Fra en kjellerleilighet
med utsikt
Intervju med Einar Bjune
Fra «Beretning om Tønsbergs folkeskolevæsen, femåret
1891 - 95», henter vi fram følgende data om den nye skolebygning:
«Folkeskolens bygning, der ble taget i bruk de 3die mars 1884,
er en 3 etagers murbygning, oppført efter tegning af arkitekt
Thrap Meyer. Kjælderetagen avgiver bolig for vagtmesteren og indeholder
forøvrigt bryggerhus samt tilstrækkelig rum for kul og
ved samt varmeapparaterne. Foruden bestyrerleiligheden har bygningen
med gymnastiksal og kontor ialt 26 værelser. Skolens 2den og 3die
etage opvarmes ved 3 varmluftapparater, 1ste etage ved kakkelovne. Bygningen
er brandforsikret for kr. 134. 000 -.Værelsernes størrelse
vil fremgå af nedenstående talrækker.»
Antal
værelser |
Beregnet paa barne antal |
Længde |
Bredde |
Høide |
Gulvareal |
Kubikinhold |
2
5
3
8
6
1
1 |
Ca. 40 børn
-"-
-"-
-"-
Ca. 20 børn
Sangsal
Gymnastikksal |
9,9 m
9,5 m
9,5 m
8,4 m
7,5 m
9,9 m
19,6 m |
8,3 m
7,7 m
7,5 m
8,2 m
4,85 m
8,3 m
8,3 m |
3,8 m
3,8 m
3,8 m
3,8 m
3,8 m
5,2 m
5,0 m |
82,17 m2
73.15 m2
71,25 m2
69,75 m2
36,38 m2
82,17 m2
162,68 m2 |
312,246 m3
277,970 m3
270,950 m3
264,936 m3
138,225 m3
427,284 m3
813,400 m3 |
Af de 6 mindre rum benyttes 1 til kontor, 2 til aftrædelsesværelser
for lærerpersonalet, 1 til fysikværelse, 1 til klasseværelse
for den særskilte undervisning og 1 dels i forbindelse med sløidlokalet,
dels som gymnastikksalens forværelse.
Det varte ikke mange årene før selv denne skolen ble for
liten, og styrerleiligheten måtte tas i bruk til andre skoleformål.
Det femårsberetningen forteller svært lite om, er det arbeid
skolens vaktmestre må ha hatt innenfor og rundt denne murkolossen.
Einar Bjune kjenner skolen fra innsiden, eller rettere sagt -
fra vaktmesterleiligheten i kjelleretasjen. Hans far var vaktmester
ved skolen i hele 29 år, og han kan berette om en side ved skolens
daglige liv som ikke skal glemmes i denne sammenheng: - Det er vanskelig
i dag å forestille seg de plikter en vaktmester ved en skole av
denne størrelse hadde. Jeg tror sjelden far i det meste av året
hadde noen arbeidsdag under 15 timer. I den årstiden det skulle
fyres, begynte arbeidsdagen klokken 4 om morgenen med å fyre opp
to digre dampkjeler. Hva det må ha vært for arbeid for fars
forgjenger, vaktmester Hansen, som før elektrisiteten kom, også
måtte pusse parafinlampene i alle rom, kan man bare forsøke
å forestille seg.
Einar Bjune, gikk ikke bare på Slottsfjellskolen, han bodde
der.
Her er han fotografert i Byskogen, ivrig friluftsmann som han er.
(Klikk på
bildet for å forstørre)
I tillegg til dette kom så snømåkingen, som måtte
gjøres for hånd, fra gutte og jentebakken frem til skoledøren.
Jeg kan ikke huske at far noen gang fikk noe hjelp til dette. Kommunehestene
med sine sneploger kom aldri opp til oss. Og det kunne ikke falle inn
far å be om noen ekstra hjelp.
- Var det et stramt kommunalt budsjett for vaktmesteren?
- Ja, mitt inntrykk var at det ble spart på alle kanter. Jeg kan
huske at far tjente ekstra på å lakke gulv hver sommer.
Betalingen var 10 øre kvadratmeteren. Ellers var det selvsagt
at vaktmesteren til enhver tid stod til bestyrerens disposisjon som
postbud. Det ble sjelden brukt et frimerke på brev som skulle
sendes innenfor byen. Og budtjenesten gjaldt også besøk
i hjemmene for å gi personlige beskjeder eller hente skolebarn
som skulket. Mange av oppgavene var svært lite behagelige, men
det kunne ikke falle far inn å protestere på noen av dem.
- Ble det ikke lite privatliv å bo midt oppe i skolesamfunnet?
- Jo, det vet enhver vaktmester - at det er aldri fred å få
i skoletida, og når så skolen også var leiet bort
om ettermiddagen, så «sto» ikke ringeklokka. Egentlig
var vaktmesterstillingen en tomanns jobb. Mor var ikke mindre engasjert.
Hun måtte ta seg av alle ungene som skar seg på sløyden,
som falt og slo seg eller som hadde andre problemer. I tillegg til dette
måtte hun i mange år servere kaffe til skolebestyreren på
hans kontor, presis klokken 11 hver dag. Det var en del av avtalen.
I «ledige stunder» må far også holde alle sløydredskapene
ved like. De var utsatt for temmelig hard behandling og måtte
stadig slipes og settes opp. 9 måneder av året var gymnastikk
salen leiet ut til byens idrettsforeninger. Den ble åpnet klokken
6, og far måtte stenge og se etter at alt var i orden klokken
10.
«Fedrene» var kloke nok til å
bygge en vaktmesterlelighet i tilknytning til skolen.
I bunnen av skolen men likevel høyt over byen. Her fra inngangen.
(Klikk på
bildet for å forstørre)
- Dere bodde både høyt og lavt samtidig?
- Ja, selve beliggenheten kunne man ikke klage på, selvom det
dreide seg om en kjellerleilighet, men slik jeg husker selve leiligheten,
så var den i en elendig, ja, nærmest helsefarlig forfatning.
Avtrede var å finne i skolegården, så særlig
praktisk var leiligheten ikke. - Var din far så streng som
han så ut?
- Ja, han kunne nok være streng, og svært ofte kom det
godt med for en vaktmester å være bestemt. Det var ikke
alltid mors beste barn man hadde med å gjøre. Far var snill
og god på bunnen, og fremfor alt var han real og rettfram. Men
med det daglige slitet, skulle det noe til å opptre med
et smilende ansikt hver dag, forteller Einar Bjune.
|