| Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Skolehistorie
Årsmelding
1980 Innholdsfortegnelse: Med denne årsmeldingen for perioden 1.3.1980 til 1.3.1981 ønsker Det regionale høgskolestyret for Vestfold å nå interesserte med informasjon og opplysninger om pågående arbeide for etablerte og nye høgskoler i Vestfoldregionen. Den generelt svake økonomiske situasjonen i landet gjør at det er vanskelig å komme videre med en rekke planer. Dette gjelder først og fremst en avklaring rundt etablering av Vestfold distriktshøgskole. Siste budsjettbehandling i Stortinget gav dessverre heller ingen avklaring av situasjonen i Vestfold. De rådende økonomiske forhold er også en medvirkende årsak til Statens gradvise overtakelse av de videregående maritime høgskoler . Oppbygging av et nytt høgskolestudium vil alltid være utfordrende og krevende, og vi skulle gjerne sett at rammebetingelsene for oppgaven hadde vært klarere og bedre. På enkelte punkter er imidlertid signalene og utsagnene klare og entydige. I løpet av 6-7 år kan vi regne med at nybygg for Horten ingeniørhøgskole skal stå ferdig. Styret har en klar plikt til å sørge for nødvendige lokaliteter for hugskolene og arbeidet med tomt for det nye bygget til ingeniørhøgskolen har stått sentralt i styrets arbeide. Når Ingeniørhøgskolen flytter ut av de leide, fylkeskommunale lokaler som den nå er i, vil etterlengtet plass bli frigjort i Horten for de videregående skolene. Det er et nært samarbeide med både Horten og Borre kommuner for å finne en god og snarlig lesning på tomtespørsmålet. Et viktig ansvarsområde for styrets arbeide er etter-utdanning og voksenopplæring på hegre nivå. Ved å oppnevne et utvalg som spesielt skal arbeide med voksen-opplæring i regionen, har styret fokusert på denne viktige oppgaven. God og løpende kjennskap til regionens behov og godt samarbeide mellom de institusjoner som skal gi utdanningen, gir gode forutsetninger for tilfredsstillende tilbud til fylkets ungdom og voksne. Med den omstrukturering som pågår i næringslivet og med den raske utvikling vi opplever, må etterutdanningsproblematikken vies stor oppmerksomhet. Ved at ansvaret for all høgskoleutdanning i fylket er tillagt ett styre, økes mulighetene for samarbeide mellom høgskolene. Der hvor flere høgskoler kan se felles oppgaver og har sammenfallende interesser, vil styret påskynde samarbeidsprosjekter. Tønsberg maritime høgskole og Horten ingeniørhøgskole samt representanter fra industrien har utredet behovet for et ”vedlikeholdsingeniørstudium” og lagt fram planer for et 1-årig studietilbud for utdannede skipsoffiserer og ingeniører. Studietilbudet vil bli et fellestiltak mellom de to høgskolene, og hvis det blir gitt midler til det i budsjettet, startes opp høsten 1982. Prosjekter hvor flere høgskoler og næringslivet blir involvert, fremmer på en spesiell måte forståelsen for totalbehovet for høgre utdanning i regionen. Ønske om å spre opplysninger om forsknings-og utviklingsarbeide som utføres i høgskolene, har resultert i at Eik lærerhøgskole utgir et småskrift, Eike-nøtter, med mye interessant stoff. Pressen er selvfølgelig et viktig medium for formidling av informasjon om høgskolene i regionen vår. For å lette kommunikasjonene med pressen er møtene i Høgskole-styret blitt åpnet for pressens representanter. Arnulv
Borud I tillegg til de faste representantene har hver høgskole som er underlagt styret, anledning til å delta i styrets møter med en representant uten forslags-og stemmerett. Dessuten har Vestfold Studienemnd, Tunsberg maskinistskole, Tønsberg navigasjonsskole og Røde kors Sykepleieskole i Tønsberg møtt med observator på Høgskolestyrets møter. Styret har i perioden hatt følgende sammensetning: Med funksjonstid 1/3 1980 -
1/3 1984: Med funksjonstid 1/3 1980 -
1/3 1982 Med funksjonstid 1/3 1980 -
1/3 1981: I perioden har Arnulv Borud vært formann. Varaformann har vært Leif Hopland (til 18/11 1980) og deretter Ragnhild Hetty. Ansvars- og arbeidsområdet for Høgskolestyret er fastsatt i. reglement ved Kgl. resolusjon av 20.februar 1976. Det heter her bl.a.: Styret skal påse at de ulike virksomheter og institusjoner som er lagt under styrets ansvarsområde drives innenfor budsjettets ramme og i samsvar med reglement og vedtak. Den enkelte institusjon skal ha hovedansvaret for den faglige virksomhet, etter regler gitt av Kirke-og undervisningsdepartementet. Styret har ansvar
for: Høgskolestyret har i perioden hatt 8 møter og behandlet tilsammen 74 saker. Styremøtet i mai ble holdt i Larvik og var kombinert med et kontaktmøte med representanter fra kommunene Brunlanes, Hedrum, Lardal, Larvik og Tjølling. En vesentlig del av høgskolestyrets virksomhet er knyttet til de to høgskolene styret har forvaltningsansvar for: Eik lærerhøgskole og Horten ingeniørhøgskole. I økende grad har høgskolestyret engasjert seg i utviklingen av de fylkeskommunale høgskolene: Tønsberg maritime høgskole og Røde Kors Sykepleieskole. Høgskolestyret har også ansvaret for voksenopplæring på høgre nivå i regionen, og fordeling av tilskott til slik virksomhet. Utvalg
Utredningsutvalg for "vedlikeholdsingeniørstudium" På møte 29/5 1980 vedtok høgskolestyret å oppnevne et utvalg til å utrede studietilbud for vedlikeholdsingeniører som et samarbeid mellom Horten ingeniørhøgskole og Tønsberg maritime skole. Utvalget fikk i mandat å
utrede: Utvalget hadde følgende
sammensetning: Utvalget avga sin innstilling 22/10 1980. Innstillingen går i hovedtrekk
ut på: Begge høgskolene og høgskolestyret sluttet seg til utvalgets konklusjon, og på høgskolestyrets møte i januar 1981, ble det opprettet et styringsutvalg for videreføring av planarbeidet. 6. Til medlemmer av utvalget
ble oppnevnt: Utvalg for koordinering av kursvirksomhet på høgre nivå. På møtet i mai vedtok høgskolestyret også å opprette et rådgivende organ for koordinering av kursvirksomhet på høgre nivå (Voksenopplæringsutvalget). Utvalgets oppgave
er Utvalget består av Ragnhild
Klock Andreassen, Leif Hopland (til 18/11 1980), Ragnhild Hetty (fra
18/11) og Magne Førre (sekretær). Planleggingsutvalg for nybygg for Horten ingeniørhøgskole Etter forutsetningene skal nybygg for Horten ingeniørhøgskole stå ferdig mellom 1985 og 1990. En intern forprosjekteringskomite ved høgskolen har i samråd med høgskolestyret arbeidet med byggeplanene. Med sikte på å intensivere arbeidet med klarlegging av tomt for høgskolen i Horten eller Borre kommuner og utarbeiding av rammeprogram for bygget, vedtok høgskolestyret på sitt møte 8.9.1980 å opprette et eget planleggingsutvalg for nybygg. Utvalget har i perioden hatt følgende sammensetning: Arnulv Borud, formann
(varamedlem Leif R. Hopland/ Ragnhild Hetty),
Høgskolestyret Fra 1.1.1981 har Horten
ingeniørhøgskoles representanter vært: I løpet av perioden er det utarbeidet rammeprogram for nybygget. Det har vært holdt møter med representanter for Horten og Borre kommuner med sikte på klarlegging av mulige tomteområder. Våren 1980 ble det utskrevet i alt 413 vitnemål ved Eik lærerhøgskole, 77 for allmennlærere og 272 for videreutdanning (inkludert 157 vitnemål for desentralisert videreutdanning i regi av Folkeuniversitetet Sør). På grunn av overgang fra 2-årig til 3-årig førskolelærerutdanning ble det ikke uteksaminert førskolelærere 1980. Studenter som har fullført 4 års godkjent utdanning fra lærerhøgskole, universitet eller annen høgskole, kan få utskrevet adjunktvitnemål. I alt fikk 64 utskrevet adjunktvitnemål fra Eik lærerhøgskole i 1980, dvs. en økning på 30 i forhold til 1979. Høsten 1980 fikk 31 studenter vitnemål etter avsluttet desentralisert videreutdanning. og 4 fullførte sin allmennlærerutdanning og fikk dermed utskrevet vitnemål, Til 50 studieplasser på førskolelærerlinja og 78 studieplasser ved allmennlærerlinja, meldte det seg 164 og 421 søkere. Års-og halvårsenhetene er samtidig en integrert del av lærerstudiet og et videreutdanningstilbud. Til de 59 og 43 videreutdanningsplassene på halvårs-og årsenheter, meldte det seg henholdsvis 224 og 433 primærsøkere. Høgskolen hadde høsten 1980 459 studenter, hvorav 224 på allmennlærerlinje, 159 på førskolelærerlinje og 76 på videreutdanning. I tillegg har skolen hatt 287 kursstudenter som krediteres skolen som 11 heltidsstudenter. Hovedtyngden av studentene kommer fra Østlandet, med et særlig sterkt innslag fra Vestfold. Eik lærerhøgskole hadde for skoleåret 1979/80 i alt 4612 stillinger. Foruten rektor, 2 undervisningsledere, 1/2 bibliotekar, 2 saksbehandlere, 3 kontorst./fullm. var det 37 undervisningsstillinger. 3 av undervisningsstillingene var fordelt. på flere timelærere og delte stillinger. En av skolens stillingshjemler ble av Departementet trukket inn for 1979/80, mens skolen fikk øket sitt timelærerbudsjett tilsvarende. 4 av skolens lærere har permisjon 1980/81, 2 for å gjennomføre videre studier og 2 for andre oppdrag. I tillegg har 4 lærere hatt permisjon for kortere perioder på 5-6 uker, eller delvis permisjon hele høstsemesteret 1980, med vikarmidler fra Det regionale høgskolestyret for Vestfold. En rekke av høgskolens lærere
