Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen
 - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn . 
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2003. 

Gå til: | Forside | Innhold |< forrige |  neste > 
 
72. Gullerød.


     Navnet uttales gu'llerø. Skrives i Povel Huitfeldts stiftsbok 1574 77: Gullerødt; 1593 og 1604: Gullerød; 1668 og 1723: Gullerøed. Det oprinnelige navn er antagelig GulIarud, og er vel en sammensetning av mannsnavnet Gulli med rud = rydning. Gården er da ryddet av en mann ved navn Gulli.
     Skylden var 1649/50: 1 1/2 bpd. smør, avkortet 1/2 bpd. smør. 1664: 2 pd. smør. I 1667 blev gården ved sin gamle skyld, 1 1/2 pd. smør. 1702: fremdeles 1 bpd. 12 m. smør. Ødegård (1/4).
     Leidang. 1624: 1 lispd. korn, 4 m. smør, 1 skilling. 1724: 27 skilling.

Eiere.

     Bjarne Audunsson, fehirde i Tønsberg (Tønsbergs Historie I, s. 181-84 og 249), gav 5 øresbol og 1 ørtugs bol i Gullerød til Orm Brutte ved testamente 1320 (DN XVI, nr. 2, s. 4).  I 1574/77 hadde Sem kirkes prestebord 1 tylft bord i årlig innkomst av Gullerød. 1629 var det tvist mellem prostiet og prestebordet angående eierretten til gården. Prostiet eide den ene  del og prestebordet den annen. 1649/50 hadde de 18 m. smør hver; dette blev avkortet samme år med 6 m. smør på hver. I 1702 er herskapet på Jarlsberg blitt eier av prostiets part; i desember 1750 blir denne part solgt ved auksjon og i 1751 skjøtet til brukeren. Sem prestebord beholder sin part til 1837, da blir også denne skjøtet til brukeren.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.


 Hester
 Kuer 
 Ungfe
 Sauer 
 Griser
 Høilass  
 Hva de sådde.
1657/58:
1
 3
3


1667:
1
 4
 1
 4
18
 4 t. korn.
1723:
 1
 4 naut
3
10
 1  skj. blandkorn, 4 t.
havre,  1 skj. rug.
1835:
1
 2 naut



1/4 t. rug, 1/2 t. bygg, 2 t.
havre, 5 t. poteter.
1865:*
 4
 10 naut
1
 3
1 1/4 t. hvete, 1 1/4 t. rug,
1 1/2 t.  bygg,11 t. havre,
26 t. poteter.
* Herunder er nu kommet en del av Kjær.

     Andre oplysninger. 1667: Skog til smålast og noe til brenneved. Intet tjenlig rydningsland. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og litt til smålast. Fehavn hjemme. Sandig og skarplendt jordart. 1803: Føder 1 hest og 3 fekreaturer, sår 2-3 tønner. Har skog til litt gjerdefang og brenne. Skarp havn og jordbunn, 1866: Utilstrekkelig skog på det ene bruk, til husbruk på det annet.

Brukere.

     På Gullerød var det i 1664: 2, 1667, 1702, 1723 og 1835: 1 bruk, alle leilendingsbruk; 1866 og 1905: 2 matrikulerte bruk.

