Høgskolen i Vestfold  | Biblioteket | Digitale tekster | Skolehistorie

Årsmelding 1980
Det regionale høgskolestyret i Vestfold

Innholdsfortegnelse:
Forord
Høgskolestyrets sammensetning og mandat
Møtevirksomhet
Utvalg
Virksomheten ved høgskolene
Eik Lærerhøgskole
Horten ingeniørhøgskole
Tønsberg maritime høgskole
Røde Kors sykepleieskole
Sandefjord bedriftsøkonomiske skole
Vestfold distriktshøgskole
Voksenopplæring
Driftsbudsjett
Stillingsoversikt høsten 1980
 

Forord

Med denne årsmeldingen for perioden 1.3.1980 til 1.3.1981 ønsker Det regionale høgskolestyret for Vestfold å nå interesserte med informasjon og opplysninger om pågående arbeide for etablerte og nye høgskoler i Vestfoldregionen.

Den generelt svake økonomiske situasjonen i landet gjør at det er vanskelig å komme videre med en rekke planer. Dette gjelder først og fremst en avklaring rundt etablering av Vestfold distriktshøgskole. Siste budsjettbehandling i Stortinget gav dessverre heller ingen avklaring av situasjonen i Vestfold.

De rådende økonomiske forhold er også en medvirkende årsak til Statens gradvise overtakelse av de videregående maritime høgskoler . Oppbygging av et nytt høgskolestudium vil alltid være utfordrende og krevende, og vi skulle gjerne sett at rammebetingelsene for oppgaven hadde vært klarere og bedre. På  enkelte punkter er imidlertid signalene og utsagnene klare og entydige. I løpet av 6-7 år kan vi regne med at nybygg for Horten ingeniørhøgskole skal stå ferdig. Styret har en klar plikt til å sørge for nødvendige lokaliteter for hugskolene og arbeidet med tomt for det nye bygget til ingeniørhøgskolen har stått sentralt i styrets arbeide.

Når Ingeniørhøgskolen flytter ut av de leide, fylkeskommunale lokaler som den nå er i, vil etterlengtet plass bli frigjort i Horten for de videregående skolene.

Det er et nært samarbeide med både Horten og Borre kommuner for å finne en god og snarlig lesning på tomtespørsmålet.

Et viktig ansvarsområde for styrets arbeide er etter-utdanning og voksenopplæring på hegre nivå. Ved å oppnevne et utvalg som spesielt skal arbeide med voksen-opplæring i regionen, har styret fokusert på denne viktige oppgaven.  God og løpende kjennskap til regionens behov og godt samarbeide mellom de institusjoner som skal gi utdanningen, gir gode forutsetninger for tilfredsstillende tilbud til fylkets ungdom og voksne. Med den omstrukturering som pågår i næringslivet og med den raske utvikling vi opplever, må etterutdanningsproblematikken vies stor oppmerksomhet. Ved at ansvaret for all høgskoleutdanning i fylket er tillagt ett styre, økes mulighetene for samarbeide mellom høgskolene. Der hvor flere høgskoler kan se felles oppgaver og har sammenfallende interesser, vil styret påskynde samarbeidsprosjekter. 

Tønsberg maritime høgskole og Horten ingeniørhøgskole  samt representanter fra industrien har utredet behovet for et ”vedlikeholdsingeniørstudium” og lagt fram planer for et 1-årig studietilbud for utdannede skipsoffiserer og ingeniører. Studietilbudet vil bli et fellestiltak mellom de to høgskolene, og hvis det blir gitt midler til det i budsjettet, startes opp høsten 1982. 

Prosjekter hvor flere høgskoler og næringslivet blir involvert, fremmer på en spesiell måte forståelsen for totalbehovet for høgre utdanning i regionen.

Ønske om å spre opplysninger om forsknings-og utviklingsarbeide som utføres i høgskolene, har resultert i at Eik lærerhøgskole utgir et småskrift, Eike-nøtter, med mye interessant stoff.

Pressen er selvfølgelig et viktig medium for formidling av informasjon om høgskolene i regionen vår. For å  lette kommunikasjonene med pressen er møtene i Høgskole-styret blitt åpnet for pressens representanter. 

