Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn .
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2003
.
 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste > 
 
 

ILEBREKKE


     Navnet uttales i'lebrække. Det skrives 1375: i Ylæbrekko; i Rødeboken 1399: J Ilæbrekko og I Ilæbrekko litlæ. I slutten av det 16. århundre: Illebrecke og Illebreck; 1604: Illebrech; 1668 og 1723: Illebreche, søndre og nordre. Det oprinnelige navn er Ilabrekka, hvor det første ledd synes å være ili, en sideform av hankjønn til ila f., kilde, opspringende vannåre. Annet ledd brekka betyr bakke.
     Det ser ut til at Ilebrekke har vært delt i 2 gårder allerede i det 14. århundre. Fra midten av det 17. århundre kjenner vi disse under betegnelsen Søndre og Nordre Ilebrekke. - Øde Ilebrekke under gård nr. 89, Haug-Basberg, nevnes fra 1580.



93. Søndre Ilebrekke.

     Skylden var 1649/50: l 1/2 bpd. smør. 1664: 2 pd. smør. 1667: Før 1 1/2, pd. smør, nu 2 pd. smør. 1702: 2 bpd. smør. Halvgård (1/2).
     Leidang. 1624: 30 bm. korn, 5 bm. smør, 1 skilling. 1724: 36 skilling.

Eiere.

     I 1375 var Orm Gardsson eier av 1/2 markebol i Ilebrekke, som han bodde på. Han solgte 1/2 markebol i Eikenes i Nøtterøy til biskop Jon i Oslo, og var det noe i veien med hjemmelen, skulde bispen .få 1/2 markebol i Ilebrekke. St. Olavs alter i Lavranskirken i Tønsberg eide 1399 5 øresbol i Ilebrekke. Ifølge Rødeboken eide St. Olavs kloster på samme tid halvfemte laup i Ilebrekke og 3 lauper i Lille Ilebrekke. Det er ikke lett å skille de senere Søndre og Nordre Ilebrekke og deres eiere fra hinannen på denne tid. Men antagelig er Olavsklostret allerede da eier av hele Søndre Ilebrekke. Klostret står som eier av 1/2 løp smør (alt) i 1616/17. Klostergodset var siden 1532 inndratt av Kronen, men blev oprettholdt som egen forlening (Tønsb. Historie I, s. 230 flg.). 1659 har Kronen pantsatt Søndre Ilebrekke til lagmann Peder Lauritssøn. I 1681 eide byfoged Peder Paulssøn på Strømsø bruket, og i 1701 tilhørte det hans arvinger. Ved skjøte av 1708 solgte kgl. maj.s generalfiskal Hieronimus Brygmand gården Søndre Ilebrekke til Sr. Peder Abrahamsen, innvåner og negotiant på Strømsø, for 45 rdl. Selgeren hadde fått gården utlagt ved skifte i 1701 efter Peder Paulssøn for fordringer på dødsboet. I 1723 eide Mads Gregersen gården. I 1758 tilfalt den hans brordatter Karen Andersdatters barn som arv efter Kirsten Jensdatter, Anders Gregersens hustru. S. å. solgte Jens Clemmetsens og hustru Karen Andersdatters barn gården til opsitteren Svend Hanssen for 285 rdl. Senere bondegods. (Tønsbergs Historie II, s. 336, 337 og note 1, samt s. 451.)

Husdyr. Høiavling. Utsæd.


Hester
Kuer
Ungfe
Sauer
Griser
Høilass
Hvad de sådde.
1657/58:
1
5
1
6
2


1667:
2
5
2
5

24
6 t. korn. Trede 3 t.
1723:
1 1/2
6 naut

4

20
2 skj. rug, 6 t. havre.
1835:
1
3 naut

2


1/2 t. bygg, 3 t. havre, 3 t. poteter.
1865:
2
12 naut

9


1 3/4 t. hvete, 1 t. rug, 1 3/4 t. bygg,
11 1/4 t. havre, 15 t. poteter.


     Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til gjerdefang og litt smålast, litt brenneved. Fehavn i sameie. Måtelig jordart, dels våtlendt. 1803: Føder 1 hest og 5 fekreaturer. Sår 6 tønner. Har skog og havn til fornødenhet. 1866: Har skog på 3 av brukene.

Brukere.


     På Søndre Ilebrekke var det 1664, 1667 og 1723: 1 leilendingsbruk; 1835: 3 bruk (derav 2 selveierbruk); 1866: 6 og 1905: 9 matrikulerte bruk.

