87. Unneberg.

     Navnet uttales u'nnebærr. Det skrives i Rødeboken 1399: j Vndaberghi. 1593: Wnneberg. 1604: Vnneberg. 1668: Wnneberg og 1723: Unneberg. Professor Rygh antar at det oprinnelige navn er Undir Bergi, som betyr under berget. Den nuværende bebyggelse på gården ligger delvis under et lite berg. Imidlertid finnes der spor efter en gammel boplass som antagelig har vært den oprinnelige, oppe på et lite berg (Knippa). En kan vel derfor anta at det oprinnelige navn her likesom antatt av Rygh om Unneberg i Sandar, har vært Unnarberg, og at det er sammensatt med genitiv av det gamle kvinnenavn Unnr og berg.      Skylden var 1649/50: 3 bpd. smør, 1/2 skpd. tunge, derpå avkortet 1 fjerding malt. 1664: 3 pd. smør, 1 fjerding malt. 1667 blev gården ved sin gamle skyld, 3 pd. smør, 1 fjerding tunge. Likeså i 1702. Tredingsgård (3/4).     
     Leidang. 1624: 11/2 lispd.korn, 9 m. smør, 11/2 skilling. 1724: 95 skilling.
     Eiere. St. Olavs kloster eide 6 lauper og 1 pd. malt i Unneberg i 1399. Ved reformasjonen blev gården lagt under Kronen. 1659 er den pantsatt til Mogens Henrichsen (Stoltenberg) i Tønsberg. Ved hans død blev hans enke Magnhild eier, hun har gården ennu i 1700. Ved hennes død overtok sønnen skibsreder Henrich Mogensen Stoltenberg gården (f. 1649, d. 1705), g. m. Anne Jensdatter, som overtok gården efter ham. I 1740 gikk den, sammen med annet jordegods i Slagen
Og Sem, over til sønnen skibsreder Vincents Stoltenberg (f.1694 d 1763), I 1763 solgte dennes enke, Karen Petronelle Grønhoff, den ene halvpart av Unneberg til brukeren Nils Kristoffersen og den annen halvpart til Nils's svigersønn Mathias Johannessen for 400 rdl. av hver. Senere bondegods.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

1) En liten part av Lasken, som svar utskilt fra Nordre og Mellem Basberg, blev i 1865 brukt sammen med bruk 6.

     Andre oplysninger. 1667:Skog til noen ringe smålast. Alt tjenlig rydningsland opryddet. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og smålast noenlunde. Fehavn i sameie. Temmelig god jordart. 1803: Føder 2 hester og 8 fekreaturer. Sår 8 tønner. Har skog stil gjerdefang og brenne, og havn.

Brukere.

     På Unneberg var i 1664, 1667 og 1723: 1 leilendingsbruk, 1835: 3 selveierbruk, 1865: 13 ,og 1905: 20 matrikulerte bruk.
     Den første bruker vi kjenner på Unneberg het Søren; han nevnes 1593/95.
     1605: Reier (Reer), antagelig sønn av foregående.
     Søren er bruker 1607/08, antagelig var hån sønn av Reier.
     Reier, 1611-ca. 1620, rimeligvis sønn av foregående. Han solgte trelast 1610/12. 1615/16 fikk .Nils Sande i Slagen 2 rdl.s bot for ”et litet blodvide” han gjorde Reier Unneberg. Kona til Reier var Maren Sørensdatter. Reier døde antagelig i 1620. De hadde to sønner, de senere brukere Arve og Halvor.
     Enken er bruker 1621.
     Oluf Unneberg bruker gården, tydeligvis sammen med enken, fra 1624. 1627/28 sitter han fremdeles her, men nevnes ikke senere.
     Arve Reierssøn, 1631-1675, sønn av den tidligere bruker Reier. Han overtok tydeligvis Olufs part. Broren Halvor (Halduor) Reierssøn bygslet 1633-34 tredjeparten i Unneberg, som hans mor oplot; men han nevnes ikke senere. Maren og Arve bruker derefter gården inntil omlag 1642 da Arve blir enebruker. I koppskattlisten av 1645 er opført: Arve Unneberg, hans kvinne, 1 tjenestedreng og tvende piker. Arve Reierssøn var lagrettemann 1650. G. m. Kirsten Andersdatter, d. 1679. Tre barn: 1. Anders, se nedenfor. 2. Reier, d. ug. før 1679. 3. Anna. Ved skiftet i 1679 efter Kirsten Andersdatter utgjorde formuen 67 rdl. som tilfalt Anders og Anna.
     Anders Arvessøn, ca. 1675-ca. 1685, sønn av foregående. G. m. Gunhild Larsdatter Husvik, d. 1720, 72 år. Tre barn: 1. Kirsten (Kirsti), se nedenfor. 2. Eli, ektet 1718 Jakob Sivertsen, Mellem Eik. 3. Maren, ektet 1715 Nils Paulsen Horgen. Gunhild giftet sig igjen med
     Helge, ca 1686- ca.1696.