Arnulv Borud

Høgskolestyrets sammensetning og mandat
Det regionale høgskolestyret for Vestfold er oppnevnt av Kirke-og undervisningsdepartementet.
Høgskolestyret har ni medlemmer. Av disse repre-senterer fem regionen og er oppnevnt etter for-slag fra Fylkesutvalget. Funksjonstiden for disse er fire år. To representanter blir oppnevnt etter valg blant de tilsatte ved høgskolene i regionen, med en funksjonstid på to år. To av medlemmene er  studenter, oppnevnt etter valg på høgskolene og med ett års funksjonstid. Oppnevning skjer med virkning fra 1.mars.

I tillegg til de faste representantene har hver høgskole som er underlagt styret, anledning til å delta i styrets møter med en representant uten forslags-og stemmerett. Dessuten har Vestfold Studienemnd, Tunsberg maskinistskole, Tønsberg navigasjonsskole og Røde kors Sykepleieskole i Tønsberg møtt med observator på Høgskolestyrets møter.

Styret har i perioden hatt følgende sammensetning:

Med funksjonstid 1/3 1980 - 1/3 1984:
Arnulv Borud, Horten
varamedlem: Gunnar Gulvik, Brunlanes
Ragnhild Hetty, Hedrum
varamedlem: Anna Sofie Sanderud, Larvik
Ragnhild Klock Andreassen, Tønsberg
varamedlem: Lise Lie, Stokke
Leif 0. Hopland, Sandefjord (til 31/12 1980)
varamedlem: Sofie Steinsholt, Hedrum
Sofie Steinsholt, Hedrum (fra 1/1- 1981) 
varamedlem: Ørnulv Bjercke, Sandefjord
Per Arne Torstensen, Horten 
varamedlem: Daniel Bråthen, Sande

Med funksjonstid 1/3 1980 - 1/3 1982
Ellen Moen, Eik lærerhøgskole 
varamedlem: Ole Johan Eide. Eik lærerhøgskole
Stein Tryti, Horten ingeniørhøgskole 
varamedlem: Bjarne Rolland, Horten ingeniørhøgskole

Med funksjonstid 1/3 1980 - 1/3 1981: 
Trine Langemyr, Eik lærerhøgskole 
varamedlem: Thomas Skaalnes, Eik lærerhøgskole
Sven Magnø, Horten ingeniørhøgskole 
varamedlem: Harald Haukaa, Horten ingeniørhøgskole

I perioden har Arnulv Borud vært formann. Varaformann har vært Leif Hopland (til 18/11 1980) og deretter Ragnhild Hetty.

Ansvars- og arbeidsområdet for Høgskolestyret er fastsatt i. reglement ved Kgl. resolusjon av 20.februar 1976. Det heter her bl.a.:

Styret skal påse at de ulike virksomheter og institusjoner som er lagt under styrets ansvarsområde drives innenfor budsjettets ramme og i samsvar med reglement og vedtak. Den enkelte institusjon skal ha hovedansvaret for den faglige virksomhet, etter regler gitt av Kirke-og undervisningsdepartementet.

Styret har ansvar for:
a) å fremme kontakt og samarbeid med de utdanningssøkende, det øvrige skoleverk, myndigheter, organisasjoner og institusjoner i regionen og forøvrig.
b) å utrede behovet for høgre utdanning i regionen og å prioritere mellom ulike studier. Styret skal gi tilråding overfor de kompetente beslutningsmyndigheter i spørsmål som vedrører lokalisering, målsetting, prinsipper, rammer og struktur for regionens studietilbud.
c) å utarbeide budsjettforslag og forslag til langtidsbudsjetter for alle virksomheter innen styrets ansvarsområde, på grunnlag av forslag fra de enkelte institusjoner.
d) å disponere og fordele de ressurser som i samsvar med Stortingets forutsetninger stilles til styrets rådighet.
e)å fastsette rammer for studentopptak etter forslag fra den enkelte institusjon og ut fra det budsjett som er vedtatt av Stortinget.
f) de oppgaver sum følger av Stortingets vedtak om voksenopplæring. 
g) å sørge for nødvendige lokaliteter,
h) å koordinere studietilbud, forskning, bruk av lokaler og andre ressurser innen styrets ansvarsområde, videre skaffe oversikt over og ta initiativ når det gjelder planarbeid på disse og andre relevante områder.
i) å godkjenne intern styringsordning for den en kelte institusjon.
j) å medvirke til å løse velferdsoppgaver for  studentene og de ansatte.
k) å tilsette personale med unntak av det personale som skal tilsettes av departementet etter tilråding av styret.
 

Møtevirksomhet

Høgskolestyret har i perioden hatt 8 møter og behandlet tilsammen 74 saker. Styremøtet i mai ble holdt i Larvik og var kombinert med et kontaktmøte med representanter fra kommunene Brunlanes, Hedrum, Lardal, Larvik og Tjølling.

En vesentlig del av høgskolestyrets virksomhet er knyttet til de to høgskolene styret har forvaltningsansvar for: Eik lærerhøgskole og Horten ingeniørhøgskole. I økende grad har høgskolestyret engasjert seg i utviklingen av de fylkeskommunale høgskolene: Tønsberg maritime høgskole og Røde Kors Sykepleieskole. Høgskolestyret har også ansvaret for voksenopplæring på høgre nivå i regionen, og fordeling av tilskott til slik virksomhet.

Utvalg
Høgskolestyret har i løpet av perioden nedsatt følgende planleggings- og -utredningsutvalg:

Utredningsutvalg for "vedlikeholdsingeniørstudium"

På møte 29/5 1980 vedtok høgskolestyret å oppnevne et utvalg til å utrede studietilbud for vedlikeholdsingeniører som et samarbeid mellom Horten ingeniørhøgskole og Tønsberg maritime skole.

Utvalget fikk i mandat å utrede:
"1. Behov for en slik utdanning, dels som tilleggsutdanning/tilleggsår etter endt ingeniør eller maskinist/styrmannsutdanning, dels som integrert tre-årig utdanning
2. Hvilken kompetanse en  (''sertifisering") slik utdanning skal gi
3. Det faglige innhold i utdanningen (fagfordeling med vekttall).
4. Hvordan arbeidsfordelingen bør være mellom  høgskolene.
5. Hvilke ressurser som behøves og hvilke som er  disponible i dag (fagfolk, rombehov, økonomi etc."

Utvalget hadde følgende sammensetning:
Studieinspektør Vidar Markmannrud, Tønsberg maskinistsk.
Studieinspektør Bjarne Marthinsen, Tønsberg  navigasjonssk.
Undervisningsinsp. Stein Strandli, Tønsberg  navigasjonssk.
Undervisningsleder Olav Kaasa, Horten ingeniørhøgskole
Høgskolelektor Finn Smith-Meyer, Horten Ingeniørhøgskole
Direktør Kåre Skarrebo, Våle
Direktør Steinar Svendsen, Horten Verft A/S
Olav Kaasa ble valgt til formann i utvalget med Finn Smith-Lieyer som sekretær.

Utvalget avga sin innstilling 22/10 1980.

Innstillingen går i hovedtrekk ut på:
1. Utvalget mener det er behov for en ett-årig tilleggsutdannig i Vedlikehold og sikkerhetsteknikk for ingeniører med utdannelse fra ingeniørhøgskoler og skipsoffiserer med utdannelse fra maritime skoler og høgskoler.
2. Utvalget finner at faginnholdet for en slik etterutdanning bør omfatte vedlikeholds- og sikkerhetsteknikk satt inn i økonomisk ramme.
3. Utvalget mener at utdanningen i hovedtrekk vil kunne være lik for kandidater fra de to høgskoleslag. De ferdige kandidater vil da alle ha en felles plattform i vedlikeholds- og sikkerhetsteknikk. Forøvrig vil de ha forskjellig faglig profil avhengig av grunnutdannelsen og eventuell yrkeserfaring. De uteksaminerte kandidater vil derved kunne benyttes over et stort spekter av flytende og faste installasjoner, fabrikker, bygg og anlegg, sivil og militær offentlig virksomhet m.m.
4. Utvalget har lagt frem et forslag til det faglige innhold i en slik utdanning. Utvalget har her dels trukket på den erfaring utvalgets medlemmer selv representerer, dels hatt samtaler med representanter fra norsk næringsliv og faglige foreninger, og dessuten støttet seg til artikler i fagpressen.
Utvalget finner det naturlig, siden tilleggsutdanningen er rettet både mot ingeniører og skipsoffiserer, at studietilbudet blir et fellestiltak mellom Tønsberg maritime høgskole og Horten ingeniørhøgskole.
De to høgskoler har i sin grunnutdanning godt faglig grunnlag innenfor området vedlikeholdsteknikk. Høgskolene mener at de med rimelige omkostninger vil kunne skaffe seg den ekstra ekspertise som er nødvendig for å gi den foreslåtte utdanning.
5. Utvalget er gjennom sitt arbeide kommet til at det foreslåtte utdanningsstudium i vedlikeholds- og sikkerhetsteknikk vi1 dekke et sterkt behov i en rekke grener av norsk næringsliv, og at et  studietilbud som foreslått bør settes i gang snarest mulig.

Begge høgskolene og høgskolestyret sluttet seg til utvalgets konklusjon, og på høgskolestyrets møte i januar 1981, ble det opprettet et styringsutvalg for videreføring av planarbeidet.

6. Til medlemmer av utvalget ble oppnevnt:
Fra Horten ingeniørhøgskole:
Knut Gråthen
Finn Smith-Meyer, varam.
Fra Tønsberg maritime høgskole: Vidar Markmannrud  Per-Chr.Johannessen,
Fra Høgskolestyret for Vestfold: Per Arne Torstensen  Arnulv Borud
Magne Førre ble utvalgets sekretær.

Utvalg for koordinering av kursvirksomhet på høgre nivå.

På møtet i mai vedtok høgskolestyret også å opprette et rådgivende organ for koordinering av kursvirksomhet på høgre nivå (Voksenopplæringsutvalget).

Utvalgets oppgave er
1. å utrede behov for voksenopplæringstilbud på  høgre nivå for ulike brukergrupper i Vestfold,
2.å bidra til å utvikle samarbeidet mellom studieorganisasjoner og høgskoler i regionen,
3. å fremme forslag for Høgskolestyret i forbindelse med fordeling av bevilgninger til voksenopplæringstiltak, og
4. å gi Høgskolestyret råd i andre spørsmål som angår voksenopplæring og kursvirksomhet på høgre nivå.

Utvalget består av Ragnhild Klock Andreassen, Leif Hopland (til 18/11 1980), Ragnhild Hetty (fra 18/11) og Magne Førre (sekretær).
 

Planleggingsutvalg for nybygg for Horten ingeniørhøgskole

Etter forutsetningene skal nybygg for Horten ingeniørhøgskole stå ferdig mellom 1985 og 1990. En intern forprosjekteringskomite ved høgskolen har i samråd med høgskolestyret arbeidet med byggeplanene. Med sikte på å intensivere arbeidet med klarlegging av tomt for høgskolen i Horten eller Borre kommuner og utarbeiding av rammeprogram for bygget, vedtok høgskolestyret på sitt møte 8.9.1980 å opprette et eget planleggingsutvalg for nybygg. Utvalget har i perioden hatt følgende sammensetning:

Arnulv Borud, formann (varamedlem Leif R. Hopland/  Ragnhild Hetty), Høgskolestyret 
Reidar Semb, (varamedlem Arild Næss) Horten ingeniør høgskole,
til 31/12 1980 Olav R. Kaasa (varamedlem Per G. Waitz til 3I/12 1980) 
Sven Magnø,  Horten ingeniørhøgskole
Svein Kaasa,  (varamedlem Sigurd Grønhaug) Tønsberg maritime høgskole 
Magne Førre, Høgskolestyret (sekretær)

Fra 1.1.1981 har Horten ingeniørhøgskoles representanter vært:
Olav R. Kaasa, (varamedlem Arild Næss) og Per G. Waitz, (varamedlem Jan A. Munkeby). 

I løpet av perioden er det utarbeidet rammeprogram for nybygget. Det har vært holdt møter med representanter for Horten og Borre kommuner med sikte på klarlegging av mulige tomteområder.

