| Høgskolen
i Vestfold | Biblioteket
| Digitale tekster | Skolehistorie
Årsmelding
1979
Innholdsfortegnelse:
Ved avslutningen av den første 4-års perioden for Det regionale høgskolestyret for Vestfold kan det være naturlig å ta et kort tilbakeblikk. 4-års perioden har naturlig nok båret preg av at det har vært en oppstartingsfase med mye nytt og ukjent. Et godt samarbeide innen styret og et godt forhold til de to regionale høgskolene, Eik lærerskole og Horten ingeniørhøgskole bidro imidlertid til at en raskt kom igang med de mange gjøremål som påhviler styret i henhold til KUD's reglement. Arbeidet for å få avklaret når Vestfold kan forvente å få starte opp sin Distriktshøgskole (DH) har stått sentralt i styrets arbeide. Det har selvfølgelig vært skuffende å konstatere at etableringstakten for nye DH har vært lav og at det ved siste budsjettbehandling i Stortinget ikke ble sagt noe konkret om videre opprettelse av nye DH. Med den rådende usikkerhet for etableringstidspunktet for DH i Vestfold har det vært meget vanskelig å få den ønskede framdrift i planleggingsarbeidet. Det har imidlertid også
vært oppmuntringer i arbeidet.Horten ingeniørhøgskole
har hatt en fin vekst i perioden og arbeide for å finne tomt til
et nybygg for høgskole er kommet igang.
Et annet viktig område for styrets arbeide er etterutdanning og voksenopplæring på høgre nivå. Gjennom kartleggingsarbeide og samarbeide med opplysningsorganisasjonene har styret søkt å fremme tiltak som kan gi fylkets ungdom og voksne et tilfredsstillende tilbud. Med den omstrukturering som pågår i næringslivet og med den raske utvikling vi opplever, må etterutdanningsproblematikken vies stor oppmerksomhet. Styret håper ved å gi årsmeldingen en bred distribusjon skal en makte å spre kjennskap til de viktige arbeidsoppgaver som Det regionale høgskolestyret har ansvaret for. Mange av disse oppgavene krever et nært samarbeide med fylkeskommunen og de enkelte berørte kommuner. Det første regionale høgskolestyret for Vestfold takker for det samarbeide som har vært og ønsker det nyoppnevnte styret lykke til i det videre arbeide. Arnulv Borud Høgskolestyrets sammensetning og mandat Det regionale høgskolestyret for Vestfold er oppnevnt av Kirke- og undervisningsdepartementet. Høgskolestyret har ni medlemmer. Av disse representerer fem regionen og er oppnevnt etter forslag fra Fylkesutvalget. Funksjonstiden for disse er fire år. To representanter blir oppnevnt etter valg blant de tilsatte ved høgskolene i regionen, med en funksjonstid på to år. To av medlemmene er studenter, oppnevnt etter valg på høgskolene og med ett års funksjonstid. Oppnevning skjer med virkning fra 1.mars. I tillegg til de faste representantene har hver høgskole som er underlagt styret, anledning til å delta i styrets møter med en representant uten forslags og stemmerett. Dessuten har Vestfold Studiesamnemnd, Tønsberg maskinistskole, Tønsberg navigasjonsskole og Røde Kors Sykepleieskole i Tønsberg møtt med observatør på Høgskolestyrets møter. Styret har i perioden hatt følgende sammensetning: Med funksjonstid 1/3 1976
- 1/3 1980:
Med funksjonstid 1/3 1978
- 1/3 1980
Med funksjonstid 1/3 1979
- 1/3 1980
I perioden har Arnulv Borud vært formann og Leif 0. Hopland varaformann. Høgskolestyret har sitt eget sekretariat. Frem til 31.august 1979 ble sekretærfunksjonen utført på deltidsbasis av kontorsjef Eivind Johansen ved Fylkesskolesjefens kontor. Fra 1.september 1979 er Magne Førre tilsatt som direktør og leder av styresekretariatet. I tiden 1/9 1979 - 1/2 1980 hadde sekretariatet kontor på Eik lærerskole, men er nå flyttet inn i permanente lokaler i Grev Wedelsgt. 10 i Tønsberg. Høgskolestyret har forvaltningsansvar for de nåværende to høgskolene i regionen: Eik lærerskole og Horten ingeniørhøgskole. Ansvars- og arbeidsområdet