Han het muligens Larssøn, for han hadde bokstavene H. L. i sitt segl. Tre barn: 1. Anders, f. 1687, bodde på Skallevoll. 2. Inger, f. 1687, d. 1710. 3. Lars, f. 1690, bodde på Søndre Karlsvik. Helge var lagrettemann 1691. D. ca. 1696. I 1697 blev halvparten av gården bygslet av Knut Gundersen fra Vestre Rom. Han bodde her til omkring 1700 og flyttet så til Søndre Basberg. Enken Gunhild var derefter bruker av hele gården til datteren Kirsten i 1706 giftet sig med
     Nils Gundersen, 1706-1717. Han var også fra Vestre Rom; brukte halvparten til han falt bort i 1717. Dødsfallet er ikke innført i kirkeboken, og det kan tenkes at han falt i krigen mot svenskene. Svigermoren Gunhild brukte halvparten av gården 1706-1720. Fire barn: 1. Jørgen, f. 1706, d. 1750, ektet 1740 Inger Nilsdatter, Søndre Basberg; bodde 1740-44 på Nedre Sem på Nøtterøy, flyttet derefter til Søndre Eik. 2. Inger, f. 1711, ektet 1731 Ole Kristoffersen Horgen. 3. Ingeborg, f. 1714. 4. Nils, f. 1717, ektet 1741 Marte Kristensdatter; bodde på Vestre Roberg. Enken Kirsten giftet sig igjen 1720 med
     Nils Kristoffersen, 1719-1769. Han bygslet den ene halvpart i 1719 og den annen i 1722. Nils var fra Haug-Basberg. Var lagrettemann 1728 og 1731. D. 1770, 75 år. To barn: 1. Kristoffer, f. 1721, bodde på Horgen. 2. Gunhild, f. 1725, d. 1746. Kirsten Andersdatter døde 1743, 64 år. Ved skiftet efter henne utgjorde formuen 113 rdl. Boet eide en liten part i Horgen. Nils giftet sig igjen 1744 med Marte (Marta) Jakobsdatter Gauterød, f. 1708, d. 1790. To barn også i annet ekteskap: 1. Kirsten, f. 1744, ektet 1763 Mathias Johannessen fra Tveitan, se bruk 3. 2. Kristen, f. 1748, se nedenfor. Nils kjøpte i 1737 en part av Horgen, som han hadde odelsrett til. Denne part blev senere overtatt av sønnen Kristoffer.
     I 1763 solgte jorddrotten Vincents Stoltenbergs enke, Karen Petronelle, gården til brukeren Nils Kristoffersen og hans svigersønn Mathias Johannessen med en halvpart til hver for 400 rdl. av hver. Gården blev da delt.

Første halvdel efter 1363.

     Nils Kristoffersen lånte 200 rdl. av sogneprest David Faye da han kjøpte bruket. I 1769 overdrog han det til sin yngste sønn Kristen for 440 rdl. I tiden ca. 1758-1781 har det bodd to husmenn på Unneberg. Husmannsplassen lå nede på Enga på det nuværende bruk 2. Den første husmann var Anders Svendsen (g. 1758 m. Synni Larsdatter). Han blev efterfulgt av Nils Alfsen (g. 1781 m. Kari Larsdatter Markebo), som bodde her en kort tid.
     Kristen Nilssen, 1769-ca. 1798. I 1770 lånte han 95 rdl. av Kristen Hanssen Eik. F. 1748, d. før 1799, ektet 1772 Berte Pedersdatter Basberg, d. 1798, 59 år. Tre barn: 2. Nils, f. 1774, se nedenfor. 3. Anders, f. 1780, se bruk 2. I 1799 blev bruket delt mellem Kristen Nilssens to sønner, Nils og Anders, som overtok hver sin halvdel for 400 rdl.

Bruk 1.

     Nils Kristensen, 1799-1839. F. 1774, d. 1860, ektet 1798 Marte Pedersdatter, Ø. Roberg, f. 1774, d. 1837. Ti barn: 1. Berte, f. 1799, ektet 1820 Knut Kristoffersen, S. Hassum. 6. Anne Kirstine, f. 1812, ektet 1836 Søren Nilssen Horgen, se nedenfor. 7. Peder, f. 1814, flyttet til Røren, senere til Pyttene på Søndre Ilebrekke. 9. Kristen, f. 1819, blev sjømann og rømte i utlandet hvor han døde. I tiden 1830-1838 eide Nils Kristensen en liten part av Røren, Utenga og Hagaåsen, som han hadde kjøpt av sin nevø Nils Anderssen, se bruk 2. - Ved skiftet i 1838 efter Marte Pedersdatter utgjorde formuen 300 spd. Nils Kristensen solgte bruket 1839 til svigersønnen Søren Nilssen for 500 spd. og ophold.
     Søren Nilssen, 1839-1844, tømmermann. Han var fra Horgen. F. 1802, ektet 1836 Anne Kirstine Nilsdatter, f. 1812, se ovenfor. Tre barn født på Unneberg, og et på Hassum: 1. Nils, f. 1837. 2. Samuel, f. 1839. 3. Anne Marie, f. 1844, 4. Kristen, f. 1848 på Hassum. Søren solgte bruket 1844 for 600 spd.til
     Christian Paulsen, 1844-1847, salmaker. F. ca. 1815 i Kristiania, ektet 1841 Karen Louise Pande, f. 1814 i Tønsberg. Et barn født på Unneberg: Carl Christian, f. 1846. Paulsen solgte bruket igjen 1847 for 750 spd. til Hans Nilssen, og bodde senere i Tønsberg. I 1868 kjøpte Paulsen bruk 3 på Søndre Smidsrød på Nøtterøy (L. Berg, Nøtterø, s. 305).
     Hans Nilssen, 1847-1879, overtok opholdet av tidligere eier Nils Kristensen. Hans var sønn av Nils Mathissen på bruk 3, f. 1808, d. 1879. Flyttet hit fra S. Bø, hvor han hadde eid en part i to år. I 1859 ektet han Maren Andrea Ransdatter, Basbergrønningen, f. 1826, d. 1894. Tre barn: 2. Jørgen, f. 1864, se nedenfor. 3. Hanna, f. 1867, ektet 1895 snekker Kristian Pedersen fra Gunnildstad i Ramnes, f. 1858, d. 1944, bosatt i Tønsberg (3 barn). I 1869 solgte Hans Nilssen parsellen bruksnr. 20, Åsheim, skyld 4 øre, til Anders Chr. Halvorsen Auli for 200 spd. Skyldsetningen blev først holdt 1893. En lignende part blev samtidig utskilt fra bruk 2 a og solgt til samme. Efter Maren Andrea Ransdatters død i 1894 blev bruket overtatt av sønnen
     Jørgen Hanssen, 1894-1931. F. 1864,