     Jørgen, ca. 1593-1633, er den første bruker vi kjenner her. Han solgte trelast 1610/12. Fra 1620 brukte han bare en del av gården.
     Erik Jørgenssøn, 1620 ca.-1658, sønn av foregående. Han brukte først en tredjepart, senere hele gården. I koppskattlisten fra 1645 er opført: Erik Ilebrekke, hans kvinne og tvende piker. Erik var lagrettemann 1648-49, 1652 og 1655. D. antagelig omkring 1658.
     Søren Kjølssøn, ca. 1658 ca.-1675. I 1664 har han en tjenestedreng på 15 år ved navn Anders Gullikssøn. Søren nevnes ikke efter 1667.
     Reier Kristoffersen, ca. 1675-1718, var fra Mellem Eik. Lagrettemann flere ganger i tiden 1691-1706. D. 1719, 72 år. Gift: 1. m. Anne Kristensdatter, d. ca. 1702. 2. m. Kirsten, d. 1719, 63 år. Tre barn i første ekteskap: 1. Ole, bodde på Mellem Rom (vestre). 2. Kristoffer. 3. Kristen, ektet 1707 Marta Andersdatter, bodde en tid på Ilebrekke. - Ved skiftet i 1703 efter Anne Kristensdatter utgjorde formuen 43 rdl.
     Gunder Olsen, 1718-1745. Han var fra Kaltvet, var lagrettemann i 1721. D. 1745, 57 år; ektet 1718 Gunhild Pedersdatter, d. 1772, 82 år. Seks barn: 1. Kirsti (Kirsten), f. 1720, ektet 1745 Svend Hanssen, se nedenfor. 2. Kristoffer, f. 1722, d. 1745. 3. Åse, f. 1725. 4. Marte, f. 1727, ektet 1750 Andreas Kristensen, Vestre Kjærnes. - Ved skiftet i 1745 efter Gunder utgjorde formuen 34 rdl.
     Svend Hanssen, 1745-1774, svigersønn av foregående. D: 1798, 80 år; ektet 1745 Kirsti Gundersdatter, se ovenfor, d. 1776. Seks barn: 2. Kristoffer, f. 1748, se nedenfor. 3. Hans, f. 1751, bodde på Rise i Sem. 4. Gunhild, f. 1754, ektet 1778 Kristen Mortensen Gauterød. 5. Maria, f. 1756, ektet 1779 Kristoffer Kristoffersen, Øvre Råel. - I 1758 solgte jorddrotten gården til opsitteren Svend Hanssen for 285 rdl. Han lånte 180 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød. I 1774 solgte Svend gården til sønnen Kristoffer for 360 rdl. og ophold.
     Kristoffer Svendsen, 1774-1810. D. 1820, ektet 1777 Berte Kristoffersdatter, Øvre Råel, f. 1741, d. efter 1801. Tre barn: 1. Jørgen, f. 1777, se nedenfor, bruk 2. 3. Anne Kirstine, f. 1781, ektet 1803 Anders Kristensen Unneberg, se nedenfor. I 1798 solgte Kristoffer Søndre Ilebrekkes part av Bekkekjønnmyra. I 1810 solgte han gården til svigersønnen Anders Kristensen og svigerdatteren Grete Kristine Olsdatter, med halvparten til hver for 650 rdl. av hver og ophold. -Ved skiftet i 1820 efter Kristoffer utgjorde formuen 235 spd.

Bruk. 1.

