Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2004. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrige |  neste > 

159. Husøy.

    Navnet uttales hu'si. Det skrives 1723: Huusøen. Det oprinnelige navn er Husøy og betegner øia som bebodd, i motsetning til andre ubebodde øier i nærheten.
    Skylden. 1612/13: ”Ett seelle Vedde 1) 3 fj. selspekk, den annen øde”. 1667: Før: 20 høns og 2 gjess; nu: 3 pd. smør. 1702:3 bpd. smør. Halvgård (1/2),
    1) D. e. selvelde, sted hvor en fanger sel.

    Leidang. 1667: 6 merker smør, 1 lispd. korn, 11/2 skilling penger og 10 skilling foring.
     Eiere. 1620,/21 eide Knut Sande, Nøtterøy, part i Ormøy av Husøy. Kronen er blitt eier av hele gården i 1667. 1671 blev den overdratt til Peder Griffenfeld, og senere tilhørte gården greven på Jarlsberg. Under Husøy hørte følgende øier og holmer: Ormøy, Vestre Bolæren, Masseløy, Haneflu, Espeland, Langskjær, Ramsholmen, Sviveskallen, Skarvesete. Tørfest, Rauerskjær og Store Rauer. Ved auksjonen 1750 blev Husøy solgt til Mathias Føyen i Tønsberg for 402 rdl. De nevnte 12 øier og holmer skulde ikke følge med i salget, men fremdeles tilhøre greven. Kjøperen av Husøy skulde dog også fremtidig betale alle skatter og avgifter av øiene og holmene, uten å nyte noen skattehjelp for disse. Efter Føyens død i 1756 blev Husøy solgt til Knut og Kjøl på Nordre Nes. Husøy var senere for det meste skipper- og byborgergods.

Husdyr. Høiavling. Utsæd

  Hester Kuer  Ungfe   Sauer Griser Høilass Hvad de sådde.
1657/58:  Ingen opgave.
1667: 1  6 2 6   24 5 t. korn.
1723: 1  8 naut   4   16 1 skj. blandkorn, 5 t. havre, 1 skj. rug.
1835: 4 12 naut   8 4   3/4 t. rug, 5 t. bygg, 6 t. havre, 14 t. poteter.
1865: 3 19 naut   15 1   1 1/8 t. hvete, 1 1/2 t. rug, 1 1/2 t. bygg, 6 1/2 t. havre, 22 1/2 t. poteter.

 

    Andre oplysninger. 1667: Skog til noe smålast. Intet rydningsland. Har humlehage. «Under forne. Hussø er liggende adskillige øer og holmer, navnlig: Ormø, Vestre Bolæren ete.» (se ovenfor under Eiere), som dog ei er annet enn nogen ringe skjær og holmer, av hvilke gis årlig 3 kvarter selspekk og betales med penge 3 rdl. 1723: Husøen med underliggende holmer: Skog til gjerdefang og brenne. Fehavn hjemme. Har noen næring av fiskeri. Skarp sandjord. Er en omflydt øy i sjøen, og de underliggende holmer består ikkun av noe ringe havn til små kreaturer. Ligger 1/2 mil nær byen. 1 husmann sår intet, gir til opsitteren 1 1/2 rdl. i husleie, føder 1 naut og 1 sau. - 1803: Føder 2 hester og 8 fekreaturer. Sår 8 tønner. Har skog og havn til fornødenhet. 1835: Av det (i folketellingen) anførte antall daglønnere og jordløse husmenn (i prestegjeldet) gis 8 som eier deres hus og av tomten betaler grunnleie til gårdens (Husøys) opsitter. Såvel Husø som Torgersøen henhører i verdslig henseende til Jarlsberg fogderi, så begge er medtatt i matrikkelen over gårdene i Sems tinglag, men da de ikke er nevnt blandt gårder som i lov av 22/7 1833 anføres å skulle fra 1. juli s. å. gå over til Sems prestegjeld, ansåes de å måtte i geistlig henseende fremdeles henhøre til Tønsberg sognekall.

