Høgskolen i Vestfold  | Biblioteket | Digitale tekster | Skolehistorie

Årsmelding 1982
Det regionale høgskolestyret i Vestfold

Innholdsfortegnelse:
FORORD
HØGSKOLESTYRET
Styremøter 
Utvalg i arbeid 
Kontakt utad
VIRKSOMHETEN VED HØGSKOLENE
Eik lærerhøgskole 
Horten ingeniørhøgskole
Tønsberg maritime høgskole 
Røde Kors sykepleiehøyskole
Sandefjord bedriftsøkonomiske skole 
Vestfold distriktshøgskole 
VOKSENOPPLÆRING
FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSARBEID
STUDENTVELFERD
DRIFTSBUDSJETT
STILLINGSOVERSIKT


FORORD

Med denne årsmeldingen for perioden 1.3.1982 til 1.3.1983 ønsker Det regionale høgskolestyret for Vestfold å nå interesserte med informasjon og opplysninger om arbeidet med høgre utdanning i Vestfoldregionen.

I løpet av denne perioden er "Offentlighetsloven" forandret slik at Programnotatene som utarbeides av høgskolene og av Høgskolestyret blitt offentlig tilgjengelig. Mulighetene for å informere er dermed blitt lettere, og styret håper det skal bidra til å skape enda mer interesse for utvikling av utdanningstilbud på høgre nivå.

Den pressede økonomiske situasjonen i landet gjør at det er vanskelig å komme videre med en rekke planer. Dette gjelder først og fremst en avklaring om etablering av Vestfold Distriktshøgskole. Siste budsjettbehandling i Stortinget ga heller ingen avklaring av situasjonen i Vestfold. Styret må nå arbeide ut fra den forutsetning at det i beste fall vil ta meget lang tid før en distriktshøgskole kan bli en realitet og planlegge deretter.

Den gradvise overføring av det økonomiske ansvar fra fylkeskommunen til staten for Tønsberg maritime høgskole og Røde Kors sykepleiehøyskole gir rammebetingelser som medfører ekstra arbeide og usikkerhet i planleggingen.

Avklaringen av tomtespørsmålet for nybygg til Ilorten ingeniørhøgskole er nå i sluttfasen. Det har vært et nært samarbeide med Horten og Borre kommuner, og det ser nå ut til at skolen vil bli lokalisert til Bakkenteigen i Borre som er en meget velegnet tomt.

I løpet av 4-5 år regner vi med at nybygget kan tas i bruk. Når ingeniørhøgskolen flytter ut av de leide fylkeskommunale lokaler som den nå er i, vil etterlengtet plass bli frigjort i Horten for de videregående skolene. Det arbeides også med planer om å få et teater/konsertlokale innpasset i skolekomplekset, noe som ville verre meget kjærkommet og en fin utnyttelse av nasjonale ressurser.

Et viktig ansvarsområde for styrets arbeide er etterutdanning og voksenopplæring på høgre nivå. Styret har et eget utvalg som arbeider spesielt med denne viktige oppgaven. God og løpende kjennskap til regionens behov og godt samarbeide mellom de institusjoner som skal gi utdanningen, gir gode forutsetninger for tilfredsstillende tilbud til fylkets ungdom og voksne. Med den omstrukturering som pågår i næringslivet og med den raske utvikling vi opplever, er det riktig å vie etterutdanningsproblematikken stor oppmerksomhet.

Ved at ansvaret for all høgskoleutdanning i fylket er tillagt ett styre, økes mulighetene for samarbeide mellom høgskolene. Der hvor flere høgskoler kan se felles oppgaver og har sammenfallende interesser, vil styret påskynde samarbeidsprosjekter.

Prosjekter hvor flere høgskoler og næringslivet blir involvert, fremmer på en spesielt måte forståelsen for totalbehovet for høgre utdanning i regionen.

På flere områder mener styret det er naturlig å drøfte felles oppgaver og løsninger med naboregionene, og det er god kontakt med Telemark, Buskerud og Østfold.
Kontakten med befolkningen i regionen er viktig og nødvendig. Møtene i Høgskolestyret er åpne for pressen, og vi ser gjerne at mer aktuelt stoff blir formidlet gjennom avisene.

