Monument-vise
|
Noter: faksimile - klikk for å forstørre:

|
Melodi: «En Sømand har ...»
«Jeg ruslær rundt i byen vår
og ser meg litt omkring
på folk og alt som foregår,
en masse småbyting.
Her er´rke plass til tankesprell
og stor filosofi,
men jamen får en prøve lell
å lure litt på si'. »
«Prinsessa vår på Tunsberghus
var underbar og skjønn,
men brøllopet i sus og dus
ble fulgt av sorg i lønn.
Nå står'a der ved Fjellets fot
og skuer langt mot sør.
Hva hjelper makt og overmot
når hjertene de blør».
«Ved kjerka står en hvalfangær
med kikkerten i hand.
Han fanga hval og blei en svær
og staslig tønsbergmann.
Du ishavsgutt, du pioner harpunens far - Svend Foyn,
din jakt er over, fangsten slutt
og det er ingen løgn. »
«Han Roald Amundsen, han var
en helt i sør og nord,
i ett og alt en grepa kar
som satte dype spor.
Men jamen kom det en og sa
han var en stor tyrann.
Hva ska' en tru og mene da
om han og tidens tann?»
«Du vektær som har fått din plass
ved byens monopol,
du stirrær med et blikk i trass
på måne, vind og sol.
Tenk om du kunne si no'n ord
til dem som står i kø,
men røsten din, en gang så stor,
er hundreårig dø'.»
«Kanalbrugutten, førstereis,
står klar for fremmed land
med pakka sekk og oljesveis
mot drømmens osean.
Men får jeg rett, så må'n nok snu
før han får sluk't sin tørst:
Han har nok glemt - å hutte-tu
han må ta artium først!»
«Det blir vel mye ameras
å få et monument,
å stå på sokkel, sann på stas
og være viden kjent.
Når sant skal si's,
så er det best,
og ikke har'n no valg
å bli der ved sin gamle lest,
og gå i by'n på salg!»
E. D.
|