Forord
I forbindelse med mitt arbeide med å samle skillingsviser
med tilknytning til Vestfold dukket skillingstrykket av middelalderballaden
om Axel og Valborg opp. Stor var min overraskelse da jeg leste
tittelen på visa: "Axel og Valborgs berømte
og historiske Vise deres Endeligt og Begravelse i Tønsberg,
hvis Minde vist endnu lever i enhver Nordmands Bryst." Visa
som har 200 vers er trykt hos F. T. Steen i Christiania i 1841.
(Se faksimile av 1. side.)
Å gi ut gamle middelalderballader som skillingstrykk var
ikke uvanlig på denne tiden. Balladene hadde ofte mange
vers, og skulle man synge hele balladen var det derfor en god
hjelp å ha teksten i form av et skillingstrykk for hånd.
Hvilken melodi kan balladen om Axel og Valborg synges på?
Mens jeg arbeidet med å overføre balladeteksten fra
gotiske til latinske skrift syntes jeg omkvedet virket kjent.
Da kom jeg til å tenke på Ludvig Mathias Lindemans
innsamling av norske folketoner i Andebo Jarlsberg Grevskab. Der
har han i 1869 nedtegnet en melodi etter Hans Gulbrandsen Holt
(Kåre Holts oldefar) til Aleksanders vise i 1869. Denne
melodien har det samme omkvedet som balladen om Axel og Valborg,
og går på den samme versefoten. Når jeg så
tar en prat med Velle Espeland i Norsk visearkiv om saken, finner
han fram i boken: "Det 16. og 17 aarhundredes verdslige
danske visesang." (Kbh. 1950 av Nils Schiørring)
at disse to balladene ofte har felles omkved, og at melodiene
blir brukt om hverandre.
Det er nedtegnet flere ulike melodier til balladen om Axel og
Valborg i Norden, men når det eksisterer en så fin
lokal melodivariant, er det ingen grunn her i Vestfold til å
bruke andre melodier.
For å sette balladen inn i lokalhistorisk sammenheng, var
det naturlig å spørre Per Thoresen som er museumsdirektør/konservator
ved Fylkesmuseets i Vestfold, om han kunne finne noe ut om sagnet
og balladen. Jeg ble svært glad da han tente på ideen.
Et av mine ønsker ved å trekke fram denne gamle
balladen, er at den skal komme i bruk igjen i distriktet. Derfor
har jeg bakerst i denne boka kommet med noen korte forslag på
hvordan balladen kan brukes/framføres på forskjellige
måter i ulike sammenhenger. Dette er ment som en idemyldring
til hjelp for å komme i gang.
27. august 2000 vil visa bli framført som en sangstafett
ved Heierstadloftet på fylkesmuseet. Dette huset har stått
på gården Heierstad ved Eidsfoss i Hof og er Vestfolds
eneste ikke-kirkelige middelalderhus. Huset er dendrokronologisk
undersøkt og datert til 1407.
Stein Storsve
Musikklærer
Høgskolen i Vestfold.
Skillingstrykket som balladeteksten er hentet fra, er å
finne i Nasjonalbibliotekets samling av skillingsviser i Oslo.
|