Arnulv Borud
formann

HØGSKOLESTYRETS SAMMENSETNING

Det regionale høgskolestyret for Vestfold er et felles styre for høgskolene og planleggings- og koordineringsorgan for høgre utdanning i regionen. Styret er oppnevnt av Kultur- og vitenskapsdepartementet og har ni medlemmer. Av disse representerer fem regionen og er oppnevnt etter forslag fra Vestfold fylke. Funksjonstiden for disse er fire år. To representanter blir oppnevnt etter valg blant de tilsatte ved høgskolene i regionen med en funksjonstid på to år. To av medlemmene er studenter, oppnevnt etter valg på høgskolene og med ett års funksjonstid. Oppnevning skjer med virkning fra 1 mars.

I tillegg til de faste representantene har hver høgskole som er underlagt styret, anledning til å delta i styrets møter med en representant med talerett. Dessuten har Vestfold studiesamnemnd, Tønsberg maritime høgskole og Røde Kors syke pleiehøyskole i Tønsberg møtt med observatører på Høgskolestyrets møter.

STYRET HAR I PERIODEN HATT FØLGENDE SAMMENSETNING:

MED FUNKSJONSTID 1.3.1980 - 1.3.1984:
Arnulv Borud, Horten.
Varamedlem: Gunnar Gulvik, Brunlanes.
Ragnhild Hetty, Hedrum.
Varamedlem: Anne Sofie Sanderud, Larvik.
Ragnhild Klock Andreassen, Tønsberg.
Varamedlem: Lise Lie, Stokke.
Sofie Steinsholt, Hedrum.
Varamedlem: Ørnulv Bjercke, Sandefjord.
Per Arne Torstensen, Horten.
Varamedlem: Daniel Bråthen, Sande.

MED FUNKSJONSTID 1.3.1982 - 1.3.1984:
Ellen Moen, Eik lærerhøgskole.
Varamedlem: Tor Svendsen, Eik lærerhøgskole.
Alfred Olsen, Horten ingeniørhøgskole.
Varamedlem: Sissel Andrup, Horten ingeniørhøgskole.

MED FUNKSJONSTID 1.3.1982 - 1.3.1983:
Anita Roberg, Eik lærerhøgskole.
Varamedlem: Anne Marie Lilleås, Eik lærerhøgskole.
Lars Helge Semb, Horten ingeniørhøgskole.
Varamedlem: Tom K. Berg, Horten ingeniørhøgskole.

I perioden har Arnulv Borud vært formann. Varaformann har vært Ragnhild Hetty.

HØGSKOLESTYRETS ANSVARSOMRÅDE

Ansvars-og arbeidsområdet for høgskolestyret er fastsatt i reglement ved Kgl. resolusjon av 20. februar 1976. I § 8 heter det bl.a.:
"Styret skal påse at de ulike virksomheter og institusjoner som er lagt under styrets ansvarsområde drives innenfor budsjettets ramme og i samsvar med reglement og vedtak. Den enkelte institusjon skal ha hovedansvaret for den faglige virksomhet, etter regler gitt av Kirke- og undervisningsdepartementet."

Styret har ansvar for:
a)å fremme kontakt og samarbeid med de utdanningssøkende, det Øvrige skoleverk, myndigheter, organisasjoner og institusjoner i regionen og forøvrig.
b) å utrede behovet for høgre utdanning i regionen og å prioritere mellom ulike studier. Styret skal gi tilråding overfor de kompetente beslutningsmyndigheter i spørsmål som vedrører lokalisering, målsetting, prinsipper, rammer og struktur for regionens studietilbud.
c) å utarbeide budsjettforslag og forslag til langtidsbudsjetter for alle virksomheter innen styrets ansvarsområde, på grunnlag av forslag fra de enkelte institusjoner.
d) å disponere og fordele de ressurser som i samsvar med  Stortingets forutsetninger stiller til styrets rådighet.
e) å fastsette rammer for studentopptak etter forslag fra den enkelte institusjon og ut fra det budsjettet som er vedtatt av Stortinget.
f) de oppgaver som følger av Stortingets vedtak om voksenopp læring.
g) å sørge for nødvendige lokaliteter.
h) å koordinere studietilbud, forskning, bruk av lokaler og andre ressurser innen styrets ansvarsområde, videre skaffe oversikt over og ta initiativ når det gjelder planarbeid på disse og andre relevante områder.
i) å godkjenne intern styringsordning for den enkelte insti tusjon.
j) å medvirke til å løse velferdsoppgaver for studentene og de  ansatte.
k) å tilsette personale med unntak av det personale som skal  tilsettes av departementet etter tilråding av styret. "

