Opplæringsanlegg for SVC/SCS-brukere av Odd Steinar Mo, Tonny Holtet, Oskar Fredriksen. Høgskolen i Vestfold, 1999 :
Gå til: [Innholdsfortegnelse] [Nettbiblioteket] [Digitale tekster] [Studentarbeider]
 

Innhold:
2. Anleggsoversikt.
2.1. Arrangementtegning – AIM-2000 systemet med prosess.
2.2. Intern kommunikasjon i AIM- 2000 systemet.
 

2. Anleggsoversikt.

Denne type prosesskontroll system som figur 2.1. viser, kjennetegnes som et distribuert kontroll system (DCS). Det vil si hvor alle nødvendige prosessdata behandles i den prosesstasjonen der funksjonene er realisert. Fordelen med denne type system, er følgende:

2.1. Arrangementtegning – AIM-2000 systemet med prosess.

       
      Som en kan se på figur 2.1. så er de ulike anleggsdelene koblet sammen ved hjelp av et standard datanett, kalt Ethernett (dette temaet er beskrevet i kap.4.4.).

      For å styre kommunikasjonen i systemet, brukes det internasjonale anerkjente protokoller (TCP/IP, behandles også i kap. 4.4.). Disse protokollene sørger for oppkobling, flytkontroll og sikkerhet i kommunikasjonen mellom datamaskinene.

      Figur 2.1. Viser arrangementet for vårt anlegg.
       
       

      For å kompensere mot de gamle kommunikasjonsløsningene, og samtidig sikre høy driftsikkerhet og unngå systemfeil på anlegget, så blir systemet alltid levert med et dobbelt nettverk (redundans) for å sikre kommunikasjonen mellom enhetene i styresystemet. Ved å ha ett dobbelt nettverk, så er det mulig å drive service og installasjon av komponenter i systemet under drift. (Merk, figur 2.1. viser ikke et redundant nettverk, da vi i vår prosjektoppgave har begrenset oss til bare å bruke ett nettverk, men prinsippene er de samme.).
       

2.2. Intern kommunikasjon i AIM- 2000 systemet.

Kommunikasjon mellom operatørstasjonen (OS) og prosesstasjonen (PS).

Hovedkomponentene i automasjons- systemet er operatørstasjon (OS), nettverk (LAN- Lokal Area Network) og prosess- stasjon (PS).


 
 

Ved oppstart av anlegget lastes oppsett og konfigurering ned til prosesstasjonen (1). Når lastingen er ferdig sendes skjermbilde med status i prosessen opp til OS for visning på skjerm (2). Ref figur 2.2.

Under normal drift vil kommunikasjonen gå vekselvis begge veier:

  1. Kommunikasjonen går ned til PS for å overføre endringer som operatøren foretar på skjermen ( eks. start, stopp, endring av parametere osv.).
  2. Kommunikasjon går tilbake til OS for å vise status på prosessen til enhver tid.

Intern kommunikasjon i prosesstasjonen (PS).

Prosesstasjonen er en av hoved- byggeklossene i automasjons- systemet. Den inneholder i hovedsak Single Board Computer (SBC), I/O- kort og terminerings- kort.

Størrelsen og antallet prosesstasjoner som trengs for hvert anlegg bestemmes utfra hvor mange I/O- kanaler som trengs, og fysisk distribusjon av signaler. I praksis er det ingen grense for hvor mange stasjoner som kan tilknyttes nettverket.

En typisk prosesstasjon inneholder fra 100 til 480 I/O- kanaler, som er tilkoblet kortet via terminerings- kort.

SBC og I/O- kort er montert i et kort- rack.

Kommunikasjon internt i prosesstasjonen mellom PCU og I/O- kort utføres på en prosess- bus som ligger bak i kort- racket sammen med power- supply- bus og serielinjer. Ref. figur 2.3.

Interface mellom I/O- kort og felt- instrumentering gjøres over terminerings- kort. Disse er forbundet med I/O- kort, med flat- kabler og plugger.

All ekstern kabling til / fra felt- utstyr / instrumentering er tilkoblet terminerings- kort.

 

Opplæringsanlegg for SVC/SCS-brukere av Odd Steinar Mo, Tonny Holtet, Oskar Fredriksen. Høgskolen i Vestfold, 1999 :
Gå til: [Innholdsfortegnelse] [Toppen av sida] [Nettbiblioteket] [Digitale tekster] [Studentarbeider]