Bruk 1. Carl Johan Johansen. G. nr. 87, br. nr. 1.

d. 1931, ektet 1895 Ingeborg Marie Kristoffersdatter, Bugården i Sandar, f. 1861. Fire barn: 1. Hans Konrad, f. 1896, bor på Tolsrød. 2. Sigurd, f. 1899, assurandør, ektet 1934 Karta Eie fra Nes på Romerike, bor i Oslo. 3. Einar, f. 1901, tømmermester, ektet 1925 Othilie Klokkeraasen, bor på Eik. 4. Jenny Marie, f. 1903, ektet 1943 stasjonsbetjent Arvid O. Pettersen, Drammen. I 1913 kjøpte Jørgen en part av Edvard Andersen på bruk 3, bruksnr. 23, Unnebergbråten, skyld 90 øre. Denne part har siden fulgt dette bruk. Efter Jørgen Hanssens død i 1931 blev bruket solgt til nuværende eier Carl Johansen. Enken Ingeborg kjøpte senere en part av Tolsrød og flyttet dit.
     Carl Johan Johansen, 1931-, maskinist. F. 1882 på Fyllpå i Slagen, g. m. Hedvig Nilsen, f. 1884 på Husøy. To barn: 1. Reidar, f. 1911 i Fredrikstad, radiotelegrafist; g. m. Anne Sofie Lind fra Hundholmen i Tysfjord, Nordland. 2. Ingrid Sofie, f. 1912 på Fyllpå, g. m. radioreparatør Reidar Holm fra Tønsberg (d. 1938), bor på Olsrød.
     Bruket utgjør ca. 80 mål dyrket mark og litt skog. De nuværende bygninger blev opført i årene 1907-09.
     Brukets gamle hovedbygning blev frasolgt i 1915. Den er opført ca. 1763 og var oprinnelig noe lengre enn nu, for den gikk så langt mot nord mot våningshuset på bruk 2, at det var en avstand på bare 3 m. mellem disse to bygninger. Da Hans Nilssen kjøpte bruket i 1847 var bygningen nokså forfallen, og han lot da en tømmermann, Svend Myra fra Østre Slagen, reparere den. Noe av den nordre del, som var blitt benyttet til rullebod og vedskur, blev revet ned, hvorved bygningen fikk sin nuværende skikkelse. Stuen i første etasje var oprinnelig rosemalt. Den senere eier av bygningen, fru Hella Nilsen, har kostet ny klædning utvendig.
     Teignavn: Løkka, Bleikebakken, Traet, Enga, Dæl'n, Dælekra, Bråtan, Rømningen.

Bruk 2.

