    Modus
    S1-S16
    Intern
    1-5
    2-4
    Ekstern
    1-2
    3-4

    Tabell 4.34. Valg av spenningsforsyning.

    Terminal
    Signal
    Terminal
    Signal
    1
    24 V1
    2
    24 V1
    3
    GND (V1)
    4
    GND (V1)
    5
    GND (V2)
    6
    GND (V2)
    7
    24 V2
    8
    24 V2
    9
    GND
    10
    GND
    Tabell 4.35. Terminalblokk for spenningsforsyning. Tekniske spesifikasjoner.
     
    Spenning/strøm
    Område sløyfespenning 15 – 30Vdc
    Nominell sløyfespenning 24Vdc
    Sikring 5,0A rask
    Maksimalt effektforbruk 10W
    Overspennigsvern ("transzorber") 34,2 – 37,8V
    Kanal spesifikasjon
    Antall kanaler 16
    Overspennigsvern ("transzorber") 11,4 – 12,6V
    Resistans 430Ohm +/- 0,1%
    Max. Tverrsnitt feltkabel 2,5mm2
    Mekaniske spesifikasjoner
    Phoenix kasett dimensjon 110 ´ 111mm
    Levetid spesifikasjoner
    MTBF kalkulert 461 957 timer

    Tabell 4.36. Tekniske spesifikasjoner TB AIR 3.
     

    4.3.5.4. Termineringskort analoge utganger.

    Beskrivelse av termineringskort for analoge utganger, TB AO.
    TB AIR 3 er en "interface" mellom analoge utgangskort og analoge utgangssignal fra felten. Hver analog utgangssignal er enten definert som strøm kanal med signal område fra 0-20mA, eller spenningssignal med signal område fra 0-10V.

    Spenningsforsyning.
    Spenningskanalen trenger ikke sløyfe spenning. Utgangsspenningen blir generert av operasjonsforsterkeren på I/O kortet.
    For strømkanalen blir strømmen generert fra en strømgenerator på I/O kortet. Strømgeneratoren må forsynes med 24Vdc via termineringskortet.

    Kortslutning og overspenningsbeskyttelse.
    Hver kanal beskytter I/O kortet mot overspenning og kortslutning fra signal kretsen.

    Oversikt og beskrivelse av komponenter og kontakter.
    Figur 4.30. viser en tegning av termineringskortet sett forfra og viser den fysiske plasseringen på de viktigste komponentene på kortet.


    Figur 4.30. Oversikt over komponenter og kontakter på TB AO- kortet.
     

    Modus
    S1-S8
    Strøm
    1-2
    Spenning
    2-3
    Tabell 4.37. Definering av strøm eller spenningssignal. Tekniske spesifikasjoner.
     
    Spenning/strøm
    Område sløyfespenning 15 – 30Vdc
    Overspennigsvern ("transzorber") 34,2 – 37,8V
    Kanal spesifikasjon
    Antall kanaler 8
    Max. Tverrsnitt feltkabel 2,5mm2
    Mekaniske spesifikasjoner
    Phoenix kasett dimensjon 110 ´ 111mm
    Levetid spesifikasjoner
    MTBF kalkulert 719 424 timer

    Tabell 4.38. Tekniske spesifikasjoner TB AO.

    4.4. Nettverk.

    4.4.1. Generelt om nettverk.
    Local Area Network (LAN), refererer til en gruppe av computere som fysisk er sammenkoplet innenfor en distanse på 1000 fot til hverandre, med den hensikt å kunne dele ressurser/informasjon.

    Et typisk nettverk består av følgende:


     

    Figur 4.31. Viser eksempel på fysisk oppsett av et stjernekoplet nettverk.
     
     

    Det finnes i hovedsak 3 ulike fysiske strukturer for å knytte sammen enhetene i et nettverk.

    Merk: disse typene kan selvsagt kombineres.

    Figur 4.32. Viser eksempel på fysisk oppsett av et ring- koplet nettverk.

    Figur 4.33. Viser eksempel på fysisk oppsett av et buss- koplet nettverk.
     

    4.4.2. Ethernett.

    4.4.2.1.Introduksjon.
    Ethernett er et lokalt områdenettverk (LAN – Local Area Network), som tillater en å tilkople mange ulikt produserte computere sammen i et meget fleksibelt nettverksystem, hvor de ulike computerene kan sende og motta meldinger fra/til hverandre. Her sendes det informasjon mellom computere med en hastighet fra 10 til 1000 millioner bits per sekund (Mbps).

    Det finnes mange ulike LAN teknologier i bruk på markedet i dag, men Ethernet er det mest populære.

    Industrien har estimert at det i 1994 var over 40 millioner Ethernett noder som hadde blitt installert verden over. På denne måten sikres det at det er et stort marked for Ethernett utstyr, noe som igjen er med på å holde teknologien nede på et konkurransemessig gunstig prisnivå.

    4.4.2.2. Historikk.

    Ordet "eter" ble første gang brukt av fysikerne Michelson og Morley i 1887, og Metcalf syntes at dette var et godt navn for hans nye nettverk- system som overførte signaler til alle computerene på nettet. => Ethernett ble født. Ethernett teknologien ble på denne måten adoptert som standardisering av LAN- standard komiteen kalt Institute og Eletrical and Electronics Engineers (IEEE 802).
     
    1. IEEE 802.3. 10 Mbps, standard Ethernett,
    2. IEEE 802.3x. 100 Mbps, Fast Ethernett
    3. IEEE 802.3z. 1000 Mbps, Gigabit Ethernett.
    4.4.3. Ethernett systemet.

    4.4.3.1. Generelt.
    Ethernet er et lokalt område nettverk (LAN), hvor teknologien sender informasjon mellom computere med en hastighet av 10 til 1000 millioner bits per sekund (Mbps). Den mest utbredte og brukte versjonen av Ethernett teknologien, er 10- Mbps tvistet trådparkabel (twisted pair) utgaven.

    4.4.3.2. Hvordan Ethernett systemet opererer. CSMA/CD- mekanismen: 4.4.4. Nettverkfordelingsenhet (Hub/repeater).

    Figur 4.34. Viser hvordan en Hub kan se ut. Figur 4.35. Viser hvordan en repeater kan se ut.

    (På figur 4.34. og 4.35. kan en se inn- og utganger på enhetene, og lysdioder som indikerer at det er trafikk på Ethernett- kanalen.)
     

    4.4.5. Nettverkskabler – forbindelser.
    Til overføring av 10- Mbps Ethernett- utgaven kan det benyttes følgende overføringsmedier(kabler):

    Den av de siste Ethernett standardene som definerer 100- Mbps, Fast Ethernett systemet, bruker tvunnet trådparkabel og fiberoptisk kabel som overføringsmedium.

    Ethernett- standarden IEEE 802, består av IEEE forkortede navn på ulike medier. For eksempel i 10-Mbps Ethernett standarden, så er det definert fire ulike medier til bruk av overføring av datainformasjon, mellom stasjonene. Det forkortede IEEE navnet består av 3 typer informasjon:

    1. Hvis det er et tall, så forteller det noe om maksimal lengden for overføringen.
     
    1. Hvis det er en bokstav, så beskriver den hvilken type kabel som brukes som overføringsmedium på nettet.

     
    Betegnelse: Max lengde: Type kabel: Max antall noder: Kommentar:
    10 BASE 5
    500 m
    Gul tykk koaksialkabel
    100
    2,5 m mellom tilkoplingspunkt.
    10 BASE 2
    185 m
    Tynn koaksialkabel
    30
    BNC og T-ledd i tilkoplingene
    10 BASE T
    100 m
    Uskjermet tvistet trådpar
    2
    Bare punkt til punkt forbindelse
    10 BASE FL
    2000 m
    Optisk fiberkabel
    2
    Bare punkt til punkt forbindelse

    Tabell 4.39. Viser oversikten over de mest vanlig brukte Ethernett typene:

    Merk: I 1996 kom Ethernett med standarden for 100 Mbps. I 1999 er det kommet for 1000 Mbps.
    Koaksial kabelen har sin begrensning til 10 Mbps, ellers benyttes tvistet parkabel eller fiber optisk kabel.
     