I juni 1982 vedtok høgskolestyret å sende følgende uttalelse til Kultur-og vitenskapsdepartementet:

På bakgrunn av den senere tids debatt om de regionale høgskolestyrenes berettigelse og ansvarsområde ønsker høgskolestyret for Vestfold å kommentere enkelte sider ved sin virksomhet.
Høgskolestyret finner det riktig og viktig at institusjoner som gir høgre utdanning er underlagt en samfunnsmessig styring der de nåværende regionale høgskolestyrene må få delegert større beslutningsmyndighet fra departementet. Det er av stor betydning at det blir tatt hensyn til lokale behov og ønsker ved utbygging av høgre utdanning. Høgskolestyret vil understreke betydningen av at departementet tar hensyn til regionstyrenes vurderinger og prioriteringer.

Høgskolestyret for Vestfold har sett det som sin viktigste oppgave å arbeide for styrking av høgre utdanning i regionen, både gjennom planlegging av nye studietilbud og ved å støtte opp under de etablerte høgskolenes virksomhet.

Høgskolestyret ser det som en sentral oppgave å fremme en rasjonell forvaltning av de menneskelige og tekniske ressurser som fins i regionens høgskoler. Innenfor de rammer som er fastlagt i instruks, gjeldende bevilgningsreglement osv. har styret arbeidet for å etablere bedre kontakt og samarbeid mellom de enkelte fagmiljøene innen regionen. Et konkret resultat av dette arbeidet er det ett-årige studietilbudet i vedlikeholds og sikkerhetsteknologi som starter høsten 1982 som et fellesprosjekt i samarbeid mellom Horten ingeniørhøgskole, Tønsberg maritime høgskole og Statens teknologiske institutt.

I hele perioden har det vært et meget godt samarbeidsforhold mellom styret og de enkelte høgskolene, og vi antar at dette vil fortsette også i fremtiden.

En viktig oppgave for høgskolestyret har vært arbeidet for etablering av Vestfold distriktshøgskole. Det har enda ikke lykkes å få lagt en slik institusjon til fylket og heller ikke få en avklaring i tidsplanene. Høgskolestyret antar at høgre utdanning og forskning som normalt knyttes til en distriktshøgskole som en midlertidig ordning vil kunne utbygges ved de høgskolene som allerede er etablert i Vestfold. I en viss utstrekning vil dette måtte skje gjennom omprioritering og omstrukturering ut fra en samlet vurdering av nasjonale og regionale behov. I en slik prosess vil det regionale høgskolestyret ha en viktig funksjon.

Det bør drøftes om det regionale høgskolestyret/styresekretariatet i større grad kan overta en del av de økonomiske, juridiske og forvaltningsmessige oppgaver som de enkelte institusjoner mer sporadisk kan stå overfor.

Høgskolestyret antar at en oppmyking av någjeldende regler og rutiner for saksbehandling og større grad av overføring av beslutningsmyndighet, bl.a. i budsjettspørsmål, fra departementet til høgskolestyret, vil gjøre det mulig å forenkle saksbehandlingsprosessen og få til en bedre styring av ressursforvaltningen i regionen.

MØTEVIRKSOMHET

Høgskolestyret har i perioden hatt 7 møter:
16. mars, styresekretariatet
27. april, Horten ingeniørhøgskole
8. juni, styresekretariatet
7. september, Tønsberg maritime høgskole
12. oktober, styresekretariatet
16. desember, Eik lærerhøgskole
15. februar, styresekretariatet.

Flere av møtene har vært kombinert med orientering om virksomhet og aktuelle problemer ved høgskolene.

Styret har behandlet 69 saker og i tillegg mange meldinger og referatsaker. En vesentlig del av høgskolestyrets virksomhet er knyttet til de to høgskolene styret har forvaltningsansvar for: Eik lærerhøgskole og Horten ingeniørhøgskole. Styret har også engasjert seg i utviklingen av de to fylkeskommunale høgskolene: Tønsberg maritime høgskole og Røde Kors sykepleiehøyskole. Høgskolestyret har også ansvar for voksenopplæring på høgre nivå i Vestfold og fordeling av statstilskott til slik virksomhet.