     Anders Kristensen, 1799-1827. F. 1780, d. 1827; ektet 1803 Anne Kirstine Kristoffersdatter, Søndre Ilebrekke, f. 1781, d. 1860. Seks barn: 1. Kristen, f. 1804, se nedenfor. 2. Nils, f. 1809, d. på Søndre Ilebrekke 1831. 6. Kristoffer, f. 1815, d. 1857 på Søndre Ilebrekke. I 1805 kjøpte Anders Kristensen en liten part av Røren, Utenga og Hagaåsen, av Knut Larssen Røren for 600 rdl. Han lånte da 300 rdl. I 1810 måtte han betale Anders Jenssen Brunstad 60 rdl. for hans hustru Anne Larsdatters odelsrett til denne part. Ved Anders Kristensens død i 1827 blev parten utlagt til sønnen Nils Anderssen, som solgte den 1830 til sin farbror Nils Kristensen på bruk 1 for 280 spd. Nils Kristensen solgte parten 1838 for 200 spd. til Ole Iversen Røren. Ved skiftet i 1827 efter Anders Kristensen utgjorde formuen 1176 spd. Bruket blev overtatt av hans eldste sønn
     Kristen Anderssen, 1827-1834. F. 1804, d. 1834; ektet 1826 Anne Olsdatter Bruserød, f. 1802, d. 1846. Fem barn: 1. Anders, f. 1827, se nedenfor. 3. Kristoffer, f. 1830. 4. Nils, f. 1832, bodde på Mellem-Eik. 5. Kristen, f. 1834, se nedenfor. Enken Anne Olsdatter giftet sig igjen 1836 m. Lars Larssen (Busterud) fra Jerpekjønn i Ramnes, f. ca. 1810, d. på Tolsrød 1869. De hadde fire barn: 1. Hans, f. 1838. 2. Otto, f. 1839. 3. Lisa (Lise), f. 1841, ektet 1860 Mathis Olsen, Søndre Gipø, Nøtterøy (se L. Berg, Nøtterø, s. 355). 4. Olaus, f. 1843, bodde på Eik.
     Anders Kristensen, 1835-60, sjømann, fikk bruket ved skiftet efter sin far Kristen Anderssen i 1835 for 430 spd. F. 1827, d. 1905 på Basberg; g. m. Karen Helene Andersdatter, Ilebrekke, f. 1821 på Ødegården i Våle, d. 1897. Fem barn: 1. Kristen, f. 1853, styrmann, senere handelsborger i Tønsberg, d. 1924; ektet 1884 Olefine Kristine Hedemark (f. 1848 i Tønsberg). 3. Milla Annette, f. 1857, d. ug. 1905. 4. Arnt, f. 1859, bodde på Nedre Råel. 5. Morten, f. 1862, murer, ektet 1899 Mathea Henriksen, Skallevoll. Anders Kristensen solgte ved auksjon 1839 halvparten av sitt bruk for 373 spd. til Østen Larssen, se bruk 2 b. Resten av bruket solgte Anders 1860 for 600 spd. til sin bror Kristen Kristensen, se bruk 2 a. Anders flyttet til Innlaget u. Horgen.

     Kristen Kristensen, 1860-1880, skredder. F. 1834, se foran; d. ug. 1880. I 1869 solgte han parsellen bruksnr. 19, Åsheim, skyld 3 øre, til Anders Chr. Halvorsen Auli for 200 spd. Parsellen blev dog først skyldsatt 1893. En lignende part blev samtidig frasolgt bruk 1. Ved skiftet efter Kristen 1882 utgjorde formuen kr. 1995. Bruket blev solgt for kr. 3200 til Jakob Adamsen på bruk 2 b.

Bruk 2 b

     Østen Larssen, smed. Han flyttet hit fra Valløy ca. 1837.
D. av kopper 1839,. 29 år; ektet 1837 Jøran Pedersdatter Teigen, f, ca. 1811. En datter: (Amalie Olava, f. 1838, ektet 1860 Peter Andreas Mathiassen Bakkeskaug. Enken Jøran Pedersdatter solgte bruket 1848 for 700 spd. til Hans Jørgensen
Teie, 1848-1868. Han flyttet hit fra Teie på Nøtterøy. Hadde deltatt i krigen 1808 -14. F. ca. 1791, d. 1868; g. m. Ragnhild Johannesdatter, d. 1863, 73 år. En
datter: Ingeborg Marie, f. ca. 1834, ektet 1856 sin pleiebror Jakob Edvard Adamsen, se nedenfor. Etter Hans Teies død i 1868 blev bruket overtatt av svigersønnen
     Jakob Edvard Adamsen, 1868-1908, sjømann. F. på Nøtterøy ca. 1826, d. 1921; ektet 1856 Ingeborg Marie Hansdatter, f. på Nøtterøy ca. 1834, se ovenfor, d. 1923. Fem barn: 1. Arnt, f. 1857, bodde i Basbergrønningen u. Haug-Basberg. 2. Hans Jørgen, f. 1859, d. til sjøs. 5. Josefine Marie, f. 1873, bor i Sandeåsen. I 1876 solgte Jakob en parsell, bruksnr. 5, skyld 2 øre, til Karl Torgersen Dønningen for 121/2 spd. I 1882 kjøpte Jakob bruk 2 a. I 1908 solgte han eiendommen til M. Johansen Trudvang og flyttet til Sandeåsen, hvor han og hustruen døde. Johansen Trudvang solgte igjen s. å. til Gustav O. Bjønnes fra Tjølling (g. 1908 m. Gunda Dorthea Gjertsen, Lamøya i Tjølling). Bjønnes solgte 1912 til
     Fredrik Ommundsen, 1912-1935. Han hyttet hit fra Kristiansand. F. 1851 i Iveland, Aust-Agder, d. 1935, 84 år, g. m. Gjertrud Gundersen, f. 1864 i Vegusdal, d. 1943. To barn: 1. Oskar Olaus, f. 1896. 2. Ingrid Kathrine, f. 1898. Bruket er efter 1943 overtatt av sønnen Oskar Ommundsen.
     Bruket utgjør ca. 65 mål dyrket mark og 25 mål skog. Hovedbygningen er bygd ca. 1800, da bruk 1 blev delt i to deler. Den var oprinnelig bygd i to etasjer. Da bruket blev delt igjen i 1839 blev den øverste etasje tatt av og bygd inntil på nordsiden. Bygningen fikk derved den skikkelse den nu har.
     Teignavn: Løkka, Traet, Bjønnhue, Steket, Enga, Dæl'n, Bråtan, Knippa.