     Anders Kristensen Unneberg, 1810-1827, svigersønn av foregående. Han bodde på Unneberg, hvor han døde 1827. I 1817 solgte Anders og Peder på bruk 2 to myrstykker til Vincent Lerche for 260 spd. Efter Anders Unnebergs død flyttet enken Anne Kirstine tilbake til Ilebrekke. Hun døde 1860. I 1837 solgte hun bruket til sin mindreårige sønn, Kristoffer, for 200 spd. og ophold.
     Kristoffer Anderssen, 1837-1847, sønn av foregående. F. 1815 på Unneberg, d. ug. 1857. Han lånte 100 spd. da han overtok bruket. I 1845 solgte han halvparten av bruket til Anders Andreassen Fadum for 320 spd. I 1847 solgte Kristoffer resten av bruket til samme for 400 spd. og overtagelse av opholdet av selgerens mor. Anders Fadum solgte bruket igjen 1847 til Kristian M. Amundsen for 1200 spd. og overtagelse av det nevnte ophold til Anne Kirstine Kristoffersdatter.
     Kristian Mathias Amundsen, 1847-1895, hjulmaker. Hån lånte 450 spd. da han overtok bruket. F. 1819 på Nordre Kverne i Arendal sogn, d. 1895; ektet 1848 sin brordatter Anne Gurine Hansdatter, f. 1822 på Nordre Kverne, d. 1899 (L. Berg, Stokke, s. 531/32). Seks barn: 1. Hans Arnt, f. 1849, se nedenfor. 2. Lorens, f. 1851, se bruk 2. 3. Mathias (tvilling), f. 1854, bodde i Høyjord. 4. Lisa Andrine, f. 1854. 6. Gina Mathilde, f. 1861 (født blind). I 1853 solgte Kristian fra en liten part til Peder Nilsen for 100 spd., se bruk 4. I 1889 solgte Kristian  en part til sønnen Lorens for kr. 2400, se bruk 2. I 1898 blev resten av bruket solgt ved auksjon til sønnen Hans Arnt for kr. 7655.
     Hans Arnt Kristiansen, 1898-1907. Ektet 1897 Gjertine Marie Gustavsdatter Teigen, f. 1875. Fem barn født på Ilebrekke: 1. Kristine Hansine, f. 1897, gift i Sverige. 2. Ellen Andrea, f. 1900, g. m. anleggsarbeider Ole Jakobsen, bor på Teigen. 3. Anna Gurine, f. 1902, g. m. byggmester Georg Bjørgan, Sandbekk, Tjøme. 4. Mathilde Elise, f. 1904, g. m. anleggsarbeider Laurits Hagbartsen, Bondstad, Lardal. 5. Agate, f. 1906, g. m. linjearbeider Asbjørn Svensen, Lasken, Slagen. - Hans A. Kristiansen solgte bruket 1907 til Karl J. Johansen og flyttet til Teigen u. Horgen.
     Karl Johan Johansen, 1907-1923. Han var stallmester på Jarlsberg 1885-1888, senere forpakter på Teglhagen til 1894. Fra 1894 til 1907 forpaktet han bruk 1 på Søndre Velle. F. 1861 i Bohuslen, ektet 1887 Marie Amalie Kristiansdatter Gauterød, f. 1863, d. 1945. Fire barn: 1. Julie Magdalene (Magda), f. 1891 på Teglhagen, g. m. Alf Magnus Andersen, Husøy. 2. Aksel, f. 1896, d. 1930, g. m. Konstanse Marie Andersen, Husøy. 3. Laura Bergljot, f. 1901. 4. Karsten, f. 1909, maskinist, omkom ved krigsforlis i juli 1943. - I 1916 solgte Johansen fra en part av utmarken (bruksnr. 10, Myrvang, skyld 40 øre) til Arthur Andresen. I 1923 solgte Johansen resten av bruket til Jacob Apeness, og flyttet til Gårdbo.
     Jacob Apeness solgte bruket 1925 til Simon Olgar Sivertsen, som solgte igjen 1927 til
     Nils Cato Rasmussen, 1927-1935, sjømann. F. 1875 i Brunlanes, d. 1935; g.m. Marthine Gjein, f. 1881 i Stokke. To barn: Mathias Gjein og Nils Cato. Bruket tilhører nu fru Marthine Gjein Rasmussen.
     Bruket utgjør ca. 75 mål dyrket mark og 40 mål skog.


Bruk 1

Bruk 1, Martine Gjein Rasmussen. G. nr. 93, br. nr. 1.


Bruk 2.