har vært engasjert i forsøks og utviklingsarbeid. Hovedmønsteret for slikt
arbeid blir i økende grad prosjekter i samarbeid mellom studenter,
faglærere, øvingslærere og instanser utenfor lærerskolen. Lærerhøgskolen
har et eget utvalg for forsknings- og
utviklingsarbeid. Høgskolens bygninger er stort sett hensiktsmessige. Mangel på tilstrekkelig bibliotek/leseplass og kontorplass for undervisningspersonalet er imidlertid meget følbar, og det er ønskelig at det blir reist et tilbygg som kan huse slike aktiviteter. Ved høgskolen er det for den
ordinære ingeniørutdanning to linjer med i alt tre
studieretninger: For studieretningene driftsteknikk og digital-og automatiseringsteknikk gir skolen også 1-årig ingeniørutdanning med opptakskrav teknisk fagskoleeksamen fra tilsvarende linjer. Horten ingeniørhøgskole har dessuten 1-årig påbygningskurs i Økonomi og administrasjon basert på ingeniøreksamen. Studiet er tilrettelagt også for deltidsstudenter. Skolen har således i skoleåret
80/81 3 førsteklasser, 5 avgangsklasser samt 1 klasse
påbygningsår. I 1980 ble det uteksaminert 99 ingeniører ved høgskolen, hvorav 18 på studieretning for konstruksjon og energiteknikk, 35 på studieretning for driftsteknikk og 46 på studieretning for digital- og automatiseringsteknikk. De første 21 kandidatene gra det ettårige påbygningskurset i Økonomi og administrasjon ("bedriftsøkonomi") ble uteksaminert våren 1980. Til 150 studieplasser ved de forskjellige linjene meldte det seg 489 søkere. Høgskolen hadde høsten 1980 223 ordinære heltidsstudenter. I tillegg kommer 116 kursstudenter (13 heltidsekvivalenter). Dette innebærer at høgskolen har ca. 40 flere studenter enn forutsatt i St.prp. nr. 1 for 1980-81, og at kapasiteten er fullt utnyttet. Det er lagt opp til en gradvis vekst ved høgskolen, og en regner med å tilby en ny ett-årig videreutdanning av ingeniører i maskinfag fra høsten 1981. Det arbeides med planer for påbygningsår for elektronikklinjen og videreutdanningstilbud i vedlikeholds-og sikkerhetsfag. Høgskolen hadde i 1980 26 faste stillinger, hvorav 16 undervisningsstillinger. Fra 1981 fikk en tildelt to nye undervisningsstillinger. 1 1980 ble det inngått en ny avtale mellom Vestfold fylkeskommune og Staten vedrørende leieforhold og administrasjon av de fylkeskommunale skolene (Horten yrkesskole og Horten tekniske fagskole) og Horten ingeniørhøgskole. Avtalen betyr at ordningen med felles rektor og administrasjon faller bort fra 1.1.1981. Fra samme tidspunkt fratrådte Reidar I. Semb som høgskolens rektor og gikk over som rektor ved de fylkeskommunale skolene. I løpet av 1981 vil ny styringsordning med valgt rektor bli etablert ved høgskolen. Ingeniørhøgskolens 125-års
jubileum ble markert i uken 2.- 6.september 1980. Som nevnt foran, arbeides det aktivt med å skaffe tomt og forberede nybygg for høgskolen. Tønsberg maritime høgskole ble opprettet av Vestfold fylkeskommune fra høsten 1979. Stortinget fastsatte studenttallet ved høgskolen til 110 for skoleåret 1980/81, og dette tallet blir lagt til grunn for Statens tilskott til driften. Inntil Staten overtar driften fullt ut, er fylkesskolestyret styringsorgan for høgskolen. Høgskolen har tre studieretninger; Elektro-/automasjon, Maskin og Nautisk linje, med henholdsvis 24,40 og 15 studenter i de to-årige studiene. Det er utarbeidet fagplaner for det tredje studieåret som vil bli obligatorisk for skipsførere. Høgskolen har også deltatt aktivt i fagplanarbeidet for vedlikeholdsingeniørstudiet og arbeider dessuten med særlige studietilbud for lederstillinger innen oljevirksomheten. Etterutdanning av seilende
offiserer synes å bli en viktig oppgave for den maritime høgskolen, og
høgskolestyret har både i 1980 og 1981 bevilget midler til slike tiltak.