Virksomheten ved høgskolene

Eik lærerhøgskole

Våren 1980 ble det utskrevet i alt 413 vitnemål ved Eik lærerhøgskole, 77 for allmennlærere og 272 for videreutdanning (inkludert 157 vitnemål for desentralisert videreutdanning i regi av Folkeuniversitetet Sør). På grunn av overgang fra 2-årig til 3-årig førskolelærerutdanning ble det ikke uteksaminert førskolelærere 1980.

Studenter som har fullført 4 års godkjent utdanning fra lærerhøgskole, universitet eller annen høgskole, kan få utskrevet adjunktvitnemål. I alt fikk 64 utskrevet adjunktvitnemål fra Eik lærerhøgskole i 1980, dvs. en økning på 30 i forhold til 1979.

Høsten 1980 fikk 31 studenter vitnemål etter avsluttet desentralisert videreutdanning. og 4 fullførte sin allmennlærerutdanning og fikk dermed utskrevet vitnemål,

Til 50 studieplasser på førskolelærerlinja og 78 studieplasser ved allmennlærerlinja, meldte det seg 164 og 421 søkere. Års-og halvårsenhetene er samtidig en integrert del av lærerstudiet og et videreutdanningstilbud. Til de 59 og 43 videreutdanningsplassene på halvårs-og årsenheter, meldte det seg henholdsvis 224 og 433 primærsøkere.

Høgskolen hadde høsten 1980 459 studenter, hvorav 224 på allmennlærerlinje, 159 på førskolelærerlinje og 76 på videreutdanning. I tillegg har skolen hatt 287 kursstudenter som krediteres skolen som 11 heltidsstudenter. Hovedtyngden av studentene kommer fra Østlandet, med et særlig sterkt innslag fra Vestfold.

Eik lærerhøgskole hadde for skoleåret 1979/80 i alt 4612 stillinger. Foruten rektor, 2 undervisningsledere, 1/2 bibliotekar, 2 saksbehandlere, 3 kontorst./fullm. var det 37 undervisningsstillinger. 3 av undervisningsstillingene var fordelt. på flere timelærere og delte stillinger. 

En av skolens stillingshjemler ble av Departementet trukket inn for 1979/80, mens skolen fikk øket sitt timelærerbudsjett tilsvarende.

4 av skolens lærere har permisjon 1980/81, 2 for å gjennomføre videre studier og 2 for andre oppdrag. I tillegg har 4 lærere hatt permisjon for kortere perioder på 5-6 uker, eller delvis permisjon hele høstsemesteret 1980, med vikarmidler fra Det regionale høgskolestyret for Vestfold.

En rekke av høgskolens lærere har vært engasjert i forsøks og utviklingsarbeid. Hovedmønsteret for slikt arbeid blir i økende grad prosjekter i samarbeid mellom studenter, faglærere, øvingslærere og instanser utenfor lærerskolen. Lærerhøgskolen har et eget utvalg for forsknings- og utviklingsarbeid. 
Dette utvalget har blant annet tatt initiativ til utgivelse av en småskriftserie, og hefte nr. 1 ble utsendt våren 1981.

Høgskolens bygninger er stort sett hensiktsmessige. Mangel på tilstrekkelig bibliotek/leseplass og kontorplass for undervisningspersonalet er imidlertid meget følbar, og det er ønskelig at det blir reist et tilbygg som kan huse slike aktiviteter.

Horten ingeniørhøgskole

Ved høgskolen er det for den ordinære ingeniørutdanning to linjer med i alt tre studieretninger:
Maskinlinje
- studieretning for konstruksjon og energiteknikk
- studieretning for driftsteknikk og produksjons økonomi
Elektronikklinje
- studieretning for digital-og automatiserings teknikk

For studieretningene driftsteknikk og digital-og automatiseringsteknikk gir skolen også 1-årig ingeniørutdanning med opptakskrav teknisk fagskoleeksamen fra tilsvarende linjer.

Horten ingeniørhøgskole har dessuten 1-årig påbygningskurs i Økonomi og administrasjon basert på ingeniøreksamen. Studiet er tilrettelagt også for deltidsstudenter.