Brukere.

    På Husøy var det i 1664 og 1723: 1 leilendingsbruk, 1835: 3 selveierbruk, 1866: 5 og 1905: 40 matrikulerte bruk.
     Torbjørn var bruker her 1638/39.
     Tormoe Husøen var bruker i 1650-årene.
     Elen er blitt bruker i 1667. Hun var visstnok enke efter Tormod.
     Anders Tormodssøn, ca. 1675-1705, sønn av foregående. G. m. Mari Henriksdatter. Tre barn nevnes: 1. Tormod, ektet 1703 Karen Olsdatter, bodde visstnok i Tønsberg. 2. Margrete, d. 1747, 79 år; ektet 1700 Kristoffer Olsen, Vestre Eikenes, Nøtterøy. 3. Anne, d. 1696, 15 år. - Anders og Mari døde hos sin svigersønn på Eikenes, henved 80 år gamle (L. Berg, Nøtterø, s. 343).
    Torsten Hanssen, 1705-1718. Han flyttet hit fra Nordre Føyen, Nøtterøy. D. 1718, 57 år; ektet 1691 Tore Sørensdatter, visstnok fra Vestre Oterbekk på Nøtterøy, d. 1745, 76 år. Seks barn: 1. Hans, f. 1692, d. på en Danmarksreise i 1733; g. m. Karen Madsdatter, bodde i Tønsberg. 2. Anders, f. 1694, ektet 1727 Ingeborg Pedersdatter Husøy, bodde i Frebergsvik, Nykirke. 3. Anne, f. 1697, d. 1718. 4. Nils, f. 1700, ektet 1727 Marta (Marte, Marrete) Iversdatter, bodde i Tønsberg. 5. Søren, f. 1703, d. 1721.6. Margrete, f. 1709, d. 1737 (L. Berg, Nøtterø,s. 328). -Ved skiftet efter Torsten i 1737 utgjorde formuen 44 rdl. Blandt løsøret nevnes en hjemmekvern, verd 1 ort.
     Ved kontrakt av 1737 overlot enken Tore bygselen av Husøy til kaptein Gabriel Christiansen i Tønsberg, mot at hun for livstid fikk bebo den søndre lille stuebygning, høi til fòr til en ku og 3 sauer og åkerland til 1/2 tønne havreutsæd, alt uten skatt eller avgift.
     Husøy blev solgt ved auksjon i 1750 til Mathias Føyen i Tønsberg for 402 rdl. Han døde i 1756,
Husøy blev s. å. solgt ved auksjon i to like store parter til Knut Kristoffersen, Nordre Nes, og Kjøl Kristoffersen, Nordre Nes. De betalte 340 rdl. for hver sin halvpart.

Bruk 1.

    Knut Kristoffersen Nes, 1756-1781. Han lånte 310 rdl. av fyrforvalter Michelsen på Narverød da han kjøpte denne part. I 1766 innløste han grevens og hans sønns odelsrett til bruket. Personalia, se Nordre Nes. - Efter Knuts død i 1781 blev denne part solgt ved auksjon i 1782 til svogeren Kjøl Kristoffersen Nes for 620 rdl. Han blev derved eier av hele Husøy.

Bruk 2.

    Kjøl Kristoffersen Nes, 1756-1791. Han lånte 95 rdl, i 1756 av Christopher Hansen Seeberg i Tønsberg. I 1766 innløste han grevens og hans sønns odelsrett til bruket, som derved kom ham på 450 rdl. I 1782 kjøpte Kjøl også bruk 1. - Ved skiftet i 1785 efter Kjøls første kone, Anne Jørgensdatter, blev Rusøy utlagt til enkemannen og barna. Kjøl solgte 1/8 s. å. til svigersønnen Salomon Jonsen, Søndre Nes, for 195 rdl., se bruk 3. Sin gjenværende 1/4 solgte Kjøl i 1791 til sønnen Henrik Nes for 315 rdl., se bruk 1.

Bruk 1.

Oprinnelig 1/2 part av gården.

