80. Bruserød.

Navnet uttales brú'seré. Det skrives i Rødeboken 1398: j Brusarudi. 1668: BruBerøed. 1723: Brusserud. Det oprinnelige navn er Brusarud, som kommer av det gamle mannsnavn Brusi, sammensatt med rud, rydning.
Skylden var 1649/50: 1 m. penger. 1664: 1 tylft huggenbord. 1667 blev dette endret til 3 lispd. tunge. 1702: 3 lispd. tunge. Halvødegård (1/8) .
Leidang. 1624: Ingen. 1724: 11 skilling.

Eiere.

Sem kirke eide 1399 1 laups land i Bruserød, som den hadde fått av Tord på Aulini. 1616 eide Kronen gården. 1649/50 er Kronen fremdeles eier, men i 1659 har den pantsatt gården til Isak Lauritsen i Tønsberg (Tønsbergs Historie II, s. 100 flg.). 1681 har Anders Madsens enke 1/2 rdl. i Bruserød. Mads Gregersen er blitt eier av gården i 1700. Foruten denne gård eide han også Skibrekk. Han var barnløs. En del av hans eiendom tilfalt ved hans død broren Anders Gregersens enke Kirsten Jensdatter (se Tønsb. Hist. II, s. 336-37, og Sem hvds., s. 474) . Deres sønn Mads Andersen Grønhoff arvet Bruserød. 1767 solgte han gården til sin fetter, tolder i Tønsberg distrikt Wolfgang Sigismund R esch, for 595 rdl. Resch solgte den s. år til grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg for 600 rdl., hvorav 150 rdl. skulde betales til Ole Johannessen efter høiesterettsdom av 11/3 1766. Høiesterettsdommene fra denne tid er ikke bevart, så vi vet ikke hvad dommen gikk ut på, men det kan tenkes at Ole Johannessen som bruker av gården har opført nye bygninger eller på annen måte forbedret den, og at han har fått sig tildømt de 150 rdl. som erstatning derfor. Greven solgte 1775 Bruserød til klokker og organist Jens Andreas Hirsch for 500 rdl. I 1780 solgte Hirsch gården for 500 rdl. til bonde Lars Larssen fra Kimestad i Borre. Senere bondegods.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde.
1657/58:	1	3	1	4
1667:	1	3	1	3		12	3 t. korn.
1723:	1/2	4 naut		3		8	1 skj. blandkorn, 3 t. havre, 1/2 skj. hvete.
1835:	1	6 naut		6	2		1/4 t. hvete, 1/4 t. rug, 1/2 t. bygg, 5 t. havre, 12 t. poteter.
1865:	2	11 naut		1			15/16 t. hvete, 11/16 t. rug, 8 3/4 t. havre, 15 t. poteter.

Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Har humlehage. 1723: Skog til gjerdefang og litt til brenne. Ingen fehavn. Middelmådig jordart. 1803: Føder 1 hest og 3 fekreaturer. Sår 3 tønner. Har skog og havn til fornødenhet. 1866: På et bruk 1/3 part skog. På et annet skog til brenne.

Brukere.

På Bruserød var 1664 og 1723: 1 leilendingsbruk. 1835: 3 selveierbruk. 1865: 5 og 1905: 7 matrikulerte bruk.
Løyen (Løen) var bruker her i 1635 og var forarmet. Bruserød blir da betegnet som «nylig opryddet». I koppskattlisten av 1645 er opført Løen Bruserød og hans kvinne. Løyen dør antagelig i slutten av 1640-årene.
Enken er bruker i 1649/50 og 1651/52.
Oluf (Ole) Jakobssøn, 1654-1670-årene, var født omlag 1628.
Lars (Laurits) har overtatt bruket i 1679. Han nevnes siste gang 1689, men sitter antagelig som bruker til han blir avløst av
Karl Ingebretsen, 1687-1726. Han var fra Søndre Hasle. Var lagrettemann 1712 og 1717. D. 1741, 76 år, g. m. Berte Olsdatter, f. ca. 1664 på Stusrød, d. efter 1744 (søsteren Marte var g. m. Anders Knutsen Skallevoll). Barn: 1. Ingebret, f. ca. 1699 (se nedenfor). 2. Berte, ektet 1726 Rasmus Froersen Nes på Bytangen. 3. Ole, bodde på Søndre Fresje. 5. Hans, f. 1707, bodde på Nordre Velle. 7. Maren, bodde en tid hos sin bror Hans på Velle, d. på Søndre Fresje 1772, 88 år.
Ingebret Karlsen, 1726-1749, sønn av foregående, var lagrettemann 1728. D. 1749, 50 år; g. m. enken Else Olsdatter, d. 1749, 75 år. Hun var fra Nordre Brøtsøy på Tjøme (hun blev gift 1. gang 1705 m. Kristoffer Persen, Øvre Haug på Tjøme, flyttet til Tønsberg 1720. Barnløse, se L. Berg, Tjøme, s. 364 og 399. Kristoffer Persen døde 1723 i Tønsberg). Ingebret Karlsen og Else Olsdatter hadde ingen barn. Ved skiftet efter dem i 1749 utgjorde boets nettoformue 373 rdl.
Ole Johannessen, ca. 1749-1767. F. på Tveitan i Sem 1723. Gift to ganger: 1. 1761 m. Mari Torsdatter Rastad, f. 1738, d. 1773. 2. 1774 m. Jøran Svendsdatter Røren, f. 1746. Datteren Johanne Marie, f. på Bruserød 1765. Familien flyttet til Bjune i Ramnes.
Peder Abrahamsen, 1767-ca. 1775. G. m. Inger Andersdatter. Barn: 1. Olea, f. 1770. 2. Anders, f. 1774. I 1767 var det to bygninger på gården, en fremhusbygning og et uthus.
Som nevnt ovenfor solgte greven på Jarlsberg i 1775 Bruserød til klokker og organist Jens Andreas Hirsch for 500 rdl. Hirsch solgte gården 1780 for 500 rdl. til
Lars Larssen fra Kimestad i Borre. Han lånte 400 rdl. av grev Wedel Jarlsbergs dødsbo. I 1784 solgte Lars Larssen halvparten av gården til ungkarl Andreas Olsen Berg for 230 rdl. Delekontrakt blev oprettet 1800.

Første halvdel.

Lars Larssen, 1780-1785 (se ovenfor). Han var g. m. Anne Olsdatter fra Sperre i Undrumsdal. Datteren Katrine blev født på Bruserød 1780. Lars solgte bruket 1785 for 230 rdl. til
Eilert Zakariassen, 1785-1799. Han makeskiftet bruket 1799 til Ole Hanssen Eik og fikk igjen 1/4 part av Søndre Eik mot 500 rdl. i mellemlag.
Ole Hanssen, 1799-1829. I 1810 solgte han fra bruket et skogstykke til Hans Anderssen Borre i Tønsberg for 800 rdl. (se bruk 2 nedenfor). Ole Hanssen solgte dessuten i 1813 et jordstykke til Nils Fane for 167 rdl. (se bruk 3 nedenfor).
Fortsettes under bruk 1 nedenfor.

Annen halvdel

Andreas Olsen, 1784-1843. Han eide også Søndre Rakkås i tiden 1799-1809. I 1811 solgte han fra bruket et jord- og skogstykke for 900 rdl. til kjøpmann Mathias Smith. Denne solgte stykket i 1813 for 100 rdl. til Hans Jakobsen i Tønsberg. I 1813 solgte Andreas Olsen nok et jordstykke til Hans Jakobsen for 167 rdl. Disse to jordstykkene som Hans Jakobsen hadde kjøpt, falt senere (ca 1850) tilbake til eieren av dette bruk.
Fortsettes under bruk 4.

Første halvdel efter 1810.

Bruk 1.

(Bruksnr. 1, skyld m. 2,22.)