    Fordeler og ulemper ved bruk av de ulike mediene:

    a) Koaksialkabel:

    b) Tvunnet trådparkabel: c) Optisk fiber: Merknad: Signalene kan selvsagt også overføres over flatkabel, telefon, radio, mikrobølgelink, satellitt, kraftnett, osv.   4.4.6. Ethernett software- og adressering.

    Software.
    Ethernett enheter (interfaces) trenger en bakgrunn- software for å fungere. Denne softwaren setter opp enheten for å kunne bruke den tilknyttede hardware og software, takle buffere og omgås med operativ systemet o.s.v. Siden softwaren er den som "driver" stasjonen, så kalles softwaren for "interface driver".

    Adressering.
    Computere som er tilknyttet Ethernett, kan sende applikasjonsdata til en annen computer, ved å bruke en såkalt "high-level protocol software", på akkurat samme måte som TCP/IP (Transmission Control Protocol/ Internet Protocol) protokollen som brukes på Internett over hele verden.

    Grunnen til at disse TCP/IP protokollene er tatt i bruk, er at de er lett tilgjengelige og at det er enkelt å lage et åpent system som kan kommunisere med de mest aktuelle enhetene fra de fleste leverandørene, for eksempel pc’er og spesielt arbeidsstasjoner.

    TCP/IP protokollen er spesielt anvendelig der en skal benytte standard Unix- arbeidsstasjoner som operatørstasjoner i systemet, fordi denne protokollen finnes som standard på alle Unix plattformer, på samme måten som Ethernett.

    Adressesystemet:

    Hvordan ARP opererer:
    1. En IP- basert stasjon (stasjon A) med en IP- adresse 192.0.2.1. ønsker å sende data over Ethernett kanalen til en annen IP- basert stasjon (stasjon B) med en IP- adresse 192.0.2.2.
    2. Stasjon "A" sender da et signal for å kringkaste adressen, som består av en ARP forespørsel.
    3. ARP forespørselen er: "kan stasjonen på Ethernett kanalen som har IP- adressen 192.0.2.2. fortelle hvilken adresse den har på sin Ethernett stasjon?".
    4. Siden ARP- forespørselen blir kringkastet på den felles nettkanalen, så leser alle stasjonene dette og, denne ARP- forespørselen blir overført til nettverk- softwaren som kjøres på hver stasjon.
    5. Bare stasjon "B" med IP- adressen 192.0.2.2.vil gi tilbakemelding, ved å sende en melding tilbake til stasjon "A" som kom med forespørselen.
    6. Nå har stasjon "A" en Ethernett- adresse som den kan sende til, og deretter kan TCP/IP protokollen fortsette sine kommunikasjons rutiner.

    Selve IP- adressen (eksempelvis: 130.132.59.234):

    Som sagt består denne IP- adressen av en 48 bits kode.

    00000000.11111111.00000000.11111111

    A                     B             C                 D
     

    Ref A) Dette tallet angir hvilket land eller nasjon IP- adressen tilhører.
    Ref B) Dette tallet angir hva slags region eller fylke IP- adressen tilhører.
    Ref C) Dette tallet angir hvilken bedrift eller instans som IP- adressen tilhører.
    Ref D) Dette tallet angir den spesifikke arbeidsstasjonen IP- adressen tilhører i LAN.
     

    Opplæringsanlegg for SVC/SCS-brukere av Odd Steinar Mo, Tonny Holtet, Oskar Fredriksen. Høgskolen i Vestfold, 1999 :
    Gå til: [Innholdsfortegnelse] [Kapittelets innholdsfortegnelse] [Nettbiblioteket] [Digitale tekster] [Studentarbeider]