Blant sakene kan nevnes:
- Høgskolenes og høgskolestyrets budsjettforslag og program notat.
- Støtte til voksenopplæringstiltak i høgskolenes regi for  1983.
- Godkjenning og prioritering av studieringer på høgre nivå  i 1983.
- Søknader om tildeling av vikarmidler ved stipendpermisjoner.
- Tilsettings- og permisjonssaker.
- Avgivelse av høringsuttalelser til en rekke utredninger og  reglementa-/forskriftsforslag.
- Tomt for Horten ingeniørhøgskole.

UTVALG I ARBEID
I perioden har følgende utvalg vært i arbeid etter initiativ fra høgskolestyret:

1. Styringsutvalg for studium i vedlikeholds- og sikkerhets teknologi.
Det ett-årige studium i vedlikeholds- og sikkerhetsteknologi (VS-3 studiet) er et samarbeidsprosjekt mellom Horten ingeniørhøgskole (HIH) og Tønsberg maritime høgskole (TMH). I tillegg er det inngått en avtale om samarbeid om fagplanutvikling med Statens teknologiske institutt (STI). Studiet kom i gang høsten 1982. Høgskolestyret vedtok i den forbindelse at Styringsutvalget for VS-3 studiet (opprettet januar 1981) blir erstattet med
a) et faglig utvalg med to representanter fra TMH, to fra HIH, en fra STI og to studentrepresentanter fra VS-3 studiet.
b) et administrativt utvalg med følgende sammensetning:
Rektor og kontorsjef fra HIH
Rektor og undervisningsinspektør fra TMH
Direktøren fra høgskolestyret for Vestfold
Hovedlærer for VS-3 møter fast i utvalget.

2. Utvalg for koordinering av kursvirksomhet på høgre nivå.
Utvalget ble oppnevnt i mai 1980 og består av Ragnhild Klock Andreassen, Ragnhild Hetty og Magne Førre (sekretær).
Utvalgets oppgave er
1. å utrede behov for voksenopplæring på høgre nivå for  ulike brukergrupper i Vestfold.
2. å bidra til å utvikle samarbeidet mellom studieorganisasjoner og høgskoler i regionen.
3. å fremme forslag for Høgskolestyret i forbindelse med  fordeling av bevilgninger til voksenoppleringstiltak, og
4. å gi Høgskolestyret råd i andre spørsmål som angår voksenopplæring og kursvirksomhet på høgre nivå.

3. Planleggingsutvalg for nybygg for Horten ingeniørhøgskole.
Utvalget ble opprettet i september 1980 og har i perioden hatt følgende sammensetning:
Arnulv Borud, formann (varamedlem: Ragnhild Hetty),  Høgskolestyret.
Olav R. Kaasa, (varamedlem: Arild Næss til 1.9. Fra 1.9.
Bjørn Jacobsen), Horten ingeniørhøgskole.
Egill T. Elvestad (varamedlem: Per G. Waitz), Horten ingeniørhøgskole.
Svein Kaasa (varamedlem: Sigurd Grønhaug), Tønsberg maritime høgskole.
Lars Helge Semb (varamedlem: Tom K. Berg), Horten ingeniørhøgskole.
Magne Førre, sekretær.

Fra februar 1981 har Borre kommune vært representert i utvalget med to observatører: Kjell H. Berntsen og Arvid Johansen.
Utvalget har hatt 4 møter. På grunnlag av Borre kommunes og landbruksmyndighetenes foreløpige behandling av forslag til lokalisering av høgskolens nybygg, anbefalte utvalget at alternativet Bakkenteigen blir regulert til tomt for ingeniørhøgskolen. I møte 27/4 1982 sluttet høgskolestyret seg til dette forslaget. Etter oppdrag fra Kultur- og vitenskapsdepartementet vil Statens bygge - og eiendomsdirektorat utarbeide forslag til reguleringsplan og byggeprogram.

4. Utvalg for utredning av utdanning for fritidspedagoger.
På sitt møte i juni 1982 vedtok høgskolestyret å nedsette et utvalg til å utrede studietilbudet for "Fritidspedagoger". Utvalget skal utrede 
- behovet for slik utdanning (som videre/etterutdanning og/  eller integrert treårig utdanning).
- hvilken kompetanse en slik utdanning skal gi.
- ressursbehov og ressurstilgang.
Utvalget har følgende sammensetning:
Rektor Birger Aalvik, formann
Thorleif Bugge, Fylkeskultursjefen i Vestfold
Knut E. Bøhler, landsforeningen for fritidsklubber  (Varamedlem/observatør: Tore Egeland)
Helge Fredbo, Eik lærerhøgskole (varamedlem Ivar Syrstad)
Hans Jacob Andreassen, Eik lærerhøgskole (varamedlem:
Brede Hammer)
Som sekretær for utvalget er engasjert Brede Hammer.

