Kommandobroen over Tønsberg by sier takk
for seg
Intet er tommere en tomme skolekorridorer. Særlig om ettermiddagen.
Og en tom og fraflyttet skolebygning er nærmest for et avsjelet
legeme å regne, den griner mot deg, tom og meningsløs.
Nåja, dette var en makaber innledning til vår siste visitt
på Slottsfjellskolen. For den marsdagen vi besøker «pasienten»,
som vi vel må ha lov til å kalle en skole som bare har et
par, tre måneder igjen av sin barneskoleeksistens, befinner den
seg særdeles vel ja, «spell levande», for å
si det på godt Tønsberg-språk. 204 elever fordelt
på 10 klasser, for å være helt nøyaktig, setter
fremdeles sitt umiskjennelige, optimistiske barnepreg på den 98-årige
bestefarskolen.

Helmer Jacobsen, skolens rektor siden 1971:«Vemodig
å forlate en skole med så rike tradisjoner.»
|
Og som i de aller fleste bestefarhjem, er det et sted hvor ungene trives,
hvor ikke alt er så blankpolert og fint som der hvor det er nytt,
men et sted hvor det er mye plass, hvor det går an å boltre
seg litt og slå seg litt løs. Den tåler litt «røff»
behandling, Slottsfjellskolen. Ja, den er nesten som en avlegger av
naboen, gamle «Tunsberghus» festning.
- Det stemmer, sier rektor Helmer Jacobsen, der vi går gjennom
korridorene. Da vi skjønte at vi kom til å flytte fra denne
skolen, så lot vi elevene slippe seg litt løs på
veggene i korridorene med farve og pensel, og her ser du resultatene,
hele barnefantasien har fått spille ut.
- Det er med andre ord en gjeng bortskjemnte og uregjerlige unger du
nå skal slippe over på «Byskogen»?
- Det vil tiden vise, men det er vel ingen tvil om at vi de siste årene
har fråtset noe i plass. Barna tenker naturligvis ikke over dette,
men de er blitt vant til at klasserommet kan brukes samtidig både
til undervisning og «kos», ja, til og med ekstra plass til
å leke når det måtte være behov for det.
(Klikk på
bildet for å forstørre)
Fra en sang og musikktime før den siste sommerferien på
«Slottfjellet»
her med elever fra 3 C og deres lærer, Reidun Bakke Nielsen
- Men skolen er vel noe gammel dags og umoderne?
- Rent arkitektonisk. - ja, men funksjonelt - nei. Dette er ikke en
skole som har forfalt. Tvert om, få skoler kan vise frem så
gode spesialrom, og det var vel en oppfølging av denne moderniseringen,
med de ressurser det måtte kreve, som for ca. 6 år
siden satte i gang debatten om skolens fremtid.
- Hva sto igjen å gjøre?
- Kort sagt: - toaletter og lærerrom.
Lærerværelset - som ble begynnelsen til
slutten
(Klikk på
bildet for å forstørre)
Gammelt og primitivt pa lærerværelset,
men god stemning. Fra venstre: Haldis Kløve, Reidun Bakke Nielsen,
Kari Engen Storsve, Ingun Steen, Haldis Hanson, Helmer Jacobsen, Kjersti
Hallan, Hanne Asnes, Annfrid Aas-Aune (skoletannlege), Edle Rønning
(tannlegeassistent) og Alf Knudsen. Ikke alle lærerne er med her.
Lærere på Slottsfjellet skole 1981 - 82.
| Navn |
Født |
Tiltraldt |
Midl./fast/opps. |
| Helmer Jacobsen, rektor |
15.02.26 |
1954 |
F |
| Alf Bjercke Knudsen |
24.11.22 |
1961 |
F |
| Hans Korsæth |
19.03.30 |
1962 |
F |
| Reidun Bakke Nielsen |
24.12.28 |
1963 |
F |
| Ingrid Hem |
26.01.24 |
1964 |
F |
| Kjersti Hallan |
09.02.47 |
1972 |
O |
| Gerd Nygaard |
26.01.38 |
1963 |
F |
| Rannveig Susæg |
24.09.38 |
1961 |
F |
| Kari Engen Storsve |
23.05.52 |
1981 |
M |
| Ann-Kariin Iversen |
27.04.55 |
1979 |
M |
| Trude Fellkjær |
09.06.57 |
1981 |
M |
| Hanne Amb Aksnes |
14.02.41 |
1981 |
M |
| Bente Marit Drange |
31.08.47 |
1976 |
O |
| Haldis Hanson |
10.04.30 |
1976 |
O |
| Halldis Kløve |
14.04.34 |
1981 |
O |
| Knut Harald Stampa |
12.10.45 |
1981 |
M |
| Brit Stensholt (permisjon 81/82) |
11.12.50 |
1977 |
O |
Dermed konmer vi inn i lærerværelset, som egentlig bare er
et ommøblert klasserom. Tross alt, er det et trivelig sted, men
trivselen er betinget av et hyggelig kollegium og ikke av interiøret.
