82. Lofs-Eik med Li.

Navnet uttales lå'ffseik. Det skrives i DN. VI nr. 442, 1431 efter en avskrift fra 1584: i Eik y Lofftsgaardenom. Smstds.: Lofftzeik, Lofftseegh. 1604: Egh. 1668: Lofftseeg og i 1723: Lofs Eeg. Det oprinnelige navn er Eik, trenavnet brukt som gårdnavn. Navnet Lofs Eik kan forklares av mannsnavnet Loptr; men efter formen fra 1431 synes det sannsynligere at Lopts Eik er et kortere uttrykk for Loptsgar r i Eik, og i Loptsgar r er første stavelse da visstnok fellesordet lopt, bygning på to stokkverk, ikke mannsnavnet Loptr.

Skylden var 1649/50: 2 bpd. smør, 3 huder. Li 1 hud. 1664: Nordre Eik: 6 pd. smør, Li 1 hud. 1667: Før 6 ½ pd. smør, 1 hud. Nu 5 ½ pd. smør; «Li ødeplass derunder, som dog ei vites hvor dette i gårdens eiendom liggende er», 6 lispd. tunge. 1702: Lofs-Eik med Li 5 ½ bpd. smør og 6 lispd. tunge. Fullgård.

Leidang. 1624: 1 ½ lispd. korn, 9 b.m. smør, 1 ½ skilling. 1724: 1 rdl. 8 skilling.

Eiere.

Lofs-Eik tilhørte i 1431 ridderen Endrid Erlandsson. Oslo hospital eide i midten av det 16. årh. 1 bpd. smør i Lofts-Eik. I 1620 og 1648/50 var Oluf Eik eier av 3 huder m. bygsel i Lofts-Eik. Dorette Trundsdatter fra Tønsberg eide 1634/35 1 bpd. smør, som efter hennes død tilfalt hennes arvinger. I slutten av 1600-årene eide borgermester Anders Madsens enke, Karen Olsdatter Stranger, og borgermester Mogens Henrichsens (Stoltenbergs) enke, Magnhild Jacobsdatter, parter i gården. Den sistnevnte part, 2 ¼ bpd. smør, gikk senere over til sønnen Henrich Mogensen og hans hustru Anne, som i 1725 solgte sin part til sønnen Eilert Henrichsen i Tønsberg (om personene se Tønsb. Hist. II, s. 337-38). Eilert solgte parten 1733 for 320 rdl. til Jørgen Larssen, som bodde på Eikeberg. - Stiftamtmann Vilh. de Tonsberg, en sønnesønn av Anders Madsen og Karen Stranger, solgte 1727 2 ½ bpd. smør i Lofts-Eik til Erik Evensen. - Oslo hospital eide 1 lpd. smør, som blev solgt 1736 til bønder for 21 rdl. tilsammen. - Haug kirke på Eiker eide 6 lpd. tunge i plassen Li under Lofs-Eik; men et tingsvidne fra 1726 oplyser, at ingen av opsitterne på Lofs-Eik kjente til at denne kirke eide noe i gården; de betalte heller ikke landskyld til kirken. Dette kirkegods er ikke senere blitt innløst.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde.
1657/58:	4	11	2	12	6
1667:	4	12	4	10		66	15 t. korn. Trede 6 t.
1723:	4	14 naut		8		50	2 skj. blandkorn, 15 t. havre, 4 skj. rug og hvete.
1835:	8	24 naut		9	6		7/8 t. hvete, 1 1/16 t. rug, 1 3/8t. bygg, 11 ½ t. havre, ¼ t. erter, 36 7/8 t. poteter.
1865:	9	35 naut		5			4 4/16 t. hvete, 2 7/8 t. rug, 5 1/8 t. bygg, 26 3/4 t. havre, 2/8 t. erter, 55 ¾ t. poteter.

Andre oplysninger. 1613/14: Flomsager: Eeg sag er ubrukelig og øde. 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland som er tjenlig å innlegge. Pålagt å plante humlehage. 1723: Noe skog til gjerdefang og brenneved. Fehavn i sameie, hjemmerast. Sandig jordart. 1 flomkvern særskilt taksert. 1803: Føder 3 hester, 12 fekreaturer. Sår 12 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne og skarp havn.

Brukere.

På Lofs-Eik var 1664 og 1723: 2 leilendingsbruk. 1835: 11 selveierbruk. 1865: 19 og 1905: 49 matrikulerte bruk.

Engelbret var bruker her 1550.
1575: Dyre Eik, kirkeverge. 1591 utstedte 3 menn av Slagen skibrede erklæring om at Knut Eik spurte Dyre Eik om hvad rett han hadde til å hugge og havne i gårdens (prestegårdens) skog, og at Dyre fremførte 3 forskjellige prov for at skogen var gården Eiks sameie. Dyre blev også beskyldt for å ha veltet en delesten i bekken. Det var Oluf Valmestad som hadde hjemlet sin landbonde Dyre skogshugsten i Eik skog og på prestebolets enemerker. Sønnen Ødgrim Valmestad og hans medarvinger dømtes til å utrede de bøter som Dyre skyldte på grunn av ulovlig hjemmel, ulovlig landnám m. m. - 1593/95 var Dyre skyss-skikker.
Anders var blitt bruker og solgte trelast 1610/12.
Oluf (Ole) Eik var bruker i 1624. Han var sikkert sønn av foregående. Han har O. A. i sitt segl, og bodde tydeligvis på gården før han overtok bruket. Oluf var en holden mann; men han hadde et hissig gemytt, og i tiden 1616-1647 blev han idømt en rekke bøter for håndgripeligheter mot forskjellige personer. 1631/32 fikk han sin alvorligste dom: «Oluf Eik som slo Guttorm Myre ihjel, dømt til fred (kjøp) og å gi bøter til kgl. maj. halvannen manns bot, trende ganger 8 ørtuger og 13 m. sølv = 20 rdl. 1 mark.»
Oluf eide 1620 3 huder med bygsel i sin påboende gård, og i Lønn i Vivestad eide han 13 lispd. korn. 1624/25 hadde han 17 lispd. korn med bygsel i Lønn, men i 1643/44 bare 4 lispd. Antagelig har han måttet avhende resten for å kunne betale manndrapsboten. Dog har han nu til gjengjeld erhvervet 3 lispd. mel i Valmestad foss. Ennu i 1649/50 eide han 3 huder i Lofs-Eik. I 1645 er Oluf gift og har 1 tjenestedreng og 1 pike. Oluf Eik var ofte lagrettemann i tiden 1628-1652. Han nevnes 1654 som lensmann i Slagen skibrede.
Ole og Jokum er brukere i 1657/58. 1656/57 måtte Jokum Anderssøn på Eik betale 4 rdl. i sakfall for han hadde begått leiermål med Lisbet Nilsdatter, som rømte bort. Muligens er Ole identisk med Oluf Eeg; Jokum er vel isåfalll antagelig hans bror. 1659/60 bruker Jokum gården alene. Straks efter blir den delt i 2 bruk, som kan følges hver for sig.

Første halvdel 1664-1780.

Lars (Laurits) Finnsen, ca. 1664-1702. Han var lagrettemann 1679, G. m. Johanne Kristensdatter. Begge døde straks efter hinannen 1701-02. Tre barn: 1. Ole, d. 1704, 34 år. 2. Mari. 3. Borild (Borghild). Ved skiftet 1702 efter Lars og Johanne utgjorde formuen 29 rdl. De tre barn var da alle hjemme og skulde fortsette å drive bruket i fellesskap, men Ole falt fra allerede 1704. Søsteren Borild giftet sig 1704 med
Nils Olsen, 1704-1719. Gift: 1. 1704 m. Borild Larsdatter, se ovenfor, d. 1717, 54 år. 2. 1718 m. Karen Torsdatter, Nedre Råel, d. 1719, 41 år. 3. 1719 m. enken Karen Olsdatter på Søndre Basberg. Tre barn født på Lofs-Eik (2, 1 og 0) : 1. Johanne, f. 1706. 2. Inger, f. 1708, ektet 1740 Jørgen Nilssen Unneberg, bodde senere på Søndre Eik. 3. Tor, f. 1719, d. s. å. Familien flyttet til Søndre Basberg.
Lars Halvorsen, 1719-ca. 1727. Han ektet 1720 Kari (Karen) Kristensdatter. Fire barn født her: 3. Kristine, f. 1723. 4. Kirsten, f. 1727.
I 1733 solgte jorddrotten Eilert Henrichsen (Stoltenberg) i Tønsberg dette bruk med et kvernhus med to kverner samt tilhørende redskap og inventar for 320 rdl. til
Jørgen Larssen, 1733-1745. Han bodde på Østre Eikeberg. I 1745 overdrog han dette bruk for 300 rdl. til sin eldste sønn
Lars Jørgensen, 1745-1780, sersjant. Han døde 1780, 68 år gammel. Gift: 1. 1749 m. Gunhild Bentsdatter fra Søndre Hassum, f. 1729, d. 1754. 2. 1756 m. enken efter klokker Ingebret Helgesen Lørte, Jøran Olsdatter, f. 1719 på Nordre Revetal i Våle, d. 1786. En sønn i første ekteskap: Jørgen, f. 1750. I 1773 overdrog Lars halvparten av bruket for 155 rdl. til denne sin sønn Jørgen Larssen. Sønnen døde imidlertid kort tid efter, og hans part gikk derved tilbake til faren (se bruk 1 nedenfor). Den annen halvpart av bruket solgte Lars 1780 til Anders Knutsen, Søndre Rakkås, for 340 rdl., se bruk 2 nedenfor. Av denne halvdels frem- og uthuser fulgte kun halvparten av den på gården stående høilade med i dette siste salg.