KONTAKT UTAD
Høgskolestyret/styresekretariatet har i perioden deltatt i møter med bl.a.
Stortingsrepresentanter fra Vestfold
Kultur-og vitenskapsdepartementet
Vestfold fylkeskommune
Fylkesmannen i Vestfold
Samnemnda for studiearbeid i Vestfold
Styreformenn og sekretariatsledere for de regional høgskolestyrene i Norge.

Sekretariatsleder har bl.a. vært medlem av Arbeidsgruppen for høgre økonomisk/administrativ utdanning (Hermansenutvalget), NAVFs programområdekomite for energiforskning og Vestfold fylkeskommunes utredningsgruppe for forsknings-og utviklingsvirksomhet.

VIRKSOMHETEN VED HØGSKOLENE

1. Eik lærerhøgskole
Våren 1982 fullførte 85 kandidater allmenlærer og 47 kandidater førskolelærerutdanning ved høgskolen. I tillegg fullførte en rekke studenter videreutdanning ved høgskolens halvårs-og årsenheter. Samlet utgjorde denne gruppen 93 fulltidsekvivalenter.

Studenter som har fullført 4 års godkjent utdanning fra lærerhøgskole, universitet eller annen høgskole, kan få utskrevet adjunktvitnemål. I alt fikk 40 utskrevet adjunktvitnemål fra Eik lærerhøgskole i 1982.
Fra 1981 kan høgskolene skrive ut vitnemål for cand. mag.eksamen for 4-årige utdanningskombinasjoner. I 1982 ble det utskrevet 4 slike vitnemål.

Høgskolen har hjulpet Folkeuniversitetet Sør med utarbeiding av fagplaner, stått faglig ansvarlig og avviklet eksamen på en rekke desentraliserte halvårs- og årsenheter. Kursene har vært holdt i Buskerud og Vestfold. 7 kurs med tilsammen 222 studenter er fullført i 1982.

Til 50 studieplasser på førskolelærerlinja og 78 studieplasser ved allmenlærerlinja, meldte det seg 150 og 264 søkere. Års-og halvårsenhetene er samtidig en integrert del av lærerstudiet og et videreutdanningstilbud. Til 86 videreutdanningsplasser på halvårs-og årsenheter, meldte det seg 507 primærsøkere.

Høgskolen hadde høsten 1982 442 studenter, hvorav 209 på allmenlærerlinje, 149 på førskolelærerlinje og 84 på videreutdanning. Hovedtyngden av studentene kommer fra Østlandet, med et særlig sterkt innslag fra Vestfold.

På bakgrunn av Stortingets vedtak om reduksjon i opptaket til allmennlærerutdanningen, har høgskolen begynt å utvikle og omlegge sine studietilbud. Realfagseksjonen er i ferd med å bygge ut tilbudet i datafag, både som etter- og videreutdanningstilbud for lærere og som del av ordinær lærerutdanning. Høgskolen arbeider også med plane for omlegging av årsenhetene, slik at de kan tilbys som grunnfagsenheter. Videre utredes studietilbud for fritidssektoren, i skoleutvikling og i yrkespedagogikk. Med tilskott fra Høgskolestyret arrangerte lærerhøgskolen et seminar på Eidene om "Omdisponering av ressurser og nye oppgaver" 22. -23.2.1983.

Horten ingeniørhøgskole

Horten ingeniørhøgskole
- utdanner ingeniører gjennom to års sammenhengende undervisning ved linjer for maskinteknikk, driftsteknikk og elektronikk.
- utdanner ingeniører ved ett års undervisning for kandidater med fullført relevant teknisk fagskole v/linjene , driftsteknikk og elektronikk.
- utdanner bedriftsøkonomer ved ettårs undervisning etter avsluttet ingeniørutdanning eller høyere maritim utdanning.
- utdanner ingeniører ved ett-årig tilleggsutdanning i  maskinteknikk og
- gir kortere kurs innen høgskolens kompetansefelt som  etterutdanning.
- tilbyr cand. mag. studium til studenter som tar denne utdannelsen i sin helhet ved Horten ingeniørhøgskole eller ved kombinasjonsstudier.
- påtar seg, alene eller i samarbeid med andre institusjoner, forsknings- og utviklingsarbeid spesielt for nærings/ arbeidslivet i regionen.

I 1982 ble det uteksaminert 108 ingeniører ved høgskolen, hvorav 16 på studieretning for maskin/konstruksjon, 40 på studieretning for driftsteknikk og 52 på studieretning for elektronikk. Dessuten gjennomførte h.h.v. 8 og 15 studenter 1-årig tilleggsutdanning i maskinfag og bedriftsøkonomi (3-årig ingeniørutdanning). Til 220 studieplasser ved de forskjellige linjene meldte det seg 711 søkere mot 647 i 1981. Høgskolen hadde høsten 1982 275 heltidsstudenter. I tillegg kommer kursstudenter (6 heltidsekvivalenter).

HIH startet høsten 1982 i samarbeid med Tønsberg maritime høgskole et nytt ett-årig studietilbud i vedlikeholds-og sikkerhetsteknologi. Skolen søkte og fikk ekstra bevilgninger til å ta opp 2 parallelle klasser i elektronikk for teknikere (FE). Begge klasser er fylt helt opp med studenter med gjennomgående meget god bakgrunn.

Høgskolen hadde i 1982 31 faste stillinger, hvorav 20 undervisningssstillinger.

3. Tønsberg maritime høgskole

Høgskolen ble opprettet av Vestfold fylkeskommune fra høsten 1979. Fra 1. januar 1982 omorganiserte fylket de maritime skoler i Tønsberg, slik at all utdanning av personell over laveste sertifikatnivå, ble samlet i Tønsberg maritime høgskole. All høgskoleundervisning foregår i skolebygningen på Haugar (tidligere navigasjonsskolen). Fylkesskolestyret er styringsorgan for høgskolen. Det er lagt opp til statsovertakelse av høgskolen gjennom øking av statstilskottet.

Hovedoppgaven for Tønsberg maritime høgskole er å videreutvikle maritim utdanning slik at den kan følge opp den tekniske og organisatoriske utvikling i skipsfarten, offshore og sjømannsyrkene.
Videre er det et mål å tilpasse høgskolens utdanning til strukturen i det øvrige skoleverket.

Høgskolens utdanningstilbud er utformet slik at det letter overgangen mellom sjømannsyrkene og yrker i andre næringer.

Høgskolen gir to-årig maritim ingeniørutdanning på elektroautomasjonslinje, maskinlinje og nautisk linje, med h.h.v. 51, 51 og 33 studenter høsten 1982. I tillegg var det 37 studenter på de ett-årige utdanningene for skipsførere (gml. ordning), skipsadministrativ linje og vedlikeholds-og sikkerhetsteknisk linje. Til sammen hadde høgskolen 172 studenter høsten 1982. I tillegg kommer 10 kursstudenter (omregnet til heltidsstudenter).

4. Røde Kors sykepleiehøyskole

Høgskolen har 180 studieplasser og tar opp 30 studenter hvert semester til det tre-årige sykepleierstudiet. Sykepleierhøgskolen er fylkeskommunal med statstilskudd. Det er lagt opp til overgangsordning for statsovertakelse etter samme retningslinjer som for den maritime høgskolen.

Høgskolen har foruten rektor, 12 undervisningsstillinger for sykepleielærere. I forbindelse med utvikling av nytt undervisningsprogram for sykepleiere, fikk høgskolen midlertidig tildelt en  stilling for 1982.

5. Sandefjord bedriftsøkonomiske skole
Skolen har fra 1980 status som privat høgskole. Den ble opprettet i 1972 og har siden tatt opp ca. 60 studenter annenhvert år. I 1982 ble 60 av 123 søkere tatt opp.

Så lenge Vestfold ikke har distriktshøgskole med økonomisk/ administrativt studium, utgjør Sandefjord bedriftsøkonomiske skoles studietilbud en meget god mulighet for fylkets studiesøkende å skaffe seg slik utdanning på hjemstedet.

Vestfold distriktshøgskole
Høgskolestyret finner å måtte ta til etterretning at etablering av Vestfold distriktshøgskole ikke vil kunne realiseres på meget lang tid. På bakgrunn av at det er i den kommende to-års periode det vil være størst behov for studieplasser, både på grunn av økningen i ungdomskullene og trolig også på grunn av den vanskelige situasjonen på arbeidsmarkedet, finner høgskolestyret det rimelig og nødvendig at man i Vestfold finner andre løsninger for utbygging av studieplasser.

De utvalg som tidligere har utredet studietilbud og lokalisering av regionens distriktshøgskole, vurderte også en utbygging i tilknytning til etablerte høgskoler som et alternativ til egen frittstående institusjon. Høgskolestyre finner at dette alternativet nå synes å være det eneste realistiske. Etablering av DH-studier ved lærerhøgskolen og ingeniørhøgskolen/maritim høgskole vil gjøre det mulig å utnytte ressursene på en rasjonell måte, samtidig som dette kan bidra til å styrke og stabilisere høgskolenes fagmiljøer. I første omgang er det mest nærliggende å ta sikte på to-årig økonomisk/administrativt studium i tillegg til den planlagte omstrukturering av studiene ved Eik lærerhøgskole.

VOKSENOPPLÆRING

Tilbud om voksenopplæring på høgre nivå gis av regionens høgskoler og av opplysningsorganisasjonene. Såvel lærerhøgskolen som ingeniørhøgskolen har begrensede muligheter til å tilby voksenopplæring over eget budsjett, og høgskolenes videreutdannings- og etterutdanningstilbud er vesentlig mindre i Vestfold enn i de fylker som har distriktshøgskole.
For 1982 ble det bevilget kr. 205.000 til voksenopplæring over høgskolestyrets budsjett. Beløpet ble delt mellom Eik lærerhøgskole, Horten ingeniørhøgskole og Tønsberg maritime høgskole.

Følgende kurs ble arrangert:

Eik lærerhøgskole
Engelsk metodikk 30 deltakere
Forming 20 deltakere
Skolens nærmiljø i naturfagundervisningen 50 deltakere
EDB for lærere 54 deltakere
Målrettet arbeid i barnehaven 80 deltakere
Alternativ livssynsorientering 15  deltakere

Horten ingeniørhøgskole
Matematikk 10 deltakere
Mekanikk 11 deltakere 
Pascal 21 deltakere 
EDB-BASIC 14 deltakere 
 Digital-og automatiseringsteknikk for teknikere,  heltidsstudenter (delfinansiering) 28 teknikere

Tønsberg maritime høgskole 
Gasskurs 16 deltakere 
Kurs på høgskolenes navigasjonssimulator (ARPA-kurs) 12 deltakere 

Det er stor interesse og søkning til disse studietilbudene, og såvel høgskolene som høgskolestyret ønsker at denne virksomheten utvides. Mangel på tilstrekkelige bevilgninger har imidlertid ikke gjort det mulig å tilby eksamensrettede høgskolestudier som voksenopplæring i særlig utstrekning. Fremdeles gis slike tilbud i det vesentlige som studieringer på høgre nivå, administrert av opplysningsorganisasjonene

Det har også i 1982 vært et godt samarbeid mellom Folkeuniversitetet Sør, som organiserte de fleste kursene, og Eik lærerhøgskole.

I 1982 var Vestfoldsandel av voksenopplæringsmidlene til studieringer på høgre nivå kr. 540.000. Dette beløpet var betydelig lavere enn det behov som kom til uttrykk i søknadene om tilskott. Høgskolestyret måtte derfor foreta en stram prioritering.

I vårsemesteret 1982 ble følgende studieringer gjennomført:

Folkeuniversitetet Sør:
Forming 2. halv.enhet  31 deltakere
Spesialpedagogikk, 2. halv. enhet 21 deltakere
Kunsthistorie grunnfag  30 deltakere
Idrett grunnfag/kroppsøvn. helårsenhet  25 deltakere
Pedagogikk grunnfag 21 deltakere
Examen philosophicum  52 deltakere
1.avd. juridicum  31 deltakere
Forberedende prøver 52 deltakere

Fellesrådet for sang-og musikkorganisasjonene i Norge:
Videregående opplæring for strykere 30 deltakere

Vestfold fysioterapeuters forening:
Fysioterapi for eldre 30 deltakere

I høstsemesteret ble følgende kurs gjennomført:

