Erling Dittmann:
Slottsfjellskolen - og vi som gikk der
   
-
<< Forrige Forside - Innhold   Neste >>

Fra en kjellerleilighet med utsikt
Intervju med Einar Bjune

Fra «Beretning om Tønsbergs folkeskolevæsen, femåret 1891 - 95», henter vi fram følgende data om den nye skolebygning:
«Folkeskolens bygning, der ble taget i bruk de 3die mars 1884, er en 3 etagers murbygning, oppført efter tegning af arkitekt Thrap Meyer. Kjælderetagen avgiver bolig for vagtmesteren og indeholder forøvrigt bryggerhus samt tilstrækkelig rum for kul og ved samt varmeapparaterne. Foruden bestyrerleiligheden har bygningen med gymnastiksal og kontor ialt 26 værelser. Skolens 2den og 3die etage opvarmes ved 3 varmluftapparater, 1ste etage ved kakkelovne. Bygningen er brandforsikret for kr. 134. 000 -.Værelsernes størrelse vil fremgå af nedenstående talrækker.»

 
Antal 
værelser
Beregnet paa barne antal Længde Bredde Høide Gulvareal Kubikinhold
2
5
3
8
6
1
1
Ca. 40 børn
-"-
-"-
-"-
Ca. 20 børn
Sangsal
Gymnastikksal
9,9 m
9,5 m
9,5 m
8,4 m
7,5 m
9,9 m
19,6 m
8,3 m
7,7 m
7,5 m
8,2 m
4,85 m
8,3 m
8,3 m
3,8 m
3,8 m
3,8 m
3,8 m
3,8 m
5,2 m
5,0 m
82,17 m2
73.15 m2
71,25 m2
69,75 m2
36,38 m2
82,17 m2
162,68 m2
312,246 m3
277,970 m3
270,950 m3
264,936 m3
138,225 m3
427,284 m3
813,400 m3
Af de 6 mindre rum benyttes 1 til kontor, 2 til aftrædelsesværelser for lærerpersonalet, 1 til fysikværelse, 1 til klasseværelse for den særskilte undervisning og 1 dels i forbindelse med sløidlokalet, dels som gymnastikksalens forværelse.


Det varte ikke mange årene før selv denne skolen ble for liten, og styrerleiligheten måtte tas i bruk til andre skoleformål. Det femårsberetningen forteller svært lite om, er det arbeid skolens vaktmestre må ha hatt innenfor og rundt denne murkolossen. Einar Bjune kjenner skolen fra innsiden, eller rettere sagt - fra vaktmesterleiligheten i kjelleretasjen. Hans far var vaktmester ved skolen i hele 29 år, og han kan berette om en side ved skolens daglige liv som ikke skal glemmes i denne sammenheng: - Det er vanskelig i dag å forestille seg de plikter en vaktmester ved en skole av denne størrelse hadde. Jeg tror sjelden far i det meste av året hadde noen arbeidsdag under 15 timer. I den årstiden det skulle fyres, begynte arbeidsdagen klokken 4 om morgenen med å fyre opp to digre dampkjeler. Hva det må ha vært for arbeid for fars forgjenger, vaktmester Hansen, som før elektrisiteten kom, også måtte pusse parafinlampene i alle rom, kan man bare forsøke å forestille seg.

Einar Bjune. Klikk for å forstørre
Einar Bjune, gikk ikke bare på Slottsfjellskolen, han bodde der.
Her er han fotografert i Byskogen, ivrig friluftsmann som han er.

(Klikk på bildet for å forstørre)


I tillegg til dette kom så snømåkingen, som måtte gjøres for hånd, fra gutte og jentebakken frem til skoledøren. Jeg kan ikke huske at far noen gang fikk noe hjelp til dette. Kommunehestene med sine sneploger kom aldri opp til oss. Og det kunne ikke falle inn far å be om noen ekstra hjelp.

- Var det et stramt kommunalt budsjett for vaktmesteren?
- Ja, mitt inntrykk var at det ble spart på alle kanter. Jeg kan huske at far tjente ekstra på å lakke gulv hver sommer. Betalingen var 10 øre kvadratmeteren. Ellers var det selvsagt at vaktmesteren til enhver tid stod til bestyrerens disposisjon som postbud. Det ble sjelden brukt et frimerke på brev som skulle sendes innenfor byen. Og budtjenesten gjaldt også besøk i hjemmene for å gi personlige beskjeder eller hente skolebarn som skulket. Mange av oppgavene var svært lite behagelige, men det kunne ikke falle far inn å protestere på noen av dem.
- Ble det ikke lite privatliv å bo midt oppe i skolesamfunnet?
- Jo, det vet enhver vaktmester - at det er aldri fred å få i skoletida, og når så skolen også var leiet bort om ettermiddagen, så «sto» ikke ringeklokka. Egentlig var vaktmesterstillingen en tomanns jobb. Mor var ikke mindre engasjert. Hun måtte ta seg av alle ungene som skar seg på sløyden, som falt og slo seg eller som hadde andre problemer. I tillegg til dette måtte hun i mange år servere kaffe til skolebestyreren på hans kontor, presis klokken 11 hver dag. Det var en del av avtalen. I «ledige stunder» må far også holde alle sløydredskapene ved like. De var utsatt for temmelig hard behandling og måtte stadig slipes og settes opp. 9 måneder av året var gymnastikk salen leiet ut til byens idrettsforeninger. Den ble åpnet klokken 6, og far måtte stenge og se etter at alt var i orden klokken 10.
 


Inngangen til vaktmesterleligheten. Klikk for å forstørre.
«Fedrene» var kloke nok til å bygge en vaktmesterlelighet i tilknytning til skolen.
I bunnen av skolen men likevel høyt over byen. Her fra inngangen.
(Klikk på bildet for å forstørre)


- Dere bodde både høyt og lavt samtidig?
- Ja, selve beliggenheten kunne man ikke klage på, selvom det dreide seg om en kjellerleilighet, men slik jeg husker selve leiligheten, så var den i en elendig, ja, nærmest helsefarlig forfatning. Avtrede var å finne i skolegården, så særlig praktisk var leiligheten ikke.  - Var din far så streng som han så ut?

- Ja, han kunne nok være streng, og svært ofte kom det godt med for en vaktmester å være bestemt. Det var ikke alltid mors beste barn man hadde med å gjøre. Far var snill og god på bunnen, og fremfor alt var han real og rettfram. Men med det daglige slitet, skulle det noe til å opptre med et smilende ansikt hver dag, forteller Einar Bjune.


 
<< Forrige Forside - Innhold - toppen av siden   Neste >>
-
 

Erling Dittmann: Slottsfjellskolen - og vi som gikk der
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 1999