Annen halvdel 1664-1736.

Hans Bentssøn, 36 år gml., var bruker her i 1664. På Lofs-Eik var da 1 tjenestedreng på 14 år ved navn Klaus Jakobssøn. Hans nevnes siste gang 1679.
Lars Larssøn rester skatt 1691 sammen med brukeren av bruk 1. Sitter antagelig her til ca. 1697.
Lars Kristensen, ca. 1697-1704. Han var fra Mellem Berg, var lagrettemann i 1697 og 1700. D. 1704, 38 år. G. m. Gunhild Sivertsdatter (Syversdatter). Tre barn: 1. Marte, f. ca. 1694. 2. Maren, f. 1697. 3. Anne, f. 1703. Ved skiftet 1704 efter Lars var formuen 33 rdl. Enkens brødre var Ole Aulesjord og Sebjørn Valmestadrød i Høyjord og Jakob Mellem Eik. Hun blev boende på bruket til omlag 1719.
Den neste bruker het Halvor Prosesøn (Prosen). Han var her noen få år, og vi kjenner lite til ham.
Torbjørn Pedersen, 1721-23. Han flyttet hit fra Nordre Berg, hvor han hadde bodd en kort tid. F. ca. 1677, d. 1723; g. m. Mari Kristoffersdatter. Fire barn nevnes: 1. Peder, f. ca. 1715. 2. Lars, f. ca. 1717. 4. Anders, f. 1721 på Berg.
Erik Evensen, 1727-1729, kjøpte dette bruket av stiftsbefalingsmann Vilh. de Tonsberg 1727. Han var g. m. Mari Abrahamsdatter. En datter, Mari, f. her 1728. Erik solgte bruket igjen 1729 for 210 rdl. til
Johan Sechmann, 1729-1733. Han var regimentskvartermester ved Det vestre smålenske nasjonale infanteriregiment, senere krigskommissær. Sechmann solgte bruket igjen 1733 til Kristoffer Olsen og soldat (ved samme regiment) Gulbrand Larssen, Søndre Rakkås, med en halvpart til hver for 120 rdl. av hver. I 1736 blev det holdt auksjon over det gods, som hadde tilhørt Oslo hospital. Kristoffer og Gulbrand kjøpte den part som hospitalet hadde eid i Lofs-Eik for tiIsammen 21 rdl.
Se fortsettelse under bruk 7 og 8 nedenfor.

I 1786 blev det oprettet delekontrakt mellem de daværende fem bruk på Lofs-Eik.

Første halvdel efter 1780.

Bruk 1.

(Oprinnelig 1/4 part av Lofs-Eik.)

Lars Jørgensen (se foran) hadde 1769, sammen med sin bror Anders Jørgensen, kjøpt Undrumsholmen u. Østre Eikeberg i Sem for 365 rdl. Lars døde 1780. Hans formue utgjorde da 791 rdl. Enken Jøran Olsdatter fikk utlagt denne part av Lofs-Eik, som hun innløste 1781. Hun døde 1786, hvorefter hennes sønner av første ekteskap, Ole og Anders Ingebretssønner, arvet bruket. I 1787 solgte Anders sin part med andel i kvernbruket for 390 rdl. til Jakob Olsen fra Klepperød i Ramnes, se bruk 3 nedenfor.
Ole Ingebretsen, 1786-1800. F. 1743 på Lørte, ektet 1783 Dorte Olsdatter fra Mellem Bolæren, f. 1760, d. 1830. Syv barn: 3. Jøran, f. 1787, ektet 1812 Jakob Anderssen Grasrønningen. 5. Ole, f. 1793, bodde på Haukemyr. 6. Helge, bodde også på Haukemyr. 7. Anne Sofie, ektet 1833 Nils Johannessen, bodde på Oterbekk på Nøtterøy. - I 1772 hadde Ole kjøpt bruk 8 med halvdelen av kvernbruket med 3 par stener og tilhørende redskap. I 1773 kjøpte han Ole Fredriksens halvpart i kvernen for 20 rdl. (se bruk 7). Disse to halvparter utgjorde øvre foss. Med dette bruk fikk han 1786 halvparten av den nedre foss. Ole Ingebretsen solgte bruket (1/8 part av Lofs-Eik med den øvre foss og halvparten av den nedre foss) i 1800 for 950 rdl. til Hans Zachariassen og flyttet til Haukemyr på Nøtterøy, hvor han døde 1805. Enken Dorte giftet sig igjen 1807 m. Knut Gundersen fra Panne i Sem. (Se L. Berg, Nøtterø, s. 489 og 658, nederst.)
Hans Zachariassen, 1800-1832, kjøpmann og reder i Tønsberg. Personalia se u. Øvre Lensberg. (Jfr. L. Berg, Nøtterø, s. 464-65.) I 1801 kjøpte han den annen halvpart av den nedre kvernfoss av Jakob Olsen på bruk 3 for 50 rdl. Zachariassen var derved blitt eneeier av de to kvernbruk på Eik. I 1770 oplyses det at kvernbruket da var nytt opsatt og ansåes for å være like godt som det gamle. - I 1801 kjøpte Zachariassen et lite jordstykke på Søndre Eik av enken Eli Larsdatter og Iver Kristoffersen for 200 rdl. Jordstykket blev betegnet «Jord- og Myhrstykket Det søndre Myhrskifte». I 1814 blev delekontrakt oprettet mellem Zachariassen og Jakob Olsen på bruk 3. I 1823 solgte Zachariassen 4/5 av jordeiendommen med påstående kvernbruk for 500 spd. til Anders Jenssen Tverved, se bruk 6. Samme år solgte han en løkke til skogfoged Svend Krigerød for 100 spd. (bruksnr. 14). Ved boopgjøret efter Zachariassen blev i 1835 dette bruk av Lofs-Eik, «Det søndre Myhrstykke», solgt for 200 spd. til Jens Gjersøe i Tønsberg.
Jens Gjersøe, 1835-1852, skibskaptein, kjøpmann og skibsreder. Ektet 1805 Karen Dorthea Bolæren, d. 1870, 86 ½ år. - I 1812 hadde Gjersøe kjøpt bruk 5, og i 1824 kjøpte han bruk 14. Disse to småbruk blev 1871 sammenføid med dette bruk. Jens Gjersøe døde som skibsreder i Tønsberg 1. mars 1852, 68 ½ år gammel. Arvingene efter ham solgte eiendommen 1872 for 1400 spd. til
Johannes Larssen, 1872-1884, blikkenslager (se bruk 8). F. 1832 på Vestre Toten, d. efter en ulykke under treskning 1884; ektet 1873 Else Karine Larsdatter, d. på Råel 1914, 77 år. En sønn, Mathias Ingvald, f. 1875, d. ung. Enken Else Karine Larsdatter solgte i 1891 fra fem parseller: Bruksnr. 38, Bjerkeli, skyld 16 øre, bruksnr. 39, Sletten, skyld 1 øre, bruksnr. 40, Sørli, skyld 2 øre, bruksnr. 41, Karlsten, skyld 3 øre, og bruksnr. 42, Kalberg, skyld 3 øre. I 1894 solgte hun resten av bruket for kr. 7800 til
Martinius Mathisen Holtan, 1894-1917. F. 1853 på Veierud i Våle, d. på Klokkeråsen 1926; ektet 1875 Maren Kirstine Sølversdatter, f. ca. 1848 på Hem i Lardal, d. 1930 på Løveid i Søndre Slagen, 83 år. To barn: 1. Gunvor Amalie, f. 1877 på Grefsrud i Botne, se nedenfor. 2. Ragna Mathilde, f. 1885 på Holtan i Lardal, d. 1944; hun drev i mange år forretning, senest Løveid landhandleri. Martinius Holtan bodde en tid på Grefsrud i Botne, derefter på Holtan i Lardal og flyttet derfra til Eik. Han overdrog bruket s. å. som han kjøpte det, til datteren Gunvor Amalie, men forbeholdt sig bruksretten for sig og hustru så lenge de måtte ønske det. De flyttet derfra i 1917. Datteren Gunvor Amalie, som i mange år drev Klokkeråsen landhandleri, ektet 1899 selfanger Hans Severin Hansen Raasles, f. 1861 i Kragerø, d. 1920. To barn: 1. Hans Holtan Raasles, f. 1899, maskinist; g. m. Inger Helene Wessel Spettaas, bor i Munkerekka på Nøtterøy. 2. Ole Widebæk Raasles, f. 1901.
Bruket, som også er blitt kaldt Løvberg, blev solgt 1917 til Olaus Hansen. Han solgte s. å. fra to parseller: Bruksnr. 57, Stensholt, skyld 80 øre, som han makeskiftet til byggmester Halvor Horntvedt (han solgte parten s. å. til A/S Lofs-Eik) og bruksnr. 59, Fjellstad, skyld 22 øre. Denne part solgte Olaus Hansen til bankdirektør Aug. Christiansen. Resten av bruket solgte Olaus Hansen s. å. til de nuværende eiere A/S Lofs-Eik. Styret bestod av konsul H. Ørsted-Falck (død), bankdirektør Aug. Christiansen og advokat J. H. Christiansen. I 1918 kjøpte selskapet også bruk 13.
Eiendommen skal utparselleres til villatomter.

Bruk 2.

(Oprinnelig ¼ part av gården.)

