|
Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie
Sem og Slagen
- en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn .
99. Nordre Bø.
Skylden var 1649/50: 51/2 bpd. smør.
1664: 6 pd. smør. 1667: Bø nedre blev ved sin forrige skyld:
51/2 bpd. smør. Likeså 1723. Fullgård.
Leidang. 1624: 11/2 lispd. korn, 9 b.m. smør og
1 1/2 skilling. 1724: 81 skilling.
Eiere.
Oslo hospital eide i 1556 2 pd. smør
og 8 lispd. malt i Nordre Bø. 1620- 25 hadde Jakob Skjeldrum (Skoger)
9 b.m. smør i (Nordre) Bø. Denne part tilhørte 1634/35
Oluf Svarterud i Skoger. På samme tid eide Lucie Ransdatter i Tønsberg
(d. 1651, enke efter borgermester Iver Nielsen, se Tønsbergs Historie
II, s. 91 flg.), 1 bpd. 3 m. smør i (Nordre) Bø. I 1650 var
hun fremdeles eier av denne part i gården, men i 1681 hadde Anders
Madsens enke erhvervet denne part. Ved 1650 eide Oslo hospital det meste
av gården, 4 bpd. sm¢r. Dette gods blev solgt ved auksjon i 1736
til Svend Andersen Hesby for 313 rdl. Anders Madsens enkes part (1 bpd. 3
m. sm¢r) gikk ved hennes død i 1698 over til datteren Kirsten
(d. 1701), .g. m. assessor i overhoffretten Niels Toller, og hennes arvinger.
Ved auksjon 1721 blev den solgt til Claus Jacobsen Brandt, som 1727 solgte
den til grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg. Iver Madsens arvinger
(Tønsbergs Historie II, s. 250) eide 9 merker smør i Nordre
Bø. I 1704 solgte Peder Iversen denne part til sin bror Mathias Iversen.
Parten blev visstnok noen år senere kjøpt av greven, som siden
eide den.
Husdyr. Høiavling. Utsæd.
|
Hester
|
Kuer
|
Ungfe
|
Sauer
|
Griser
|
Høilass
|
Hvad de sådde.
|
1657/58:
|
3
|
7
|
3
|
7
|
2
|
|
|
1667:
|
3
|
9
|
4
|
9
|
|
48
|
14 t. korn. Trede 6 t.
|
1723:
|
2
|
10 naut
|
|
8
|
|
36
|
4 skj. blandkorn, 11 t. havre,
2 skj. hvete.
|
1835:
|
1
|
5 naut
|
|
5
|
|
|
1/2 t. hvete, 1/4 t. rug, 1 t. bygg,
7 t. havre, 1/8 t. erter, 5 t. poteter.
|
1865:
|
1
|
5 naut
|
|
12
|
|
|
1 1/2 t. hvete, 9/16 t. rug, 7/8 t.
bygg, 6 1/4 t. havre, 17 t. potet.
|
Andre oplysninger. 1667: Skap til noen smålast.
Intet rydningsland ved gården som er dyktig å innhegne. Pålagt
å plante humlehage. 1723: Noe skog til husfornødenhet. Fehavn
i sameie. Jordarten kjøllendt og mislig til korn. 1803: Føder
3 hester og 10 fekreaturer. Sår 10 tønner. Har skog til gjerde
fang og brenne, og havn.
Brukere.
På Nordre Bø var det i 1664, 1667
og 1723: 2 leilendingsbruk, 1835: 3 selveierbruk, 1866:9 og 1905: 14 matrikulerte
bruk.
Orm var bruker her 1556. Oluf 1593/95. 1604: Bent.
Reier (Reer) 1605 . Han solgte trelast 1610/12.
Erik, ca. 1618-20. I sakfallslisten 1617/18 leser vi:
Erik Bø for noen ellepeler (orepeler) han misstok, 1 1/2 rdl. Allerede
2 år efter er her kommet en ny bruker.
Laurits, 1620-ca. 1660. Han måtte 1619/20 bøte
2 m. s¢lv fordi han ikke møte for å laste kongens skib
ved Jersøy. Laurits eide 1 pd. smør i Øvre Lensberg.
1643 nevnes Kristen som bruker sammen med Laurits. I koppskattlisten 1645
er opført Laurits B¢, hans kvinne, l dreng og 1 pike. I 1649
og 1659 62 omtales Laurits som forarmet. 1657/58 og 1659/60 nevnes også
B¢rge som bruker av gården. Laurits er antagelig død før
1664, for da finner vi Tormod Rasmussøn, 38 år, og Mikkel Lauritssøn,
25 år, som brukere av hver sin halvdel av Nordre Bø.
Første halvdel
Mikkel Larssøn (Lauritssøn), ca.
1664-1703, muligens sønn av foregående. Han var lagrettemann
en rekke ganger i tiden 1679 1702. D. 1705, g. m. Marte Lagesdatter, d. ca.
1706. Ingen barn. Mikkel satt i trange kår. I skiftet efter
Marte i 1706 oppis hennes nærmeste slektninger å være:
S¢steren Maren, bodde på Nordre Bø, d. 1716, 70 år.
Halvbroren Halvor Lagesen i Tønsberg og halvsøsteren Helge
Lagerdatter (d. 1723, 64 år), g. 1686 m. Gjest Torstenssøn
Gåsøy, Nøtterøy (L. Berg, Nøtterø,
s. 394).
Torsten Simensen, 1703-1720. D. mellem 1716 20; g. m.
Mari (Maren) Halvorsdatter Klokkeråsen, d. 1746, 69 år. Barn;
1. Mikkel, f. 1703, d. 1721. 2. Peder. 3. Marte (Marta), f. 1707, ektet 1736
Søren Rasmussen, se nedenfor. 4. Birte, f. 1709. 5. Nils, f. 1711.
6. Halvor, f. 1714. 7. Kristoffer, f. 1716. - Enken Mari giftet sig igjen
1720 med
Nils Nilssen, 1720-ca. 1726. Han var fra Kreppe i østre
Slagen; druknet i oktober 1751. To barn: 1. Torsten, f. 1721. 2. Ole, f.
1724. De flyttet til Kreppe, hvor Mari døde 1746.
Den neste bruker var visstnok
Ole Kristensen, som bodde her i noen få år.
Han sies å være fra Ramnes. Ektet 1722 Mari Olsdatter, Lille
Oseberg. Et barn, Maren, f. 1725 på Nordre Bø.
Bruket blev så overtatt av
Søren Rasmussen, som bodde her i 1730 årene.
Ektet 1736 Marte Torstensdatter, f. 1707, se ovenfor. De flyttet til Nordre
Velle. Ca. 1740 51 var det bare ett bruk og en bruker på N. Bø.
Se side 793 og annen halvdel.
Annen halvdel.
Tormod Rasmussøn, ca. 1664-1689. Han
flyttet fra Bø våren 1689. Bruket lå derefter øde
til 1722. Det blev hvert år budt frem til bygsling, men ingen meldte
sig. I den tid bruket lå øde, blev det for det meste brukt til
havn. Mikkel på første halvdel besørget innhøstingen
av det høl som var, så lenge han levde. Gårdene blev nærmest
drevet som ett bruk i denne periode, men opsitteren betalte bare vanlig landskyld
av sitt egentlige bruk. For det ødeliggende bruk betalte han en liten
årlig avgift. Bruket forfalt meget i disse årene, og først
i 1722 kom det nye folk hit. Det var Torsten Halvorsen, 1722 1736. Han var
visstnok sønn av klokker Halvor Klokkerånen. D. 1736, 44 år;
ektet 1720 Berte (Birte) Kristoffersdatter. Syv barn: 1. Kristoffer, f. 1721.