for Høgskolestyret er fastsatt i reglement ved Kgl. resolusjon av
20 .februar 1976. Det heter her bl.a.:
Eik lærerskole
Til 50 studieplasser ved førskolelærerlinja og 78 studieplasser ved allmenlærerlinja meldte det seg henholdsvis 163 og 465 primærsøkere. Til 147 studieplasser for videreutdanning på halvårsenheter og 106 studieplasser for videreutdanning på årsenheter meldte det seg henholdsvis 287 og 206 primærsøkere. Høgskolen hadde høsten 1979 444 studenter, hvorav 277 på allmenlærerlinja, 110 på førskolelærerlinja og 100 på videreutdanningstilbud. I tillegg har skolen hatt 193 kursdeltakere som krediteres skolen som 7 heltidsstudenter. Manglende midler har ikke gjort det mulig for høgskolen å utvide sitt studietilbud i særlig grad, den gode søkningen til tross. Hovedtyngden av studentene kommer fra Østlandet med et særlig sterkt innslag fra Vestfold. Høgskolen hadde for skoleåret 1978/79 ialt 47 stillinger, hvorav 38 rene undervisningsstillinger i tillegg til rektor og to undervisningsledere. Tre av høgskolelektorene fikk i løpet av meldingsåret opprykk til førsteamanuensis. Flere av lærerne hadde permisjon i kortere eller lengre tid for videre studier. En rekke av undervisningspersonalet er også engasjert i forsøks og utviklingsarbeid og i forskningsprosjekter. Av særlig interesse for Høgskolestyret er prosjektet "Hjelp til selvhjelp" som har til formål å kartlegge behovet for etter og videreutdanning blant lærere i Vestfold. Rapport ventes å foreligge våren 1980. Eik lærerskoles lokaler er relativt nye og stort sett tilstrekkelige for den undervisningsaktivitet høgskolen har i dag. Bygningene er imidlertid planlagt og bygget etter den gamle lærerskoles behov. Etter at undervisningen ved overgang til pedagogisk høgskole er redusert til omlag halvparten av hva som tidligere var vanlig, benytter studentene mye av sin studietid til selvstendige studier og arbeid på spesialavdelingene. Det viser seg at kapasiteten på bibliotek/lesesal og grupperom blir for liten og at det er økende behov for kontorer for undervisningspersonalet, bl.a. for individuell veiledning. Høgskolestyret behandlet i mai 1979 lærerskolens søknad om et tilbygg på 900 m2, og sendte den over til Kirke- og undervisningsdepartementet med anbefaling om at slikt bygg måtte bli reist. Høgskolen gir 2-årig
ingeniørutdanning på to linjer med i alt tre studieretninger:
For de to siste studieretningene gir høgskolen også 1-årig ingeniørutdanning med teknisk fagskole som opptakskrav. Høsten 1979 startet høgskolen 1-årig påbygningskurs for ingeniører innen fagfeltet Økonomi og administrasjon. Dette studiet er spesielt tilrettelagt for deltidsstudenter. I tillegg har høgskolen tilbudt deler av ordinært studium for deltidsstudenter. Finansiert av Høgskolestyrets bevilgning til etterutdanning har Horten ingeniørhøgskole gitt en rekke kurstilbud, særlig beregnet som etterutdanning for ingeniører. I 1979 ble det uteksaminert 105 ingeniører ved høgskolen, hvorav 23 på studieretning for konstruksjon og energiteknikk, 42 på studieretning for digital! automatisering og 40 på. studieretning for driftsteknikk. Til 162 studieplasser ved de forskjellige linjene meldte det seg 447 søkere i 1979. Høgskolen hadde høsten 1979 220 ordinære heltidsstudenter. Dette innebærer at skolen har full