Bruk 2, Karl Johan Berg. G. nr. 82, br. nr. 6.

I 1780 solgte Lars Jørgensen (se foran) ½ part av sitt bruk med halvparten i en høilade for 340 rdl. til
Anders Knutsen, 1780-1784. Bodde på Søndre Rakkås, senere på Skotte. Han lånte 150 rdl. av Anne Strand i Tønsberg, da han kjøpte bruket; av faren Knut Olsen Rakkås lånte han 96 rdl. Han solgte bruket 1784 for 490 rdl. til
Kristen Hanssen Kruge, 1784-1789, skipper, bodde i Tønsberg. D. 1789, 43 år gammel. Enken Bodil Maria (d. 1792) solgte bruket med den gamle halve høilade 1790 for 545 rdl. til
Hans Anderssen, 1790-1804, smed. Han var fra Nordre Velle. Lånte 160 rdl. da han kjøpte bruket. D. 1804, 76 år; ektet 1757 Edel Magdalene (Malene) Jacobsdatter Walter, f. 1736 i Borre (se s. 575), d. 1809. Elleve barn: 2. Jakob, f. 1759, bodde på Nordre Velle. 4. Henrik, f. 1764; i 1804 blev han som avskjediget grenader dømt til livsvarig straffarbeide på Akershus festning for tyveri (se Tønsbergs Hist. II, s. 601). 8. Ole, f. 1775, se bruk 11. 9. Kristian, f. 1778, blev vertshusholder i Tønsberg. 10. Anders, f. 1780, se bruk 10. 11. Maria, f. 1784, d. 1786. Alle barn blev født på Velle. I 1804 solgte Hans Anderssen et lite jordstykke, Bekkestykket, til sønnen Ole for 99 rdl., se bruk 5. Ved skiftet 1805 efter Hans Anderssen utgjorde formuen 1922 rdl. Enken solgte bruket s. å. til Peder Kristensen Stensrød fra Bamble for 2199 rdl. og ophold. Hun døde 1809. Formuen efter henne utgjorde 471 rdl.
Peder Kristensen, 1805-1809. I 1807 solgte han fra et lite jordstykke, det såkalte «Rendesig Stykket», til Jakob Paulsen i Tønsberg for 60 rdl., se bruk 4. Peder Kristensen døde ugift på Sortedal i Bamble i 1809, mens han var hjemme i begravelse efter sin mor, Maria Rasmusdatter, som var gift annen gang med Lars Anderssen Sortedal. Bruket blev solgt ved auksjon 1809 for 1910 rdl. til
Søren Paulsen, 1809-1844. Bodde i Tønsberg. Hans enke, Elisabet Paulsen, d. 1847, solgte bruket i 1844 for 1350 spd. til
Samuel Andreas Bull, 1844-1857, skibskaptein og reder. F. 1820 på Tokenes på Nøtterøy, d. 1871 på Aldershvile (S. Nes) i Søndre Slagen; ektet 1845 Henriette Augusta Walløe, f. på Nedre Råel 1822, d. på Aldershvile 1889. Elleve barn: 2. Linda Sophie, f. 1847, d. ug. 1881. 3. Samuel Andreas, f. 1849, druknet 1882, skibskaptein; ektet 1881 Karen Dorthea Gjersøe. 4. Lauritz Anton, f. 1851, ingeniør, d. ug. i Kristiania 1870. 5. Henry August, f. 1853, d. ug. 1913 i Becker, Minnesota. 6. Johanne Cathinka, f. 1854; ektet 1880 skibskaptein Hans Mathias Gjertsen fra Brekke i Stokke. 7. Anders Berg, f. 1854, skibskaptein, bodde på Nes. 8. Frithjof Ingvald, f. 1856, druknet 1859. 9. Laura Caroline, f. 1857, ektet 1880 skibskaptein Carl Johan Kjelstrup. 10. Henrik Nicolai, f. 1858, skibskaptein; ektet 1887 Camilla Othilie Schibsted, Kristiania. 11. Inga Fredrikke, f. 1861, d. 1873. De åtte eldste barn blev født på Eik, de tre yngste på Aldershvile. Bull bodde også en tid på Elverhøy av Nedre Råel (se M. Bull, Østlandsslekten Bull, s. 71 73). Samuel Bull solgte dette bruk og bruk 17 i 1857 for 5000 spd. til
Mads Høgh Johnsen, 1857-1867, skibsreder og konsul. F. ca. 1805 i Østre Moland, g. m. Julie Marie Østrem, f. ca. 1822 i Risør. To barn født på Eik: 1. Ole, f. 1858. 2. Hans Christian, f. 1860. Mads Høgh Johnsen solgte dette bruk og bruk 17 i 1867 til kjøpmann Jens Lauritz Larsen i Tønsberg for 2250 spd. De to bruk blev sammenføiet 1871. Jens Larsen solgte eiendommen 1873 for 3400 spd. til Abraham Iversen Skjelland. Han var fra Andebu. F. 1816, døde som enkemann 1880. Eiendommen tilfalt derefter hans eneste arving, datteren Inger Andrea, som var g. m. Johan Martin Helgesen Skjelland. Han solgte i 1883 en liten parsell, bruksnr. 7, Vestbakken, skyld 5 øre, til Ole Abrahamsen for kr. 400. Resten av bruket solgte han s. å. til Hans Kristian Kristoffersen Grav for kr. 14 000 og ophold til J. Pedersen for livstid. Johan Skjelland bodde en tid på Tveitan i Sem.
Hans Grav, 1883-1902. F. 1835 på Anholt i Skjee, d. 1902; g. m. Ellen Martine Grav, f. ca. 1837 i Arendal sogn, d. 1935. Tre barn: 1. Karl Johan, d. ug, på Eik 1929, 63 år. 2. Hans Jørgen, f. 1869, se bruk 5 på Søndre Eik. 3. Adolf, f. 1876, ektet 1906 Lina Marie Hansen, Nordre Basberg, bor i Oslo; to barn. Enken solgte bruket 1904 til Ivar Leonard Jørnsen, som solgte igjen 1907 til
Oluf Olsen Berg, 1907-1933. F. 1857 i Båhuslen i Sverige, d. 1939, 81 år; ektet 1886 Elise Sofie Johansen fra Nordre Rørås, f. 1859, d. 1933. Fem barn: 1. Kathrine Alvilde, f. 1887, d. 1907. 2. Karl Johan, f. 1888, gårdbruker, se nedenfor. 3. Olga Emilie, f. 1893, d. 1926. 4. Marie Kristine, f. 1900, d. 1932. 5. Ole Eilert, f. 1903, maskinist; g. m. Lilla Karlsen. Sønnen, nuværende eier
Karl Johan Berg, overtok bruket 1933. F. 1888 på Eik; gift to ganger: 1. m. Ragna Charlotte Johannessen fra bruk 3, f. 1892, d. 1933. 2. m. Rakel Hundestuen, f. 1903 i Tønsberg.
Eiendommen utgjør ca. 90 mål dyrket mark og 90 mål skog. Våningshuset er over 100 år gammelt.

Bruk 3.

(Oprinnelig 1/8 part av gården.)

Bruk 3

Bruk 3, Peder Oskar Hegg. G. nr. 82, br. nr. 1.