Ole Hanssen, 1799-1829 (se ovenfor). F. 1764 på Åleborgen, d. 1832; ektet 1792 Olea (Olia) Andersdatter fra Førum i Ramnes, d. 1846, 78 år. Barn: 1. Karen, f. 1793, ektet 1822 Lars Olsen (se nedenfor) . 2. Hans, f. 1795, d. 1801. 3. Helene, f. 1796, d. 1819. 4. Marte Marie, f. 1799. 6. Anne, f. 1802, ektet 1826 Kristen Anderssen Unneberg. 7. Olene, f. 1805, ektet 1830 enkemann Andreas Olsen på bruk 4. De fire eldste barn blev født på Søndre Eik. Ole Hanssen solgte bruket 1829 til sin svigersønn Lars Olsen for 200 spd. og ophold.
Lars Olsen, 1829-1885, sjømann fra Hagen på Tjøme, svigersønn av foregående. Ektet 1822 Karen Olsdatter, f. 1793. I 1882 solgte Lars Olsen et stykke jord av utmarken (bruksnr. 2, Bruserød nordre, skyld 2 øre) til Aron Johannessen for kr. 120 (skjøte 1884). I 1885 solgte Lars Olsen bruket for kr. 5000 til
Nils Lorang Larsen, 1885-1888. F. 1855, g. m. Anne Marie Torsdatter, f. 1853. Barn: Nils Rød, f. 1887. Nils L. Larsen solgte bruket 1888 for kr. 4900 til
Olaus Olsen, 1888-1891. Han solgte bruket 1891 for kr. 4400 til
Svend Samuelsen Knatten, 1891-1911. F. 1856 i Sverige, d. 1911. Gift to ganger: 1. m. Josefine Amalie Sørensdatter, f. 1857 i Våle, d. 1900. 2. 1903 m. Olefine Henrikke Nilsdatter Teigen, f. 1863. Fire barn i første ekteskap: 1. Eline Agate, f. 1886. 2. Sofie Alberta, f. 1888. 3. Sigurd Jul, f. 1891. 4. Henry Magnar, f. 1894. Bruket blev derefter solgt ved auksjon 1913 til Hans Olaussen Smørdal, som solgte det igjen 1917 til Ole Hotvedt. Han solgte det i 1934 til nuværende eier
Bjarne Modal Kløv, 1934- . F. i Ramnes 1904, g. m. Haldis Julie Hansen, f. i Stokke 1898. Barn: Hans Olaf, Josef Freddy, Håkon Bjørn, Øivind, Jon. I juli 1938 brente uthuset ned, og den 5 år gamle sønn Håkon Bjørn brente inne.
Eiendommen utgjør ca 55 mål dyrket mark og 50 mål skog.

Bruk 1, Bjarne Modal Kløv. G. nr. 80, br. nr. 1.

Bruk 2.

(Bruksnr. 6, skyld 55 øre.)

Hans Anderssen Borre, 1810-1822. I kirkeboken kalles han ”forhen Kniplingskremmer". Han kjøpte dette bruk av Ole Hanssen for 800 rdl. G. m. Maren Larsdatter. Sønnen Anders blev født her 1815. Bruket blev solgt ved auksjon 1822 for 200 spd. til
Lars Nilssen, 1822-1851, snekker fra Tønsberg. Død 1851, 88 år. Enken Jørgine Andreasdatter solgte bruket 1856 for 100 spd. til
Maren Elisabet Andersdatter, 1851-1859. Hun ektet 1859
Hans Jørgensen, 1859-1886. F. på Nordre Velle 1831. Tre barn: 1. Jørgen Laurits, f. 1859. 3. Mathias f. 1865, d. 1893, ugift. Bruket blev solgt ved auksjon i 1887 sammen med bruk 6, som også hadde tilhørt Hans Jørgensen, for kr. 2500 til enken
Magdalena Knudsdatter, 1887-98, fra Søndre Rakkås (se der). Våningshus og uthus brente ned i mars 1888. Arvingene efter Magdalena Knudsdatter solgte bruket 1901 til medarving
Kristian Kristoffersen, 1901-1925, telegrafarbeider. Han hadde tidligere bodd en tid på farsgården Søndre Rakkås. F. 1858, d. 1925; ektet 1885 Annette Sørensdatter Vestre Roberg, f. 1857, d. 1913. Syv barn: 1. Kristoffer, f. på Roberg 1885, d. 1909. 2. Søren, f. 1888 på Bruserød, d. i U.S.A. 3. Karoline Amalie, f. 1891, g. m. Øivind Jørgensen, bor i Tønsberg. 4. Anton, f. 1895, se nedenfor. Efter Kristian Kristoffersens død blev bruket overtatt av sønnen
Anton Kristiansen, 1925-45, sagmester i Tønsberg. F. 1895, d. 1945, ektet 1919 Maren Andrea Andersdatter, f. 1899 i Tønsberg, d. 1935. To barn: 1. Anna Marie, f. 1919. 2. Signe, f. 1922.
Eiendommen utgjør ca. 30 mål dyrket mark og 10 mål skog.

Bruk 3. Faneløkka

(Bruksnr. 7, skyld 17 øre.)

Nils Fane (Fanøe), 1813-1830. Han kjøpte dette bruk 1813 av Ole Hanssen for 167 rdl. Bodde i Tønsberg (d. 1830, 56 år). Dette bruk blev solgt ved auksjon 1832 for 47 spd. til
Paul Hanssen, 1832-1840. Han bodde på Lofs-Eik. D. 1840, g. m. Johanne Katrine Olsdatter. Se Lofs-Eik.
Den neste eier var
Karl Kristian Svendsen Hjelten (i Brunlanes). Han solgte parten - som en tid blev kalt "Faneløkka" - 1851 til skomakermester A. Halvorsen i Tønsberg for 45 spd. Denne solgte løkka året efter til Johan Maurits Jonsen for 50 spd. Ved auksjon i 1855 blev løkka solgt for 170 spd til grev
Peder Anker Wedel Jarlsberg. Faneløkka har senere tilhørt Jarlsberg hovedgård. Løkka er tilvokset med skog. Areal 10 mål.

Annen halvdel efter 1810.

Bruk 4.

(Bruksnr. 3, skyld m. 2,13.)

Andreas Olsen, 1784-1843. Se foran. Han døde 1842, 77 år. Gift to ganger: 1. 1794 m. Gunhild Jonsdatter. 2. 1830 m. Olene Olsdatter, f. 1805, datter av Ole Hanssen på bruk 1, d. 1861. Ett barn i første ekteskap: Zakarias, f. 1796, borgertambur i Tønsberg; ektet 1822 Maren Kathrine Didriksdatter i Tønsberg, f. 1801. (To barn: 1. Gurine Marie, f. i Tønsberg 1823.) Ved skiftet i 1843 efter Andreas Olsen utgjorde boets nettoformue 313 spd. Sønnedatteren Gurine Marie arvet bruket. Hun ektet 1849 sjømann
Anders Eliassen, 1849-1873, fra Nygård under Østre Elgestad på Nøtterøy. Han eide småbruket Vestre Nygård 1864 1873 (se L. Berg, Nøtterø, s. 641) . I 1864 fikk hans mor Helvig Fransdatter ophold på Bruserød, hvor hun døde 1877. Anders døde 1873, 57 år. Gurine Marie døde 1864. Fem barn: 1. Henny Marie, f. 1850. 2. Fredrikke Marie, f. 1852, ektet 1879 Anders Edvard Johannessen. 3. Zakarine, f. 1854, ektet 1880 Mathias Thv. Kristensen Eik. 4. Elise Kristine, f. 1856, ektet 1884 Johan Edvard Andersen i Tønsberg. 5. Anders, f. 1859. - Ved skiftet i 1874 efter Anders Eliassen utgjorde boets nettoformue 1828 spd. Dette bruk og bruk 5 blev solgt ved auksjon 1874 for 1300 spd. til
Andreas Halvorsen, 1874-1893. Han var fra Gauterød. F. 1842, g. m. Ingeborg Marie Mikkelsdatter, f. 1836. Barn: 2. Anna Mathilde, f. 1876. 4. Karoline Magdalene, f. 1882. - Et uthus brente ned i 1879. S. å. blev en parsell frasolgt til Hans Jørgensen på bruk 2 for 400 spd. (se bruk 6). Andreas Halvorsen solgte dette bruk og bruk 5, som senere har fulgt dette bruk, i 1893 til Magdalena Knudsdatter på bruk 2 for kr. 5400. Hun solgte bruket s. å. til Oskar Madsen for kr. 5200. Denne solgte bruket 1896 til Emil Madsen for samme beløp. Han solgte bruket igjen 1899 til fru Josefine Grundseth for kr. 5500. Hun solgte bruket 1900 til sin sønn Christian Grundseth, som solgte igjen 1902 til Ole N. Prestegaard. Han solgte 1908 til Mathias Gjertsen, som solgte 1912 til Ole Thon. Et bryggerhus brente ned i 1917. Thon solgte bruket 1918 til Jakob Rødde, som solgte 1922 til Johan A. Berge. Han solgte 1924 til nuværende eier
Erik E. Ødegaard, 1924-. F. 1890 i Andebu, ektet 1924 Sofie Skudem, f. 1896 i Lardal. Fem barn: Karen, Trine, Sigvart, Enok og Erling.
Bruket utgjør ca. 80 mål dyrket mark og 20 mål skog.

Bruk 4, Erik E. Ødegård. G. nr. 80, br. nr. 3. Bruk 5.
(Bruksnr. 5, skyld 32 øre.)

Hans Jacobsen, som bodde i Tønsberg, kjøpte dette bruk i 1813 av kjøpmann Mathias Smith og Andreas Olsen (se foran). Hans Jakobsen er opført som eier av bruket i 1838. Anders Eliassen overtok det omlag 1850. I 1874 blev det sammen med bruk 4 solgt ved auksjon for 1300 spd. til Andreas Halvorsen. Se herefter bruk 4.

Bruk 6.

(Bruksnr. 4, skyld 29 øre.)

Hans Jørgensen på bruk 2 kjøpte denne part i 1879 av Andreas Halvorsen på bruk 4 for 400 spd. Parten blev sammen med bruk 2 solgt ved auksjon i 1887 for kr. 2500 til Magdalena Knudsdatter. Se herefter bruk 2.