    Henrik Kjølsen Nes, 1785-1799, skipper. Han arvet 1/4 part og kjøpte 1/4 part av faren i 1791. S. å. forpaktet han også broren Kristoffers part for 3 år mot en årlig avgift av 30 rdl. Henrik lånte 99 rdl. i 1786 av Andreas Samuelsen Foyn, og i 1791 lånte han 160 rdl. F. 1759 på Nordre Nes, d. 1799; ektet 1783 enken Anne Olsdatter Tokenes. Ingen barn. - Kristoffer Kjølsen og Salomon Jonsen fraskrev sig odelsretten til dette bruk i 1800. Enken Anne giftet sig igjen i 1800 med
    Erich Olsen Dahl, 1800-1804, skipper. Anne døde 1801, 52 år gammel. Dahl giftet sig igjen 1803 med Inger Sophie Holm, d. 1831, 49 år. Ingen barn. Dahl døde visstnok i 1804 og enken Inger Sophie giftet sig igjen 1805 med
     Jacob Gjersøe, 1805-1849, kjøpmann i Tønsberg. F. 1781, d. 1862, 81 år. Elleve barn: 2. Jørgen, f. 1807, d. 1866, skibsreder; ektet 1835 Marie Gjersøe, f. 1809 i Sandefjord, d. 1874. 3. Hans Holm, f. 1808. 4. Erich Dahl, f. 1811. 6. Fredrik Severin Anton, f. 1813, skibsfører; ektet 1840 Frederikke Nicoline Walløe, f. 1817 på Nedre Råel. 7. Jacob, f. 1814, d. 1867, skibsfører; ektet 1842 Laura Marie Gjersøe, f. 1820. 8. Inger Sophie, f. 1816, g. 1850 m. Fredrik A. Gjersøe (se side 875). 9. Marinius August, f. 1817. 11. Anne Marie, f. 1822. - I 1827 fikk Jacob Gjersøes sønner, Jørgen Gjersøe og Hans Holm Gjersøe, adgang til å oppebære den ved lov fastsatte betaling for fortøiningsringer, så lenge disse ringer blev holdt forsvarlig istand.
     Bruket blev solgt ved auksjon i 1849 til skibsreder Balthazar Hauff for 2160 spd. Hauff hadde i 1844 kjøpt bruk 3 av Anthon Fischer for 1800 spd.

Bruk 2.

Oprinnelig 1/4 part av gården.

    Kristoffer Kjølsen Nes, 1785-1800. Personalia, se Nordre Nes. Kristoffer solgte bruket i 1800 for 1000 rdl. til
     Nils Nilssen, 1800-1828, styrmann. Han lånte 650 rdl. i 1800 av Andreas Føyen i Tønsberg. I 1805 innløste han Kjøl Kristoffersen Nes d. y.s odelsrett til bruket med 150 rdl. D. 1828, 75 år. Gift: 1. 1782 m. Ingeborg Kristoffersdatter, d. 1808, 59 år. 2. 1809 m. Anne Olsdatter, d. 1819, 42 år. 3. 1822 m. Sara Salomonsdatter, Søndre Nes, f. 1797. Seks barn (4, 2 og 0): 3. Kristoffer, f. 1786, sjømann, d. 1841. 4. Nils, f. 1789, sjømann; ektet 1822 Sofie Eliasdatter (d. 1850, 65 år), bodde på Husøy. 5. Jørgen, f. 1810, sjømann; g. m. Gunhild Maria Arvesdatter. - Ved skiftet efter Ingeborg Kristoffersdatter i 1808 utgjorde formuen 556 rdl. Bruket blev taksert til 1000 rdl. - Ved skiftet efter Anne Olsdatter i 1822 utgjorde formuen 501 spd. Bruket blev da taksert til 650 spd. Blandt løsøret nevnes et 8-dagers engelsk stueur, verd 12 spd. Verge for sønnen Jørgen blev hans morbror Kristoffer Olsen, Prestegården i Nykirke.     Nils hadde i 1812 solgt fra et jordstykke til Hans Kristensen for 200 rdl. Dette stykke blev skyldsatt i 1826 og fikk senere betegnelsen bruksnr. 21. Herfra blev det senere solgt to parseller: Bruksnr. 22, solgt 1853 til Hans Kristian Mathisen for 43 spd. Bruksnr. 29, solgt 1892 til Fredrik Jonassen Rørås.
     I 1829 blev bruket solgt ved auksjon for 670 spd. til
     Søren Torstensen, 1829-1864, skipper og reder. Han var fra Gravdal i Andebu. F. 1793. Gift: 1. 1828 m. Maren Olsdatter i Tønsberg, d. 1836, 38 år. 2. 1862 m. Karen Anne Kristiansdatter, f. ca. 1838. Fem barn (3 og 2) : 2. Henrik August, f. 1830. 3. Severin Mathias Søren, f. 1832. 4. Samuel Frithjof, f. 1861. 5. Kristiane Marie, f. 1863. - I 1829 forpliktet Søren sig til å holde to fortøiningsringer på sin eiendom i forsvarlig stand, mot å heve de for slike ringer bestemte avgifter. I 1847 pantsatte Søren bruket for 1000 spd. Det blev solgt ved auksjon i 1864 til Christian A. Andersen Foyn for 2000 spd.

Bruk 3.

Oprinnelig 1/4 part av gården.

    Salomon Jonsen Nes, 1785-1807. Personalia, se Søndre Nes. Salomon arvet 1/8 part med sin annen kone, Ingeborg Kjølsdatter, og kjøpte 1/8 part av svigerfaren, Kjøl Kristoffersen Nes, i 1785 for 195 rdl. Salomon forpaktet bort sin part i 1791 for 3 år til Lars Kristensen mot en årlig avgift av 30 rdl. I 1807 blev parten overdratt til datteren Anne Kirstine Salomonsdatter for 400 rdl. Hun ektet 1811
     Anthon Fischer, 1811-1844, skipper. F. ca. 1791. Hans mor, Antonette Eleonore Mouritzen f. Karoff, bodde hos ham og døde 1824, 77 år. Hun var enke efter skipper Syvert Mouritzen i Porsgrunn. Anthon og Anne Kirstine hadde ingen barn. - Fischer solgte bruket i 1844 til Balthazar Hauff for 1800 spd. og flyttet til Søndre Nes på Nøtterøy, hvor Fischer døde 1849. Enken døde på Bergan Nøtterøy, 1862 (L. Berg, Nøtterø, s. 380 og 497). Se herefter bruk 1, som Hauff kjøpte i 1849.
     Fischer hadde i 1844 solgt fra et lite jordstykke til skipper Lars Henrik Mørch for 40 spd. Denne parsell fikk senere betegnelsen bruksnr. 18, og blev i 1857 solgt av Mørchs enke til Tollvesenet.
     Balthazar Hansen Hauff, 1844-1880, skibsfører og reder. F. 1812 på øvre Haug på Tjøme, d. 1881 på Presterød; ektet 1844 Sophie Jørgensdatter, enke efter skibsreder Samuel Lindholm, Nordre Nes, f. 1813 på Tørkopp under Skoppum i Borre, d. 1875. Fem barn: 1. Hans Thorvald, f. 1845, d. 1926 i Tønsberg, skibsfører; ektet 1867 Marie Pedersen, Husøy, f. 1843, bodde på Husøy. 2. Julie Bernhardine.
f. 1848, d. 1927 på Bekkelaget; g. m. skibsreder Gjert Edvard Bonde fra Nes (f. 1835, d. 1896), bodde på Alfheim under Søndre Nes. 3. Hildemar Julius, f. 1850, skipsfører, omkom ved kullseiling på Træla 1878. 5. Sophie Mathilde, f. 1856, ektet 1880 skipsfører Christian August Printz (f. 1850 i Eidsberg), bodde på Husøy. (Hauffs søster Helvig, f. 1799, ektet 1827 lærer Boye Hansen ved Jarlsberg skole.)
    Hauff fornyet i 1863 retten til å holde skibsfesteinnretning på sin eiendom og fikk hjemmelsbrev på å oppebære ringpenger av denne. Følgende parseller blev efter hvert frasolgt:

Bruksnr. 2, skyldsatt 1873, skjøtet 1875 til sønnen Hans Thv. Hauff. I 1878 fikk han skjøte på en part for                   kr. 400. Hauff solgte parsellen i 1899 til skibsfprer H. J. Thoresen for kr. 8000.
      -      3, skyldsatt 1873, solgt 1876 til Herman Kristensen for 50 spd.
      -      4, skyldsatt 1873, solgt 1876 til tømmermann Zakarias Pedersen for 100 spd. Han solgte i 1882                   til skipsfører Hans Hansen for kr. 2100.
      -      5, skyldsatt 1873, solgt 1879 til styrmann Lars Tandstad Sørensen for kr. 60. Han solgte igjen s.                   å. til sjømann Mathias Iversen for samme beløp S. å. solgte Sørensen en ny våningsbygning til                   Iversen for kr. 1840, og et vedskur. Sørensen hadde også s. å. fått skjøte på to små tomter for                   kr. 40. Sørensen bodde senere på Haug-Basberg.
      -      6, skyldsatt 1873, solgt 1879 til Anders Kristoffersen for kr. 60. S. å. solgte Lars Sørensen et hus                   til Kristoffersen for kr. 1200. Kristoffersen solgte parsellen i 1887 til sjømann Arbo Larsen for                   kr. 1350. Han solgte igjen s. å. til sjømann Samuel Nikolaisen Tem for kr. 1300.
       -     7, solgt 1877 til Johannes Hansen for kr. 400.
       -     8, solgt 1877 til skipsfører Anders Kristoffersen for kr. 80. Denne parsell blev senere overtatt av                  Mathias Iversen.
       -     9, solgt 1877 til styrmann Hans Petersen for kr. 200.
       -   10, solgt 1877 til Johan Nilsen for kr. 100. Han solgte igjen i 1885 til sjømann Kristen Hermansen                  for kr. 1000.

    Ved skiftet efter Sophie Hauff i 1880 utgjorde formuen kr. 121967. Bruket blev s. å. solgt ved auksjon for kr. 27 150. Hauff hadde eid følgende skib og skibsparter: Barken «Titania», solgt for kr. 24 300, 1/4 i barken «Borrestad»,, solgt for kr. 3925, 1/8 i skibet «Agathe», solgt for kr. 4310, og 1/8 i fregatten «St. Petersburg», solgt for kr. 4120.
     Bruket blev kjøpt av konsul Wilh. Wilhelmsen i Tønsberg og byggmester Nils Peter Sjøstedt. De lånte da kr. 11000 i Hypotekbanken. Tollvesenet hadde rett til å benytte en brygge på denne eiendom. Denne rett blev fornyet i 1880 og den årlige avgift som tollvesenet skulde betale, blev satt til kr. 24. I 1883 fikk de nye eiere hjemmelsbrev på ringpenger av skibsfesteinnretningen på eiendommen.
    Følgende parseller blev frasolgt:

Bruksnr. 11, Hjertnes, skyldsatt 1880, solgt 1881 til landhandler A. C. Hanche for kr. 480.
     -       12, Åsen, skyldsatt 1880, solgt 1881 til sjømann Mathias Iversen.
     -       13, Lunden, skyldsatt 1880, solgt 1881 til tømmermann Johan Petersen for kr. 125.
     -       14 og 15, Solbakken, skyldsatt 1881. I 1883 fikk stuert Jonas Peter Vallin auksjonsskjøte på                    disse to parseller med bygninger for kr. 1000. Han døde i Plymouth i 1888. Enken Teodora                    Amalie Johannesdatter giftet sig igjen 1890 med matros Carl Adolf Cederstolpe. De solgte                     parsellene og bruksnr. 17 i 1891 til Sigurd Albert Pettersen for kr. 2000.
     -       16, Heimdal, solgt 1884 til Mathias Hansen for kr. 400.

    Wilhelmsen og Sjøstedt solgte bruket i 1884 til proprietær Johan Muller fra Levanger for kr. 21 500. Han lånte kr. 12 000 av selgerne.
    Følgende parseller blev frasolgt:


Bruk 1, Karl Anton Borge. G. nr. 159, br. nr. 1.

Bruksnr. 17, Solbakken, skyldsatt 1885, solgt 1886 til stuert Jonas Peter Vallin for kr. 325. Videre som                      bruksnr. 14 og 15.
              23, Skogly, solgt 1889 til verftsformann Johannes Andersen for kr. 300.
              24, Skogheim, skyldsatt 1890, solgt 1892 til Karl Augustsen for kr: 190.
              25, Fredheim, skyldsatt 1890, solgt 1892 til Carl Corneliussen for kr. 175.
              26, Bellevue, skyldsatt 1890, solgt 1892 til A. C. Abrahamsen for kr. 400.
              27, Mariero, solgt 1892 til Søren Henriksen for kr. 375. I 1899 fikk Martha Olsen                     auksjonsskjøte på parsellen for kr. 2000.
              28, Fjellheim, solgt 1892 til Gjert Andersen for kr. 175. Han solgte i 1898 til Anton Severin                     Mathisen for kr. 2800.

    Muller solgte bruket i 1892 til Andreas Jensen fra Melsom i Stokke for kr. 37 500 og flyttet til Kristiania. I 1893 blev det oprettet en kontrakt mellem Jensen og ingeniør Erik A. Gude i Kristiania om rett for Gude til å drive stenhuggeri på bruket i 15 år, mot en årlig avgift av kr. l,- pr. kbm. utbrutt og utskibet sten. Minsteavgiften pr. år kr. 60. Jensen solgte bruket i 1897 til Karl A. Borge for kr. 32 500 og flyttet til Åsgårdstrand.
     Karl Anton Borge, 1897-. F. 1875 på Mellem Borge i Skjee, ektet 1903 Nora Jacobsen, f. 1877 på Nygård på Nøtterøy, d. 1934. Tre barn: 1. Else Marie, f. 1904, g. m. hvalskytter Alf Andreassen, bor i villa Sole på Husøy. 2. Harda, f. 1909, g. m. gårdbruker Adolf Thorgersen, Tanstad, Nøtterøy. 3. Karl Anton, f. 1918. -I 1909 blev bruksnr. 45, Bloksberg, frasolgt til Nils Bugge i Tønsberg. I 1912 blev bruksnr. 59, Sole, frasolgt til fru Rise Fredrikke (Lilla) Vik i Tønsberg. Bruksnr. 86, Bay Bridge, blev solgt i 1918 til Medusa Waterproofing Co. A/S. Bruksnr. 88, Tune, blev solgt i 1919 til skibsreder Ragnar M. Vik i Tønsberg.
     Bruket utgjør ca. 130 mål dyrket mark, 10 mål havn og 209 mål skog. Hovedbygningen er opført omkring 1800. Uthuset brente ned i oktober 1944. - Ved siden av gårdsbruket driver Borge sommerpensjonat, bad, kull- og vedforretning og dampskibsekspedisjon. Han er disponent for Husø Slip & Remskivefabrik A/S. Til bruket hører inntekten av dampskibsbrygge, ringpenger og, grunnavgift.

Bruk 2.

    Christian Adolf Andersen Foyn, 1864-1899, skipper og reder. F. 1827 på Nordre Føyen, Nøtterøy, d. 1899; ektet 1852 Anne Dorthea Mørch, f. 1832 på Husøy, d. 1908 (datter av skipper Lars Henrik Mørch og hustru, Berte Amundsdatter). Syv barn: 1. Alexander Ludvig, f. 1852 på Nøtterøy, d. 1935, skipsfører; ektet 1889 Klara Kristoffersdatter, Råel, bodde på Husøy. 2. Lars Arnt, f. 1853 på Nøtterøy, skibsreder og verftsbestyrer; g. m. Amalie Karoline Corneliussen, f. 1853 på Nøtterøy, d. 1919, bodde på Husøy. 3. Birgitte, f. 1856, ektet 1881 fullmektig Carl Johan Samsing i Tønsberg. 4. Anna Dorthea, f. 1858, ektet 1887 skibsfører Olaf Bjønnes, bodde på Husøy. 5. Antonnette Eleonore, f. 1861, ektet 1891 styrmann Nils Bjønnes, bodde på Husøy. 6. Henrik Christian, f. 1866, maskinist; ektet 1892 Hulda Karoline Hansen fra Fredrikstad. 7. Adolf Anton, f. 1872, se nedenfor.
     I 1879 leide Foyn bort til Tønsberg Interessentskap for Hvalfangst den del av hans sjøtomt som lå nedenfor våningshuset. Han forpliktet sig til for interessentskapet å sette op en skibsbedding m. v., mot en årlig grunnavgift av kr. 200, samt kr. 600 for beddingopførelsen og kr. 50 for hver gang dets skib blev op- og avtatt. I 1881 blev en lignende kontrakt oprettet mellem Foyn oHvalfangerselskapet Vestfold; årlig avgift kr. 200.

Bruk 2, Hans Gustav Hansen. G. nr. 159, br. nr. 19.

    Følgende parseller blev frasolgt:
Bruksnr. 20, Kjærnes, solgt 1880 til båtbygger Anton Sigvard Hansen for kr. 400.
              30, Gimle, skyldsatt 1893, solgt 1894 til svigersønnen Nils Bjønnes for kr. 100.
              31, Breidablikk, solgt 1896 til landhandler O. Bjønnes for kr. 200.
              32, Trudvang, skyldsatt 1897, solgt 1899 til sønnen Henrik Chr. Foyn for kr. 200. - 33, Fjell,                     skyldsatt 1898, solgt til Jersøy arbeiderforening.
              34, Frydenhøy , solgt 1899 til sønnen Lars Arnt Foyn for kr. 200.

    Enken solgte bruket og skibsverftet i 1907 til sønnen
     Adolf Anton Foyn, 1907-1916, skibsfører og verkseier. F. 1872, se ovenfor; ektet 1907 Elfrida Gondelle Hauff, f. 1871 på Husøy (datter av skipsfører Hans Thorvald Hauff). Tre barn: 1. Christian Adolf, f. 1911, styrmann; ektet 1940 Randi de Lange, bosatt på Lilleaker. 2. Erling, f. 1914, bor på Nøtterøy. 3. Marie Elfrida, f. 1915, ektet 1941 styrmann Mathias de Lange Hermansen, bor på Nøtterøy. - Foyn flyttet til Nøtterøy.
     Husø Verft & Mek. Verksted overtok bruket og verkstedet i 1916 (ved ingeniør L. Daae).
     I 1932 blev bruket og verkstedet solgt til nuværende eier
     Hans Gustav Hansen, 1932-, rutebileier. F. 1885 på Husøy, ektet 1916 Margit Karoline Foyn, f. 1889 på Husøy (datter av verftsbestyrer Lars Arnt Foyn, se ovenfor). Fire barn: 1. Gunnar Wang, f. 1917, stud. odont. 2. Hans Wang, f. 1918, kontormann. 3. Jan Arnt Foyn, f. 1920. 4. Ellen Kathrine, f. 1924.
    Bruket utgjør ca. 45 mål dyrket mark og 30 mål havn. Hovedbygningen antas å være over 100 år gammel, Til bruket hører inntekten av grunnleie. Verkstedet er leid bort.
     Det er efter hvert blitt opført mange hus på Husøy, både på selveiergrunn og på festet grunn. Folketallet er derved øket betydelig. Det var i 1801: ca. 22, i 1865: 157, i 1900: 416, i 1910: 443, i 1920: 515 og i 1930: 625.

 


   

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >