| |
Eidsvollsmenn og stortingsmenn.
Av Sigurd H. Unneberg
Messinglykt fra Tem nedre. 1600-tallet.
Valg.
Ved et åpent brev av 19. februar 1814 til det
norske folk fra prinsregent Christian Fredrik, og et samtidig utferdiget reskript
til bisper, amtmenn samt land- og sjøetaten, ble det påbudt,
at det skulle velges opplyste menn til å møte på Eidsvoll
10. april for å vedta en regjeringsform for Norge. Bispene skulle fastsette
en bededag, hvor de møtende skulle oppfordres til å avlegge
ed om å hevde Norges selvstendighet. De øvrighetspersoner og
embetsmenn som var til stede skulle sammen med 12 av menighetens aktverdigste
menn skrive under på en erklæring om, at eden var avlagt, og
deretter utferdige en adresse til regenten. Samme dag skulle det på
landet foretas valg på to valgmenn blant de innen menigheten bosatte
embetsmenn, brukseiere, jorddrotter eller gårdbrukere som var over 25
år. Valgmennene skulle møte på det sted som amtmannen
bestemte, og velge tre av amtets mest opplyste menn, hvorav minst en av bondestanden,
til medlemmer av riksforsamlingen. Ved reskript av 26. februar ble valgmennene
pålagt å velge deputerte innen sin midte. Hver menighet skulle
velge to valgmenn.
For Sem prestegjeld ble valget holdt 4. mars 1814 og
følgende adresse samtidig utferdiget:
«Til Prinds-Regenten:
Hans Høihed Christian Frederik Prinds til Danemark.
Efter Deres Høiheds Befaling af 19de Februari
1814, vare vi undertegnede Øvrighed, Embedsmænd og 12 Mænd
tilligemed øvrige Husfædre af Sembs, Slagens og Vallø
Saltverks under eet Præstegield samlede Menigheder tilstede i Sembs
Hovedkirke Fredagen den 4de Martii 1814, hvor der efter Gudstjenestens Afholdelse
blev foretaget Valg af 2de Mænd, for paa Folkets Vegne at møde
og stemme ved den, ligeledes i Anledning af Deres Høiheds Befaling,
til Afholdelse paa Tingstedet Rostad i Vaale Sogn, berammede Forsamling af
Jarlsberg Grevskabs Menigheders Deputerede Mænd, hvis Kald det er,
at udvælge de 3de Mænd, som paa Jarlsberg Grevskabs Vegne skulle,
med Norges Riges øvrige Deputerede, samles den l0de April førstkommende
i Eidsvold i Agershuus Amt, for paa Nationens Vegne at bestemme og antage
en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed
og Statens Tarv, samt tillige overlevere i Deres Høiheds Haand, som
Fuldmagt for Valget, saavel denne, som de øvrige Grevskabets Menigheders
Adresser.
Ved denne Leilighed udvalgtes ved de fleste Stemmer til
Møde i Grevskabets ovenanførte Valgforsamling paa Rostad den
14de førstkommende
1) Herr Johan Caspar Herman Greve af Wedel Jarlsberg; og
2) Gaardmand Christen Larsen Egeberg af Sembs Hoved Sogn, hvilke 2de Jorddrotter
herved befuldmægtiges til Møde som meldt for paa dette Præstegields
Vegne at stemme ved foranførte Valg.
Dets til Bekræftelse udstedes denne Adresse og Fuldmagt paa egne
og vore Medbrødres Vegne i Overensstemmelse med Deres Høiheds
Befaling.
Actum loco anno & die ut supra.
underdanigst
Nilsen. M. S. Petersen. J. Chr. Berg. V. Lerche J. Hvoslef.
P. M. Johansen. Sverdrup. O. Bache. H. Bache. C. Møre.
A. Olsen Aas. Ole H. S. Bielland. P. Egeberg. J. Egeberg .
Hans Hansen Laane. Hans Hanssen Undrum. Lars Hansen Manum.
Simon Christensen Kiær. Børger Aass. Ole Olsen Riise.
Christen Nouen.
At forestaaende underdanigste Adresse og Fuldmagt af foranførte
Embedsmænd og 12 af Sembs, Slagens og Vallø Saltverks under eet
Præstegield samlede Menighed udkaarede Mænd, paa Menighedens Vegne
egenhændig er underskrevet i Overensstemmelse med og til Bekræftelse
paa det forutgaaende Valg: det bliver herved under min Haand og Grevskabets
Segl attesteret. Actum loco anno & die ut supra.
Nilsen ."
Stortingsvalget var til og med 1903 indirekte, idet
det først ble valgt valgmenn, som igjen valgte stortingsmenn. Valgmannsvalget
foregikk prestegjeldsvis og ble til 1897 bestyrt av sognepresten og medhjelperne,
senere av amtmannen og formannskapet. Valget skulle til 1897 i alminnelighet
foregå i prestegjeldets hovedkirke. Amtmannen bestemte hvor valgmennene
skulle samles, og under hans ledelse ble valg på stortingsmenn foretatt.
Antallet av valgmenn sto i forhold til antallet av stemmeberettigede.
På landet skulle inntil 100 stemmeberettigede velge en valgmann, fra
100 til 200 to, og videre en for hvert følgende hundre.
Etter grunnloven av 1814 skulle amtene velge stortingsmenn
i forhold til antallet av valgmenn, slik at 5 til 14 valgmenn valgte en stortingsmann,
15-24 valgte to, 25-34 valgte tre, og 35 valgmenn og derover valgte fire,
som var det største antall noe amt kunne velge. Fra amtene skulle
det velges 2/3 av samtlige tingmenn og fra kjøpestedene 1/3. Det samlede
antall måtte ikke være under 75 og ikke over 100. Den siste bestemmelse
ble opphevet i 1842.
De to grevskaper i Vestfold valgte tre representanter
hver til riksforsamlingen på Eidsvoll. Til Stortinget 1814-21 valgte
Jarlsberg grevskap to og Larvik grevskap en. Fra Jarlsberg og Larviks amt
ble det i tiden 1824-33 valgt tre representanter, og fire fra 1836.
Inntil 1869 ble Stortinget samlet hvert 3. år,
men kongen benyttet ofte sin rett til å innkalle overordentlige storting.
Senere har representantene møtt på tinget hvert år og
valgperioden ble da tre år, i 1938 utvidet til fire år.
I beslutningen av 1905 om direkte valg og enmannskretser
ble riket delt inn i 123 valgkretser, derav 82 for landdistriktene. Antallet
av tingmenn økte derved fra 117 til 123. Enmannskretsene ble i 1919
avløst av forholdstallsvalg (listevalg). Samtidig ble representantenes
antall økt til 150, etter samme fordeling mellom landdistrikter og
kjøpsteder som tidligere. I 1952 ble fordelingen endret en del.
Stemmerettsalderen var fra 1814 til 1920 fra fylt 25
år. I 1920 ble den satt ned til 23 og i 1946 til 21 år.
Den stemmeberettigede skulle være norsk statsborger og ha vært
bosatt i landet i 5 år og fremdeles oppholde seg her, og måtte
ikke være under tiltale eller straffet for visse grovere forbrytelser.
Inntil 1884 var stemmeretten begrenset til dem som var eller hadde vært
embetsmenn, og på landet til dem som eide eller i lengre tid enn 5
år hadde bygslet matrikulert jord. Fra 1884 fikk også de menn
stemmerett som for sist forløpne år hadde betalt skatt til
stat eller kommune etter en antatt inntekt på landet av minst 500
kroner, og man skulle ha bodd i valgkommunen i et år og ikke som tjenestefolk
tilhøre en annens husstand. Fra 1898 ble det alminnelig stemmerett
for menn uten stort annen begrensning enn alder og statsborgerskap. Fra
1907 fikk også kvinner stemmerett ved stortingsvalg, etter omtrent
samme regler som for menn. Siden 1913 har stemmeretten vært den samme
for både menn og kvinner.
For å være valgbar måtte en
stortingsrepresentant ha fylt 30 år, ha oppholdt seg i riket i 10
år og være stemmeberettiget i det valgdistrikt han ble utkåret
fra. Den siste bestemmelse gjaldt ikke for dem som var eller hadde vært
statsminister eller statsråd. I 1952 ble også stortingsrepresentantenes
laveste alder senket til 21 år.
Til og med 1897 kunne ingen innføres i
manntallet uten at en offentlig til tinge hadde «sverget konstitusjonen
troskap». Manntallet på landet hadde til dette tidspunkt vært
ført av sognepresten og fogden. Det eldre manntall ble supplert etter
hvert som det fra sorenskriveren ble gitt melding om dem som hadde avlagt
«konstitusjonseden». Siden 1900 har det vært utarbeidet
helt nytt manntall for hvert valg og alle stemmeberettigede ble innført
i dette uten anmodning fra disse. På landet har lensmannen ført
dette manntall siden århundreskiftet.
Valgdistriktet på landet er fylket, og dette er
igjen delt inn i valgsogn, som svarer til herredet. Valgting til stemmegivning
holdes i alminnelighet i hver skolekrets. For hvert valgsogn er det et valgstyre
som består av manntallsføreren og valgsognets formenn.
I slutten av 1870-årene fremsto de første
store politiske partier, Høyre og Venstre. Tidligere var disse betegnelser
blitt benyttet om de representanter på tinget som hellet til den konservative
og den liberale eller radikale retning. Arbeiderne kom med sitt eget selvstendige
politiske parti i 1891, og i 1920 ble Bondepartiet dannet.
Ifølge nominasjonsloven av 1920 er de partier
som har anmeldt sitt partinavn berettiget, men ikke forpliktet, til å
holde nominasjonsmøter før valget, for å utpeke partiets
kandidater som skal oppstilles på partiets liste ved valget.
Foruten ved avertissement i avisene ble valg før
i tiden kunngjort fra kirkebakken og ved budstikke. I Sem foregikk valgmannsvalget
ved hovedkirken til og med 1903. I 1906 og 1909 foregikk stortingsvalget
ved Sem, Slagen og Valløy kirker. I 1906 ble lensmannen bemyndiget
til å ordne med opptelling på beste og billigste måte. Etter
1909 er stortingsvalget blitt holdt i de enkelte skolekretser.
Dekorert vingebord fra Tem nedre. 1700-tallet.
Plan av huset på Tem nedre. Husets kjerne er en treromsstue
fra middelalderen. Senere påbygget i høyden og utvidet.
Valgmenn.
På bygdetinget i 1820 møter vi første
gang edsavleggelse til konstitusjonen. Det var til å begynne med bare
et fåtall som avla ”Det fri, uafhængige Kongerige Norges Konstitutionsed”,
men på høsttinget i 1828 og senere møtte det opp en
hel del bygdefolk som avla eden. Den lød: ”Jeg lover og sværger
Kongeriget Norges Konstitution Troskab og Lydighed, saasandt hjælpe
mig Gud den Almægtige og Alvidende!”.
Den eldste protokoll for valgmannsvalg i Sem er
kommet på avveie. I Statsarkivet i Oslo finner vi opplysninger om
valget for de fleste år til og med 1847. I lokalavisene finner vi
senere en del opplysninger, men navnelistene kan vi ikke medta her.
Eidsvollsmenn og stortingsmenn
Valg på Eidsvollsmenn og stortingsmenn
fra Jarlsberg ble i 1814, som nevnt foran, holdt på tingstedet Rostad
i Våle. Valgt ble:
Eidsvollsmenn:
Grev Wedel Jarlsberg, Sem.
Sorenskriver Gustav Peter Blom, Våle.
Lensmann Ole R. Apeness, Borre.
Ved Sem kirkegård ble det i 1914 reist en
bauta til minne om disse menn. Utgiftene kom på 2000 kroner. Omtrent
en halvpart herav ble betalt av bygdekommunene i denne del av amtet. Det
øvrige ved frivillige bidrag, for en stor del fra Sem og Slagen.
Stortingsmenn:
Grev Wedel Jarlsberg.
Sorenskriver J. Chr. Berg, etter loddtrekning
med sorenskriver Blom.
I tiden 1815-20 ble valg på stortingsmenn
holdt på Bilitt ved Holmestrand.
Av de menn som i riksforsamlingen og på Stortinget
representerte Vestfold, har følgende bodd i Sem og Slagen (de fleste
er nærmere omtalt i første bind):
Grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg møtte
i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 som 1. deputert fra Jarlsberg
grevskap, og i det overordentlige storting s. å. som 1. representant.
Han var statsråd og sjef for Finansdepartementet 1814-22. 1. representant
fra Jarlsberg og Larviks amt 1824, 1827 og i det overordentlige storting 1828
og 1830.
Lensmann Ole Rasmussen Apeness møtte som
3. deputert i riksforsamlingen 1814. Han bodde på Apenes i Borre til
han i 1822 flyttet til gården Gulli i Sem, som hadde tilhørt
sorenskriver J. Chr. Berg.
Sorenskriver (birkeskriver) i Søndre Jarlsberg
Jens Christian Berg deltok i det overordentlige storting 1814 som 2. representant
fra Jarlsberg grevskap. Han bodde på Gulli.
Overbirkedommer Nils Christian Nilsen var 1. representant
fra Jarlsberg grevskap 1815-16, 1818 og 1821 (det siste valg mottok han
ikke), 3. representant fra Jarlsberg og Larviks amt 1827 og det overordentlige
storting 1828 og 1830, 2. suppleant 1824 og 1836. Han bodde på Søndre
Berg.
Vi bør her også nevne de tønsbergborgere
som eide gårder i Sem og Slagen og som var eidsvollsmenn og stortingsmenn.
Kjøpmann og skipsreder Carl Stoltenberg var både eidsvollsmann
og stortingsmann. Han eide en tid Sande i Slagen og Vallø saltverk.
Kjøpmann Frans Bull, som eide Presterød i Slagen, var stortingsmann.
Skipsreder Niels Otto Bull og skipsreder Laurentius Foyn var også stortingsmenn.
De eide et større bruk på Aker i Sem.
Minnebautaen ved Sem kirke. Foto: T. Eeg
Gårdbruker Hans Jørgensen
Carlsvigen var 1. representant 1833 og 1. suppleant 1836.
Skipsfører Albert Mathiassen Riddervold
var 4. suppleant 1836. Han bodde på Teigen ved Åsgårdstrand.
Gårdbruker Peder Mortensen Fadum var 3.
representant 1851 og 1854, 4. representant 1857 og det overordentlige storting
1858, 2. suppleant 1848 og 4. suppleant 1862-64.
Gårdbruker Hans Christensen Horgen (utdannet
som lærer) var 2.re presentant 1874-76, 1883-85, 1886-88 og
4. representant 1889-91, 1. suppleant 1871-73 og 1877-79. Han representerte
Høyre.
Amtmann Carl Johan Michelet var 1. representant
1886-88, 1889-91, 1895-97, 1898-1900, 1900-03, (d. 1902). Han bodde på
Søndre Nes.
Gårdbruker N. C. Larsen Ullenrød
(Høyre) møtte som 3. representant 1898-1900, 2. representant
1900-03 og 3. representant 1903-06.
Lensmann Karl Anton Sanderød (Høyre)
var 4. representant 1900-03, 3. suppleant 1898-1900.
Forvalter Anders Kristian Rørvik var varamann
for Jarlsberg krets 1906-09. Valget for denne krets var upolitisk i 1905,
men Rørvik representerte samlingspartiet (Høyre, moderate
og frisinnede). Rørvik var forvalter på Jarlsberg i tiden 1896-1908,
og forpakter av Rise 1908-11. Han flyttet deretter til Ramberg på
Jeløy.
Verkseier og gårdbruker Ole Olsen Nauen
(Høyre og frisinnede venstre) var 1. representant fra Vestfold 1922-24.
Han hadde vært varamann for Jarlsberg krets 1910-12, 1913-15 og 1919-21.
Amtsagronom Anders Monrad Rom (Høyre) var
varamann for Jarlsberg krets 1916-18. Han var en tid eier av Saltkopp i
Slagen.
Skipsreder Svend Foyn Bruun (Høyre) var
3. representant fra Vestfold 1925-27, 1928-30, 2. representant 1931-33 og
3. representant 1934-36. D. 1956. Han eide gården Aker i Sem .
Kasserer Claudia Olsen, Råel (Høyre)
har vært stortingsrepresentant siden 1945/46, den siste periode med
bopel i Slagen. F. 1896 i Tønsberg. Kasserer i Tønsbergs Aktietrykkeri
fra 1927. Hun var medlem av bystyret fra 1929 og formannskapet fra 1933.
Hun er 2. viseformann i Høyres landsstyre og medlem av Høyres
sentralstyre.
Kilder:
Tallak Lindstøl, Stortinget og statsraadet 1814-1914, I-II, Kr.a
1914-15, Vilhelm Haffner, Stortinget og statsrådet 1915-45, I-II, Oslo
1949, Riksforsamlingens forhandlinger, 2den del, Adresser og fuldmagter, Kr.a
1914, s. 218-19, O. Johan Vasbotten, Stortingsboken, Oslo 1924, s. 1-11, o.
fl,
Gå til: |
Toppen | Forside | Innhold | < forrige
| neste >
|