I 1787 solgte Anders Ingebretsen på bruk 1 denne part med andel i kvernbruket for 390 rdl. til
Jakob Olsen, 1787-1823, som optok et lån på 198 rdl. I 1801 solgte Jakob Olsen sin andel i kvernbruket til Hans Zachariassen på bruk 1 for 50 rdl. S. å. solgte han fra jordstykket Langrønningen for 35 rdl. til Andreas Jørgensen, se bruk 4. I 1810 solgte han et jord- og skogstykke til Gabriel Dahl på bruk 9 for 400 rdl. I 1814 blev delekontrakt oprettet mellem Jakob Olsen og Hans Zachariassen på bruk 1. Jakob Olsen var født 1755 på Søndre Låne, d. 1829; ektet 1782 Berte Hansdatter, Nedre Lensberg, d. 1838, 80 år. Jakob Olsen kjøpte 1781 Klepperås i Ramnes. Denne gård solgte han igjen 1787 og flyttet til Lofs-Eik. Seks barn: 1. Olea (Olia), f. 1784, ektet 1815 Anders Simonsen, Søndre Roberg. 3. Hans, f. 1789, d. 1811. 4. Johanne Marie, f. 1793, ektet 1822 Søren Torgersen, se nedenfor. 6. Margrete, f. 1800. Jakob Olsen solgte bruket 1823 til svigersønnen Søren Torgersen for 300 spd. og ophold. Jakob døde 1829. Han efterlot sig da en formue på 300 spd., som deltes likt mellem hans tre døtre.
Søren Torgersen, 1823-1862, svigersønn av foregående. Han var fra Hedrum. I 1860 solgte han fra en liten parsell, bruksnr. 2, til Lars Larssen for 10 spd. Søren døde 1868, 72 år. I 1822 ektet han Johanne Marie Jakobsdatter, f. 1793, se ovenfor, d. 1871. Tre barn: 1. Inger Olea, f. 1825, ektet 1850 snekker Jakob Bentsen fra Roberg, bodde på Lofs-Eik. 2. Karen Helene, f. 1828, ektet 1854 Anders Hanssen Tolfsrød, se nedenfor. 3. Antonette (Anne Tonette), f. 1831, d. 1925, ektet 1855 skibstømmermann Amund Gulliksen fra Nøtterøy (d. 1915 på Unneberg, 82 1/2 år); bodde noen år på Eik. Søren Torgersen solgte bruket 1862 til sin svigersønn Anders Hanssen Tolfsrød for 595 spd. og ophold.
Anders Hanssen Tolfsrød, 1862-1901, sjømann; svigersønn av foregående. F. 1827 i Brunlanes, d. 1901; ektet 1854 Karen Helene Sørensdatter, f. 1828, se ovenfor, d. 1900. Fem barn: 1. Johanne, f. 1855, ektet 1878 stuert Johannes Eliassen, se nedenfor. 2. Hans, f. 1857, d. 1939 i San Francisco. 3. Søren, f. 1862, d. 1924; g. m. Louise Rye, Nyrerød i Undrumsdal, bodde senere på Furu av Presterød. 5. Andreas, f. 1868, d. 1901, landhandler på Eik; g. m. Susanna Marie Mathiasdatter, f. 1872 på Anholt i Skjee, d. 1931. I 1880 kjøpte Anders Hanssen bruk 15, som, efter frasalg av en parsell s. å., siden har fulgt bruk 3. I 1881 solgte han fra en liten part av dette bruk, bruksnr. 3, Torrød, skyld 34 øre, til nevøen Jørgen Bentsen for kr. 400. I 1891 solgte han en parsell, bruksnr. 43, Skogly, skyld 3 øre, til svigersønnen Johs. Eliassen for kr. 120. Denne solgte parsellen 1898 for kr. 1800 til svogeren Andreas Andersen. I 1903 blev bruket solgt til
Johannes Eliassen, 1903-1915, stuert; svigersønn av foregående. I 1904 kjøpte han en større part av bruk 18, bruksnr. 47, Enga, skyld m. 1,15. Denne part har siden fulgt dette bruk. F. 1849 i Sverige, d. 1915; ektet 1878 Johanne Andersdatter, f. 1855 (se ovenfor), d. 1929. Fem barn: 1. Arnt, f. 1878, bor i Horten. 3. Einar, f. 1883, bor i U.S.A. 5. Ragna Charlotte, f. 1892, d. 1933, g. m. Karl Johan Berg på bruk 2. Enken Johanne solgte bruket 1918 til Jørgen Haraldstad (fra Våle). Denne solgte eiendommen 1926 til nuværende eier
Peder Oskar Hegg, 1926-. F. 1893 i Hildestad, g. m. Hanna Mathilde Johansen, f. 1886 på Haraldstad i Våle. Seks barn: 1. Oddmund Johan, f. 1918. 2. Peggy Adelheid, f. 1919. 3. Sigfrid, f. 1921. 4. Ruth, f. 1922. 5. Oskar, f. 1923. 6. Harald, f. 1925, skotøiarbeider.
Eiendommen utgjør ca. 90 mål dyrket mark og 40 mål skog. Våningshuset er over 100 år gammelt.

Bruk 4.

Oprinnelig kalt Langrønningen og Rennesik (uttales rennersi').

I 1801 solgte Jakob Olsen på bruk 3 Langrønningen for 35 rdl. til Andreas Jørgensen. Med rønningen fulgte rett til fri havn i Lofs-Eik skog for så mange dyr som kunde vinterfødes av jordstykket. Jørgensen solgte plassen 1804 for 199 rdl. til
Jakob Paulsen (Torgersøen), 1804-1832, matros, fraktemann og høker i Tønsberg. I 1807 kjøpte denne jordstykket «Rendesig» av Peder Kristensen på bruk 2 for 60 rdl. og i 1809 kjøpte han et jordstykke av Eilert Zakariassen på Søndre Eik (bruk 1 a) for 80 rdl. Disse tre jordstykker, som tilsammen dannet dette bruk, blev skyldsatt henholdsvis 1801, 1809 og 1810. I 1810 måtte Paulsen betale Andreas Jakobsen, Nordre Velle, 100 rdl. for hans odelsrett til Rennesik. Jakob Paulsen Torgersøen, d. 1832, 75 år. Han var gift to ganger: 1. 1784 m. Karen Maria Hansdatter. 2. m. Ingeborg Andersdatter. Fire barn (3 og 1) : 1. Paul, f. 1784. 2. Gunhild Maria, f. 1786, g. m. skipper Gabriel Gundersen. 3. Hans, f. 1789, sjømann. 4. Karen Marie, g. m. Hans Mikael Fagelund i Tønsberg. Paulsen eide også en gård i Tønsberg, som efter hans død blev solgt for 240 spd.
Dette bruk på Eik blev solgt ved auksjon for 262 spd. til garvermester Abraham Willumsen i Tønsberg. Han solgte bruket igjen 1839 for 600 spd. til Andreas Kristian Holst (1839-1863). Holst flyttet 1863 til bruk 9, Askerønningen. Bruk 4 blev solgt ved auksjon 1864 for 706 spd. til Herbrand Torstensen. Om ham se bruk 8. Han solgte igjen 1866 for 700 spd. til Anders Johannessen. Denne solgte igjen 1868 for 600 spd. til
Kristoffer Mathisen, 1868-1891. F. 1821 i Lardal, d. 1898; g. m. Kari Simonsdatter, f. 1832 i Hedrum, d. 1908. Fem barn: 2. Karen Kirstine, f. 1869, se nedenfor. 4. Hans Kristian, f. 1875, d. 1910. 5. Sofie, bor i Tønsberg. Kristoffer Mathisen solgte bruket med noe løsøre 1889 til datteren Karen Kirstine for kr. 1300 og ophold. Hun ektet s. å. Hans Hanssen, f. 1867 i Stokke. I 1890 blev det frasolgt to parseller: Bruksnr. 31, Havnestykket, skyld 8 øre, og bruksnr. 32, Haveløkken, skyld 2 øre. Karen Kirstine og hennes mann solgte bruket tilbake til faren Kristoffer Mathisen 1890 for kr. 2000. Han solgte bruket igjen året efter til Ole Olsen Bygland for kr. 2600 med forbehold av husvær og bruken av et stykke jord.
Ole Olsen Bygland, 1891-1924. Flyttet hit fra Byggland i Vivestad, hvor han var født 1853, d. 1924; g. m. Inger Olava Hansdatter, f. 1855 på Langved i Vivestad, d. 1929. Ti barn: 1. Olaus, f. 1877, falt i en brønn og druknet 1886. 2. Anton, f. 1879, bor i U.S.A. 3. Tarald, f. 1881, U.S.A. 4. Hans, f. 1883, U.S.A. 5. Gullik, f. 1885, U.S.A. 6. Gunda Marie, f. 1887, d. 1917, g. m. Nils Kolstrup Hansen, bodde i Tønsberg. 8. Olaus, f. 1890, se nedenfor. 10. Otilde Olava, f. 1893, bosatt i U.S.A.
Nuværende eier, Olaus Bygland, overtok bruket ved farens død 1924. F. 1890, g. m. Dagny Sørvik, f. 1898 på Oterøy i Namdal. Tre barn: 1. Odd, f. 1919. 2. Per, f. 1922, d. 1934. 3. Eva Sol, f. 1927.
Det meste av bruket er utparsellert. Bruksnr. 117, Eik idrettsplass, skyld 30 øre, blev utskilt i 1931. Olaus Bygland solgte denne part 1932 til Eik idrettsforening.

Bruk 5. Bekkestykket.

1804 solgte Hans Anderssen på bruk 2 denne plass til sin sønn Ole Hanssen for 99 rdl. Han solgte plassen igjen 1808 .for 900 rdl. til Anders Kristiansen Tufte i Tønsberg. Denne solgte plassen 1810 tilbake til Ole Hanssen for 1500 rdl. (Om Ole Hanssen se bruk 11.) Han solgte denne plass 1812 til Jens Gjersøe i Tønsberg for 400 rdl.
Se herefter bruk 1, med hvilket bruk denne plass blev sammenføid i 1871.

Bruk 6.

Anders Jenssen Tverved kjøpte denne part 1823 av Hans Zachariassen på bruk 1 for 500 spd. I kjøpet medfulgte kvernbrukene. Anders Tverved solgte parten igjen 1825 for 300 spd. til Lars Hanssen. Han solgte igjen 1827 for 600 spd. til Kristoffer Eliassen Grette. Denne solgte bruket igjen 1828 for 500 spd. til
Hans Paulsen og sønnen Paul Hanssen, 1828-1840. Paul Hanssen døde 1840, 36 år. Han var g. m. Johanne Karine Olsdatter fra Kopstad i Nykirke. En datter, Martine Regine, f. 1838. Paul Hanssen hadde i 1832 kjøpt bruk 3, Faneløkka, på Bruserød. I 1839 hadde han kjøpt en liten part av Østre Roberg, Hegna. Ved skiftet efter Paul Hanssen i 1840 utgjorde formuen 266 spd. Bruket blev delt 1840. Hans Paulsen fikk den del som kvernbrukene stod på, se bruk 17.
Enken efter Paul Hanssen, Johanne Karine Olsdatter, giftet sig igjen 1841 med Gunder Nilssen, f. på Stensholt i Lardal. Han solgte 1841 den gjenværende del av dette bruk for 400 spd. til
Lars Toresen Rubberød, 1841-1845. Han flyttet hit fra Rubberød på Nøtterøy (se L. Berg, Nøtterø, s. 409). Han blev ikke boende her lenge, men solgte allerede 1845 for 350 spd. til
Paul Mathisen Skjeggerød, 1845-1875. D. 1875, 76 år. G. m. Olea Mathisdatter, d. 1872, 70 år. I 1857 kjøpte han en liten part av S. A. Bull på bruk 17 for 100 spd. Denne part blev 1871 sammenføid med dette bruk. En fosterdatter, Karoline Andrea Hansdatter, arvet bruket ifølge testament. Hun ektet 1866 sjømann
Martin Nilsen, 1875-1888. Tre barn: 1. Peder Oluf, f. 1867. 2. Nikoline Amalie,f. 1875. 3. Nils Kristian, f. 1878. I 1887 solgte Martin Nilsen en parsell, bruksnr. 13. Frydenlund, skyld 2 øre, til baker Lars Olsen for kr. 80. Martin Nilsen gikk konkurs hvorefter bruket blev solgt ved auksjon 1888 for kr. 2450 til
Aron Johannessen, 1888-1906. F. 1859 i Sverige, g. m. Helene Martine Abrahamsen, f. 1840 i Andebu. Ett barn: Anne Marie, f. 1881 på Bruserød. I 1896 kjøpte Aron Johannessen en part av Skara av Vestre Roberg av kirkesanger Kr. Løken for kr. 1000.
Den neste bruker var Jakob M. Kleppan, som bodde her fra 1906 til 1913. Bruket blev i 1913 solgt til nuværende eier
Halfdan Auen, 1913-, veivokter. F. 1891 i Vassås, g. m. Marie Jakobsen, Mellem Eik, f. 1896 i Ramnes. Fire barn: Sigrid, Kåre Edvard, Åse, Jan. Auens mor, Karen Auen, døde på Eik 1931, 79 ½ år.
Eiendommen utgjør ca. 35 mål dyrket mark og 20 mål skog. Ved utskiftningen på Roberg i 1919, hvori også Prestegården deltok, blev dette bruk, i stedet for parten av Skara, tillagt en part av Prestegården som kalles «Prestetufta».

Annen halvdel efter 1736.

Bruk 7.

Oprinnelig 1/4 part av gården.

Kristoffer Olsen, 1733-1746, kjøpte dette bruk av Johan Sechmann i 1733 for 120 rdl. I 1736 kjøpte han halvdelen av det gods som hadde tilhørt Oslo hospital. Han hadde i 1718 bygslet bruk 2 på Mellem Eik og bodde der. Kristoffer Olsen solgte dette bruk på Lofts-Eik 1746 for 200 rdl. til
Kristoffer Henriksen Kihl, 1746-1753, snekkermester på Vallø saltverk. G. m. Ingeborg Pedersdatter. Han solgte bruket 1753 for 200 rdl. til
Halvor Olsen. Han var fra Nordre Basberg, bodde på Kongs Eik og døde der 1753; ektet 1743 Berte Olsdatter, d. 1773, 60 år. Ingen barn. Da han kjøpte bruket lånte han 100 rdl. av prost Gerners enke. Ved skiftet efter Halvor Olsen i 1753 utgjorde formuen 36 rdl. Enken Berte Olsdatter giftet sig igjen s. å. med
Ole Fredriksen, 1753-1802. F. ca. 1717, d. 1802. Ingen barn. Efter Bertes død i 1773 løste Ole ut sine medarvinger og giftet sig igjen 1774 med Berte Gjermundsdatter Gulli, d. 1808, 76 år. Presten har ved hennes dødsfall tilføiet i kirkeboken: ”En from, sagtmodig og gudhengiven Danneqvinde.” En sønn, Fredrik, f. 1778, se nedenfor. I 1773 solgte Ole sin halvpart i kvernbruket med foss for 20 rdl. til Ole Ingebretsen på bruk 8. I 1801 solgte Ole Fredriksen og Jørgen Sivertsen på bruk 8 sine parter av myrrønningen Ollemyra til Jørgen Kristoffersen på Søndre Eik (bruk 4) for 40 rdl. De hadde hver eid 1/4 av denne rønning. I 1802 overdrog Ole Fredriksen resten av bruket for 499 rdl. til sønnen
Fredrik Olsen, 1802-1848. F. 1778, d. 1857; ektet 1800 Karen Kristine Olsdatter Roberg, d. 1846, 69 år. En sønn døde som barn. I 1806 solgte Fredrik halvparten av bruket til Kristoffer Olsen Roberg for 800 rdl. Kristoffer døde året efter, og faren Ole Kristoffersen Roberg arvet parten, som han solgte 1807 for 800 rdl. til Anders og Ole Hanssønner (se bruk 10 og 11). I 1810 solgte Fredrik Olsen plassen Løvberg med havnerett for 300 rdl. til Johannes Pedersen (se bruk 13). 1 1811 solgte Fredrik jordstykket ”Den nedre Eng” til klokker Christoffer Mørch for 1900 rdl., se bruk 15. Resten av bruket solgte Fredrik Olsen 1848 til Henrik Johannessen Tive for 300 spd. og ophold.
Henrik Johannessen Tive, 1848-1896. Da han kjøpte bruket lånte han 300 spd. av selgeren. F. 1810 på Valløy, d. 1896; ektet 1851 Karen Johanne Kristensdatter, Gauterød, f. 1824, d. 1898. Tre barn: 1. Julie Petrine, f. 1852, ektet 1874 Ole Kristian Kristoffersen, Søndre Eik ( bruk 4). 2. Kristian Marinius, f. 1855, se nedenfor. 3. Herman August, f. 1858. I 1894 blev parsellen bruksnr. 33, Sandløkka, skyld 2 øre, frasolgt til Olaus Gulliksen for kr. 680. I 1897 solgte enken og arvingene efter Henrik Johannessen bruket til sønnen Kristian Marinius for kr. 2000 og husvær for enken. Hun døde 1898.
Kristian Marinius Henriksen, 1897-, styrmann, sønn av foregående. F. 1855, d. i U.S.A., ektet 1884 Hella Marie Kristensdatter, Mellem Eik (bruk 1), f. 1862. Syv barn: 1. Henrik Kristoffer, f. 1885, d. 1904. 2. Kristian Marinius, f. 1887, reiste til U.S.A. 3. Rolf Hilding, f. 1893, g. m. Borghild Lie, Holmen u. Jarlsberg, bor i Tønsberg. 4. Helge, f. 1895, d. i U.S.A. 5. Erling, f. 1897, kontormann; g: m. Astrid Andersen, Furu, Presterød; bor på Eik. 6. Arthur Herman, f. 1900, avdelingssjef; g. m. Maggi Sem, bosatt i Bergen. 7. Karen Martine, f. 1902, bor i Oslo. Enken Hella Henriksen solgte bruket 1922 til Johan Martin Haraldstad fra Våle (d. 1938, 82 år). Han overdrog bruket 1925 til Anne Karine Haraldstad (d. 1933, 78 år), som i 1930 solgte bruket til nuværende eier
A. Andersen, Rørestrand. Bor i Borre. Bruket er ganske lite.

Bruk 8

Oprinnelig 1/4 part av gården.

Gulbrand Larssen Rakkås 1733-1772. Han var i 1733 soldat ved det samme regiment som kvartermester Sechmann. av hvem han s. å. kjøpte denne part for 120 rdl. (se foran). I 1736 kjøpte han halvparten av det gods som hadde tilhørt Oslo hospital. Han bodde på Søndre Rakkås, se der. Gulbrand døde 1772, hvorefter bruket med påstående ladehus, en halv låve og en halv underlåve samt halvdelen i et kvernbruk med 3 par kvernstener og tilhørende redskap, blev solgt ved auksjon 1772 fur 425 rdl. til
Ole Ingebretsen, 1772-1785. Om ham se bruk 1. I 1773 kjøpte han Ole Fredriksens halvpart i kvernbruket med foss for 20 rdl. I 1779 lånte han 195 rdl. av Anne Strand i Tønsberg. Han solgte bruket 1785 til kjøpmann Ditlef Heggelund i Tønsberg for 500 rdl., men beholdt selv kvernbruket, som han solgte 1800 sammen med bruk 1. Enken efter Ditlef Heggelund, Elisabet Kirstina (d. 1789), lot bruket med uthus selge ved auksjon 1789 for 502 rdl. til
Jørgen Sivertsen (Syvertsen), 1789-1802. Da han kjøpte bruket lånte han 400 rdl. av grev Wedel Jarlsberg. Jørgen Sivertsen hadde bodd på Kjelleren u. Jarlsberg. Han var g. m. Anne Larsdatter. Hans søster Maren bodde hos ham i 1801. I 1793 byttet han to jordstykker, (Løvbergåsen) med Ole Hanssen på bruk 14. I 1795 solgte han Askerønningen for 99 rdl. til Anders Olsen Aasen, se bruk 9. I 1801 solgte han fra sin part i Ollemyra til Jørgen Kristoffersen på Søndre Eik (bruk 4). Resten av bruket solgte han 1802 for 1000 rdl. til Hans Omsted, som solgte det igjen 1807 for 2000 rdl. til
Ole Olsen Bråvold, 1807-1828. En part av bruket blev solgt ved auksjon 1813 for 1584 rdl. til farver Hans Henrik Dahl (se bruk 12). Ole Olsen solgte resten av bruket med noe løsøre 1828 for 500 spd. til Ole Mikkelsen Ormestad. Parten blev derefter solgt ved auksjon 1829 for 400 spd. til høker Christian Willumsen i Tønsberg. I 1831 kjøpte han en part av Østre Roberg. I 1837 solgte han fra bruket en part med andel i Roberg for 1100 spd. til Hans Jeremiassen Augdal, se bruk 16. Resten av bruket, som da bestod av Omstedrønningen og den søndre rønning samt en anpart av Østre Roberg, solgte han 1838 til Paul Hanssen Flaar for 500 spd.
Paul Hanssen Flaar, 1838-1858. Han var g. m. Jørgine Jakobsdatter. To barn født på Eik: 1. Hans Kristian, f. 1839. 2. Jakobine Helene, f. 1844. I 1849 solgte Paul Hanssen en del av bruket til Zakarias Pedersen for 190 spd., se bruk 19. I 1858 solgte Paul Hanssen resten av bruket, som en tid var blitt kalt «Festningen», for 700 spd. til H. Torstensen, og flyttet til Skjolden.
Herbrand Torstensen, 1858-1865, blikkenslager. I 1864 gav han sin far Torsten Herbrandsen ophold av gården. G. m. Maren Olava Pedersdatter. To barn født på Eik: 1. Petrine Julie, f. 1860. I 1864 kjøpte han bruk 4, som han hadde i to år. Herbrand solgte bruket 1865 for 600 spd. til Johannes Larssen. (Om ham se bruk 1.) Han solgte bruk 8 1876 for samme beløp til
Paul Kristian Guttormsen, 1876-1895, sjømann. F. ca. 1840. G. m. Martine Olsdatter, f. 1850. Barn: 1. Karl Johan, f. 1880. 2. Mathias, f. 1883. 3. Anne Marie, f. 1886. 4. Olga Karoline, f. 1889. 5. Aksel, f. 1892. I 1887 solgte han fra tre parseller: Bruksnr. 28, Haug, skyld 1 øre, bruksnr. 29, Solli, skyld 1 øre, og bruksnr. 30, Solbakken, skyld 3 øre. I årene 1878 1887 eide han også bruk 10 på Søndre Eik. I 1895 solgte han resten av bruk 8 for kr. 2400 til Elias Johannessen på bruk 9. Han solgte bruket igjen 1904 til nuværende eier farver H. A. Haugli i Tønsberg.
Bruket er nu ganske lite.