Skolen har således i skoleåret 80/81 3 førsteklasser, 5 avgangsklasser samt 1 klasse påbygningsår.
Høgskolen har i skoleåret 1980/81 avviklet flere kurs.

I 1980 ble det uteksaminert 99 ingeniører ved høgskolen, hvorav 18 på studieretning for konstruksjon og energiteknikk, 35 på studieretning for driftsteknikk og 46 på studieretning for digital- og automatiseringsteknikk. De første 21 kandidatene gra det ettårige påbygningskurset i Økonomi og administrasjon ("bedriftsøkonomi") ble uteksaminert våren 1980.

Til 150 studieplasser ved de forskjellige linjene meldte det seg 489 søkere. Høgskolen hadde høsten 1980 223 ordinære heltidsstudenter. I tillegg kommer 116 kursstudenter (13 heltidsekvivalenter). Dette innebærer at høgskolen har ca. 40 flere studenter enn forutsatt i St.prp. nr. 1 for 1980-81, og at kapasiteten er fullt utnyttet. Det er lagt opp til en gradvis vekst ved høgskolen, og en regner med å tilby en ny ett-årig videreutdanning av ingeniører i maskinfag fra høsten 1981. Det arbeides med planer for påbygningsår for elektronikklinjen og videreutdanningstilbud i vedlikeholds-og sikkerhetsfag.

Høgskolen hadde i 1980 26 faste stillinger, hvorav 16 undervisningsstillinger. Fra 1981 fikk en tildelt to nye undervisningsstillinger. 1 1980 ble det inngått en ny avtale mellom Vestfold fylkeskommune og Staten vedrørende leieforhold og administrasjon av de fylkeskommunale skolene (Horten yrkesskole og Horten tekniske fagskole) og Horten ingeniørhøgskole. Avtalen betyr at ordningen med felles rektor og administrasjon faller bort fra 1.1.1981. Fra samme tidspunkt fratrådte Reidar I. Semb som høgskolens rektor og gikk over som rektor ved de fylkeskommunale skolene.

I løpet av 1981 vil ny styringsordning med valgt rektor bli etablert ved høgskolen.

Ingeniørhøgskolens 125-års jubileum ble markert i uken 2.- 6.september 1980.
Tidligere redaktør av Gjengangeren Rolf Baggethun har skrevet skolens historie gjennom 125 år.
Et 3-dagers seminar: 80 - årene - Elektronikkalderen, ble arrangert i jubileumsuken i samarbeid med NITO. Seminaret samlet 60 deltakere.

Som nevnt foran, arbeides det aktivt med å skaffe tomt og forberede nybygg for høgskolen.

Tønsberg maritime høgskole

Tønsberg maritime høgskole ble opprettet av Vestfold fylkeskommune fra høsten 1979. Stortinget fastsatte studenttallet ved høgskolen til 110 for skoleåret 1980/81, og dette tallet blir lagt til grunn for Statens tilskott til driften. Inntil Staten overtar driften fullt ut, er fylkesskolestyret styringsorgan for høgskolen.

Høgskolen har tre studieretninger; Elektro-/automasjon, Maskin og Nautisk linje, med henholdsvis 24,40 og 15 studenter i de to-årige studiene. Det er utarbeidet fagplaner for det tredje studieåret som vil bli obligatorisk for skipsførere. Høgskolen har også deltatt aktivt i fagplanarbeidet for vedlikeholdsingeniørstudiet og arbeider dessuten med særlige studietilbud for lederstillinger innen oljevirksomheten.

Etterutdanning av seilende offiserer synes å bli en viktig oppgave for den maritime høgskolen, og høgskolestyret har både i 1980 og 1981 bevilget midler til slike tiltak. En rekke av høgskolens lærere er engasjert i arbeidet med utvikling av fagplaner og undervisningsmateriell.
Etter hvert som maskinist-, styrmanns-og skipsførerutdanning etter gammel ordning blir avviklet, må en regne med en betydelig økning i søkningen til høgskolens studietilbud.

Røde Kors sykepleieskole

Ansvaret for helseutdanningen ble overført fra Sosialdepartementet til Kirke- og undervisningsdepartementet fra 1. januar 1981. Dette innebærer blant annet at Røde Kors sykepleieskole i Tønsberg får høgskolestatus. Den har 180 studieplasser og tar opp 30 studenter pr. semester. Sykepleieskolen er fylkeskommunal, og det er lagt opp til en overgangsordning for Statens overtakelse etter samme retningslinjer som for den maritime høgskolen. Høgskolestyret finner det problematisk at sykepleierutdanningen i enkelte regioner med statlige sykepleierskoler er underlagt høgskolestyrene, mens den f.eks. i Vestfold ligger utenfor styrets ansvarsområde. Dette kan føre til ulik behandling av høgskolene.

Sandefjord bedriftsøkonomiske skole
 Skolen har fra 1980 status som privat høgskole. Den ble opprettet i 1972 og har siden tatt opp ca. 60 studenter annenhvert år. Siste opptak var i 1980 hvor 60 av 93 søkere ble tatt opp.
Skolen tar sikte på å ta opp et nytt studentkull i 1982 og ønsker dessuten å ta opp ny klasse i 1983, slik at en får opptak hvert år til det bedriftsøkonomiske studiet.
Så lenge Vestfold ikke har distriktshøgskole med Økonomisk/administrativt studium, utgjør Sandefjord bedriftsøkonomiske skoles studietilbud en meget god mulighet for fylkets studiesøkende å skaffe seg slik utdanning på hjemstedet.

Vestfold distriktshøgskole
Høgskolestyret beklager at tidspunktet for opprettelse av Vestfold distriktshøgskole fremdeles ikke er klarlagt. Høgskolens faglige innhold og geografiske plassering er tidligere utredet av høgskolestyret, og en har ikke funnet det hensiktsmessig å fortsette den konkrete planleggingen før tidspunktet for opprettelse er nærmere fastlagt.

På bakgrunn av den annonserte ekspansjon i teknisk  og helsepersonell utdanning, frykter høgskolestyret at etablering av Vestfold distriktshøgskole kan bli utsatt på ubestemt tid.

Voksenopplæring
Tilbud om voksenopplæring på høgre nivå gis av regionens høgskoler og av opplysningsorganisasjonene. Såvel lærerhøgskolen som ingeniørhøgskolen har begrensede muligheter til å tilby voksenopplæring over eget budsjett, og høgskolenes videre utdanninga og etterutdanningstilbud er vesentlig mindre i Vestfold enn i de fylker som har distriktshøgskole.
For 1980 ble det bevilget ca. kr. 190.000 til voksenopplæring over høgskolestyrets budsjett. Beløpet ble delt mellom Eik lærerhøgskole, Horten ingeniørhøgskole og Tønsberg maritime høgskole.

Følgende kurs ble arrangert:

Eik lærerhøgskole
Voksenpedagogikk 30 deltakere
Selvutvikling 22 deltakere
Forming i skolen 8 deltakere
Friluftsliv 38 deltakere
Skoleforskning 34 deltakere
Utviklingsarbeid i skolen 26 deltakere
Triviallitteratur i  skolen 21 deltakere
Helseopplysning (to kurs) 60 deltakere
Skapende aktivitet i musikkfaget 12 deltakere
Drama i småskolen 10 deltakere
Fysisk fostring i småskolen 21 deltakere
Til sammen 282 deltakere

Horten ingeniørhøgskole
Digitalteknikk 11 deltakere 
ØS I 14 deltakere
EDB (2 kurs) 30 deltakere
Feilsøking 10 deltakere
MPS II (2 kurs) 29 deltakere
Mekanikk 23 deltakere
Pascal (2 kurs) 53 deltakere
Statistikk 17 deltakere
Matematikk 12 deltakere
199 deltakere

Tønsberg maritime høgskole
Sjøtransport av kondenserte gasser i bulk 16 deltakere

Det er stor interesse og søkning til disse studietilbudene, og såvel høgskolene som høgskolestyret ønsker at denne virksomheten utvides. Mangel på tilstrekkelige bevilgninger har imidlertid ikke gjort det mulig å tilby eksamensrettede høgskolestudier som voksenopplæring i særlig utstrekning. Fremdeles gis slike tilbud i det alt vesentlige som studieringer på høgre nivå, administrert av opplysningsorganisasjonene.

Det har også i 1980 vært et godt samarbeid mellom Folkeuniversitetet Sør som organiserte de fleste kursene, og Eik lærerhøgskole.

I 1980 var Vestfolds andel av voksenopplæringsmidlene til studieringer på høgre nivå kr.700.000.-. Derte beløper var betydelig lavere enn det behov som kom til uttrykk i søknadene om tilskott. Høgskolestyret måtte derfor foreta en stram prioritering.

I vårsemesteret ble følgende studieringer gjennomført: 
Folkeuniversitetet Sør:
1. avd. juridikum, (Tønsberg) 19 deltakere
Examen philosophicum 82 deltakere
Engelsk grunnfag 18 deltakere
Historie grunnfag 22 deltakere
Psykologi grunnfag 10 deltakere
Sosiologi grunnfag 17 deltakere
Sosialpedagogikk 30 deltakere
Småskolepedagogikk 26 deltakere
Spesialpedagogikk for videregående skole 34 deltakere
Sosialpedagogikk (Sandefjord) 28
Psykodrama (Tjøme) 10 deltakere
Drama/dukketeater (Tjøme) 19 deltakere 
Grunntest afasi (2kurs) (Tjøme) 23 deltakere
Adm. for helsepersonell (Horten) 23 deltakere
 

Høsten 1980 ble følgende studieringer gjennomført
Folkeuniversitetet Sør:
Examen philosohicum, Tunsberg 57 deltakere
 Sosiologi grunnfag, 4.sem. 15 deltakere
Historie grunnfag, 3 sem. 17 deltakere
Engelsk grunnfag, 3. sem. 17 deltakere
l.avd.juridicum,  3.sem og 1. sem 28 deltakere
Fonetikk/språk vitenskap  10 deltakere
Sosialpedagogikk, 2.halvårsenhet  36 deltakere
Sosialpedagogikk, l.halvårsenhet  37 deltakere
Kroppsøving, helårsenhet  28 deltakere
Skolebibliotekarutd., l.halvårsenh. 26 deltakere
Spesialpedagogikk, 1. halvårsenhet 23 deltakere
Examen philosophicum, Larvik 18 deltakere
Examen philosophicum,  Sandefjord 22 deltakere
Forming, l.halvårsenhet  32 deltakere
Lokalhistorien i Vestfold  20 deltakere
Pedagogikk grunnfag  23 deltakere
Instrumentering for fiskeleting og kontroll 17 deltakere

Norsk Kristelig Studieråd
Familieterapi 30 deltakere

Oversikten viser at det sammenlagt ble avviklet 32 studieringer på høgre nivå i 1980 med tilsammen 840 deltakere. Høgskolestyret har bedt om at tilskottsrammen for Vestfold utvides, slik at det blir mulig å øke voksenopplæringstilbudet.

Driftsbudsjett
De samlede bevilgninger til det regionale høgskolesystemet i Vestfold var på ca. 13,5 mill.kr. i 1980,
med følgende fordeling på institusjonene (til sammenligning er tatt med tall fra 1979 og 1981).

                         1979    1980    1981
Høgskolestyret            488     607     785
Eik lærerhøgskole       7.875   8.190   9.383
Horten ingeniørhøgskole 4.322   4.723   5.700
 
 

I forhold til fylkets innbyggertall er dette en relativt lav andel av de samlede bevilgninger til hegre utdanning.

Til studieringer på hegre nivå ble det av voksenopplæringsmidler bevilget kr.700.000, som tilskudd til Sandefjord bedriftsøkonomiske skole kr. 231.000 og til Tønsberg maritime hugskole kr. 1.758.000.

Stillingsoversikt høsten 1980

Stillinger        Eik    HIH   Sekr.   Totalt
Undervisning       37     16            53
Andre stillinger    9,5   10    1       20,5
Til sammen         46,5   26    1       73,2
I tillegg kommer 3 vaktmesterstillinger ved Eik, lønnet av Statens bygge-og eiendomsdirektorat.

 

Digital utgave: Borre: Høgskolen i Vestfold, 2001.