kapasitetsutnytting. Horten ingeniørhøgskole er forsatt landets minste, og såvel behovet for et bredere sammensatt studietilbud og faglig miljø, og regionens behov for flere studieplasser tilsier at høgskolen blir gitt anledning til videre vekst. Det foreligger konkrete planer for 1-årige påbygningsår for maskin- og elektronikklinjen. Høgskolen hadde i 1979 25 faste stillinger, hvorav 16 undervisningsstillinger. Horten ingeniørhøgskole har felles rektor med Horten tekniske fagskole og Horten yrkesskole, og holder til i samme bygning som disse skolene. i løpet av meldingsåret tik en formelt spørsmålet om ny auministrasjonsordning for skolene med fylkesmyndighetene og departementet. Høgskolestyret fikk fullmakt til å forhandle på Statens vegne om ny avtale om romfordeling mellom høgskolen og de videregående skolene og om delt administrasjon for skoleslagene. I løpet av januar 1980 ble det oppnådd enighet om romfordelingen i skoleanlegget i Skippergaten og i sitt møte 20/2 1980 vedtok fylkesskolestyret at ny avtale mellom Vestfold fylkeskommune og Kirke- og undervisningsdepartementet gjøres gjeldende fra 1/1 1981. Dette innebærer at de to skoleslagene vil få egne rektorer og egne administrasjoner fra dette tidspunkt. Høgskolen har nedsatt en romprogramkomite, som i samråd med Høgskolestyret arbeider med planer for nybygg for ingeniørhøgskolen. Høsten 1979 vedtok Horten kommunestyre å foreslå at bygget reises på et område på Karljohansvern. Det er også påvist en rekke tomte å alternativer i Borre kommune. Inntil nybygg kan reises vil høgskolens undervisning i stadig større utstrekning måtte foregå i leide lokaler. I meldingsåret leier høgskolen ca. 200 m2 til undervisningsformål utenfor fylkets bygg. Tønsberg maritime
høgskole ble opprettet av Vestfold fylkeskommune fra høsten
1979. I henhold til Stortingets vedtak deltar Staten i driften fra l. januar
1980 gjennom en refusjonsordning, slik at full statsfinansiering først
vil bli om en del år. Inntil videre har fylkesskolestyret styringsansvar
for høgskolen. Det er opprettet en observatørordning for
Høgskolestyret. Det er foreløpig ikke tatt standpunkt til
når høgskolen skal opprettes som egen institusjon med et eget
lærerpersonale.
Høgskolestyret finner det gledelig at virksomheten ved maritim høgskole er kommet så raskt i gang i Vestfold. Fylkeskommunens engasjement sammen med ledelse og ansatte ved de to maritime skolene har gjort det mulig å gi fylket et forsprang i utviklingen av dette høgskoleslaget. Det er imidlertid viktig at den virksomhet som er kommet igang, blir utvidet, og at høgskolen får de nødvendige ressurser til å bygge opp et tilfredsstillende fagmiljø. Høgskolestyret antar at den refusjonsordning som ble gjort gjeldende fra 1980 ikke er den endelige, men at de normtall for studentinntak ved Tønsberg maritime høgskole som fastsettes der, blir utvidet, slik at høgskolen får et studenttall som gjør et reelt høgskoletilbud mulig. Et utvalg nedsatt av Høgskolestyret til å vurdere lokalisering av Vestfold distriktshøgskole la frem sin innstilling i april 1979. Utvalget besto av Arnulv Borud Ragnhild Klock Andreassen Ragnhild Hetty Leif 0. Hopland Ivar Thorset og med Knut Brautaset og Endre Pedersen som henholdsvis konsulent og sekretær. På bakgrunn av sin vurdering av tilgjengelige opplysninger og tidligere utredninger, trakk utvalget følgende konklusjon: ”På grunnlag av de
opplysningene som foreligger idag synes det riktig å trekke den konklusjon
at igangsettelse av distriktshøgskole som egen institusjon i Vestfold
ligger noe inn i fremtiden.
Vestfold har i dag to regionale høgskoler, Horten ingeniørhøgskole i Horten og Eik lærerskole ved Tønsberg. I tillegg har Stortinget vedtatt å opprette en tredje skole, nemlig maritim høgskole i Tønsberg. De etablerte skolene ligger i dag i Tønsberg/Horten regionen. For å få mer geografisk balansert fordeling av studietilbudene, bør kanskje distriktshøgskolen lokaliseres til Larvik/Sandefjord-regionen. Fra dette området foreligger det tilbud om tomtearealer både fra Hedrum og Sandefjord kommuner. De to kommunene ser heller ikke bort fra muligheten for å skaffe midlertidige lokaler om det skulle være aktuelt." Lokaliseringsutvalget la
frem følgende innstilling:
2. En fremtidig, selvstendig distriktshøgskole (...) for Vestfold lokaliseres til sydfylket, Hedrum eller Sandefjord. 3. Ønsker Det regionale høgskolestyret å vurdere en utbygging etter modell B, bør lokaliseringen av distriktshøgskolen sees i sammenheng med lokaliseringen av Horten ingeniørhøgskole, eventuelt i tilknytning til Eik lærerskole." (Modell B forutsatte tre institusjoner: pedagogisk høgskole, sammenslåing på lang sikt av ingeniør- og maritim høgskole pluss egen distriktshøgskole. Distriktshøgskolen lokaliseres tett opp til (5-10 min. gange) en av de andre høgskolene. Utredningen ble behandlet på møte i Høgskolestyret 9.mai 1979, og styret sluttet seg til punktene 1. og 2. i utvalgets innstilling. Utredningen er også behandlet av Sandefjord og Hedrum kommunestyrer, som begge har bekreftet sin interesse for at distriktshøgskolen ble lokalisert dit. Vestfold distriktshøgskoles videre skjebne er fortsatt uviss. Mens Stortinget tidligere i forbindelse med opprettelse av en ny distriktshøgskole også har tatt standpunkt til lokaliseringen av den neste, skjedde ikke dette ved siste Stortingsbehandling. Av de regionene som er nevnt i Stortingsmelding 17 som aktuelle i forbindelse med fortsatt utbygging av distriktshøgskolene, står nå Buskerud, Troms og Vestfold tilbake. Med en fortsatt utbyggingstakt på en ny distriktshøgskole hvert annet år, vil dette innebære at Vestfold distriktshøgskole senest vil bli opprettet i siste halvdel av 1980-årene. Inntil videre gjør mangelen på signaler fra sentrale myndigheter det videre planleggingsarbeid vanskelig. Etterutdanning/voksenopplæring I henhold til lov om voksenopplæring
og til de forskrifter som er utarbeidet i medhold av loven tilligger det
de regionale høgskolestyrene
Videre heter det i forskriftene:
I motsetning til de fleste
andre fylker savner Vestfold det tilbud om videreutdanning og voksenopplæring
distriktshøgskolene gir. Begrenset kapasitet på regionens
høgskoler gjør at heller ikke disse er istand til å
tilby voksenopplæring i nevneverdig grad innen sine fagfelt.
I 1979 var Vestfolds andel av voksenopplæringsmidler til studieringer på høgre nivå kr. 500.000,-. Disse midlene fordeles i sin helhet til opplysningsorganisasjonene. I tillegg ble det over Høgskolestyrets budsjett bevilget kr.140.000,- til videreutdanningstiltak i høgskolenes regi. Disse beløpene var betydelig lavere enn behovet slik dette kom til uttrykk i innkomne søknader og ønsker om aktiviteter, og Høgskolestyret måtte foreta en stram prioritering. I vårsemesteret 1979 ble følgende studieringer gjennomført i opplysningsorganisasjonenes regi: Folkeuniversitetet Sør:
Sandefjord
Opplysningsorganisasjonene
gjennomførte i høstsemesteret 1979 følgende studieringer:
Tjøme
Sandefjord
Larvik
Fremtiden i våre
hender:
NIF og NITOs Studieforbund:
Som det vil fremgå av ovenstående oversikt gjennomføres det alt vesentlige av voksenopplæringen på høgre nivå av Folkeuniversitetet Sør. Samlet gjennomførte denne organisasjonen 31 studieringer med 1155 deltakere. Folkeuniversitetet Sør har et nært samarbeid med Eik lærerskole om studietilbud til lærere, slik at de to institusjonene supplerer hverandre. Bevilgningene til voksenopplæring i høgskolenes regi over Høgskolestyrets budsjett ble delt mellom Horten ingeniørhøgskole og Eik lærerskole. Det ble i 1979 arrangert følgende kurs: Eik lærerskole
Horten ingeniørhøgskole
Det har vært meget
stor interesse for disse studietilbudene, og det er et utbredt ønske
såvel i regionen som ved høgskolene at disse utvides. Høgskolestyret
har reist spørsmålet om ikke det er.hensiktsmessig at bevilgningene
til eksamensrettede studieringer over voksenopplæringskapitlet blir
slått sammen med Høgskolestyrets budsjettpost, og at regionens
høgskoler som hovedregel tar seg av eksamensrettede etterutdanningstilbud
på høgre nivå.
Høgskolestyret er orientert om den virksomhet som drives ved Sandefjord Bedriftsøkonomiske Skole, og har registrert at i forbindelse med nyordningen for Private høgskoler får Høgskolestyret Økt ansvar for utviklingen ved denne skolen. SBS fyller utvilsomt et behov for studietilbud i Økonomiske og administrative fag i regionen. Høgskolestyret ønsker at denne virksomheten oppretteholdes. Iverksettingen av Stortingets vedtak om organisering av helsefagutdanningen på høgre nivå i regionale helsefaghøgskoler underlagt de regionale høgskolestyrene ble utsatt. I en uttalelse beklaget Høgskolestyret dette: "Det regionale høgskolestyret
for Vestfold beklager at overføringen av helseutdanningsinstitusjonene
til Kirke- og undervisningsdepartementet ikke er kommet med på Statsbudsjettet
for 1980.
Høgskolestyret har holdt seg orientert om den aktuelle situasjon i Vestfold bl.a. gjennom besøk på Røde Kors Sykepleieskole i Tønsberg. Skolen er også gitt observatørstatus i styret fra l. januar 1980. Forslagene fra et utvalg oppnevnt av Samferdselsdepartementet om oppretting av en statlig flygerhøgskole på Torp i Vestfold er studert med stor interesse av Høgskolestyret. Samarbeid med andre regioner Høgskolestyret har tatt skritt med sikte på å etablere kontakt med styrerne i naboregionene, for derved å kunne se planlegging og utvikling av høgskoletilbud i en større regional sammenheng. De samlede bevilgninger til
det regionale høgskolesystemet i Vestfold var på ca. 12,7
mill.kroner i 1979, med følgende fordeling på institusjonene
(i 1000 kroner):
I forhold til fylkets innbyggertall er dette en relativt lav andel av de samlede bevilgninger til høgre utdanning. Til studieringer på
høgre nivå i Vestfold ble det av voksenopplæringsmidler
bevilget 500.000 kroner og som tilskudd Sandefjord Bedriftsøkonomiske
Skole 188.000 kroner.
|
|
| Digital utgave: Borre: Høgskolen i Vestfold, 2001. |