Og det tjener rektor og lærere til ære at det var lærerrommet
som kom nederst på prioriteringslisten av det som skulle gjøres
med skolen. Møblene er preget av tidlig etterkrigstid, og bak et
forheng putrer en kaffekjele, (Jeg trekker inn den umiskjennelige lærerværelse-luften,
som er mer eller mindre lik over alt, og jeg undrer meg på om det
er så at hvert yrke har sin lukt?)
Det er denne lukt-assosieringen som et øyeblikk får meg
til å føle at jeg befinmer meg i fiendeland, eller «enemy
territory» som var en av de gloser vi husker fra de amle «koyboy»-filmene
9 på Tønsberg kino i 30-årene. Men her er i dag en
atmosfaere av gemyttlighet, ja, løssluppenhet, som gjør
at en liten elev frimodig kan bryte inn i kaffekosen og spørre
om et eller annet som må gjøres akkurat da. Slik var det
ikke i min tid.
- Hvor mye ville denne ominnredning av lærerrommet ha kostet?
- Den gang hadde vi et overslag på ca. 150.000 kroner. Usikkerheten
de siste årene har gjort arbeidssituasjonen ved skolen vanskelig.
Vi har utsatt og utsatt. Vi har måttet stadig søke om dispensasjon
når det gjaldt brannsikringstiltak, og slikt er det ikke hyggelig
å leve med. Dessuten har det virket innad i kollegiet. Vi må
vel se i øynene at noen av lærerne har søkt seg
bort av den grunn.
- Hvor går nå veien for alle lærerne?
- De skal overflyttes til Byskogen alle som èn, unntatt jeg selv,
som skal overta rektorstillingen på Træleborg skole.
(Klikk på
bildet for å forstørre)
Hvem er søtest - bollene eller disse 6. klassingene, som stolt
viser frem et rykende ferskt produkt ? (Toril Nersveen og Jørn
Aasland). Forventningsfulle medbakere i bak(er)grunnen.
- Hva føler lærerne ved en slik overgang?
- Det bør du heller spørre den enkelte lærer om.
I den politiske debatt om Slottsfjellskolen har vi vel som kollegium
ligget noe lavt i terrenget, som det heter. Det har vært mange
hensyn å ta alle veier, og man kan ikke regne med at et lærerkollegium
heller alltid skal mene det samme. Men forberedelsene pågår,
og det hersker adskillig spenning.
- Hvilke forberedelser, og hva er spennende?
- Det har vært gjort mye godt arbeid av samarbeidsutvalget og
foreldrerådet på Byskogen for å legge grunnen til
rette for en «myk» overgang. Samlingsstyrerne har også
kommet sammen. Spenningen knytter seg vel til de nye arbeidsforhold
generelt. Lærerne her vil jo komme til en godt innarbeidet skole,
og det vil kreve mye goodwill fra begge kollegiers side for at det skal
bli et lykkelig ekteskap. «Familien» på Byskogens
lærerværelse blir jo plutselig dobbelt så stor, elevantallet
blir fordoblet, og endelig står man overfor en 1-9 skole, som
er uprøvet hos oss tidligere.
- Og alt dette skal ikke du være med på?
- Nei, jeg skal over til en veletablert barneskole, med et godt, erfarent
kollegium, men det betyr ikke at det også er store utfordringer
på Træleborg.
- Hvilke?
- Først og fremst er det skoleveien og trafikkforholdene. Jeg
har ettehvert blitt en kjent mann hos politiet, som det heter, og det
ligger meg sterkt på hjertet at vi f.eks. skal få en tryggere
overgang ved Slagenveien og Kapt. Hoffs Allè. Træleborg
er også en skole som i dag har fått visse alderspreg, og
som i tiden fremover bør prioriteres når det gjelder ressurser.
(Klikk på
bildet for å forstørre)
En av skolens populære seniorlærere, Hans Korsæth,
i kjent driv i sin 5. klasse. Korsæth har også i mange år
virket som øvingslærer og foreleser på lærerhøyskolen
Det spøker?!
- Er du lei for å reise fra Slottsfjellskolen?
- Oppriktig talt - ja. Og jeg tror ikke det er en eneste av lærerne
her som ikke kjenner vemod ved å forlate skolen. For her ligger
jo i tradisjonene i veggene. Jeg har vært her på skolen
til alle døgnets tider, og du kan tro det er en ganske underlig
stemning når en går her alene en kveldsstund, eller kl.
12 om natten - på loftet ...
- Har du vært på loftet kl. 12 om natten?
- Ja, men jeg har ikke sett ham ...
- Ham??
- Ja, gamle-vaktmester'n, skolens første. Han som hver morgen
måtte fyre opp adskillige kakkelovner, fylle opp og pusse petroleumslamper,
og som i tillegg til dette bygde båter på si'. Kan du begripe
hvordan han fikk tid til alt, og enda er det ting som tyder på
at han har ting ugjort . . ., sier rektor Helmer Jacobsen.
Hvorvidt vi skal tro på Helmer Jacobsens spøkelseshistorie,
får være opp til den enkelte. Det ville forresten vært
både underlig og litt beklagelig om ikke også Slottsfjellskolen
skulle ha sitt spøkelse.
Men at Slottsfjellskolen fremdeles vil spøke i mange tønsbergenseres
sinn ennå i mange år fremover, er det ingen tvil om.
|