3. Halvor, f. 1725. 5. Nils, f. 1730. 6. Maren, f. 1733. 7. Lars, f. 1735.
I 1736 blev det holdt auksjon over det gods som hadde
tilhørt Oslo hospital. Det som hospitalet eide i Nordre Bø
blev da solgt til
Svend Anderssen Hesby for 313 rdl. Han lånte 200
rdl. i 1738 av Knut Larssen Berg. Svend Hesby overdrog gården i 1740
for 295 rdl. til sønnen
Ellef Svendsen, 1740-1746. Han lånte 160 rdl. da
han overtok bruket. F. 1710 på Nordre Hesby, d. 1746; ektet 1738
Mari (Maren) Kristoffersdatter, Søndre Fresje, f. 1714. To barn: 1.
Kristoffer, f. 1739, se bruk 1. 2. Svend, f. 1745, ektet 1774 enken Marte
Kristensdatter, Østre Eikeberg. Ved skiftet i 1746 etter Ellef
utgjorde formuen 260 rdl. Det oplyses i skiftet at Ellef hadde forbedret
husene, som var meget foreldet og brøstfeldige da han kjøpte
gården. Framhuset var især dårlig. Det blev for største
delen opbygd fra nytt av. Bygningen var tidligere tekket med spon, men Ellef
lot den tekke med teglsten. To nye staller var også blitt opført.
Ellef eide også en liten part i Nordre Hesby, som han hadde arvet efter
sin far. - I 1751 blev halvparten av gården solgt til Ole Pedersen,
se bruk 2. Efter Meris død ca. 1754 blev den annen halvdel solgt til
svogeren Guttorm Svendsen, Nordre Hesby, for 185 rdl., se bruk 1,
Bruk 1.
Oprinnelig 1/2 part av gården.
Guttorm Svendsen overdrog dette bruk i 1760
til brorsønnen Kristoffer Ellefsen for 280 rdl.
Kristoffer Ellefsen, 1760-1790. F. 1739, se ovenfor,
d. 1790; ektet 1761 Anne Andersdatter, d. 1812, 83 år. Fire barn: 1.
Ellef, f. 1761. 4. Søren, f. 1769, se nedenfor. Efter Kristoffers
død i 1790 blev bruket overtatt av sønnen
Søren Kristoffersen, 1790-1833. D. 1844, ektet
1796 Inger Rasmusdatter fra
Hundestuen i Ramnes, d. 1832, 48 år. Åtte barn: 1. Kristoffer,
f. 1797, se nedenfor. 3. Ingeborg Maria, f. 1799; ektet 1829 Fredrik Olsen,
Åsgården i Borre. 4. Elen, f. 1802, ektet 1827 sjømann
Ole Hanssen, Åsgårdstrand. 5. Halvor, f. 1805, se nedenfor. 7.
Maria, f. 1811, d. 1842. 8. Anne Sofie, f. 1814, d. 1891 på Eik, ektet
1839 Hans Olsen fra Mellem Fen i Stokke, f. 1811.
I 1809 solgte Søren fra myrstykket Langebrekke
og en annen liten part til Isak Anderssen Tein for 290 rdl., se bruk 3. I
1811 solgte Søren et myr og skogstykke til Østen Kristoffersen
Langebrekke for 400 rdl. Denne part blev senere føiet sammen med Stusrød.
I 1814 solgte Søren to jordstykker til klokker Mørch for henholdsvis
333 og 67 riksbankdaler. Disse jordstykker blev senere føiet sammen
med Klokkeråsen. Søren solgte i 1825 to uopryddede jordstykker
til Arve Hanssen for 50 spd., se bruk 4. I 1830 solgte Søren halvparten
av sitt gjenværende bruk til sønnen Halvor for 300 spd., se
bruk 5. Ved skiftet i 1833 efter Inger utgjorde formuen 255 spd. Søren
solgte s. å. resten av bruket til sønnen Kristoffer for 290
spd. og oppold.
Kristoffer Sørensen, 1833-1844. Han lånte
140 spd. da han overtok bruket. D. ug. 1844. Arvingene solgte bruket 1845
for 434 spd. til broren
Halvor Sørensen, 1845-1861. Om personalia, se
bruk 5. I 1845 solgte Halvor fra en part til Anders Paulsen, Lille Oseberg,
for 300 spd. Denne part har senere fulgt Lille Oseberg. I 1847 solgte Halvor
et jordstykke til Kristoffer Kristoffersen Rom for 150 spd., se bruk 6. I
1850 solgte Halvor en liten part til Nils Ingebretsen Hassum for 50 spd.
S. å. solgte han en annen liten part, Haugen, til Hans Jørgensen,
Sindre Bø, for 30 spd. I 1852 solgte Halvor et jordstykke til Olaus
Knutsen på bruk 5 for 100 spd. I 1856 solgte han en liten part, bruksnr.
7, Stiksenden, til Timan Hanssen for 20 spd. Bruket var ved alle disse salg
blitt helt ubetydelig. Det som var igjen blev i 1897 overtatt av Karl Hansen
for 300 kr.
Bruk 2.
Oprinnelig 1/2 part av gården.
Ole Pedersen (Persen), 1751-1786. D. 1804, 88
år; g. m. Helvilt Henriksdatter, d. 1789, 80 år. To barn: 1.
Mari (Maren), ektet 1777 Hans Kristoffersen, se nedenfor. 2. Peder (Per),
f. 1754, se nedenfor. Ole solgte i 1777 halvparten av bruket
til svigersønnen Hans Kristoffersen for 195 rdl. og ophold. Han lånte
beløpet av svigerfaren. Hans solgte parten tilbake til Ole Pedersen
i 1778 for samme beløp. Ole lånte da 140 rdl. Av Ole Arnesen
på Skjærsnes i Stokke. I 1782 solgte Ole halvparten av bruket
til sønnen Peder for 195 rdl. Den annen halvpart av bruket overdrog
han til Peder i 1786 for 170 rdl. og ophold. Ole Pedersen var muligens den
Ola Bø fra Slagen som en kort tid i 1780 årene eide Kjærgrav
på Nøtterøy (L. Berg, Nøtterø, s. 504).
Peder Olsen, 1782-1801. Han lånte 208 rdl. i 1786.
F. 1754, d. 1801; ektet 1781 Mari (Maren) Halvorsdatter fra Kirkebakken i
Borre, d. 1806, 48 år. Tre barn: 2. Halvor, f. 1785, se nedenfor. 3.
Helene, f.. 1792, ektet 1816 Ole Anderssen Skjolden, Roberg. Ved skiftet
i 1801 efter Peder utgjorde formuen 382 rdl. Bruket blev taksert til 550
rdl. Enken Mari giftet sig igjen 1802 med Anders Paulsen fra Bakkeskaug.
Efter Maris død ektet han i 1807 Marte Nilsdatter, Lille Basberg,
og flyttet dit, senere til Lille Oseberg. Bruket blev overtatt av
Halvor Pedersen, 1806-1834, sønn av foregående.
F. 1785, d. 1834. Gift: 1. 1808 m. Elen Maria Svendsdatter, Østre
Eikeberg, f. 1778, d. 1818. 2. 1819 m. Anne Jonsdatter, Sondre Bø,
f. 1789, d. 1869. Seks barn (4 og 2): 2. Mari (Maren), f. 1811, ektet 1832
Lars Larssen Li, se nedenfor. 3. Pernille Sofie, f.1816, d.1836 på
Li. 4. Elen Marie, f. 1820, ektet 1842 Andreas Anderssen, Nordre Hassum.
5. Ingeborg Marie, f. 1824, ektet 1853 Kristen Anderssen, Nordre Hassum.
I 1810 solgte Halvor fra engstykket Myra til Andreas Tygerud for 600 rdl.,
se bruk 3. Ved skiftet i 1818 efter Elen Maria utgjorde formuen
890 spd. I 1826 solgte Halvor et stykke av utmarken til Arve Hanssen på
bruk 4 for 100 spd. I 1834 solgte Halvor resten av bruket for 450 spd. til
svigersønnen Lars Larssen Li. Efter Halvors død giftet enken,
Anne Jonsdatter, sig igjen 1835 med Anders Kristoffersen, Nordre Hassum.
Lars Larssen Li, 1834 1877. Han lånte 218 spd. da han overtok bruket.
Han bodde på Li. I 1835 solgte Lars et jord og skogstykke til Christer
Jørgensen Horgen for 400 spd. Denne part har senere fulgt bruk 9 og
10 på Horgen. I 1871 solgte Lars fra en tomt til Klokkeråsen
skole for 50 spd. Resten av bruket overdrog Lars i 1877 for kr. 4800 til
sønnen Edvard Larssen Li, 1877 1889. Han lånte kr. 2600 i 1886.
F. 1836 på Li, d. ug. 1889. I 1889 blev bruket overtatt for kr. 5400
av broren
Kristian Larssen Li, 1889-1903. F. 1832 på Li,
d. ug. 1903. I 1898 solgte han fra en part, bruksnr. 13, Jevnaker, til Olaf
H. H. Aass på Lille Basberg for kr. 1231. Denne part har senere fulgt
bruk 2 på Lille Basberg. I 1903 blev bruket solgt til Hartvig Hanssen.
Han solgte igjen 1907 til Mathias Jørgensen Eik, som solgte i 1909
til
Johan Andersen, 1909-1922. Han flyttet hit fra Skovli
på Nøtterøy. F. 1858 i Vårmland, d. 1934. Gift:
1 m. Bredine Andersen, f. 1852 på Steinbrygga i Borre, d. 1888 på
Nøtterøy. 2. m. Karoline Johansen fra Tveiter i Sem, f. 1866.
Seks barn (2 og 4) : 1, Karoline Altertine, f. 1881, driver forretning i
Oslo sammen med søsteren Beda. 2. Beda Johanne, f. 1887. 3. Karl August,
f. 1891, se nedenfor. 4. Hulda Marie, f. 1893, g. m. Godthard Gulliksen Oseberg,
bor i Horten. 6. James Karsten, f. 1902, bygningssnekker; g. m. Evelyn Nilsen,
Førndel av S. Rom, bor på Gauterød. I 1922
blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier
Karl August Andersen, 1922 , sjømann i yngre år. F. 1891 på
Nøtterøy, g. m. Margit Marie Andersen, Nordre Haslum, f. 1891.
To barn: 1. Karen, f. 1920. 2. Astrid, f. 1927.
Bruket utgjør ca. 40 mål dyrket mark og 60 mål skog. Teignavn:
Rønningen.
Bruk 2, Karl August Andersen. G. nr. 99, br. nr. 10.
Bruk 3.
Søren Kristoffersen på (bruk 1
solgte i 1809 myrstykket Langebrekke og en annen liten part til Isak Anderssen
Tom far 290 rdl. I 1810 solgte Isak Langebrekkestykket til Østen Kristoffersen
Langebrekke for 80 rdl. Denne part blev Senere sammenføiet med Stusrød.
Den annen part, som få ved Klokkeråsen, solgte Isask s. å.
til Ole Hanssen Eik for 284 rdl. Han solgte igjen s. å. til politibetjent
Andreas Tygerud i Tønsberg for 400 rdl. Han lånte beløpet
av Christopher Seleberg i Tønsberg. S. å,. solgte Søren
Kristoffersen sin sønn Kristoffers odelsrett til parten for 300 rdl.
I 1810 kjøpte Tygerud et engstykke «Myra» av Halvor Pedersen
spå bruk 2 for 600 rdl. I 1812 solgte Tygerud sine jordparter til Ole
Hanssen Eik for 800 rdl. Han solgt. dem igjen s. å. stil klokker
Mørch for 2300 rdl. Da (blev senere sammenføiet med Klokkeråsen.
Bruk 4. Børøningen.
I 1825 solgte Søren Kristoffersen på
bruk 1 to uopryddede jordstykker til Arve Hanssen for 50 spd. I 1826 kjøpte
Arve en part av Halvor Pedersen på bruk 2 for 100 spd. Arve Hanssen,
1825 1873. Han bodde i 1819 på Brua i Sem. F. 1792, d. 1873. Gift:
1. 1819 m. Randi Andrea Larsdatter Hasle, f. 1792 på Kruke, d. 1828.
2. 1830 .m. enken efter innerst Jonas Johannessen Rakkås, Goro (Gro)
Halvorsdatter, f. ca. 1780, d. 1849. Fire barn i første ekteskap:
2. Anne Helene, f. 1822, ektet 1852 Johannes Johannessen, se bruk 12 på
Søndre Bø. 3. Karen Lovise, f. 1825. d. ug. 1867. 4. Hans Jørgen,
f. 1827, d. før 1873. Ved skiftet i 1828 efter Randi utgjorde
formuen 44 spd. Efter Arves død i 1873 blev bruket overtatt
av svigersønnen Johannes Johannessen, som s. å. kjøpte
en part av Søndre Bø. I 1894 blev det fra bruk 4 solgt en part,
bruksnr. 12, Kyllingen, til Johannes Hanssen Nygaard, Nordre Hassum, for
kr. 750. Se herefter bruk 12 på Søndre Bø.
Bruk 5. Børønningen.
I 1830 solgte Søren Kristoffersen på
bruk 1 halvparten av sitt daværende bruk til sønnen Halvor for
300 spd. Han lånte 250 spd. i 1830.
Halvor Sørensen, 1830-1841. F. 1805, d. 1861 i
Børønningen; ektet 1834 enken Anne Kristine Larsdatter Tolsrød,
f. 1804 på Valløy, d, i Tønsberg 1887. Fem barn: 1. Inger
Lovise, f. 1835, ektet 1856 Laurentus Larssen, Haug Basberg, bodde på
Sande. 2. Helene, f. 1837. 3. Andrea, f. 1838. 4. Cecilie, f. 1841, d. ug.
1901 på Ringshaug. 5. Martine, f. 1843, ektet 1879 Karl Johan Eklund
fra Østergøtland i Sverige, f. 1849, utvandret til Amerika.
I 1834 solgte Halvor et jordstykke til Kristoffer Kristoffersen Rom for 100
spd., se bruk 6. I 1838 solgte han et jordstykke til Anders Paulsen, Lille
Oseberg, for 300 s.pd. Denne part har siden fulgt Lille Oseberg. Halvor klarte
sig ikke på bruket. Det blev solgt ved auksjon 1841 til høker
Christian Willumsen i Tønsberg for 135 spd. Halvor kjøpte i
1845 bruk 1 og bodde der til sin død i 1861. Willumsen solgte bruket
i 1843 for 250 spd. til
Olaus Knutsen, 1830-1882, skibstømmermann.
Han lånte 250 spd. av Willumsen da han overtok bruket. I 1852 kjøpte
han et jordstykke av Halvor Sørensen på bruk 1 for 100 spd.
F. 1812 i Borre, d. 1899; g. m. Tale Andreasdatter, f. 1800 i Våle,
d. 1886. Barn: 1. Karen Andrea, f. 1832 på Høkli, ektet 1855
Ole Mathissen Stranden g. 2. Gullik, f. ca. 1835, ektet 1863 Marte Kristine
Martinsdatter Eik. 3. Anne Marie, f. 1839, ektet 1857 Johan Hanssen, se bruk
7. 4. Mathias, f. ca. 1841, druknet i en brønd 1848. I
1857 solgte Olaus en liten part ti1 Timan Hanssen for 20 spd. I 1859 solgte
han en part, med rett til havn i utmanken, til svigersønnen Johan
Hanssen for 150 spd., se bruk 7. I 1882 solgte Olaus resten av bruket til
dattersønnen Hartvig Johansen for for. 2400 og forbehold av fritt
husvær. Hartvig kjøpte i 1902 bruk 2 på Søndre
Bø.
Hartvig Johansen, 1882-1936, sjømann i yngre år.
F. 1857 på bruk 7, d. 1936; ektet 1884 Geonore Jensine Jensdatter,
Søndre Rom, f. 1864 på Gusland i Borre. Tretten barn: 1. Johan
Hjalmar, f. 1884 på Rom, d. 1934 i U.S.A. 3. Amanda Therese, f. 1888,
ektet 1913 gårdbruker Lars Bringaker, Søndre Rom. 4. Hansten
Georg, f. 1891, hvalfanger; g. m. Olga Pedersen fra Nordre Barberg, bor på
Langvall. 5. Jenny Agathe, f. 1893, g. m. drosjeeier Erik Nilsson, Tønsberg.
6. Hulda Jensine, f. 1895, d. 1928; g. m. Samuel Pedersen, Tønsberg.
7. Reidar Bøe, f. 1897, kurvmaker (blev blind i 9 års alderen).
8. Alf (tvilling), f. 1899, montør; g. m. Aagot Olsen fra Tjøme,
bor på Presterød. 11. Johan Ellef, f. 1904, se bruk 7. 12. Hans
Tolv, f. 1906, raffineriarbeider; g. m. Ruth Jakobsen, Brekke u. Søndre
Hassum, bor på Brekke. 13. Haakon Godbhard, f. 1910, smed g. m. Alfhild
Marie Bollerød, bor på Røren. I 1903 solte
Hartvig fra en liten part. I 1910 solgte han en liten part, bruksnr.
15, Ollebak uken, til Alfred Aronsen. I 1917 arvet han bruk 7 efter uroren.
Tette siste bruk solgte han igjen i 1935.
Bruket, som siden 1930 eies av enken Geonore Johansen,
utgjør ca. 40 mål dyrket mark og 20 mål skog. Våningshuset
er over 100 år gammelt.
Bruk 5, Geonore Johansen. G. nr. 99, br. nr. 8.
Bruk 6.
I 1834 solgte Halvor Sørensen på
bruk 5 et jordstykke til Kristoffer Kristoffersen Rom for 100 spd. I 1847
kjøpte Kristoffer et jordstykke av Halvor Sørensen på
bruk 1 for 150 spd.
Kristoffer Kristoffersen Rom, 1847-1857. Han lånte
200 spd. i 1835. T 1857 solgte han bruket for 500 spd. til
Nils Olsen Roberg, 1857-1874. Han bodde på Søndre
Roberg. D. 1874. 7 1889 blev parten overtatt av sønnen
Julius Nilsen Roberg, 1889-1917. Han bodde også
på Roberg. 7 1917 solgte han denne part til Hans Breda Bøe.
Se herefter bruk 8 .på Sondre Bø.
Bruk 7. Børønningen.
I 1859 solgte Olaus Knutsen på bruk 5
en part av bruket sitt far 150 spd. til svigersønnen Johan Hanssen.
Med parten fulgte rett til havn i selgerens utmark.
Johan Hanssen, matros. F. ca. 1833 på Jare i Ramnes,
falt i 1859 overbord fra et skib og druknet. Ektet 1857 Anne Marie Olausdatter
fra bruk 5, f. 1839, d. 1917. To barn: 1. Hartvig, f. 1857, se bruk 5. 2.
Johan Arnt, f. 1859, d. av tyfus i Antwerpen 1878. Enken Anne
Marie giftet sig igjen 1870 med sjømann Anders Johannessen, d. 1833
på Asen, d. 1912. De ,hadde fem barn: 1. Jørgen Olaf, f. 1870;
har arbeidet sig op ti1 å bli en stor farmer i Bellingham, Washington,
U.S.A.; ektet 1896 Hilda Lind fra Skåne, f. 1870, d. 1944. 4. Thomas,
f. 1877, farmer i Amerika., 5. Anne Jose fine, f. 1879, d. i Tønsberg
1899. Efter Anne Maries død i 1917 arvet sønnen
Hartvig Johansen bruket. I 1935 solgte han det til sønnen, nuværende
eier
Johan Ellef Johansen, 1935 , hvalfanger. F. 1904 på
bruk 5, g. m. Karen Bakke fra Våle. Bruket er ganske lite.
Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige |
neste >
|