     Grete Kristine Olsdatter var enke da hun kjøpte dette bruk. Hun hadde 1799 ektet Jørgen Kristoffersen, sønn av foregående, f. 1777, d. 1806. Fire barn: 1. Kristoffer, f. 1799, sjømann; ektet 1837 Anne Dorthea Kristensdatter fra Skien. 2. Svend, f. 1801, gift: 1. 1827 m. Fredrikke Jørgensdatter, d. 1832. 2. 1846 m. Kari Jørgensdatter, Skallevoll. 3. Maren Kirstine, f. 1804. 4. Ingeborg Marie, f. 1807, ektet 1833 Kristen Kristoffersen fra Valløy, se nedenfor. Grete giftet sig igjen 1811 med
     Peder Kristoffersen, 1811-1830, bøkker. Han var fra Heian i Ramnes (se Teigen u. Gauterød), d. 1830, 44 år. Grete Kristine Olsdatter var fra Nedre Åmot i Skjee, d. 1847, 73 år. Tre barn i dette ekteskap: 1. Elen Marie, f. 1812, gift: 1. 1832 m. Hans Helgesen, Haug-Basberg (d. 1833). 2. 1834 m. Mathis Nilssen Unneberg. 3. Anne Olea, f. 1818, ektet 1836 Anders Andreassen, Mellem Fadum (se bruk 1). - I 1817 solgte Peder og Anders på bruk 1 to myrstykker til Vincent Lerche for 260 spd. I 1826 kjøpte Peder plassen Nordre Lasken av Mellem Basberg for 50 spd. - Ved skiftet i 1830 efter Peder utgjorde formuen 824 spd. Datteren Elen Marie fikk da utlagt Nordre Lasken til eiendom. Hennes mann, Mathis Unneberg, solgte den 1845 for 200 spd.   I 1837 solgte enken Grete Kristine bruket til sin svigersønn Kristen Kristoffersen for 400 spd. og ophold.
     Kristen Kristoffersen, 1837-1868, sjømann. Han lånte 100 spd. da han overtok bruket. F. 1802 på Valtøy, ektet 1833 Ingeborg Marie Jørgensdatter, f. 1807, se ovenfor, d. 1866. Seks barn: 1. Karl Peter, f. 1835, bøkker, ektet 1861 Olava Hansdatter, se nedenfor. 2. Johan Kristian, f. 1838, se nedenfor. 3. Gjertine Kristine, f. 1841, ektet 1865 Hartvig Kristian Hanssen Åsen, bodde en tid på Ilebrekke. 4. Olava Mathea, f. 1843. 5. Nils, f. 1846. -  I 1847 solgte Kristen halvparten av bruket til Mikal Anton Amundsen for 485 spd. og halvt ophold, se bruk 3. I 1853 solgte Kristen et jordstyrke (bruksnr.. 6) til Hans Jørgen Kristensen for 84 spd. I 1E61 blev en liten part (bruksnr. 7) fraskilt bruket. (Denne part solgte Kristens arvinger i 1894 til Andreas Rasmussen.) I 1868 solgte Kristen resten av bruket med løsøre til sønnen Johan Kristian for 600 spd. og føderåd.
     Johan Kristian Kristensen Hytten, 1868-1872, hvalskytter. Ektet 1872 Johanne Johansdatter Sande. Ett barn født på Ilebrekke: Kirstine Inanda, f. 1872. (I 1870 blev en liten part (bruksnr.. 8) fraskilt bruket. Denne part beholdt Kristensen til 1895. Han solgte den da til ,Andreas Rasmussen.) Det øvrige av bruket med noe løsøre solgte Kristensen 1872 til broren Karl Petter for 500 spd., og flyttet til Gårdbo; bodde en tid senere på Husvik. Han omkom i april 1897 ved dampskibet "Jarlen"s  forlis på vei til Island.
     Bøkker Karl Peter Kristensen solgte igjen s. å. for 750 spd. til
     Peder Arnt Olsen, 1872-1879, matros. I 1876 blev det holdt en mindelilg utskiftning mellem dette bruk og bruk 3. I 1879 solgte Olsen bruket for kr. 5200 til
     Hans Edvard Hanssen, 1879-1886. F. 1846, g. m. Inger Martine Jensdatter, f. 1849. - Hanssen solgte bruket 1886 for kr. 4800 til L. Kristiansen, og flyttet til Rød.
     Lorens Kristiansen, 1886-1921, sjømann i sine yngre år. Sønn av Kristian M. Amundsen på bruk 1. F. 1851, ektet 1885 Stine Josefine Mathiasdatter, Brekke i Slagen, f. 1859, d. 1921. Seks barn: 1. Aksel Kristian, f. 1889. 3. Morten Ludvig, f. 1894. 4. Signe Lorense, f. 1897, d. 1921. 5. Erling Kristoffer, f. 1899. 6. Oskar Gustav, f. 1902, d. 1926 i Amerika. I 1889 kjøpte Lorens en part av farens bruk (bruksnr. 9) for kr. 2400. I 1921 solgte Kristiansen eiendommen til Josef Ottesen, Skallevoll, som solgte igjen 1923 til nuværende eier
     Hans Ness, 1923-, lærer ved Tønsberg folkeskole. F. 1886 i Høyjord, dimitert 1908 fra Elverum lærerskole. Senere har han tatt eksamen ved sløidlærerskoler i Norge, Sverige og Danmark; har vært leder av Norsk Sløydlærerskole fra 1922. G. m. lærerinne Ingrid Gaaserud, f. 1893 i Kristiania. Seks barn: Lorens, Lars, Olav, Åsmund, Anne-Mari og Jorunn.
     Bruket utgjør ca. 70 mål dyrket mark og 70 mål skog, myr og rydningsjord.
     Teignavn: Hjemmejordet, Østjordet, Hjemmeskogen og Østreskogen.