Bruk 9. Askerønningen.

I 1795 solgte Jørgen Sivertsen på bruk 8 Askerønningen for 99 rdl. til Anders Olsen Aasen. Skyldsetning blev holdt s. å. Beliggenheten beskrives således: ”Aske Rønningen med et lidet Skovstykke under No. 3, Lofs-Eeg i Slaugen, støder mod syd til Mellem Eegs Skov, mod nord til Søndre og Østre Eeg, og mod øst til Lofs-Eegs Skov.” Anders Olsen solgte rønningen igjen 1797 for 160 rdl. til Nils Alfsen i Tønsberg. Denne solgte den igjen 1800 for 310 rdl. til
Johannes Eriksen. 1800-1813. Bodde også i Tønsberg. S. å. kjøpte han av Søren Sødring for 139 rdl. et jordstykke, Askerønningen eller Myrrønningen kallet, som lå på nordøstsiden av Askerønningen. Johannes Eriksen døde 1806. G. m. Olene Johannesdatter. Hun giftet sig igjen med Gabriel Dahl. Denne kjøpte 1810 et jord- og skogstykke, Askerønningen, av Jakob Olsen på bruk 3 for 400 rdl., men solgte hele eiendommen 1813 for 1084 rdl. til
Anders Hanssen Nygård, 1813-1825. D. 1825, 47 år; ektet 1819 som enkemann Ragnhild Olsdatter. Tre barn i dette ekteskap: 1. Hans, f. 1820. 2. Rede Henrikka, f. 1821. Ved skiftet efter Anders Hanssen i 1825 utgjorde formuen 66 spd. Enken satt med bruket noen år. Den neste bruker var Johan Mikael Holst. I 1863 blev bruket solgt ved auksjon for 700 spd. til
Andreas Kristian Holst, 1863-1880. Han flyttet hit fra bruk 4. F. i Tønsberg 1798; gift to ganger: 1. m. enken Gunhild Mikkelsdatter, d. 1862, 72 år. 2. m. Alette Jensdatter, f. i Moss ca. 1822. I 1880 solgte Andreas Holst bruket med noe løsøre for kr. 3600 til
Anders Anderssen, 1880-1885. Han bodde på Søndre Eik, se bruk 3. Arvingene efter Anders Anderssen solgte Askerønningen og bruk 3 på Søndre Eik for kr. 5200 til medarving
Elias Johannessen, 1888-1908. Bruk 3 på Søndre Eik solgte han igjen 1892. Fra 1895 til 1904 eide han også bruk 8 på Lofts-Eik. Han hadde vært husmann på Hestehagen. F. 1849 i Sverige, d. 1914 i Åsgårdstrand. Som enkemann ektet han 1884 enken Elise (Lisa) Andersdatter fra bruk 3 på Søndre Eik, f. 1835, d. i Åsgårdstrand 1912. Elias solgte Askerønningen 1908 til Gustav Carlsen, som solgte igjen 1919 til
Johan P. Luhr, 1919-. Flyttet hit fra Jerpekjønn i Ramnes. F. 1856 på Lur i Våle; g. m. Mina Andrine Ivarsdatter, f. 1863 på Skjelbred i Høyjord. Hører til Den jarlsbergske Frimenighet. To barn: 1. Peder, f. på Jerpekjønn, g. m. Lilly Sanne. 2. Aksel, f. på Jerpekjønn, g. m. Elise Halum. Brødrene Peder og Aksel Luhr driver engrosforretning i Tønsberg.
Bruket er utparsellert i villatomter.

Bruk 10.

Bruk 10, Hans Johan Gundersen. G. nr. 82, br. nr. 20.

Anders Hanssen, 1807-1831, kjøpte samtidig med sin bror Ole en part av bruk 7 av Ole Kristoffersen Roberg. F. 1780 på Nordre Velle (faren Hans Anderssen eide i tiden 1790-1804 bruk 2 på Lofts-Eik), d. 1846; ektet 1807 Anne Maria Tollefsdatter (enke efter Ole Olsen Tomsbakken, d. 1807), d. 1839, 77 år. Ingen barn. Anders solgte fra et lite jord- og skogstykke 1811 for 200 rdl. til Henrik Henriksen, se bruk 20. S. å. kjøpte Anders av sin bror Ole på bruk 11 jordstykket «Stenløkken eller Sandløkken» og skogstykket «Hagastykket» for 100 rdl. I 1828 kjøpte han resten av bruk 11 av skogfoged Svend Krigerød for 70 spd. Anders Hanssen solgte bruket. 1831 til Mads Olsen Teien for 200 spd. og ophold. Mads Teien solgte igjen 1833 for 200 spd. til Anders Paulsen, som solgte igjen året efter tilbake til Anders Hanssen for samme beløp. Anders solgte bruket påny 1839 til skibskaptein Gunder Nilssen Berg for 400 spd. og ophold. Anders Hanssen døde 1846. Ved skiftet efter ham utgjorde formuen 3374 spd. Gunder Nilssen solgte igjen 1841 for samme beløp til
Simon Kristensen, 1841-1867, skipper. F. 1802 på Skarphaga, Nøtterøy, d. 1867; ektet 1837 Inger Marie Kristoffersdatter, Sevik, d. 1873, 62 år. (Se L. Berg, Nøtterø, s. 312.) En sønn: Nils, se nedenfor.
Nils Simonsen, 1873-1884, skipsfører, sønn av foregående. Han fikk skjøte av moren i 1873. F. 1837 på Nøtterøy, d. 1901 i Kristiania; ektet 1864 Lovise Annette Abrahamsdatter fra Skafjell i Sande, f. 1844, d. 1916 i Kristiania (hennes far, Abraham Hanssen Skafjeld, døde på Eik 1875, 79 år gammel). Syv barn: 2. Simon, f. 1866 på Eik var en tid kjøpmann i Kristiania, senere malermester i Brooklyn, hvor han døde 1918; g. m. Sofie Ottesen fra Kristiania. 3. Helga Marie, f. 1868, g. m. bankmann Einar Karsted, Kristiania. 4. Nelly Lovise, f. 1871, d. ug. i Oslo 1934. 5. Alexandra, f. 1872, ektet 1901 disponent Sigvard Egeberg, Kristiania (f. 1872 i Østre Aker, d. 1943). 6. Abraham Immanuel, f. 1874, agent i Oslo; ektet 1908 Josefine Olaussen fra Larvik (f. 1885, d. 1918). 7. Randine Helene, f. 1876, ektet 1900 reparatørmester Harald Jensen, Halden. -I 1883 solgte Simonsen parsellen bruksnr. 21, Hjertnes. Resten av bruket solgte han 1884 til Anders Johansen (Johannessen) Rødser (fra Aremark) for kr. 6000, og bodde senere en kort tid på Klokkeråsen og i Åsgårdstrand. Derfra flyttet han til Kristiania. - Rødser gikk konkurs i 1886, hvorefter bruket blev solgt ved auksjon for kr. 5150 til
Jakob Larsen Fevang, 1887-1932. Han fikk auksjonsskjøte først 1896. F. 1861 i Sandeherred, g. m. Josefine Olette Hansdatter, f. 1865 på Himberg i Ramnes. Åtte barn: 1. Lars Herman, f. 1893, d. 1928; g. m. Olette Horntvedt, se bruk 12. 2. Teoline, f. 1895, d. 1945. 3. Hans, f. 1897, g. m. Jenny Lie, bor i Oslo. 5. Oskar, f. 1902, g. m. Borghild Andersen, bor i Oslo. 6. Martin, f. 1904, g. m. Agnes Gjerpe, bor i Tønsberg. 7. Asta, f. 1907, g. m. Morten Nilsen Roberg. 8. Anders, f. 1910. Familien sogner til Den jarlsbergske Frimenighet. I 1904 kjøpte Jakob Fevang en part av Vestre Roberg, bruksnr. 5, som senere har fulgt dette bruk. I 1907 kjøpte han bruk 16, som også senere har fulgt dette bruk. I 1916 solgte han fra en part, bruksnr. 56, Vestereng, skyld 65 øre, til Jørgen Ludvig Johansen. Jakob Fevang overdrog bruket 1932 til sønnen Martin Fevang, som solgte det igjen 1934 til nuværende eier
Hans Johan Gundersen, 1934-. F. 1903 på Søndre Ås i Sem (se Rastad), g. m. Else Marie Martinsen, f. 1913 på Skjerve, Nøtterøy. Barn: Gunnar Andreas, Elfi Helene, Odd Harry.
Eiendommen utgjør ca. 90 mål dyrket mark og 40 mål skog. Våningshuset er ca. 100 år gammelt. En gammel boplass på eiendommen kalles ”Løkebergstua.”