En rekke av høgskolens lærere er engasjert i arbeidet med utvikling av
fagplaner og undervisningsmateriell. Ansvaret for helseutdanningen ble overført fra Sosialdepartementet til Kirke- og undervisningsdepartementet fra 1. januar 1981. Dette innebærer blant annet at Røde Kors sykepleieskole i Tønsberg får høgskolestatus. Den har 180 studieplasser og tar opp 30 studenter pr. semester. Sykepleieskolen er fylkeskommunal, og det er lagt opp til en overgangsordning for Statens overtakelse etter samme retningslinjer som for den maritime høgskolen. Høgskolestyret finner det problematisk at sykepleierutdanningen i enkelte regioner med statlige sykepleierskoler er underlagt høgskolestyrene, mens den f.eks. i Vestfold ligger utenfor styrets ansvarsområde. Dette kan føre til ulik behandling av høgskolene. Sandefjord bedriftsøkonomiske
skole Vestfold distriktshøgskole På bakgrunn av den annonserte ekspansjon i teknisk og helsepersonell utdanning, frykter høgskolestyret at etablering av Vestfold distriktshøgskole kan bli utsatt på ubestemt tid. Voksenopplæring Følgende kurs ble arrangert: Eik
lærerhøgskole Horten
ingeniørhøgskole Tønsberg maritime
høgskole Det er stor interesse og søkning til disse studietilbudene, og såvel høgskolene som høgskolestyret ønsker at denne virksomheten utvides. Mangel på tilstrekkelige bevilgninger har imidlertid ikke gjort det mulig å tilby eksamensrettede høgskolestudier som voksenopplæring i særlig utstrekning. Fremdeles gis slike tilbud i det alt vesentlige som studieringer på høgre nivå, administrert av opplysningsorganisasjonene. Det har også i 1980 vært et godt samarbeid mellom Folkeuniversitetet Sør som organiserte de fleste kursene, og Eik lærerhøgskole. I 1980 var Vestfolds andel av voksenopplæringsmidlene til studieringer på høgre nivå kr.700.000.-. Derte beløper var betydelig lavere enn det behov som kom til uttrykk i søknadene om tilskott. Høgskolestyret måtte derfor foreta en stram prioritering. I vårsemesteret ble følgende
studieringer gjennomført: Høsten 1980 ble følgende
studieringer gjennomført Norsk Kristelig
Studieråd Oversikten viser at det sammenlagt ble avviklet 32 studieringer på høgre nivå i 1980 med tilsammen 840 deltakere. Høgskolestyret har bedt om at tilskottsrammen for Vestfold utvides, slik at det blir mulig å øke voksenopplæringstilbudet. Driftsbudsjett
1979 1980 1981
I forhold til fylkets innbyggertall er dette en relativt lav andel av de samlede bevilgninger til hegre utdanning. Til studieringer på hegre nivå ble det av voksenopplæringsmidler bevilget kr.700.000, som tilskudd til Sandefjord bedriftsøkonomiske skole kr. 231.000 og til Tønsberg maritime hugskole kr. 1.758.000. Stillinger
Eik HIH Sekr. Totalt
| |
| Digital utgave: Borre: Høgskolen i Vestfold, 2001. |