Bruk 2

Bruk 2, Hans Ness. G. nr. 93, br. nr. 3 og 9.


Bruk 3.

     I 1847 solgte Kristen Kristoffersen halvparten av bruk 2 til Mikal Anton Amundsen for 485 spd. og halvt ophold til Grete Kristine Olsdatter (hun døde s.å.).
     Mikal Anton Amundsen, 1847-1867, skomaker. F. 1812, d. 1882 på Roberg; ektet 1846 Maren Helene Larsdatter, Nordre Ilebrekke, f. 1823, d. 1863. Seks barn: 1. Laurits, f. 1847. 2. Elen Marie, f. 1849. 4. Mathilde, f. 1853. 5. Agnete, f. 1855. 6. Hans, f. 1859. Amundsen klarte sig ikke godt på bruket. Det blev solgt ved auksjon i 1860 årene for 705 spd. til Peder Olsen Røren, som hadde en liten obligasjon i eiendommen.
     Peder Olsen Røren, 1867-1885. (Auksjonsskjøte utferdiget 1867.) I 1872 blev det frasolgt en liten part (bruksnr. 5) til Peder Nilssen på bruk 4 for 60 spd. I 1874 solgte Peder Olsen resten av bruket til Mathias Kristensen for 1000 spd. I 1876 blev det holdt en mindelig utskiftning mellem dette bruk og bruk 2. I 1880 solgte Mathias Kristensen bruket tilbake til Peder Olsen Røren for kr. 4000. Olsen døde 1885. Enken solgte bruket 1887 til sønnen Morten Pedersen for kr. 3200. Han solgte igjen s. å. for kr. 3400 til
     Hans Halvorsen, 1887-1914, sjømann. F. 1848 på Søndre Velle, d. 1928 på Nordre Ilebrekke, 82 år. Gift: 1. 1881 m. Hella Regine Simonsdatter, f. 1851 på Kverne i Arendal sogn, d. 1895. 2. 1900 m. Anna Karoline Olsen, Adamsrød, f. 1877. Tre barn (2 og 1) : 1. Haakon Olaf, f. 1883 på Kverne, stuert, ektet 1908 Karoline Olefine Hanssen, Mellem Basberg, bor på Husvik. 3. Harald Albert, f. 1906, maskinist, bor på Nordre Ilebrekke. Hans Halvorsen solgte bruket 1914 til Hans Anton Fadum, og flyttet til Nordre Ilebrekke. Fadum solgte 1916 til Kristian Hansen Brataas. Han solgte igjen s. å. til Ingvald Lorentsen Laksekjøn. Denne solgte 1920 til Nils Olsen Røren, som solgte 1923 til nuværende eier
     Hjalmar Forsstrøm, 1923-, hvalfanger. F. 1884 på Aker i Sem, g. m. Asta Johansen, f. 1886 på Nøtterøy. Tre barn: 1. Harriet. 2. Karl Johan. 3. Astrid, d. 1936, 25 år.
     Bruket utgjør ca. 40 mål dyrket mark og 40 mål skog.


Bruk 3

Bruk 3, Hjalmar Forsstrøm. G. nr. 93, br. nr. 4.


Bruk 4. Steinsnes.

(Også kalt Pyttene.)

     Dette småbruk er dannet av tre parter:
     I 1853 solgte Kristian M. Amundsen på bruk 1 en liten part (bruksnr. 2, Steinsnes) til Peder Nilssen Røren for 100 spd. I 1872 kjøpte Peder Nilssen en liten part av bruk 3 (bruksnr. 5) av Peder Olsen Røren for 60 spd. Den siste part blev tillagt bruket i 1920.
     Peder Nilssen, 1853-1880. F. 1814 på Unneberg, d. 1880; g. m. Tale Andrea Kristensdatter fra Undrumsdal, d. 1873, 74 år. To barn: 1. Marte, f. 1837, d. ug. 1918 på Askehaug. 2. Nils, f. 1841, d. ug. 1894. Marte Pedersdatter solgte bruket 1905 til Samuel Hansen, Nordre Ilebrekke. I 1920 blev en liten part av Samuel Hansens bruk på Nordre Ilebrekke tillagt dette bruk. I 1923 overdrog Samuel Hansen bruket til sin sønn, nuværende eier snekker Konrad Samuelsen.

 
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >