| Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Skolehistorie
Årsmelding
1982 Innholdsfortegnelse: Med denne årsmeldingen for perioden 1.3.1982 til 1.3.1983 ønsker Det regionale høgskolestyret for Vestfold å nå interesserte med informasjon og opplysninger om arbeidet med høgre utdanning i Vestfoldregionen. I løpet av denne perioden er "Offentlighetsloven" forandret slik at Programnotatene som utarbeides av høgskolene og av Høgskolestyret blitt offentlig tilgjengelig. Mulighetene for å informere er dermed blitt lettere, og styret håper det skal bidra til å skape enda mer interesse for utvikling av utdanningstilbud på høgre nivå. Den pressede økonomiske situasjonen i landet gjør at det er vanskelig å komme videre med en rekke planer. Dette gjelder først og fremst en avklaring om etablering av Vestfold Distriktshøgskole. Siste budsjettbehandling i Stortinget ga heller ingen avklaring av situasjonen i Vestfold. Styret må nå arbeide ut fra den forutsetning at det i beste fall vil ta meget lang tid før en distriktshøgskole kan bli en realitet og planlegge deretter. Den gradvise overføring av det økonomiske ansvar fra fylkeskommunen til staten for Tønsberg maritime høgskole og Røde Kors sykepleiehøyskole gir rammebetingelser som medfører ekstra arbeide og usikkerhet i planleggingen. Avklaringen av tomtespørsmålet for nybygg til Ilorten ingeniørhøgskole er nå i sluttfasen. Det har vært et nært samarbeide med Horten og Borre kommuner, og det ser nå ut til at skolen vil bli lokalisert til Bakkenteigen i Borre som er en meget velegnet tomt. I løpet av 4-5 år regner vi med at nybygget kan tas i bruk. Når ingeniørhøgskolen flytter ut av de leide fylkeskommunale lokaler som den nå er i, vil etterlengtet plass bli frigjort i Horten for de videregående skolene. Det arbeides også med planer om å få et teater/konsertlokale innpasset i skolekomplekset, noe som ville verre meget kjærkommet og en fin utnyttelse av nasjonale ressurser. Et viktig ansvarsområde for styrets arbeide er etterutdanning og voksenopplæring på høgre nivå. Styret har et eget utvalg som arbeider spesielt med denne viktige oppgaven. God og løpende kjennskap til regionens behov og godt samarbeide mellom de institusjoner som skal gi utdanningen, gir gode forutsetninger for tilfredsstillende tilbud til fylkets ungdom og voksne. Med den omstrukturering som pågår i næringslivet og med den raske utvikling vi opplever, er det riktig å vie etterutdanningsproblematikken stor oppmerksomhet. Ved at ansvaret for all høgskoleutdanning i fylket er tillagt ett styre, økes mulighetene for samarbeide mellom høgskolene. Der hvor flere høgskoler kan se felles oppgaver og har sammenfallende interesser, vil styret påskynde samarbeidsprosjekter. Prosjekter hvor flere høgskoler og næringslivet blir involvert, fremmer på en spesielt måte forståelsen for totalbehovet for høgre utdanning i regionen. På flere områder mener styret
det er naturlig å drøfte felles oppgaver og løsninger med naboregionene,
og det er god kontakt med Telemark, Buskerud og Østfold.
Arnulv
Borud Det regionale høgskolestyret for Vestfold er et felles styre for høgskolene og planleggings- og koordineringsorgan for høgre utdanning i regionen. Styret er oppnevnt av Kultur- og vitenskapsdepartementet og har ni medlemmer. Av disse representerer fem regionen og er oppnevnt etter forslag fra Vestfold fylke. Funksjonstiden for disse er fire år. To representanter blir oppnevnt etter valg blant de tilsatte ved høgskolene i regionen med en funksjonstid på to år. To av medlemmene er studenter, oppnevnt etter valg på høgskolene og med ett års funksjonstid. Oppnevning skjer med virkning fra 1 mars. I tillegg til de faste representantene har hver høgskole som er underlagt styret, anledning til å delta i styrets møter med en representant med talerett. Dessuten har Vestfold studiesamnemnd, Tønsberg maritime høgskole og Røde Kors syke pleiehøyskole i Tønsberg møtt med observatører på Høgskolestyrets møter. STYRET HAR I PERIODEN HATT FØLGENDE SAMMENSETNING: MED FUNKSJONSTID 1.3.1980 -
1.3.1984: MED FUNKSJONSTID 1.3.1982 -
1.3.1984: MED FUNKSJONSTID 1.3.1982 -
1.3.1983: I perioden har Arnulv Borud vært formann. Varaformann har vært Ragnhild Hetty. HØGSKOLESTYRETS ANSVARSOMRÅDE Ansvars-og arbeidsområdet for
høgskolestyret er fastsatt i reglement ved Kgl. resolusjon av 20. februar
1976. I § 8 heter det bl.a.: Styret har ansvar
for: I juni 1982 vedtok høgskolestyret å sende følgende uttalelse til Kultur-og vitenskapsdepartementet: På bakgrunn av den senere tids
debatt om de regionale høgskolestyrenes berettigelse og ansvarsområde
ønsker høgskolestyret for Vestfold å kommentere enkelte sider ved sin
virksomhet. Høgskolestyret for Vestfold har sett det som sin viktigste oppgave å arbeide for styrking av høgre utdanning i regionen, både gjennom planlegging av nye studietilbud og ved å støtte opp under de etablerte høgskolenes virksomhet. Høgskolestyret ser det som en sentral oppgave å fremme en rasjonell forvaltning av de menneskelige og tekniske ressurser som fins i regionens høgskoler. Innenfor de rammer som er fastlagt i instruks, gjeldende bevilgningsreglement osv. har styret arbeidet for å etablere bedre kontakt og samarbeid mellom de enkelte fagmiljøene innen regionen. Et konkret resultat av dette arbeidet er det ett-årige studietilbudet i vedlikeholds og sikkerhetsteknologi som starter høsten 1982 som et fellesprosjekt i samarbeid mellom Horten ingeniørhøgskole, Tønsberg maritime høgskole og Statens teknologiske institutt. I hele perioden har det vært et meget godt samarbeidsforhold mellom styret og de enkelte høgskolene, og vi antar at dette vil fortsette også i fremtiden. En viktig oppgave for høgskolestyret har vært arbeidet for etablering av Vestfold distriktshøgskole. Det har enda ikke lykkes å få lagt en slik institusjon til fylket og heller ikke få en avklaring i tidsplanene. Høgskolestyret antar at høgre utdanning og forskning som normalt knyttes til en distriktshøgskole som en midlertidig ordning vil kunne utbygges ved de høgskolene som allerede er etablert i Vestfold. I en viss utstrekning vil dette måtte skje gjennom omprioritering og omstrukturering ut fra en samlet vurdering av nasjonale og regionale behov. I en slik prosess vil det regionale høgskolestyret ha en viktig funksjon. Det bør drøftes om det regionale høgskolestyret/styresekretariatet i større grad kan overta en del av de økonomiske, juridiske og forvaltningsmessige oppgaver som de enkelte institusjoner mer sporadisk kan stå overfor. Høgskolestyret antar at en oppmyking av någjeldende regler og rutiner for saksbehandling og større grad av overføring av beslutningsmyndighet, bl.a. i budsjettspørsmål, fra departementet til høgskolestyret, vil gjøre det mulig å forenkle saksbehandlingsprosessen og få til en bedre styring av ressursforvaltningen i regionen. Høgskolestyret har i perioden
hatt 7 møter: Flere av møtene har vært kombinert med orientering om virksomhet og aktuelle problemer ved høgskolene. Styret har behandlet 69 saker og i tillegg mange meldinger og referatsaker. En vesentlig del av høgskolestyrets virksomhet er knyttet til de to høgskolene styret har forvaltningsansvar for: Eik lærerhøgskole og Horten ingeniørhøgskole. Styret har også engasjert seg i utviklingen av de to fylkeskommunale høgskolene: Tønsberg maritime høgskole og Røde Kors sykepleiehøyskole. Høgskolestyret har også ansvar for voksenopplæring på høgre nivå i Vestfold og fordeling av statstilskott til slik virksomhet. Blant sakene kan
nevnes: UTVALG I
ARBEID 1. Styringsutvalg for
studium i vedlikeholds- og sikkerhets teknologi.
2. Utvalg for koordinering
av kursvirksomhet på høgre nivå. 3. Planleggingsutvalg for
nybygg for Horten ingeniørhøgskole. Fra februar 1981 har Borre
kommune vært representert i utvalget med to observatører: Kjell H.
Berntsen og Arvid Johansen. 4. Utvalg for utredning av
utdanning for fritidspedagoger. KONTAKT
UTAD Sekretariatsleder har bl.a. vært medlem av Arbeidsgruppen for høgre økonomisk/administrativ utdanning (Hermansenutvalget), NAVFs programområdekomite for energiforskning og Vestfold fylkeskommunes utredningsgruppe for forsknings-og utviklingsvirksomhet. 1. Eik
lærerhøgskole Studenter som har fullført 4
års godkjent utdanning fra lærerhøgskole, universitet eller annen
høgskole, kan få utskrevet adjunktvitnemål. I alt fikk 40 utskrevet
adjunktvitnemål fra Eik lærerhøgskole i 1982. Høgskolen har hjulpet Folkeuniversitetet Sør med utarbeiding av fagplaner, stått faglig ansvarlig og avviklet eksamen på en rekke desentraliserte halvårs- og årsenheter. Kursene har vært holdt i Buskerud og Vestfold. 7 kurs med tilsammen 222 studenter er fullført i 1982. Til 50 studieplasser på førskolelærerlinja og 78 studieplasser ved allmenlærerlinja, meldte det seg 150 og 264 søkere. Års-og halvårsenhetene er samtidig en integrert del av lærerstudiet og et videreutdanningstilbud. Til 86 videreutdanningsplasser på halvårs-og årsenheter, meldte det seg 507 primærsøkere. Høgskolen hadde høsten 1982 442 studenter, hvorav 209 på allmenlærerlinje, 149 på førskolelærerlinje og 84 på videreutdanning. Hovedtyngden av studentene kommer fra Østlandet, med et særlig sterkt innslag fra Vestfold. På bakgrunn av Stortingets vedtak om reduksjon i opptaket til allmennlærerutdanningen, har høgskolen begynt å utvikle og omlegge sine studietilbud. Realfagseksjonen er i ferd med å bygge ut tilbudet i datafag, både som etter- og videreutdanningstilbud for lærere og som del av ordinær lærerutdanning. Høgskolen arbeider også med plane for omlegging av årsenhetene, slik at de kan tilbys som grunnfagsenheter. Videre utredes studietilbud for fritidssektoren, i skoleutvikling og i yrkespedagogikk. Med tilskott fra Høgskolestyret arrangerte lærerhøgskolen et seminar på Eidene om "Omdisponering av ressurser og nye oppgaver" 22. -23.2.1983. Horten
ingeniørhøgskole I 1982 ble det uteksaminert 108 ingeniører ved høgskolen, hvorav 16 på studieretning for maskin/konstruksjon, 40 på studieretning for driftsteknikk og 52 på studieretning for elektronikk. Dessuten gjennomførte h.h.v. 8 og 15 studenter 1-årig tilleggsutdanning i maskinfag og bedriftsøkonomi (3-årig ingeniørutdanning). Til 220 studieplasser ved de forskjellige linjene meldte det seg 711 søkere mot 647 i 1981. Høgskolen hadde høsten 1982 275 heltidsstudenter. I tillegg kommer kursstudenter (6 heltidsekvivalenter). HIH startet høsten 1982 i samarbeid med Tønsberg maritime høgskole et nytt ett-årig studietilbud i vedlikeholds-og sikkerhetsteknologi. Skolen søkte og fikk ekstra bevilgninger til å ta opp 2 parallelle klasser i elektronikk for teknikere (FE). Begge klasser er fylt helt opp med studenter med gjennomgående meget god bakgrunn. Høgskolen hadde i 1982 31 faste stillinger, hvorav 20 undervisningssstillinger. Høgskolen ble opprettet av Vestfold fylkeskommune fra høsten 1979. Fra 1. januar 1982 omorganiserte fylket de maritime skoler i Tønsberg, slik at all utdanning av personell over laveste sertifikatnivå, ble samlet i Tønsberg maritime høgskole. All høgskoleundervisning foregår i skolebygningen på Haugar (tidligere navigasjonsskolen). Fylkesskolestyret er styringsorgan for høgskolen. Det er lagt opp til statsovertakelse av høgskolen gjennom øking av statstilskottet. Hovedoppgaven for Tønsberg
maritime høgskole er å videreutvikle maritim utdanning slik at den kan
følge opp den tekniske og organisatoriske utvikling i skipsfarten,
offshore og sjømannsyrkene. Høgskolens utdanningstilbud er utformet slik at det letter overgangen mellom sjømannsyrkene og yrker i andre næringer. Høgskolen gir to-årig maritim ingeniørutdanning på elektroautomasjonslinje, maskinlinje og nautisk linje, med h.h.v. 51, 51 og 33 studenter høsten 1982. I tillegg var det 37 studenter på de ett-årige utdanningene for skipsførere (gml. ordning), skipsadministrativ linje og vedlikeholds-og sikkerhetsteknisk linje. Til sammen hadde høgskolen 172 studenter høsten 1982. I tillegg kommer 10 kursstudenter (omregnet til heltidsstudenter). 4. Røde Kors sykepleiehøyskole Høgskolen har 180 studieplasser og tar opp 30 studenter hvert semester til det tre-årige sykepleierstudiet. Sykepleierhøgskolen er fylkeskommunal med statstilskudd. Det er lagt opp til overgangsordning for statsovertakelse etter samme retningslinjer som for den maritime høgskolen. Høgskolen har foruten rektor, 12 undervisningsstillinger for sykepleielærere. I forbindelse med utvikling av nytt undervisningsprogram for sykepleiere, fikk høgskolen midlertidig tildelt en stilling for 1982. 5. Sandefjord bedriftsøkonomiske
skole Så lenge Vestfold ikke har distriktshøgskole med økonomisk/ administrativt studium, utgjør Sandefjord bedriftsøkonomiske skoles studietilbud en meget god mulighet for fylkets studiesøkende å skaffe seg slik utdanning på hjemstedet. Vestfold distriktshøgskole De utvalg som tidligere har utredet studietilbud og lokalisering av regionens distriktshøgskole, vurderte også en utbygging i tilknytning til etablerte høgskoler som et alternativ til egen frittstående institusjon. Høgskolestyre finner at dette alternativet nå synes å være det eneste realistiske. Etablering av DH-studier ved lærerhøgskolen og ingeniørhøgskolen/maritim høgskole vil gjøre det mulig å utnytte ressursene på en rasjonell måte, samtidig som dette kan bidra til å styrke og stabilisere høgskolenes fagmiljøer. I første omgang er det mest nærliggende å ta sikte på to-årig økonomisk/administrativt studium i tillegg til den planlagte omstrukturering av studiene ved Eik lærerhøgskole. Tilbud om voksenopplæring på
høgre nivå gis av regionens høgskoler og av opplysningsorganisasjonene.
Såvel lærerhøgskolen som ingeniørhøgskolen har begrensede muligheter til å
tilby voksenopplæring over eget budsjett, og høgskolenes videreutdannings-
og etterutdanningstilbud er vesentlig mindre i Vestfold enn i de fylker
som har distriktshøgskole. Følgende kurs ble arrangert: Eik
lærerhøgskole Horten
ingeniørhøgskole Tønsberg maritime
høgskole Det er stor interesse og søkning til disse studietilbudene, og såvel høgskolene som høgskolestyret ønsker at denne virksomheten utvides. Mangel på tilstrekkelige bevilgninger har imidlertid ikke gjort det mulig å tilby eksamensrettede høgskolestudier som voksenopplæring i særlig utstrekning. Fremdeles gis slike tilbud i det vesentlige som studieringer på høgre nivå, administrert av opplysningsorganisasjonene Det har også i 1982 vært et godt samarbeid mellom Folkeuniversitetet Sør, som organiserte de fleste kursene, og Eik lærerhøgskole. I 1982 var Vestfoldsandel av voksenopplæringsmidlene til studieringer på høgre nivå kr. 540.000. Dette beløpet var betydelig lavere enn det behov som kom til uttrykk i søknadene om tilskott. Høgskolestyret måtte derfor foreta en stram prioritering. I vårsemesteret 1982 ble følgende studieringer gjennomført: Folkeuniversitetet
Sør: Fellesrådet for sang-og
musikkorganisasjonene i Norge: Vestfold fysioterapeuters
forening: I høstsemesteret ble følgende kurs gjennomført: Folkeuniversitetet
Sør: I tillegg har høgskolestyret
godkjent følgende selvfinansierte kurs: Fellesrådet for sang-og
musikkorganisasjonene i Norge: Oversikten viser at det sammenlagt ble avviklet 34 studieringer på høgre nivå i 1982 med tilsammen 1.108 deltakere. Høgskolenes lærere er i økende grad engasjert i FoU-arbeid. Det muliggjøres dels gjennom ordningen med stipendpermisjon, men også ved hjelp av offentlige og private forskningsmidler. Høgskolestyret mener det er av stor betydnig for høgskolenes evne til å gi aktuell og fremtidsrettet undervisning at personalet gis anledning til å delta i forsknings og utviklingarbeid, og vil arbeide for å legge forholdene til rette for dette. Et utvalg nedsatt av fylkeskommunen, har utredet forsknings og utviklingsvirksomhet i Vestfold. Utvalget har bl.a. anbefalt etablering av teknisk/merkantilt kompetansesenter i forbindelse med Horten ingeniørhøgskoles nybygg. Høgskolestyret har sluttet seg til dette forslaget og anbefaler også at man vurderer å etablere et humanistisk/samfunnsvitenskapelig kompetansesenter i tilknytning til lærerhøgskolen og sykepleiehøgskolen. Velferdssekretariatet for høgskolene i Vestfold ble etablert i 1982. Kultur- og vitenskapsdepartementet har godkjent sekretariatets vedtekter og bevilget kr. 160.000.- for 1982. Styret har følgende
sammensetning: Oppnevnt av
høgskolestyret: De samlede bevilgninger til høgskolestyret og de statlige høgskolene i Vestfold var på ca. 22,4 mill. kr. i 1982, med følgende fordeling på institusjonen ( til sammenligning er tatt med tall for 1981 og 1983):
1981 1982 1983
I forhold til fylkets
innbyggertall er dette en lav andel av de samlede bevilgninger til høgre
utdanning.
| |
| Digital utgave: Borre: Høgskolen i Vestfold, 2001. |