Bruk 11.

Ole Hanssen, 1807-1813, fra bruk 2, kjøpte samtidig med sin bror Anders på bruk 10 en part av bruk 7 av Ole Kristoffersen Roberg. F. 1775 på Nordre Velle, d. i Tønsberg 1838; ektet 1797 Edel Hansdatter, Nedre Lensberg, d. i Tønsberg 1841, 68 år. Barn: Helene, f. 1802. I 1810 solgte Ole fra en part for 1600 rdl. til farver Hans Henrik Dahl i Tønsberg (f. 1778, d. 1829), se bruk 12. I 1811 solgte Ole fra jordstykket ”Stenløkken eller Sandløkken” og skogstykket ”Hagastykket” til sin bror Anders på bruk 10 for 200 rdl. Resten av bruket solgte Ole 1813 for 200 rdl. til skogfoged Svend Krigerød og flyttet til Tønsberg, hvor han senere drev vertshus. Svend Krigerød bodde en tid på Teglhagen. Han solgte denne part i 1828 for 70 spd. til Anders Hanssen på bruk 10. Se herefter bruk 10.

Bruk 12.

Bruk 12, Simon S. Holmen. G. nr. 82, br. nr. 26.

I 1810 solgte Ole Hanssen på bruk 11 en part av sitt bruk til farver Hans Henrik Dahl i Tønsberg for 1600 rdl. I 1813 kjøpte Hans Dahl ved auksjon en part av bruk 8 for 1584 rdl. Han solgte bruket 1823 for 500 spd. til Hans Jørgensen (1823-1843), som bodde på Mellem Eik, bruk 1. I 1843 solgte denne bruket for 700 spd. til broren.
Kristoffer Jørgensen (Korterød), 1843-1864. Han bodde på Søndre Eik, se bruk 4. Kristoffers sønn Anders arvet bruket ved farens død i 1864.
Anders Kristoffersen, 1864-1887, skibsfører. F. 1836 på Korterød, g. m. Karen Andrine Pedersdatter. To barn: 1. Marie Sofie, f. 1874. Anders Kristoffersen solgte bruket med halvdelen av avlingen i 1887 for kr. 6000 til sine søstre
Martine Gregorine Kristoffersdatter (f. 1838 på Korterød, d. ug. 1909) og Pauline Andrine Kristoffersdatter (f. 1842 på Korterød, d. ug. 1913). Disse to søstre hadde testamentert sin eiendom til broren Kristoffer og søsteren Mathea, som solgte bruket 1916 til Lars Herman Fevang (fra bruk 10). I 1924 makeskiftet Lars Fevang en part av dette bruk, bruksnr. 72, Lofts-Eik II, skyld 42 øre, til faren Jakob Fevang, og fikk igjen en part av bruk 16, bruksnr. 70, Karterød, skyld 23 øre. Simon S. Holmen kjøpte begge disse parter 1929 sammen med bruk 12, se nedenfor. Lars Fevang døde 1928, hvorefter enken Olette solgte eiendommen til nuværende eier
Simon S. Holmen, 1929-. F. 1895 på Nordre Holmen (se Nordre Ås) i Sem, g. m. Anna Henriksen, f. 1894 i Trondheim. En sønn: Thorvald, f. 1919, tilskjærer; ektet 1943 Marit Andersen, Barkåker.
Eiendommen utgjør med en part av Søndre Eik ca. 70 mål dyrket mark og 15 mål skog.

Småbruk.

Bruk 13. Løvberg.

I 1810 solgte Fredrik Olsen på bruk 7 denne plass med havnerett til Johannes Pedersen for 300 rdl. Plassen blev solgt igjen 1813 til kjøpmann Frans Bull i Tønsberg for samme beløp. (Om ham se Presterød.) Han solgte plassen 1826 for 300 spd. til
Lars Anderssen Sørum, 1826-1831. Han var fra Balsrød i Skjee, g, m. Anne Toresdatter. En datter, Anne Kirstine, blev født på Løvberg 1827. Lars Anderssen solgte plassen 1831 for 178 spd. til Lars Hanssen Langklep, som solgte den igjen s. å. og for samme beløp til
Johannes Andreassen, 1831-1858. D. 1858; gift to ganger: 1. m. Karen Anne Zakariasdatter, f. 1802, d. 1842. 2. m. Gunhild Nilsdatter. To barn i første ekteskap: 1. Anne Marie, f. ca. 1833. 2. Martine. Ved skiftet 1859 efter Johannes Andreassen utgjorde formuen 237 spd. Plassen blev solgt ved auksjon 1859 for 400 spd. til skibstømmermann Kristoffer Hanssen (g. m. Berte Marie Andreasdatter fra Nøtterøy). Han solgte igjen 1875 for 700 spd. til Christian August Fischer (g. m. Anne Kristine Jakobsdatter, f. 1835 i Andebu, d. 1801). Efter ham er plassen senere blitt kalt ”Fischer stua”. Han solgte 1903 til August Olsen, som solgte 1913 til Axel Wilhelmsen. (Om ham se bruk 19.) Han solgte igjen 1917 til murer Arvid Danielsen (se Tretteplatten u. Velle). Danielsen solgte året efter til nuværende eiere A/S Lofts-Eik, som i 1917 hadde kjøpt bruk 1. Eiendommen skal utparselleres til villatomter.

Bruk 14. Løvbergåsen og Myra.

I 1790 solgte Ole Hanssen, Guttorm Olsen og Jørgen Kristoffersen på bruk 1, 2 og 4 på Søndre Eik, Løvbergåsen og Myra for 40 rdl. til Didrik Olsen i Tønsberg. I 1793 byttet han to jordstykker med Jørgen Sivertsen på bruk 8 av LofsEik; men bruket blev også senere kalt Løvbergåsen og Myra. Didrik Olsen solgte parten igjen 1799 til seilmaker Jakob Sørensen i Tønsberg for 850 rdl. Denne hadde i 1799 kjøpt Jørgen Sivertsens part av Løvbergåsen. Denne part blev angitt å ligge på den vestre side av Eiks byvei, derfra til grev Wedel Jarlsbergs skog, mellem Iver Kristoffersen skog på den søndre side, og Ole Fredriksens skog på den nordre side. Samtidig fikk Sørensen rett til fri havn i Søndre Eiks sameie til så mange dyr som kunde vinterfødes på plassen. Sørensen solgte plassen igjen 1806 for 1100 rdl. til Ole Hanssen. Denne solgte 1807 for 1000 rdl. til
Ole Nilssen, 1807-1824. Han var fra Husøy. Plassen solgte han 1824 til skibskaptein Jens Gjersøe i Tønsberg for 600 spd., men forbeholdt sig at han og hans søster, Elen Nilsdatter, skulde ha bruksretten til eiendommen så lenge de levde, uten avgift, men kun betale skattene. Ved gavebrev 1824 skjenket Ole Nilssen og hans søster Jens Gjersøe alle de eiendeler som de ved deres død efterlot sig. I 1842 blev :det oprettet et dokument, hvorved Ole Nilssen frasa sig bruksretten mot at Gjersøe utbetalte ham 26 spd. årlig, men beholdt bruksretten over en del løsøre til sin død, hvorefter løsøret skulde tilfalle Gjersøe.
I 1835 hadde Jens Gjersøe også kjøpt bruk 1. Bruk 14 blev sammenføid med bruk 1 i 1871. Se herefter bruk 1.

Bruk 15.

I 1811 solgte Fredrik Olsen på bruk 7 jordstykket ”Den nedre Eng” til klokker Christoffer Mørch på Klokkeråsen for 1900 rdl. Mørch solgte engen og sine andre eiendommer 1822 til sønnen klokker Jens Andreas Mørch, som solgte denne eng s. å. for 300 spd. til Even Anderssen. Engen blev solgt ved auksjon 1854 for 452 spd. til
Petter Anderssen, 1854-77, skibstømmermann. Han var fra Valløy. F. 1812, d. 1877; g. m. Anne Kristine Nilsdatter, f. 1803 på Valløy, d. 1867. To barn: 1. Anders, f. 1841 på England u. Valløy, se nedenfor. 2. Nils, 1844, d. 1869.
Anders Pettersen, sjømann, sønn av foregående, arvet bruket efter sine foreldre som eneste arving. Han ektet 1869 Andrine Amalie Pedersdatter, Gauterød, f. 1842 på Valløy. Anders Pettersen solgte bruket 1880 for 1600 kroner til Anders Hanssen Tolfsrød på bruk 3. Anders Hanssen solgte s. å. fra en parsell, bruk nr. 25, Solbakken, skyld 6 øre, til skib stømmermann Jørgen Hanssen for kr. 160. Resten av bruket har siden fulgt bruk 3, se der.

Bruk 16.

Christian Willumsen på bruk 8 solgte 1837 fra en part for 1100 spd. til Hans Jeremiassen Augdal. Med parten fulgte også en andel av Østre Roberg, som senere har fulgt dette bruk. Jeremiassen solgte 1841 fra en part for 350 spd. til Nils Mathisen Stensholt, se bruk 18. Hans Jeremiassen overdrog 1842 resten av bruket til sin sønn Gjert Hanssen for 300 spd. Denne solgte bruket med anpart av Østre og Lille Roberg s. å. for 400 spd. til Amund Larssen Hem. Han var g. m. Karine Olsdatter. Amund Hem solgte bruket 1857 til sønnen Lars Johan Amundsen for 600 spd. og ophold. Lars solgte bruket s. å. for 800 spd. til broren, snekker Hans Kristian Amundsen. Han ektet 1858 Ingeborg Jakobsdatter fra Slemdal (nu Siljan). En sønn, Jakob Adolf, født på Eik 1858. Hans Amundsen solgte bruket igjen 1858 for 750 spd. til Anders Jonsen Basberg. I 1862 blev bruket solgt ved auksjon til Amund Larssen for 450 spd. Han solgte igjen s. å. for 925 spd. til Peder Anderssen. I 1864 blev bruket påny solgt ved auksjon for 600 spd til
Ole Abrahamsen, 1864-1903. F. 1821 på Torp i Andebu, d. 1903. I 1878 kjøpte han bruk 9 på Søndre Eik for kr. 2400 og i 1883 en liten part av bruk 2, bruksnr. 7, Vestbakken, skyld 5 øre, for kr. 400. I 1896 solgte han fra parsellen bruksnr. 44, Solvang, skyld 12 øre, til Kristian Monrad for kr. 450. Ole Abrahamsen var g. m. Lovise Nilsdatter, f. 1821 i Stokke, d. 1890. En datter: Othilie, arvet eiendommen efter foreldrene. Hun solgte dette bruk i 1907 til maskinist Johan Johansen, som solgte det igjen 1914 til Jakob Larsen Fevang på bruk 10. I 1924 makeskiftet Jakob Fevang en part av dette bruk, bruksnr. 70, Karterød, skyld 23 øre, til sønnen Lars Fevang og fikk igjen en part av bruk 12, bruksnr. 72, Lofts-Eik, skyld 42 øre. Simon S. Holmen på bruk 12 kjøpte begge disse parter i 1929. Om resten av dette bruk se herefter bruk 10.

Bruk 17.

Denne part blev i 1840 utskilt fra bruk 6. Hans Paulsen som hadde kjøpt bruk 6 sammen med sønnen Paul Hanssen, fikk denne part hvorpå kvernbrukene stod. Han solgte parten 1847 til skibskaptein Samuel Andreas Bull på bruk 2 for 200 spd. og ophold til Hans Paulsen (d. 1852, 75 år) og hustru Marte Larsdatter. Det fortelles at den mølle som stod her på Bulls tid, var for stor for den .lille vannføring som var i Eiksbekken. Møllebruket blev derfor ikke regningssvarende, hvorfor bruket blev nedlagt av den neste eier; møllen blev revet ned og satt op igjen på Borgen mølle i Arendal sogn - 1 1857 solgte Bull fra en liten part av skyld 1 skilling til Paul Mathisen på bruk 6 for 100 spd. Resten av bruket solgte Bull sammen med bruk 2 til Mads Høgh Johnsen for 5000 spd. - Se herefter bruk 2, hvormed bruk 17 blev sammenføid 1871.

Bruk 18.

I 1841 solgte Hans Jeremiassen Augdal på bruk 16 en part av sitt bruk med en andel av Østre Roberg for 350 spd. til Nils Mathisen Stensholt. Bruket blev solgt ved auksjon 1863 for 600 spd. til Kristen Hanssen på Mellem Eik. Han solgte bruket med en part av Østre Roberg (bruksnr. 16) 1892 til datteren Zakarine Kristensdatter (d. 1934, 80 år) for kr. 3000 og ophold. I 1904 solgte hun fra en større part av bruket, bruksnr. 47, Enga, skyld m. 1,15 til Johannes Eliassen på bruk 3. Parten av Roberg solgte hun til August Karlsen Robergrønningen. Zakarine Kristensdatters arvinger solgte resten av bruket 1938 til nuværende eier Jørgen Lie. Bruket er nu ganske lite.

Bruk 19.

Paul Hanssen Flaar på bruk 8 solgte i 1849 fra en part, ”Den søndre Rønning med tilhørende søndre Skovskifte" og havnerett i Lofs-Eiks skog for 190 spd. til skibskaptein Zakarias Pedersen. I 1843 hadde han kjøpt en liten part, den såkaldte ”Bleken”, av garvermester Abraham Willumsen for 200 spd. Denne part blev sammenføid med dette bruk i 1871. Zakarias Pedersen solgte igjen 1855 for 700 spd. til Samuel Josefsen, som solgte igjen 1859 for samme beløp til Nils Kristensen fra Unneberg. (Om ham se bruk 2 på Mellem Eik.) Han solgte 1868 for 770 spd. til Anders Sørensen og flyttet til Mellem Eik.
Anders Sørensen, 1868-1894, sjømann. Han var fra Munkerekka på Nøtterøy, ektet 1856 Edel Nilsdatter (L. Berg, Nøtterø, s. 300). To barn: 1. Johan. I 1890 blev det frasolgt en parsell, bruksnr. 37, Frydenlund, skyld 6 øre. I 1894 solgte Anders Sørensen bruket for kr. 3000 til
Johan Patrik Adriansen, 1894-1897, sjøman. F. 1852 i Sverige, d. i Hamburg 1897; g. m. Adela Eriksdatter, f. 1859. To barn: 1. Einar Fredrik, f. 1891. 2. Lilly Johanne, f. 1893. Enken solgte bruket 1909 til Anders E. Fevang, som solgte det igjen 1919 til
Axel Wilhelmsen, 1919-1922. I årene 1913-1917 eide han bruk 13. Han flyttet på grunn av sin helbred til Eik fra Tønsberg, hvor han hadde vært vaktmester på Middelskolen. F. 1852 i Sverige, d. 1922; g. m. Kristine Marie Eriksen, f. 1865 på Støyten (Stangeby), Nøtterøy. Åtte barn levet op: 1. Hans. 2. Wilhelm, bor i U.S.A 3. Johannes, skipsfører 4. Reidar, maskinist. 5. Konrad. 6. Hjalmar. 7. Finn, styrmann. 8. Ester.
Enken sitter fremdeles med bruket, som nu er lite og på det nærmeste utparsellert i villatomter.

Bruk 20. Langrønningen.

I 1811 solgte Anders Hanssen på bruk 10 et jord- og skogstykke til Henrik Henriksen. Han solgte igjen året efter til Ole Jonassen Valbom, som solgte plassen 1822 for 100 spd. til
Jakob Jakobsen Album, 1822-1839, garver. F. ca. 1792, gift to ganger: 1. m. Berte Marie Andersdatter, d. 1831, 47 år. 2. 1834 m. Jøran Arnesdatter, d. 1855, 69 år. En sønn i første ekteskap: Jakob, f. 1825. - Jakob Album solgte Langrønninger 1839 for 48 spd. til garvermester Anders Otterbech i Tønsberg, men forbeholdt sig bruken av et lite stykke jord for sin levetid. Otterbech solgte rønningen igjen 1841 for 80 spd. til Nils Olsen, som solgte 1844 for 38 spd. til Anders Kristensen, Søndre Eik. Han solgte 1855 til Hans Daniel Olsen for 100 spd. Han solgte igjen s. å. for 250 spd. til
grev Peder Anton Wedel Jarlsberg. H. Wedel Jarlsberg solgte rønningen 1921 til nuværende eier, Arne Andersen. Langrønningen er ganske liten.

Sag- og kvernbruk på Lofs-Eik.

I 1613 lå sagen på Eik øde, fordi den var ubrukelig. Sagen nevnes ikke senere, men i slutten av 1600 tallet nevnes en kvernfoss på Lofts-Eik Skylden for denne foss var 1 lpd. tunge. I 1723 får vi noen flere oplysninger om kvernen: En flomkvern til husfornødenhet og litt for andre, når stor flom innfaller. Kvernen hadde halv damstokk med Mellem Eik. I 1770 oplyses det at den gamle kvern var revet ned og ny satt op av Ole Fredriksen og Gulbrand Larssen. Det nye bruk blev ansett for å være like godt som det gamle, som stod for fosseskyld 1 lpd. tunge, og derfor burde svare 28 skilling årlig skatt.
Se videre om kvernbruket under bruk 1, 6, 7, 8 og 17.

I forrige århundre - særlig i første halvdel - blev det opført våningshus på festede tomter av Eik-gårdene mot årlig grunnleie. I annen halvdel begynte utparselleringen av tomter. Denne utparsellering er efter 1900 fortsatt i meget større utstrekning, især i de siste tyve år og spesielt langs Eikveien, hvor strøket nu er bebygd med moderne villaer. I 1930 var folketallet på Eik 717.