Erling Dittmann:
Slottsfjellskolen - og vi som gikk der
   
-
<< Forrige Forside - Innhold   Neste >>

Kommandobroen over Tønsberg by sier takk for seg

Intet er tommere en tomme skolekorridorer. Særlig om ettermiddagen. Og en tom og fraflyttet skolebygning er nærmest for et avsjelet legeme å regne, den griner mot deg, tom og meningsløs.

Nåja, dette var en makaber innledning til vår siste visitt på Slottsfjellskolen. For den marsdagen vi besøker «pasienten», som vi vel må ha lov til å kalle en skole som bare har et par, tre måneder igjen av sin barneskoleeksistens, befinner den seg særdeles vel ja, «spell levande», for å si det på godt Tønsberg-språk. 204 elever fordelt på 10 klasser, for å være helt nøyaktig, setter fremdeles sitt umiskjennelige, optimistiske barnepreg på den 98-årige bestefarskolen.

Helmer Jacobsen
Helmer Jacobsen, skolens rektor siden 1971:«Vemodig å forlate en skole med så rike tradisjoner.»

Og som i de aller fleste bestefarhjem, er det et sted hvor ungene trives, hvor ikke alt er så blankpolert og fint som der hvor det er nytt, men et sted hvor det er mye plass, hvor det går an å boltre seg litt og slå seg litt løs. Den tåler litt «røff» behandling, Slottsfjellskolen. Ja, den er nesten som en avlegger av naboen, gamle «Tunsberghus» festning.

- Det stemmer, sier rektor Helmer Jacobsen, der vi går gjennom korridorene. Da vi skjønte at vi kom til å flytte fra denne skolen, så lot vi elevene slippe seg litt løs på veggene i korridorene med farve og pensel, og her ser du resultatene, hele barnefantasien har fått spille ut.

- Det er med andre ord en gjeng bortskjemnte og uregjerlige unger du nå skal slippe over på «Byskogen»?

- Det vil tiden vise, men det er vel ingen tvil om at vi de siste årene har fråtset noe i plass. Barna tenker naturligvis ikke over dette, men de er blitt vant til at klasserommet kan brukes samtidig både til undervisning og «kos», ja, til og med ekstra plass til å leke når det måtte være behov for det.

Fra en sang og musikktime før den siste sommerferien på «Slottfjellet». Klikk for å forstørre. (Klikk på bildet for å forstørre)
Fra en sang og musikktime før den siste sommerferien på «Slottfjellet» her med elever fra 3 C og deres lærer, Reidun Bakke Nielsen


- Men skolen er vel noe gammel dags og umoderne?
- Rent arkitektonisk. - ja, men funksjonelt - nei. Dette er ikke en skole som har forfalt. Tvert om, få skoler kan vise frem så gode spesialrom, og det var vel en oppfølging av denne moderniseringen, med de ressurser det  måtte kreve, som for ca. 6 år siden satte i gang debatten om skolens fremtid.
- Hva sto igjen å gjøre?
- Kort sagt: - toaletter og lærerrom.

 

Lærerværelset - som ble begynnelsen til slutten
 

Gammelt og primitivt pa lærerværelset, men god stemning. Klikk for å forstørre. (Klikk på bildet for å forstørre)
Gammelt og primitivt pa lærerværelset, men god stemning. Fra venstre: Haldis Kløve, Reidun Bakke Nielsen, Kari Engen Storsve, Ingun Steen, Haldis Hanson, Helmer Jacobsen, Kjersti Hallan, Hanne Asnes, Annfrid Aas-Aune (skoletannlege), Edle Rønning (tannlegeassistent) og Alf Knudsen. Ikke alle lærerne er med her.

Lærere på Slottsfjellet skole 1981 - 82.


 Navn   Født  Tiltraldt  Midl./fast/opps. 
Helmer Jacobsen, rektor  15.02.26  1954  F 
Alf Bjercke Knudsen  24.11.22  1961  F 
Hans Korsæth  19.03.30  1962  F 
Reidun Bakke Nielsen   24.12.28  1963  F 
Ingrid Hem  26.01.24  1964  F 
Kjersti Hallan   09.02.47   1972  O 
Gerd Nygaard  26.01.38  1963  F 
Rannveig Susæg  24.09.38  1961  F 
Kari Engen Storsve  23.05.52  1981  M
Ann-Kariin Iversen  27.04.55  1979  M 
Trude Fellkjær  09.06.57   1981  M
Hanne Amb Aksnes  14.02.41  1981  M 
Bente Marit Drange  31.08.47  1976  O
Haldis Hanson  10.04.30  1976  O 
Halldis Kløve  14.04.34   1981  O
Knut Harald Stampa  12.10.45  1981  M 
Brit Stensholt (permisjon 81/82) 11.12.50   1977  O

Dermed konmer vi inn i lærerværelset, som egentlig bare er et ommøblert klasserom. Tross alt, er det et trivelig sted, men trivselen er betinget av et  hyggelig kollegium og ikke av interiøret. Og det tjener rektor og lærere til ære at det var lærerrommet som kom nederst på prioriteringslisten av det som skulle gjøres med skolen. Møblene er preget av tidlig etterkrigstid, og bak et forheng putrer en kaffekjele, (Jeg trekker inn den umiskjennelige lærerværelse-luften, som er mer eller mindre lik over alt, og jeg undrer meg på om det er så at hvert yrke har sin lukt?)

Det er denne lukt-assosieringen som et øyeblikk får meg til å føle at jeg befinmer meg i fiendeland, eller «enemy territory» som var en av de gloser vi husker fra de amle «koyboy»-filmene 9 på Tønsberg kino i 30-årene. Men her er i dag en atmosfaere av gemyttlighet, ja, løssluppenhet, som gjør at en liten elev frimodig kan bryte inn i kaffekosen og spørre om et eller annet som må gjøres akkurat da. Slik var det ikke i min tid.

- Hvor mye ville denne ominnredning av lærerrommet ha kostet?
- Den gang hadde vi et overslag på ca. 150.000 kroner. Usikkerheten de siste årene har gjort arbeidssituasjonen ved skolen vanskelig. Vi har utsatt og utsatt. Vi har måttet stadig søke om dispensasjon når det gjaldt brannsikringstiltak, og slikt er det ikke hyggelig å leve med. Dessuten har det virket innad i kollegiet. Vi må vel se i øynene at noen av lærerne har søkt seg bort av den grunn.
- Hvor går nå veien for alle lærerne?
- De skal overflyttes til Byskogen alle som èn, unntatt jeg selv, som skal overta rektorstillingen på Træleborg skole.

Hvem er søtest - bollene eller disse 6. klassingene ... (Klikk for å forstørre) (Klikk på bildet for å forstørre)
Hvem er søtest - bollene eller disse 6. klassingene, som stolt viser frem et rykende ferskt produkt ? (Toril Nersveen og Jørn Aasland). Forventningsfulle medbakere  i bak(er)grunnen.


- Hva føler lærerne ved en slik overgang?
- Det bør du heller spørre den enkelte lærer om. I den politiske debatt om Slottsfjellskolen har vi vel som kollegium ligget noe lavt i terrenget, som det heter. Det har vært mange hensyn å ta alle veier, og man kan ikke regne med at et lærerkollegium heller alltid skal mene det samme. Men forberedelsene pågår, og det hersker adskillig spenning.
- Hvilke forberedelser, og hva er spennende?
- Det har vært gjort mye godt arbeid av samarbeidsutvalget og foreldrerådet på Byskogen for å legge grunnen til rette for en «myk» overgang. Samlingsstyrerne har også kommet sammen. Spenningen knytter seg vel til de nye arbeidsforhold generelt. Lærerne her vil jo komme til en godt innarbeidet skole, og det vil kreve mye goodwill fra begge kollegiers side for at det skal bli et lykkelig ekteskap. «Familien» på Byskogens lærerværelse blir jo plutselig dobbelt så stor, elevantallet blir fordoblet, og endelig står man overfor en 1-9 skole, som er uprøvet hos oss tidligere.

- Og alt dette skal ikke du være med på?
- Nei, jeg skal over til en veletablert barneskole, med et godt, erfarent kollegium, men det betyr ikke at det også er store utfordringer på Træleborg.
- Hvilke?
- Først og fremst er det skoleveien og trafikkforholdene. Jeg har ettehvert blitt en kjent mann hos politiet, som det heter, og det ligger meg sterkt på hjertet at vi f.eks. skal få en tryggere overgang ved Slagenveien og Kapt. Hoffs Allè. Træleborg er også en skole som i dag har fått visse alderspreg, og som i tiden fremover bør prioriteres når det gjelder ressurser.

Hans Korsæth i sin 5. klasse. (Klikk for å forstørre) (Klikk på bildet for å forstørre)
En av skolens populære seniorlærere, Hans Korsæth, i kjent driv i sin 5. klasse. Korsæth har også i mange år virket som øvingslærer og foreleser på lærerhøyskolen

Det spøker?!

- Er du lei for å reise fra Slottsfjellskolen?
- Oppriktig talt - ja. Og jeg tror ikke det er en eneste av lærerne her som ikke kjenner vemod ved å forlate skolen. For her ligger jo i tradisjonene i veggene. Jeg har vært her på skolen til alle døgnets tider, og du kan tro det er en ganske underlig stemning når en går her alene en kveldsstund, eller kl. 12 om natten - på loftet ...
- Har du vært på loftet kl. 12 om natten?
- Ja, men jeg har ikke sett ham ...
- Ham??
- Ja, gamle-vaktmester'n, skolens første. Han som hver morgen måtte fyre opp adskillige kakkelovner, fylle opp og pusse petroleumslamper, og som i tillegg til dette bygde båter på si'. Kan du begripe hvordan han fikk tid til alt, og enda er det ting som tyder på at han har ting ugjort . . ., sier rektor Helmer Jacobsen.

Hvorvidt vi skal tro på Helmer Jacobsens spøkelseshistorie, får være opp til den enkelte. Det ville forresten vært både underlig og litt beklagelig om ikke også Slottsfjellskolen skulle ha sitt spøkelse.

Men at Slottsfjellskolen fremdeles vil spøke i mange tønsbergenseres sinn ennå i mange år fremover, er det ingen tvil om.
 


 
<< Forrige Forside - Innhold - toppen av siden   Neste >>
-
 

Erling Dittmann: Slottsfjellskolen - og vi som gikk der
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 1999