Folkeuniversitetet Sør:
Examen philosophicum 80 deltakere
Sosiologi, Tønsberg 24 deltakere
Norsk, Larvik 35 deltakere
Kunsthistorie, Sandefjord 29  deltakere
1. avd, juridicum, Tønsberg 38 deltakere
Spes, ped., Tønsberg 40 deltakere
Fonetikk, språkvitenskap, Tønsberg  19 deltakere

I tillegg har høgskolestyret godkjent følgende selvfinansierte kurs:
Sos, ped. I, Tønsberg 38 deltakere
Sos, ped.II, Tønsberg 22 deltakere

Fellesrådet for sang-og musikkorganisasjonene i Norge:
Videregående opplæring for strykere 30 deltakere
Fordypning i verker av norske komponister 27 deltakere
Videreutvikling av klang teknikk i kor ca.70 deltakere

Oversikten viser at det sammenlagt ble avviklet 34 studieringer på høgre nivå i 1982 med tilsammen 1.108 deltakere.

FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID

Høgskolenes lærere er i økende grad engasjert i FoU-arbeid. Det muliggjøres dels gjennom ordningen med stipendpermisjon, men også ved hjelp av offentlige og private forskningsmidler.  Høgskolestyret mener det er av stor betydnig for høgskolenes evne til å gi aktuell og fremtidsrettet undervisning at personalet gis anledning til å delta i forsknings og utviklingarbeid, og vil arbeide for å legge forholdene til rette for dette.

Et utvalg nedsatt av fylkeskommunen, har utredet forsknings og utviklingsvirksomhet i Vestfold. Utvalget har bl.a. anbefalt etablering av teknisk/merkantilt kompetansesenter i forbindelse med Horten ingeniørhøgskoles nybygg. Høgskolestyret har sluttet seg til dette forslaget og anbefaler også at man vurderer å etablere et humanistisk/samfunnsvitenskapelig kompetansesenter i tilknytning til lærerhøgskolen og sykepleiehøgskolen.

STUDENTVELFERD

Velferdssekretariatet for høgskolene i Vestfold ble etablert i 1982. Kultur- og vitenskapsdepartementet har godkjent sekretariatets vedtekter og bevilget kr. 160.000.- for 1982.

Styret har følgende sammensetning:
Oppnevnt av høgskolenes studentråd:
Øystein Hovde, Eik lærerhøgskole (varamedlem: Helge Bløtekjær)
Ragnar Branæs, Horten ingeniørhøgskole (varamedlem: Kirsti  Kristiansen)
Roar Andersen, Røde Kors sykepleiehøyskole, Tønsberg
 (varamedlem: Eva Brantenberg) 
Eric Chr. Finsaas, Tønsberg maritime høgskole (varamedlem: Egil  Eilerås)

Oppnevnt av høgskolestyret:
Solveig Loraas (varamedlem: Irene Kock) 
Sofie Steinsholt (varamedlem: Ellen Moen)
Per G. Waitz (varamedlem: Jan Olsson)
På konstituerende styremøte 2.9.82 ble Ragnar Branæs valgt til formann. 

DRIFTSBUDSJETT

De samlede bevilgninger til høgskolestyret og de statlige høgskolene i Vestfold var på ca. 22,4 mill. kr. i 1982, med følgende fordeling på institusjonen ( til sammenligning er tatt med tall for 1981 og 1983):

                         1981    1982   1983
Høgskolestyret            680     714    918
Eik lærerhøgskole       11145   12746  12677
Horten ingeniørhøgskole  7037    8930   9029
 

I forhold til fylkets innbyggertall er dette en lav andel av de samlede bevilgninger til høgre utdanning.
Til studieringer på høgre nivå ble det bevilget kr. 540.000 av voksenopplæringsmidlene. Sandefjord bedriftsøkonomiske skole fikk et statstilskott på ca. kr. 270.000, Tønsberg maritime høgskole ca. 3 mill. kr. og Røde Kors sykepleiehøyskole, Tønsberg ca. 2,7 mill.kr.

Stillingsoversikt høsten 1982

                  
Stillinger         Eik     HIH   Sekr.   Totalt
Undervisning        37     20              57
Andre stillinger    9,5    11      2       22,5
Totalt              46,5   31      2       79,5
 

Digital utgave: Borre: Høgskolen i Vestfold, 2001.