     Oluf var bruker her i 1593/95.
     Bjørn er kommet i hans sted i 1605. Han solgte trelast i 1610/12. Nevnes også i 1624. Er antagelig død eller flyttet i løpet av dette år.
     Tord nevnes som bruker i 1624. Av koppskattlisten 1645 ser vi at Tord Gullerød er gift. Sitter som bruker fremdeles i 1657/58, og muligens noe lenger.
     Tore Pederssøn og Rasmus Stenssøn er bruker av hver sin halvpart av Gullerød i 1664. De var da henholdsvis 60 og 30 år gamle. I 1670 er de fremdeles brukere sammen, men fra 1679 nevnes bare Rasmus. Han var vidne i 1691.
     Anders Nilssen, ca. 1698-1722. Han nevnes som lagrettemann 1705 og 1716. Død 1731, 90 år gammel. Hans kone Anna døde 1719; alder ikke angitt. Hans søster Anna Nilsdatter døde også i 1719, 70 år.
     Kristen Olsen, 1722-1773. Han fikk auksjonsskjøte 1751 på den halvdel av gården som hadde tilhørt grev Wedel Jarlsberg, for 70 rdl. I 1766 måtte han dessuten betale greven og hans sønn 80 rdl. for å få odelsskjøte på parten. Kristen ektet 1723 Gunvor Amundsdatter. Hun døde 1771, 90 år; han døde 1773, 75 år. De hadde to barn: 1. Anna, f. 1723, ektet 1766 Fredrik Hanssen, se nedenfor. 2. Peder, f. 1725.
     Fredrik Hanssen, 1772-1793, svigersønn av foregående. Han fikk 1772 bygselbrev på den halvdel av gården som tilhørte Sem prestebol. Året efter arvet han med sin kone den part som hadde tilhørt Kristen Olsen. Gift: 1. 1766 m. Anna Kristensdatter, f. 1723, se ovenfor, d. 1784. 2. 1784 m. enken Mari Kristensdatter. Ett barn i første ekteskap døde. Fredrik døde 1800, 53 år. Enken giftet sig igjen 1801 m. Simon Anderssen, Søndre Kjær. - Fredrik solgte sin halvpart av gården 1793 til Auen Iversen for 400 rdl. og ophold for sig og hustru. I 1796 kjøpte han en part av Søndre Kjær og flyttet dit. I stedet for opholdet fikk han og hustruen for deres levetid overlatt til bruk et stykke skog av Gullerød.
     Auen Iversen, 1793-1811. Han lånte 400 rdl. av selgeren. F. 1772 på Brattås, død s. sted 1820; ektet 1797 Olea (Olia) Kristensdatter, Nordre Kjær i Borre, f. 1773, d. på Gauterød 1842. Ni barn: 2. Ole, f. 1799, bodde på Brattås. 3. Fredrik, f. 1801. 6. Kristen, f. 1810, sjømann; ektet 1834 enken Karen Kristiansdatter, Ringshaug (f. 1804 på Valløy). 9. Marte, f. 1818 på Brattås, ektet 1841 Jakob Jakobsen, Søndre Hassum. - Auen kjøpte og solgte i tiden 1804-11 parter av Søndre Kjær. Han bodde fra 1812-1814 på Kaltvet, senere på Brattås. Enken Olea giftet sig igjen 1826 m. enkemann Jørgen Madssen Gauterød.
     Nils Monssen, 1811-1813. Han betalte 5500 rdl. for selveiergodset. I 1773 hadde han kjøpt en part av Søndre Kjær. Forøvrig kjøpte og solgte han og senere eiere av Gullerød stadig parter av Søndre Kjær. Nils døde 1813, 65 år. Han var g. m. Ingeborg Evensdatter, d. 1822, 68 år. De hadde bare ett barn, sønnen Ole.
     Ole Nilssen, 1811-1818, sønn av foregående, fikk 1811 bygselbrev på prestebolets halvdel. Var f. på Søndre Kjær 1783, d. 1818; ektet 1815 enken Elisabet Sørine Gulbrandsdatter fra Borre, f. ca. 1777. Ingen barn. Ifølge testament av 1816 arvet enken som den lengstlevende hele boet. Hun giftet sig igjen 1819 med Jakob Toresen (f. 1791).
     Jakob Toresen, 1818-1828, fikk i 1818 bygselbrev på prestebolets halvpart, med enken efter foregående bruker fikk han den annen halvpart. Lånte 200 spd. 1824. I 1828 blev de to parter utskiftet fra hinannen. Samme år solgte Jakob sin part for 400 rdl. til
     Ole Anderssen, 1828-1852. F. på Bollerød 1806, d. 1865. I 1837 fikk han kongelig skjøte på Sem prestebols halvpart for 452 spd. og årlig jordavgift 1 tønne ¾ fj. bygg. Han utstedte da en pantobligasjon til Oplysningsvesenets fond på 226 spd. Han kjøpte også og solgte parter av Søndre Kjær, men hans økonomiske stilling synes ikke derved å være blitt bedret. I 1849 solgte han den sistnevnte part av Gullerød til Lars Bang fra Åsgårdstrand for 1100 spd. Denne hadde lånt Ole Anderssen 300 spd. mot 3. prioritets pant i eiendommen. Gården blev delt samme år. Ole Anderssen ektet 1845 Juliane Henrikke Hansdatter, Brekke i Sem, f. i Hobøl 1814, død på Gullerød (Søndre Kjær) 1903. Tre barn: 1. Hans Anton, f. 1846, g. m. Anna Kristensen; de døde i England. 2. Hanna Olufine, f. 1848, g. 1870 m. styrmann Jørgen Edward Larssen, bodde på Søndre Kjær. (Sem Jacobsen, Gamle Slegter i Vestfold, side 89 90.)




Bruk 1, Ole Lian. G. nr. 72, br. nr. 1.

Bruk 1.


     Ole Anderssen solgte sin halvdel 1852 for 675 spd. til
     Anund A. Fyldpaa. Samme år makeskiftet denne gården til  Anders Svendsen Bjerke mot gården Huseby søndre og vestre i Frogn og 2000 spd. i mellemlag. Han solgte bruket igjen 1854 for 600 spd. til Ole Anderssen og Lars Bang. Ole Anderssen solgte sin part 1860 til Lars Bang for 500 spd. med rett for selgeren til fri vei og drift over eiendommen. Lars Bang blev derved eneeier av dette bruk. Han utstedte en obligasjon på 240 spd. til Ole Anderssen mot 2. prioritet i eiendommen.
     Lars Knutsen Bang, 1854-1887, var født 1811 i Åsgårdstrand, døde på Gullerød 1887. Gift 1833 med enken Anne Sofie Hansdatter fra Nordby i Undrumsdal, f. 1795, d. 1888. To barn: 1. Helle Kathrine, f. 1834, d. 1928, g. 1854 m. skibsreder og gårdbruker Arne Becker, Søndre Brårød, Horten, d. 1901. 2. Lars Anton Bang, f. 1836 på Nordby, bodde på Mellem Rom vestre. Ved skiftet ifter konene i 1869 utgjorde boets nettoformue 1639 spd. Enkemannen innløste boets eiendommer i Søndre Kjær og Gullerød for 2500 spd. I 1889 solgte Lars Bangs arvinger dette bruk med parter av Søndre Kjær for kr. 12.000 og løsøre for kr. 2.000 til Lars Bangs dattersønn
     Arnulf Bernhard Becker, 1889-1902. Født 1868 i Horten. Gift: 1. 1892 m. Josefine Gustava Eck, f. i Borre 1873, død på Gullerød 1897. 2. 1899 m. Kathrine Lovise Wiel, f. i Svelvik 1874. Fem barn (3 og 2) : 2. Magda Margrethe, f. 1894, g. 1913 m. ingeniør Andrè Bendixen, bosatt i Buenos Ayres. 3. Aslaug Kristine, f. 1895, g. m. agronom Theodor Fossum. 4. Arne, f. 1900, matros. 5. Per Wiel, f. 1901, skibskaptein. Becker solgte Gullerød 1902 til O. C. Lieungh (se nedenfor) og. kjøpte et bruk på Brunstad i Stokke, hvor han var i 7 år. Bor nu i villa «Solhaug» på Skibrekk.
     Otto Chr. Lieungh, 1902-1910. F. i Sørum 1877. G. i Kristiania 1904 m. Marie Kirstine Valen, f. 1880 i Skien, død i Åsgårdstrand 1918. To barn: 1. Rolf Alexis, f. 1905. (Se Finne-Grønn, Familien Lieungh, Oslo 1925, side 21.) Lieungh solgte bruket 1910 til
     Carl M. Gjelsvik, 1910-1916. F. 1876 i Førde, ektet 1910 enke Gusta Marie Skalleberg, f. Lund, f. i Tjølling 1867. Gjelsvik solgte bruket 1916 og flyttet til Kristiania; bor nu på Hvål i Stokke. Den neste eier var Anders M. Kjær. Han solgte igjen 1918 til Torger Braathen, som solgte året efter til Julius Hansen Myhre. Julius Myhre solgte bruket 1934 til nuværende eier
     Ole Lian, 1934-, verksmester ved Høyangfallene. F. 1887 i Hof, ugift. Hans mor Ellen Lian, f. Fogstad, døde på Gullerød  i 1942, 79 år gammel. Bruket drives av Lians svoger styrmann Sigurd Eriksen, som er g. m. Oline Lian.
     Bruket med parter av Søndre Kjær, Myre, Nordre Jareteigen og Rød av Mellem Rom (vestre) utgjør ca. 170 mål dyrket mark, 35 mål havn og kulturbeite og 235 mål skog. I innmarken kalles et jordstykke Katrineborg og i utmarken kalles et stykke Gullsmedløkka.

Bruk 2.


     Lars Bang solgte sin halvpart 1850 for 1100 spd. til enken
     Johanne Andrea Hansdatter Berg, 1850-1861. (Se side 475-76.) Hun lånte 1000 spd. av sorenskriveren i Søndre Jarlsberg. Solgte parten i 1861 for 1300 spd. til
     Carl Martinus Dechmann, 1861-1873, skibsfører. F. i Drammen 1827. I 1863 kjøpte han en part av Søndre Kjær, som senere har vært brukt sammen med denne part av Gullerød. Han døde på Gullerød 1873. Var g. m. Inger Marie Hansdatter Foss, født i Botne. Syv barn: 1. Johannes. 2. Carl Martinus. 3. Anna Kirstine, f.1859. 4. Harda Susanne Andrea, f. 1861. 5. Johan Arnt, f. 1863. 6. Ida Marie, f. 1867. 7. Harald, f. 1870. De to eldste barn er født i Drammen, de øvrige på Gullerød. Familien var metodister. Enken solgte bruket 1874 for 2800 spd. til
     Z. Zachariassen, 1874-1875, garver. Han solgte året efter for 3000 spd. til
     Ole Kristian Dahl, 1875-1883, snekker. Gikk konkurs 1883, hvorefter eiendommen blev solgt ved auksjon s. å. for kr. 10.500 til
     Ole Kristian, Olsen, 1883-1888. F. 1833 i Ås prestegjeld, d. 1888.




Bruk 2, Jørgen Løvås. G. nr. 72, br. nr. 2.


     Enken Karen Olea solgte eiendommen 1889 for kr. 10.000 og løsøre for kr. 800 til
     Adolf Konrad Hansen, 1889-1921, lærer. Flyttet hit fra Glemmen. F. 1847 i Strømm, d. 1921; ektet 1877 Julie Marthine Jarnæs, f. 1853 i Sandsvær, d. 1941 i Drammen. Fire barn: 1. Harald, f. 1879 i Glemmen, d. 1899. 2. Ivar, f. 1881, snekker; ektet 1907 Anna Agathe Sverstad, bor i Åsgårdstrand. 3. Ragna, f. 1883, ektet 1911 lærer Halvor Ketilson (f. 1879 i Sauherad), bor i Drammen. - Adolf Hansen vikarierte ved enkelte leiligheter som lærer efter at han kom til Gullerød, bl. a. ved Jareteigen skole. Enken Julie Hansen solgte bruket i 1921 til G. Bondal.
     Gullik Bondal, 1921-40. F. 1874 i Tuddal i Telemark, g. m. Margit Torsteinsdatter, f. 1876 i Tuddal. Fem barn: 1. Mari, f. 1901 på Landsverk i Tuddal; kokke. 2. Tov, f. 1903 på Landsverk, gårdsbestyrer i Vivestad; g. m. Else Kleppan fra Skinnes i Sandsvær. 3. Torstein, f. 1905 på Landsverk; gårdbruker på Langemyr. 4. Olav, f. 1910 på Solberg i Borre; snekker. 5. Jon, f. på Solberg; postbud i Åsgårdstrand.   - Bondal solgte bruket i 1940 til lærer J. Løvås og flyttet til Langemyr u. Vestre Rom.
     Jørgen Løvås, 1940-, lærer ved Bjerke skole i Tjølling. F. 1890 i Evje i Setesdal. Han tok underofficersskoleeksamen i 1911, dim. 1913 fra Notodden seminar, kaptein 1938. Løvås har vært lærer i Evje 1913-15, Siljan 1915 18, Fjære 1918-20 og ved Bjerke skole i Tjølling fra 1920. G. m. Mathilde Andersen, f. 1898 i Siljan. Ett barn: Gudmund, f. 1921 i Tjølling.
     Bruket med en part av Søndre Kjær utgjør ca. 80 mål dyrket mark og 120 mål skog. Det drives av sønnen Gudmund Løvås.


 
 

 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >