Erling Dittmann:
Slottsfjellskolen - og vi som gikk der
   
-
<< Forrige Forside - Innhold   Neste >>

Stål i ben og arme ...
Idrettsmerker - skjold – klassekamp

Det var i 1920 årene at skoleidretten begynte å ta form i vårt land. I Tønsberg ble det i 1922 valgt et idrettsråd på 4 medlemmer, og Landsnevnden for skoleidrett sendte idrettsrådet tabeller over høyde og vektalder til bruk ved beregninge av elevenes fysiske (konkurranse) alder. Hensikten med skoleidretten var naturligvis den aller beste, fysisk fostring, som det het, var kommet i skuddet, og noen ildsjeler blant lærerne gikk stadig med stoppeklokke i lomma, både formiddag og ettermiddag.

For mange elever betydde konkurranseidretten en ny giv. Mange som ikke hevdet seg i skolestua, svevde elegant over lista på høydestativet eller kastet «liten ball» så det suste. Men det var også mange som her opplevde de store nederlag. Den dag i dag har jeg vanskelig for å forstå hvordan våre gymnastikklærere gjennom mange år rolig kunne se på at man «valgte» parti, når vi f.eks. skulle slå ball. Som regel var det de to beste som skulle velge, og så pekte de da ut en for en hvem de ville ha. Det samme skjedde hver gang; den samme, eller de samme, ble stående igjen til sist hver gang. Det var en form for skoleorganisert mobbing.

Fra 1934 kom idrettsmerkene - jern, bronse, sølv og forgylt. For «forgylt» var det i alt fem grader, og det var stolte øyeblikk da disse merkene ble delt ut. I noen av 30 årene ble det lagt stor vekt på denne utdelingen. Arbeiderforeningen ble brukt til dette formål. For guttene kan det være av interesse å se hva kravene var til 5 forskjellige øvelser:
 
   
Fysisk alder
(Konkurransealder)

 

Løp 60m sek.
Bronse Sølv/forg.

 

Høydehopp med tilløp centimeter
Bronse Sølv/forgylt

 

Lengdehopp med tilløp meter
Bronse Sølv/forg.
Kast med liten ball meter
Bronse Sølv/forgylt

 

Kast med stor ball meter
Bronse Sølv/forg.
11 år (10½-11½) 
12 år (11½-12½)
13 år (12½-13½)
14 år (13½-14½)
15 år (14½-15½)
16 år (15½-16½)
11,0   10,2
10,7  9,9
10,3  9,6
10,2  9,5
9,9  9,1
9,6  8,8
90  100
95  110
100  115
105  120
109  125
114  130
2,89  3,27
3,07  3,45
3,27  3,65
3,39  3,78
3,68  4,08
3,86  4,33
32  38
35  42
38  45
41  48
44  52
47  56
12  15
14  16
15  18
17  20
18  21
19  22

   

«Gamle Idretten» var fotballarenaen for alle klassekamper. Klikk for å forstørre. (Klikk på bildet for å forstørre)
«Gamle Idretten» var fotballarenaen for alle klassekamper. Her er redaktørens eget lag, klasse 7A fra 1941. Øverst fra venstre: Knut Andersen, Thorstein Trøften, Richard Mærøe, Sven Haraldsen, Ragnar Gundersen. 2. rekke: Reidar Ingeman Ødegaard, Ragnar Edh (Kalheim), Arne Carlsen. 1. rekke: Erling Dittmann, Erling Stubben, Arne Johansen.


Ved Slottsfjellskolen har det i mange år blitt kjempet om vandreskjold i forskjellige øvelser. Fra Landsnevnden kom det 3 vandreskjold, et i friidrett, et skiskjold, et skøyteskjold. Pr. 1982 viser det seg at konkurransen om disse nok har vært noe uregelmessig, ihvertfall er ikke årstallene gravert inn.

I 1933 fikk rådet som gave fra Tønsberg Svømmeklubb 2 vandreskjold av sølv, ett for piker og ett for gutter. Disse skjold skulle da tilfalle den pike eller gutteklasse som var flinkest i svømming. Klassekonkurransene skilte seg noe ut fra den individuelle konkurranse, idet det ble lagt vekt på solidaritets prinsippet: Nåde den som ikke stilte opp for klassen! Ikke minst i svømming ble det mye dramatikk i forbindelse med klassesvømmingen. Noen ganger kunne forholdene på sjøbadet være ganske gyselig, andre ganger kunne det være så som så med svømmeferdigheten. Men stakkarene måtte uti, og de ble heiet fram over Nordbyens salte vover til de mer druknet enn levende kunne klaske handa i startbrettet og heises opp av velvillige klassekamerater. Selv om vannet kunne være dårlig, så var det nesten ingen i dette landet som hadde så fin svømmestadion som Slottsfiellskoleelevene i 1930 årene.
 

Skolesjold. Klikk for å forstørre. (Klikk på bildet for å forstørre)
Skolesjoldene som fikk «klassehjertene» til å svulme av stolthet når de ble utdelt.

Ingen av oss glemmer den dagen nybyggingen på Kaldnes braste inn i tribunene. Ikke minst på grunn av sjøbadets nære beliggenhet, økte svømmeferdigheten sterkt blant elevene. En undersøkelse fra 1926 viste at 59 % av alle barn i 7. klasse kunne svømme på dypet uten hjelpemiddel. I 1936 var svømmeferdigheten steget til 87 %. Ett av kravene til idrettsmerket i sølv, var at de skulle kunne nytte Holger Nielsens opplivningsmetode.

I 1937 kom jentene med blant merkevinnerne. De fikk sine merker utdelt sammen med guttene. Lærerinnene hadde da sitt eget lærerinnelag, som bestod helt til 1954, og de hadde sitt eget idrettsråd. Fra rapporten leser vi at «de to idrettsråd samarbeider i den utstrekning det er nødvendig». Fra 1939 gikk man bort fra den indi viduelle premiering av idrettsprestasjoner, idet man var redd for at det skulle oppstå «idrettsstjerner». I 1940 gav Tønsbergs Turnforenings skøytegruppe et vandreskjold i sølv for hurtigløp på skøyter. Kanskje noe av spiren til Tønsberg som skøyteby ligger her. Det samme år gav skoleinspektøren en hel dag til idrettskonkurranser. Ellers var klassekampene i fotball i skuddet i alle år, og «Gamle Idretten» var gjerne skolens fotballarena. Visse år var spenningen så stor at selv byens aviser var tilstede og refererte sakkyndig spillet og de enkelte spillere. Interessen skyldtes ikke minst noen av lærerne som også brukte sine ettermiddager til å gå på «klassekamp». Når jeg tenker tilbake på fottøyet den gang beksømstøvler med jernbeslag foran og «skobesparere» under, så er det forunderlig at det ikke ble flere benbrudd.
 


 
<< Forrige Forside - Innhold - toppen av siden   Neste >>
-
 

Erling Dittmann: Slottsfjellskolen - og vi som gikk der
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 1999