Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2003.
78. Stuverød.
Navnet uttales stúverè. Det skrives i Rødeboken 1398: j Stwfua rudi; 1668 og 1723: Stuerøed. Det oprinnelige navn er Stúfarud, en sammensetning av gl. n. stúfr, som betyr stump, stubbe, med rud, rydning.Skylden var 1649/50: 1 fjerding mel. 1664: 5 lispd. havremel. 1667: Blev ved sin gamle skyld 1 fjerding tunge. 1702: 5 lpd. tunge. Halvødegård (1/8).
Leidang. 1624: 1/2 lispd. korn, 2 m. smør, 1 album; 1724: 11 skilling.
Eiere.
Mariakirken i Tønsberg eide 2 lauper land i Stuverød i 1399; dette lå til prestebordet. I 1624 eide Peder Bø (Råbygge) 1 fjerding mel i Stuverød. 1648/49 er Peder Hassum eier av gården, og han har den fremdeles i 1670. I 1681 er sønnen Oluf Pederssøn, Øvre Hassum, eier av 1 lispd. tunge, mens Mikkel Paulssøn smed eide storparten, 4 lispd. tunge. Kapellan i Sem Mads Worm (d. 1717), g. m. Berthe Kristoffersdatter (d. 1725), kjøpte gården i 1700 av arvingene efter smed Magne Pederssøn i Tønsberg og Oluf Pederssøn Hassum. Han eide også Brekke i Sem. Disse gårder gikk i arv til Mads Worms datterdatter Anne Margrethe Danielsdatter Worm, som blev gift med kjøpmann Hans Lorentzen i Holmestrand. Lorentzen solgte eiendommene 1736. Stuverød blev kjøpt av bøndene Ole Torgersen Kruke og Kristoffer Olsen Stuverød. Senere bondegods.Husdyr. Høiavling. Utsæd.
| Hester |
Kuer |
Ungfe |
Sauer |
Griser |
Høilass |
Hvad de sådde. |
|
| 1657/58: |
1 |
3 |
3 |
||||
| 1667: |
1 |
3 |
1 |
4 |
14 |
4 t. korn. |
|
| 1723: |
1/2 |
3 naut |
1 |
7 |
3 t. havre, 2 skj. rug. |
||
| 1835: |
1 |
4 naut |
4 |
1 |
1/8 t. rug, 1/2 t. bygg, 3 t. havre, 3 t. poteter. |
||
| 1865: |
1 |
3 naut |
2 |
1/2 t. hvete, 6 t. havre, 8 t. poteter. |
Andre oplysninger. 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland som tjenlig er. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til gjerdefang og litt til brenneved. Ringe fehavn hjemme. Jordarten: Sandjord og skarp. 1 husmann sår 2 skjepper. 1803: Føder 1 hest, 3 fekreaturer. Sår 3 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne. Skarp jord og havn. 1866: Skog til husbruk.
Brukere.
På Stuverød var det i 1664, 1667 og 1723: 1 leilendingsbruk. 1835: 1 selveierbruk. 1865: 1 og 1905: 2 matrikulerte bruk.Nils var bruker her i 1624 og fremdeles i 1635, da gården omtales som «nylig opryddet».
Ellef (Elof) var kommet i hans sted i 1645. I koppskattlisten dette år er opført: Elof Stuerød, hans kvinne og pike. 1649/50 er gården opført blandt «små plasser». Antagelig er Ellef død omkring 1655.
Enken brukte visstnok gården en kortere tid og var forarmet i 1656.
Klaus (Claus) Stuerød er bruker 1657/58. Forarmet i 1658. Nevnes ikke senere.
Svend Olssøn var bruker 1664. Han var da 50 år gammel og hadde i sin tjeneste drengen Oluf Olssøn, som var 20 år og soldat. Svend var antagelig bruker her til slutten av 1670-årene.
Ole (Oluf) ca. 1679-1730. I 1699 oplyses i tingboken at Ole Stuverød skyldte landskyld for 14 år med 14 rdl.
I et tingsvidne fra 1719 oplyses at der bodde en opsitter på Stuverød, Ole Nilssen. Han godtgjorde eieren skatt og landskyld av gården, dels ved penger og dels ved arbeide. Ole Nilssen var g. m. Anna Olsdatter. Barn: 1. Mari, f. 1714. 2. Susanna, f. 1715. 3. Nils (tvilling), f. 1716. 4. Maren, f. 1716. 5. Ole, f. 1718. 6. Nils, f. 1721.
Augustinus Rasmussen, ca. 1725 1736, har muligens brukt gården sammen med Kristoffer Olsen (se nedenfor). Han bodde en kort tid på Gullerød og Kruke. D. 1742, 80 år gammel. Konens navn kjennes ikke. Barn: 1. Else, f. 1703 på Gullerød, ektet 1734 Even Pedersen Lestestad. 2. Rasmus, f. ca. 1705, d. 1790 på Skibrekk. 3. Peder, f. ca. 1709, ektet 1740 Sønnou Larsdatter fra Sti i Borre. 4. Gard, f. 1710, ektet 1740 Anne Kristensdatter. 6. Berte, f. 1713.
Ole Torgersen Kruke og Kristoffer Olsen kjøpte 1736 hver sin halvpart av Stuverød for 93 rdl. hver (se u. eiere). Gården blev da delt.
Bruk 1. A.
Ole Torgersen Kruke, 1736-1751. Han bodde på Kruke og hadde halvparten av Stuverød som underbruk. D. 1752, 59 år. G. m. Berte Andersdatter, d. 1768, 74 år. Ingen barn. Bruket blev ennu i en år rekke drevet som underbruk til Kruke (se der). Rasmus Tønnessen (fra Smidsrød på Nøtterøy) hadde eiendommen i noen år. Han døde 1774. Gift: 1. 1748 m. Dorte Anundsdatter fra Hvaløy. (Se L. Berg, Nøtterø, s. 304 og 404). Gift 2. m. Ingeborg Maria Larsdatter. Hun giftet sig igjen 1776 m. Halvor Johannessen, oprinnelig fra Tveitan i Sem. I 1790 overtok Lars Rasmussen bruket. Han var sønn av Rasmus Tønnessen. Det gikk snart ut med Lars, og bruket blev solgt ved auksjon 1795 til Søren Hanssen fra bruk 1 B for 347 rdl. En liten arvepart av bruket blev 1796 av Søren Kristoffersen solgt til Søren Hanssen for 68 rdl. Søren måtte i 1800 betale Lars Rasmussen 298 rdl. for dennes odelsrett til eiendommen.Bruk 1 B.
Kristoffer Olsen, 1736-1741, hadde bodd på Stuverød fra omkring 1727. Han var fra Nordre Basberg, døde 1741, 56 år. Ektet 1725 Maren (Mari) Kristensdatter fra Presterød. Tre barn: 1. Berte, f. 1727, ektet 1748 Kristoffer Nilssen, se nedenfor. 3. Olea, f. 1733, ektet 1758 Anders Halvorsen Åsen. Ved skiftet i 1742 efter Kristoffer Olsen utgjorde nettoformuen 93 rdl. Enken giftet sig igjen 1742 m. Ole Nilssen Åsen (se N. Rakkås).Kristoffer Nilssen, 1747-1765, svigersønn av foregående. Han døde 1765, 39 år gammel. Gift to ganger: 1. 1748 m. Berte Kristoffersdatter, se ovenfor; hun døde i barselseng 1763. 2. 1764 m. Maren Kristoffersdatter. Ni barn, alle i første ekteskap: 2. Nils, f. 1749. 4. Kirsten, f. 1752. 5. Kristen, f. 1755, ektet 1781 Anna Mikkelsdatter, Voll i Borre. 6. Berte, f. 1757. 7. Gunhild, f. 1760. I 1747 kjøpte Kristoffer Nilssen den part av bruket som Ole Nilssen var blitt eier av ved sitt ekteskap med enken efter foregående bruker. Ved sitt giftermål med Berte Kristoffersdatter fikk han 1/4 part av bruket; samtidig løste han inn svigerinnen Oleas arvepart. Efter Kristoffer Nilssens død 1765 blev bruket solgt ved auksjon 1766 til Søren Olsen, Mellem Sem på Nøtterøy, for 288 rdl. (se L. Berg, Nøtterø, s. 601). Han flyttet ikke hit, men solgte bruket igjen 1768 til Berte Anundsdatter, enke efter kvartermester Peder Mikkelsen, Serkland i Våle, for 316 rdl. Hun var fra Hvaløy på Nøtterøy (f. 1707, d. her 1768), og søster av den Dorte Anundsdatter Kruke, som er nevnt under bruk 1 A. Bruket med nybygde frem- og uthus blev solgt ved auksjon 1768 til Halvor Johannessen, Emmerød (Kruke) for 363 rdl. Denne solgte bruket igjen 1771 for 350 rdl. til
Hans Sørensen, 1771-1798. D. 1822, 86 år. Ektet 1770 Pernille Hansdatter Eik, d. 1810, 75 år. Tre barn: 1. Hans, f. 1771, bodde på Mellem Undrum. 2. Søren, f. 1773 (se nedenfor). Hans Sørensen solgte dette bruk 1799 til sønnen Søren for 350 rdl. og ophold for sig og hustru. Søren Hanssen blev derved eneeier av Stuverød.
Søren Hanssen, 1795-1843, snekker. F. 1773, d. 1868, 95 år; ektet 1800 Marte Hansdatter, Vestre Roberg, f. 1770, d. 1841. Tre barn: 1. Hans (tvilling), f. 1802, se nedenfor. 2.. Agnete, f. 1802, d. 1825. 3. Kristoffer, f. 1805, ektet 1851 Magdalena, f. 1823, datter av smed Knud Olsen, Tønsberg; bodde på Søndre Rakkås. Søren solgte gården 1843 til sønnen Hans for 1000 spd. og ophold.
Hans Sørensen, 1843-1863. Bodde en tid på Eikeberg. F. 1802, d. 1863, ektet 1826 Anne Helene Kristoffersdatter, Søndre Fresje, f. 1794, d. 1867. Fire barn: 1. Anne Kirstine, f. 1827, ektet 1850 Hans Kristian Nilssen Hesby, bodde på Østre Eikeberg. 2. Marte, f. 1828, ektet 1858 Ole Kristensen, Søndre Fresje. 4. Karen Helene, f. 1836, ektet 1862 Hans Olsen Brattås. Alle barn blev født på Eikeberg. Hans kjøpte 1826 bruk 3 A på Søndre Eikeberg. I 1860 kjøpte han også halvparten av Undrumsholmen u. Østre Eikeberg. Enken og hennes medarvinger solgte Stuverød i 1863 for 1950 spd. til
Hans Kristian Andersen Hogsnes. Han solgte eiendommen s. å. til Johan Larsen Lisleby for 2100 spd. Denne solgte igjen 1866 til Jens Eriksen for 1100 spd. En liten parsell på 3 øres skyld blev frasolgt i 1871 til Hans Hanssen Lybye fra Mellem Undrum for 40 spd. Jens Eriksen solgte gården 1871 for 1450 spd. til
Per Eckdahl, 1871-1920, gartner. F. i Skåne, Sverige, 1837, d. på Stuverød 1926, 89 år. G. m. Anne Didrikke Isaksen, f. 1841 i Skien, d. på Stuverød 1923, 82 år. Fire barn: 1. Sverre Johan, f. på Tem 1870, d. 1890 i Kjøbenhavn. 2. Benedikte Fredrikke f. 1872, ektet 1898 styrmann Herman Dahl, Melsomvik, f. 1873, omkom 1903 ved norsk bark "Arthur"s forlis på Amerikas vestkyst. 3. Sossa, f. 1875 i Brunlanes. 4. Karen Lovise, f. 1877, ektet 1901 Hans Jørgen Ek i Borre. 5. Inga Bertine, f. 1880. Per Eckdahl hadde vært gartner ved Gimsø kloster ved Skien. Blev i 1867 ansatt som amtsgartner for Jarlsberg og Larvik. Virket som sådan til 1871 og fra 1873 til 1884, og som leder av amtets hagebrukskurser 1885-1895. Kursene blev for det meste drevet på Stuverød, hvor Eckdahl anla en stor frukthage (se S. Kjos, Vestfold Landbruksselskap 1830 1930, s. 315-319). Per Eckdahl overdrog sin eiendom i 1920 til sine tre døtre
Fru Benedikte Dahl, frk. Sossa Eckdahl og frk. Inga Eckdahl.
Eiendommen utgjør ca. 100 mål dyrket mark og 254 mål skog. Gårdens nuværende bygninger har gartner Eckdahl latt bygge.