Annen halvdel after 1363.

Bruk 3

     Mathias Johannessen, 1763-77, svigersønn av Nils Kristoffersen på første halvdel.
Han kjøpte denne del 1763 for 400 rdl. og lånte da 290 rdl. av sin bror Halvor Kruke. Mathias flyttet hit fra Undrum. F. 1732 på Tveitan i Sem, d. 1777; ektet 1763 Kirsten (Kirsti) Nilsdatter, f. 1744, se foran, d. 1806. Fem barn: 3. Nils, f. 1769, se nedenfor. 4. Maria, f. 1772, d. 1803. 5. Gunhild, f. 1775, d. 1821, ektet 1805 sjømann Nils Knutsen Tømmerek i Tønsberg. Enken Kirsten giftet sig igjen 1778 med
     Erik Olsen, 1778-1791. Han innløste bruket 1782 for 379 rdl. Var fra Kjærnes i Sem. F. visstnok 1746 på Ilene, d. 1791. Fire barn: 3. Mathias (Mathis), f. 1783. (Mathias var husmann på Mellem Barberg og på Lille Oseberg. D. 1828 på sykehuset i Tønsberg. Gift: 1. 1813 m. Anne Abrahamsdatter, Nordre Tom, f. 1781. 2. 1825 m. enken Marta Halvorsdatter Oseberg, f. 1778 på Lille Basrberg. To barn i første ekteskap: 2. Kristen, f. ca. 1815, var i 1828 ansatt ved verftet i Stavern.) 4. Ole, f. 1788, han var smed og ”en farende svenn”. -

Bruk 3, Karl Skjæggestad. G. nr. 87, br. nr 6.

Ved skiftet efter Erik Olsen i 1791 utgjorde formuen 367 rdl. Enken Kirsten satt med bruket til 1806. Hun overdrog det da til sønnen Nils Mathissen for 1600 rdl. og ophold, men døde straks efter s. å.
     Nils Mathissen, 1806-1836. Da han kjøpte bruket lånte han 600 rdl. av sogne prest F. C. O. Faye i Andebu. F. 1769, se ovenfor, d. 1851. Gift to ganger: 1. 1803 m. enken Ingeborg Hansdatter, Lille Oseberg, f. 1771 på Hallingrød, d. 1819. 2. 1821 m. Maria Larsdatter, Søndre Velle, f. 1780, d. 1847. Fem barn (4 og 1) 1. Matkis, f. 1805, se nedenfor. 2. Hans, f. 1808, se bruk 1. - Ved skiftet i 1820 etter Ingeborg Ransdatter utgjorde formuen 761 spd. Boet eide også en part i Lille Oseberg. Nils kjøpte i 1822 matr.nr. 198 i Tønsberg ved auksjon, men solgte denne eiendom igjen i 1823 til skreddermester Steffen Kiær for 100 spd. I 1836 overdrog Nils bruket til sin eldste sønn Matkis Nilssen for 760 spd. og ophold.
    Mathis Nilssen, 1836-1880. Han var tømmermann ved skibsbyggerier. F. 1805, d. 1882, ektet 1834 enken Elen Marie Pedersdatter, Haug-Barberg, f. 1812 på Søndre Ilebrekke, d. 1887. Åtte barn: 1. Hans, f. 1834, d. 1910/15. 2. Jørgen, f. 1836, se nedenfor. 4. Nille Mathea, f. 1841, d. ug. 1895. 6. Petrine, f. 1846, d. ug. 1911. 7. Karoline, f. 1849, d. 1936, ektet 1875 Anders Larsen, Åsgården i Borre, f. 1849, d. 1932 (tre barn, hvorav det ene, Anders Edvard, arvet dette bruk i 1911, se nedenfor). 8. Otto, f. 1851, d. 1931: ektet 1878 Karoline Kristoffersdatter, Haug-Basberg, se der. I 1842 solgte Matkis fra parsellen bruksnr. 13, skyld 5 øre, til Kristen Jørgensen Gårdbo for 20 spd. S. å. solgte han fra småbruket bruk 7, se nedenfor. I 1877 solgte han parsellen bruksnr. 7, skyld 2. øre, til Johan Andersen Ringshaug for kr. 100. Matkis Nilssen overdrog bruket med besetning og redskap i 1880 til sønnen Jørgen (Jørn) for kr. 9000 og ophold.
     Jørgen Mathissen, 1880-1911. F. 1836, d. ug. 1911. Hans to søstre Nille Mathea (f. 1841, d. ug. 1895) og Petrine (f. 1846, d. ug. 1911) bodde hjemme hos ham og hjalp til med gårdsbruket. Ved Jørgen og Petrines død i 1911 tilfalt bruket søstersønnen Anders Edvard Andersen ifølge testament.
     Anders Edvard Andersen, 1911-1927, sønn av Anders Larsen, Åsgården i Borre, og Karoline Mathisdatter fra Unneberg, se ovenfor. F. 1875 i Borre, ektet 1902 Anna Marie Sjøberg, f. 1877 på Båckefors i Sverige. Seks barn: 1. Ella Helene Pauline, f. 1902 på Basberg, sydame. 2. Einar Olaf Jørgen, f. 1905 på Lindum, rørlegger; g. m. Gjertrud Helene Nilsen, bor på Husvik. 3. Astrid Marie Elfrida, f. 1908 på Lindum, forretningsdame. 4. Hjørdis Linea Edelborg, f. 1910 på Unneberg, g. m. reparatør Henry Nicolai Iversen, Valtøy. 5. Solveig Dagmar Adelgunde, f. 1912, g. m. autogensveiser Erling Trygve Iversen, bor på Gårdbo. 6. Kåre Henry, f. 1914, d. 1937. I 1913 solgte Andersen fra en part, bruksnr.23, Unnebergbråten, skyld 90 øre, til Jørgen Hanssen på bruk 1. I 1925 solgte ran en i 1911 utskilt part av
skogen, bruksnr. 22, Lindum, skyld oprinnelig 39 øre, til handelsborger i Tønsberg M. H. Aadne. Bruket blev solgt i 1927 til nuværende eier Karl Skjæggestad, og Andersen kjøpte en part av Røren, Bakkelund ved Lindum, og bygde sig hus der.
    Karl Skjæggestad, 1927-. F. 1901 i Ramnes, g. m. Elise, f. 1902 i Ramnes.
Barn: 1. Øivind. 2. Aase Synnøve. 3. Else Marie.
     Eiendommen utgjør ca. 115 mål dyrket mark og 45 mål skog. Det nye våningshus blev bygd i 1915. Den nuværende eier har bygd nytt uthus. - Det fortelles at det «spøkte» meget i det gamle våningshus, som blev revet ned i 1915.
     Teignavn: Havna, Flata, Myrstykket, Halvtraet, Enga, Dæl'n, Kjonebakken,
Rønningen.

Småbruk.

Bruk 4. Oprinnelig kalt «Havna».

    Dette lille bruk blev først utskilt 1850 fra ,bruk 1 og 2 a og b. I det første skjøtet vi finner for bruket (1850) heter det at plassen var blitt frasolgt disse bruk for omtrent 30 år siden. Det nøiaktige år kan vi dog ikke finne, men i et skifte fra 1835 heter det at Kristoffer Kristensen hadde kjøpt et lite stykke jord efter konens død (1831) av Nils Kristoffersens og senere avdøde Anders Kristensens eiende anparter i gården, men han fikk ikke skjøte på plassen.
     Kristoffer Kristensen var fra Nordre Velle. F. 1793. Gift to ganger: 1. 1823 m. Tale Kristensdatter fra Tokerød i Borre, f. 1800, d. 1831. 2. 1835 m. Margrete Andersdatter ca. 1786. Tre barn i første ekteskap: 2. Anders, f. 1825 på Ilebrekke. Kristoffer solgte plassen visstnok til Kristoffer Anderssen, som solgte til Anders Olsen. Han makeskiftet i 1850 denne «Hauge» med påstående bygninger til Østen Nilssen Ringshaug, og fikk igjen en part av Ringshaug imot å betale 100 spd. i mellemlag. Østen Nilssen solgte plassen igjen 1851 for 140 spd. til
    Anders Anderssen, 1851-1875. F. ca. 1806 i Fon, d. 1886, g. m. Karen Kristansdatter, f. ca. 1807. To barn: 1. Anne Karine, f. ca. 1831 i Fon, ektet 1859 Johan Kristian Jakobsen, bodde på Brekke. 2. Hans Kristian, f. 1847, d. 1889 i Mobile i Amerika. 1 1875 overdrog Anders plassen til sin sønn Hans Kristian for 200 spd. med forbehold av husvær. Efter Hans Kristians død blev plassen solgt 1890 for kr. 500 til Ole Nielsen, Basberg, som overdrog den 1901 til sin far Nils Jørgensen for samme beløp. (Om Nils Jørgensen, se Sondre Basberg, bruk 3.) Arvingene efter Nils og hustru solgte plassen 1916 til Jonas Helgesen. Han solgte igjen 1918 til sin svigerinne, enken Sjenny Helgesen, som solgte 1921 til Halvor Holtan (d. 1923, 80 år). I 1924 blev plassen solgt ved auksjon til sjåfør Hjalmar Engdahl. Han solgte den 1938 til nuværende eier, skipper Fredrik Ellertsen.

Bruk 5. Klosterteigen.

    Navnet skriver sig rimeligvis fra at eiendommen i eldre tid tilhørte St. Olavs kloster i Tønsberg.
     Dette skogstykke (blev utskilt 1779 fra bruk 1 og 3. Kristen Nilssen og Erik Olsen solgte det da for 126 rdl. Til
     Ole Anderssen Teien, 1779-1809, tømmermann. I 1782 lånte han 98 rdl. Det var da opført fremhus og uthus på plassen. D. 1809 78 år, ektet 1770 Mari (Maren) Kristoffersdatter, d. 1809. Ni barn: 3. Anders, f. 1774 saltkoker; ektet 1806 Kirsti Jensdatter, Nes. 4. Kristoffer, f. 1776, ektet 1801 Lovise Marie Lange fra København. 5. Berte, f. 1778, ektet 1801 bøkkersvenn Aksel Jakobsen Gårdbo. 6. Anne, f. 1781, ektet 1805 Andreas Anderssen Gårdbo. 8. Olene, f. 1787. 9.Søren, f. 1790. Arvingene efter Ole og Mari solgte plassen 1809 for 250 rdl. Til
     Peder Pedersen, 1809-1845, saltkoker. I 1811 måtte han betale 120 rdl. for Kristoffer Olsen Teiens datter Laurines odelsrett til eiendommen. S. å. solgte Peder plassen til Søren Kristoffersen Lasken for 450 rdl. Denne solgte plassen tilbake til Peder igjen 1814 for 150 rdl. Peder døde 1867, 91 år. Gift to ganger: ,1. 1811 m. Anne Maria Iversdatter Ringshaug, døde i barselseng 1818, 32 år. 2. 1819 m. Dorte Kristensdatter fra Sande, d. 1863, 79 år. Seks barn (3 og 3) : 1. Kristoffer, f. 1812. 2. Maren Kristine, f. 1815. 4. Anders, f. 1819, se nedenfor. 5. Søren, f. 1822. 6. Kristen, f. 1827. - Ved skiftet 1818 eiter Anne Maria Iversdatter utgjorde formuen 255 Spd. I 1845 overdrog Peder Pedersen plassen til sønnen Anders for 200 spd. og ophold.
    Anders Pedersen, 1845-1867, skibstømmermann. F. 1819, d. omlag 1867, g. m. Olea Nilsdatter fra Glenne i Borre, f. 1812, d. 1898. Tre barn: 1. Nils Kristian. f. 1849. 2. Dortea Lovise, .f. 1851, d. 1925; g. m. svensk amerikaner Lars Eriksson (d. 1907). 3. Petter, f. 1853, d. 1937, tømmermann; ektet 1877 Hella Andrine Andersdatter fra Ektvet i Vivestad (d. 1925), bodde på Gauterød. - Enken solgte plassen i 1892 for kr. 3200 til
     Johan Kristian Mathisen, 1892-99, sjømann. F. 1836 på Husvisk, bodde på, Gårdbo og Tolsrød før han flyttet til Klosterteigen. D. i Vardø 1899, ektet 1860 Bodil (Boel) Helene Olsdatter Lasken, f. 1829, d. 1917, 88 år. Tre barn: 1. Mathilde Marie, f. 1860, g. .m. stuert Karl Alfred Johansson, bosatt i Sverige. 2. Jørgen Bernhard, f. 1864, sjømann; g. m. Karoline Amalie Haug, bosatt i Ramnes. 3. Ole Emil, f. 1867, sjømann; ektet 1896 Rakel Bertine Johannessen Helland (f. 1871 i Egersund), bodde på Valløy. Enken Bodil solgte bruket -1911 til Kristen Jørgensen Langaas. Han solgte 1918 til Ferdinand Eriksen. Dennes arvinger solgte bruket året efter til nuværende eier, skibsreder Johannes Kroger i Borgen. Bruket utgjør ca. 27 mål dyrket mark.

Bruk 6. Strandmyra. Kalles nu Gårdbo.(1)

(1)Se også Gårdbo under gård nr. 147, Røren, og 148, Sande.

    I 1812 solgte Anders Kristensen på bruk 2 en part av sin utmark, jord- og skogstykket Strandmyra, til Tomas Paulsen, Vallø saltverk, for 740 rdl. Parten var for,det meste uoptatt og udyrket. I salget medfulgte rett til havning for en ko i Unnebergskogen.
     Tomas Paulsen Gaardbo, 1812-54. Han hadde tidligere bodd i Ullevik. Tomas var møller ved den mølle som Åsmundrøds eiere hadde nedenfor Lasken på Ringshaugs grunn. D. 1854, 69 år. Gift: 1. 1814 m. Kirsti Kristoffersdatter, Øvre Råel, f. 1782, d. 1843. 2. 1843 m. Anne Kirstine Gundersdatter, Nordre Basberg, f. 1811, d. 1888. To barn i annet ekteskap: 1. Kristine Amalie, f. 1844, ektet 1867 Lars Jakobsen, se nedenfor. 2. Torvald, f. 1849, d. (før 1888. I 1827 kjøpte Tomas Paulsen veid auksjon en part av Lasken, bruksnr. 5, et jord- og myrstykke, som i 1809 var (blitt frasolgt Mellom Basberg. I 1833 kjøpte (han to skogstykker av bruk 3 ,på. Nordre Bassberg (bruksnr. 12). Disse parter fulgte dette bruk til 1876. De blev da av Lars Jakobsen solgt til Karl Johan Laurits Bjørn Olsen for 600 spd. Tomas eide også (bruk 2 spå Nordre Basberg. Enken Anne Kirstine solgte bruket på Gårdbo 1871 til svigersønnen Lars Jakobsen for 300 spd. og oplhold. Han solgte imidlertid ,bruket tilbake til svigermoren 1876, hvorefter hun satt med det til sin død i 1888. I 1877 solgte hun fra parsellen bruksnr. 18, Strandmyra, skyld 2 øre, til Klaus Antonsen for kr. 100. I 1879 kjøpte hun av Kari Johan L. B. Olsen, Lasken, for kr. 400 en liten part av Nordre Basberg, bruksnr. 13, Gårdbo, skyld 15 øre, saur blev utskilt fra bruksnr. 12. Parten har siden fulgt dette bruk. Eiendommen blev i 1888 påny overtatt av svigersønnen
     Lars Jakobsen Gaardbo, 1888-1906, styrmann. F. ca. 1842, ektet 1867 Kristine Amalie Tormasdatter, jf. 1844, se ovenfor. Fem barn: 1. Tora Janette, f. 1868, g. m. Jens Kristensen, bodde i Amerika. 2. Torvald Adolf, f. 1870, gift og bosatt i Amerika. 3. Olga Konstanse, f. 1872, gift og bosatt i Amerika. 4. Ludvig Anton, f. 1874, bor i Amerika. - Strandmyra og parten av Nordre Bassberg solgte Lars i 1906 til Martin Haraldstad. Han solgte igjen 1908 til Hartvig Larsen og flyttet til Søndre Hassum. Larsen solgte i 1923 til Nils Haaheim, som solgte i 1927 til nuværende eier
     Axel Baltzersen, 1927-. Han flyttet hit fra Oslo. F. 1892 i Drøbak, g. m. Borghild Marianne Halvorsen, f. 1896 på Jogerud, Løken i Høland. Barn: 1. Gunnar Willy, f. 1924. 2. Inger Kaspara, f. 1931. 3. Johan Baltzer, f. 1933, 4. Kari Synnøve, f. 1936. 5. Solveig Antonie, f. 1938. 6. Norma Marianne, f. 1939. - I 1929 kjøpte Baltzersen en part av Val1øy, gårdsnr. 140, bruksnr. 104, Strandly. Den svar på ca. 20 mål innmark og 20 mål skog. Hele bruket utgjør ca. 45 mål dyrket mark og 35 mål skog.

Bruk 7. Gårdbo.

    I 1842 solgte Mathis Nilssen på bruk 3 en part av utmarken for 200 spd. stil
    Anders Jakobsen Bakken, 1842-,1855, skibstømmermann. Han lånte 100 spd. da han kjøpte parten. .D. 1855, 41 år; g. m. Åse Marie Nilsdatter fra Larvik, f. ca. 1820. Se plassen Bakken under Ringshaug. (Enken solgte 1857 fra to parseller: Bruksnr. 14, Gårdbo, skyld 2 øre, blev solgt til Lars Olsen for 20 spd., og bruksnr. 15, skyld 5 øre, blev solgt til Hans L. Bylovsen for 45 spd. Enken giftet sig igjen 1860 m. Lars Kristoffersen fra Vestre Var i Stokke, f. 1830 (L. Berå, Stokke, s. 263). Han solgte bruket 1871 for 200 spd. Til
     Jakob Olaus Jakobsen Ringshaug, 1871-1908, smed. F. 1835, d. 1909, ektet 1859 Gunhild Andersdatter, f. 1839 i Undrumsdal, d. 1913. .Se under Ringhaug. I 1880 solgte Jakob fra tre parseller: Bruksnr. 10, skyld 3 Øre, blev solgt til Johan Teodor Torsen for kr. 500, bruksnr. 11, skyld 3 øre, blev solgt til Hans Danielsen for kr. 72, og bruksnr. 12, skyld 3 Øre, .blev solgt til Julius Kristoffersen for kr. 72. Jakob solgte resten av plassen 1886 for kr. 1200 til Karl Andersen Ringshaug, som 1897 solgte den tilbake til Jakob O. Jakobsen for kr. 1111. Jakob solgte plassen påny 1908 til handels borger i Tønsberg M. H. Aadne, som solgte 1914 til nuværende eier
    Alf Jakobsen, 1914-. F. 1895 på Ringshaug, g. ,m. Aagot Larsen, f. 1893 i Tønsberg. Fire barn: 1. John, f. 1918. 2. Astrid, f. 1923. 3. Finn, f. 1924. 4. Odd, f. 1931. Bruket utgjør ca. 23 mål dyrket mark.

BASBERG

    Navnet uttales ba'ssbærr. Det skrives i Rødeboken 1398: j Baldzbergi. 1320 skrives det Baldraasberg (efter dårlig avskrift fra 1409). 1570-årene: Badberrig. I begynnelsen av det 17. århundre: Badbergh, Basberig og Badeberg. 1723: Basseberg. .Det oprinnelige navn synes å være Baldrsberg, d. e. Balders berg, lste ledd er gen. av gudenavnet Baldr.
    Gården var allerede i det 14. århundre delt i minst 3 gårder (nordre, sondre og «synste» Basberg). Fra det 17. århundre av kjenner vi 5 gårder på Basberg, Søndre, Mellem, Nordre og Lille. Om Haug-Basberg, se der (nr. 89).

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >