158. Husvik.

    Navnet uttales hu'ssvik. Det skrives i 1369: j Husswikum, 1469. j Hwswikum, 1485: j Hwswike, 1535: Hwswyk og 1723: Hussvig. Det oprinnelige navn er Husvik. Hus må her som så ofte ellers i gårdnavn betegne at stedet (viken) er bebodd, i motsetning til andre steder (viker) i nærheten hvor intet hus fantes.
    Skylden. 1667: For: 6 bpd. smør; nu: 5 pd. smør. Tredingsgård (3/4).
    Leidang. 1667: 10 merker smør, 21/2 lpd. korn, 21/2 skilling penger og 15 skilling foring.
     Eiere. I 1369 erkjente Halvard Gudbrandsson å ha solgt 1/2 markebol i Husvik i St. Peters kirkesogn på Vestfold til Thorald Gunnarsson (Kane?). Se D.N XI, nr. 59. Omkring 1469 overlot presten Nikolaus Beniksson Bræker Henrik. Lyneborg (Tønsbergs Historie I, s. 204, f. 449) halve bryggepannen i Gautegård, som hans avdøde far Benike Brøker eide, samt 2 Øresbol i Husvik i Slagen, som hadde fått av Paal Torgeirsson i Ekenes for gjeld. Til gjengjeld skulde presten ha Henriks del i vannkrukken og bekkenet i samme gård, samt tre bryggekar. D.N. XI, nr. 224. I 1485 solgte Herman Jacobsson, guardian i Gråbrødreklostret i Tønsberg, med sitt konvents samtykke, 10 øresbol og 1/2 laups land i Husvik til Amund Jonsson. D.N. XI, nr. 253. Amund Jonsson pantsatte senere Husvik til Amund Hallesson for 49 lodd sølv. 1502 betalte han lånet tilbake og fikk gården igjen. 1525 stadfestet Otilia Ottesdatter (Kane), at hennes søster hustru Anne Ottesdatter, som døde i Tønsberg, hadde gitt Husvik til St. Annæ alter i Gråbrødreklostret dersteds for en evig messe hver tirsdag for sin og sine foreldres sjeler. Anne Ottesdatter var muligens enke efter Amund Jonsson. Ca. 10 års tid senere solgte Gråbrødreklosteret Husvik (Tønsb. Historie I, s. 236-37). Kjøperen var Halvard Nilsson og hans hustru Thora Laurensdatter. De gav 100 lodd sølv og et stykke klæde (nersk) for gården (D.N. XI, nr. 629). 1620 er Halvor Røren eier av 11/2 pd. smør i Husvik 1624/25 er hans part 1 pd. 4 m. smør; Laurits Nes har nu 20 m. smør i gården, denne var odelsgods, og Gunild Husvik hadde selv 3 bpd. smør i den. Senere erhvervet Halvor Røren og Laurits Nes også denne part, så de 1634/35 har halve gården (3 pd. smør) hver. Ved Halvor Rørens død arvet sønnen Svend hans part. 1681 var denne kommet i borgermester Anders Madsens enkes eie. Laurits Nes eide fremdeles den annen halvpart (se under Brukere).
     Anders Madsens enkes halvpart gikk i 1698 over til generalmajor Hans Ernst Tritschler, som i 1707 pantsatte den og annet jordegods til direksjonen for Qvesthuset i Norge for 4000 rdl. Efter Tritschlers død blev dette jordegods solgt ved auksjon 1719 til svigersønnen etatsråd Frederik Wilhelm von Gabel for 5510 rdl. Han solgte atter til Hans Larsen Seeberg i Tønsberg (Tønsbergs Historie II, s. 345), som i 1724 solgte parten til opsitteren Lars Pedersen for 260 rdl. Senere bondegods, skipper- og skibsredergods.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

.     Andre oplysninger. 1667: Skog til smålast. Intet rydningsland. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og noe smålast. Fehavn hjemme. Kan haves litt fiskeri i sjøen. Middelmådig jordart. 1803: Føder 2 hester og 12 fekreaturer. Sår 8 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne, så og havn.

Brukere.

    På Husvik var det i 1664: 1 leilendingsbruk, 1723: 1 bruk (delvis selveierbruk), 1835: 2 selveierbruk, 1866: 6 og 1905: 48 matrikulerte bruk.
     Oluf var visstnok bruker på Husvik 1560/61. Han fikk det år 2 rdl. i bot fordi han stakk en dreng med kniv.
     Enken Husvik solgte trelast 1610/12. Gunhild Husvik (enken?) var bruker 1624/25 og eide halve gården (3 bpd. smør) samt 4 lispd. mel i Treider i Follo (Ås?) og 2 lispd. mel i Tolsrød i Slagen.
     Peder Larssøn, ca. 1639-ca. 1659, var sønn av Lars Larssøn, Søndre Nes. Peder eide i 1639 41/2 m. smør i Hjelmtvet i Våle, 10 m. smør i kjølø på Nøtterøy, 31/2 lispd. mel i Haslestad i Våle og 1 lispd. salt i Ås (Nykirke?). 1659/60 må Peder være død, for fetteren Svend Røren eide da bl. a. på Peder Husviks barns vegne parter i Haslestad, Hjelmtvet og Ås. Enken efter Peder har antagelig derefter stått for bruket en tid.
     Lars (Laurits) Larssøn Nes, ca. 1660-ca. 1683, var visstnok den samme Lars som også var bruker av Sondre Nes. Barn: 1. Peder, se nedenfor. 2. Halvor, bodde på Søndre Nes. 3. Helge, g. m. Gunhild Larsdatter Unneberg. Lars eide halvparten av gården.
     Peder Larssøn (Lauritssøn), ca. 1683-1714, sønn av foregående. D. 1718, 65 år; g. m. Maren Kristoffersdatter, d. 1732, 78 år. Tre barn nevnes: 1. Lars, f. ca. 1683, se nedenfor. 2. Ingeborg, g. m. Jørgen Larssen, Nordre Nes. - Peder kjøpte i 1705 noen arveparter i gården av sine søsken, Halvor Larssen Nes og Helge Larssen Unnebergs enke Gunhild Larsdatter. Peder blev derved eier av halve gården. - Ved skiftet efter Peder i 1719 arvet enken halvparten herav og barna 1/4 hver. Ved skiftet efter Maren i 1746 blev hele gården taksert til 300 rdl. Taksten blev ikke høiere, fordi den største og beste del av gårdens skog var uthugget. Marens part blev da delt mellem de to barn.
     Lars Pedersen, 1714-1750, sønn av foregående. Lars søskenbarn var Berte Halvorsdatter, Teigen på Bytangen. Lars druknet på Træla i 1750 sammen med hustru, to barn og flere andre personer. Se nærmere under Nordre Nes. Ektet 1718 Anne (Anna) Kristoffersdatter (hun hadde tjent hos Tore Husøy), druknet 1750. Ti barn: 1. Berte (Birte), f. 1719, ektet 1751 Jørgen Paulsen, se nedenfor. 2. Helene, f. 1720, g. m. Hans Anderssen, se bruk 2. 5. Mari, f. ca. 1723, druknet 1750. 6. Peder, f. ca. 1724, død 1750. 7. Inger, f. 1729, g. m. bøkker Jakob Simonsen Holst på Vallø saltverk. 8. Else, f. 1731, druknet 1750. - Lars kjøpte den ene halvpart av gården i 1724 av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg for 260 rdl. Efter sine foreldre arvet han 1/4. Den Øvrige 1/4 tilfalt søsteren Ingeborg, som var g. m. Jørgen Larssen, Nordre Nes. Lars pantsatte sin part av gården i 1746 til Hans Seeberg for 99 rdl. - Ved skiftet efter Lars og Anne i 1751 utgjorde arvesummen 287 rdl. Parten i gården blev taksert til 2371/2 rdl. Blandt løsøret nevnes 1 kirkeslede, verd 1 rdl., og 1 mannssal med bissel uten tøile, 3 ort. Det blev samtidig holdt skifte efter sønnen Peder. Arvesummen utgjorde 134 rdl. Han hadde eid halvparten i et lite fartøi. Denne part var blitt overdratt til svogeren Hans Anderssen. Blandt Peders løsøre nevnes 1 par sølv skospenner, verd 3 rdl., 1 par knebånd, 1 rdl., 1 par sølv ermeknapper, 1 ort 4 sk., 1 rannet verkens brystduk med 20 sølvknapper, 1 rdl. 1 ort 8 sk., 1 lignende brystduk med 15 sølvknapper, 1 rdl. 8 sk., 1 par sølv halsknapper, 2 ort, 1 kirkeslede, 7 rdl. - I 1751 overtok svigersønnen Jørgen Paulsen bruken av 2/3 av gården, se nedenfor. Resten av gården blev frasolgt, se bruk 2, Søndre Husvik. Delingsforretning 1761.

Bruk 1. Nordre Husvik.

    Jørgen Paulsen [Bang], 1751-1798, bøkkermester. Han flyttet hit fra Vallø saltverk. D. 1799, 751/2 år. Dødsfallet er innført i kirkebok nr. 5 for Sem, og han kalles da bøkkermester Jørgen Bang. Hans efterkommere brukte Bang som familienavn. Gift: 1. 1751 m. Berte (Birte) Larsdatter, f. 1719, se ovenfor, d. 1753. 2. 1756 m. Anne Dorthea Knutsdatter, d. 1807, 82 år. Åtte barn (2 og 6) : 1. Lars, f. 1751. 3. Paul, f.1757, se bruk 1 A. 4. Birte Maria, f. 1759, ektet 1787 bøkker Herman Thorsen (Thoresen) fra Val1øy, bodde i Tønsberg. 5. Knut, f. 1761, se bruk 1 B. 6. Hans, f. 1763, bøkker; ektet 1793 Anne Sofie Walther. 7. Ingeborg, f. 1766, ektet 1800 skipper Isak Abrahamsen i Tønsberg. 8. Søren, f. 1769, d. 1840, styrmann; g. m. Elisabet (Lise) Kathrine Fredrikke Johannesdatter Tessel, d.1844, 56 år, bodde på Husvik. - Ved skiftet efter Berte i 1753 utgjorde formuen 70 rdl. Arveparten i gården blev taksert til 109 rdl. I 1760-61 kjøpte Jørgen 2 bpd. 20 m. smør i gården. Han blev derved eier av hele bruket, 2/3 parter av gården. I 1783 blev det oprettet delekontrakt mellem bruk 1 og 2, hvorved Jørgen fikk andel i gårdens strand. I 1784 solgte Jørgen halvparten av bruket til sønnen Paul for 375 rdl. og føderåd. Resten av bruket solgte Jørgen i 1798 til sønnen Knut for 390 rdl. og halvt føderåd. Med denne part fulgte den søndre stuebygning, søndre del av husene og felles bruk av stall og låve sammen med broren Paul.

Bruk A.

     Paul Jørgensen [Bang], 1784-1825, bøkker. I 1802 kjøpte han bruk B av broren Knut for 599 rdl. D. 1825, ektet 1783 Inger Sørine Gulbrandsdatter, d. 1843, 88 år. Ett barn: Anne Jørgine, f. 1786, bodde i 1865 som opholdskone hos Ole Nilssen, Nordre Berg. - Paul solgte i 1816 en tomt til broren Søren for 50 spd. (Denne tomt blev skyldsatt i 1858 og fikk senere betegnelsen bruksnr. 7. Sørens sønn skipper Jørgen Bang skjøtet tomten i 1858 til broren Paul Henrik Bang for 30 spd. De druknet begge ved forlis i november 1862.) I 1823 solgte Paul Langhagen (bruksnr. 8) til skibsreder Hans Walløe på Teigen for 85 spd. (Langhagen fulgte derefter Teigen til Walløe i 1865 solgte den til Fredrik Svendsen, øvre Råel, for 400 spd. Skyldsetning blev holdt s. å. Fredriks enke solgte hagen i 1889 til amtmann Michelet for kr. 1000. I 1908 blev den solgt til Anders Semb og i 1925 til Hans Christiansen på bruk 2.) I 1830 solgte enken Inger Sørine bruket til Anders Lorentzen Bjerke for 1300 spd. og ophold til enken og datteren Anne Jørgine Bang. Bjerke lånte 600 spd. av selgeren.
     Anders Lorentzen Bjerke bodde her noen år. Hans kone het Johanne Maria Simensdatter. Fire barn født på Husvik: I. Mathias Sigvard, f. 1831. 2. Thine Maria, f. 1833. 3. Anton, f. 1835, ektet 1886 Jørgine Matbilde Johansdatter, Svinevoll (f. 1856 i Ramnes). 4. Matbilde Kristine, f. 1837. Nærmere oplysninger savnes. I 1839 blev to parseller utskilt herfra: Bruksnr. 5, solgt s. å. av Lars Hanssen til Kristen Gulbrandsen for 30 spd. Bruksnr. 6 blev solgt til skipper Bernhard Berg noen år senere.
     Anders Valeur Walløe, 1853-1856, skibsreder. Han kjøpte visstnok bruket i
1853. S. å. lånte han 460 spd. av svogeren Johannes M. Klem. F. 1830 på Narverød, d. 1893 i Kristiania; ektet 1852 Ottomine Caroline Hjort, f. 1829 i Onsøy. Barn: 1. Gjertine Hendricha, f. 1853, g. m, dr. Otto Holm, Kristiania. 2. Erika Wilhelmine, f. 1855, g. 1888 i Kristiania m. styrmann, senere skibsfører Adolf Emil Gundersen. 3. Ottomine Caroline, f. 1858, d. ug. 4. Ragnhild Kirstine, f. 1859, g, m. skibsfører Fredrik Pettersen, senere innehaver av Bloms bodega i Oslo. 5. Carla Hermana, f. 1861, ug. -Walløe solgte bruket i 1856 for 4000 spd. til
     Syvert Jørgen Hanssen, 1856-1859. F. 1816 på Val1øy, d. 1859; ektet 1848 Elisabet Marie Kristiansdatter, Nordre Ås, f. 1816 på Ra i Sem. Ingen barn. Ved skiftet efter Syvert Jørgen i 1861 utgjorde formuen 1647 spd. Bruket blev solgt ved auksjon til Kristian Kristensen Rom for 2130 spd. (skjøte 1884 for kr. 8520). Syverts bror Karl bodde på Lasken u. Nordre Basberg. Enken Elisabet giftet sig igjen i 1861 med Mathias Kristensen.
     Kristian Kristensen Rom, 1861-1883. Han flyttet hit fra Vestre Rom, hvor
personalia er inntatt. I 1865 blev grensene mellem bruk 1 og 2 opgått. Kristian solgte efter hvert fra en del parseller:

Bruksnr.  9, solgt 1873 til lensmann Steenbuch for 100 spd. Han solgte igjen s. å, til Hans Kr. Hanssen for                    400 spd. I 1900 blev parsellen solgt til skibsreder Oscar Hytten for kr. 2000.
      -      10, skyldratt 1873, solgt 1874 til Knud Holst Gulbrandsen (også kalt Kristensen) for 100 spd.                    Enken solgte denne part og bruksnr. 28 i 1897 til Kristoffer
                   Knutsen for kr. 1600.
      -      11, skyldsatt 1873, solgt 1874 til Jens Kristensen for 100 spd.
      -      12, skyldsatt 1874. Herfra blev bruksnr. 13, Husvik vestre, utskilt 1882 og over
                    tatt av styrmann Olaus Hanssen for kr. 2200 (.skjøte 1890).
      -      14, skyldsatt 1874.
      -      15, skyldsatt 1875, solgt 1876 til skibsreder Thor Henrik Hansen for 150 spd.
      -        2, skyldsatt 1882.
      -        3, skyldsatt 1882. Herfra blev bruksnr. 4, Husvik østre, frasolgt 1889 til skibs
reder Thor Henrik Hansen for kr. 600.

     Efter Kristians død i 1883 blev bruket en tid drevet av svigersønnene Christen Olsen Berg og Peder Pedersen. I 1889 fikk Berg skjøte av arvingene på bruksnr. 1, 2, 3, 12 og 14 for kr. 16 000. - Ved skiftet after Kristian Roms enke Gunhild Larsdatter i 1891 utgjorde arvesummen kr. 8165.

Bruk 1, Helene Louise Berg. G. nr. 158, br. nr. l -3.

     Christen Olsen Berg, 1883-1912, skibsbyggmester på Jersøy. F. 1835 i Nykirke, d. 1912; ektet 1865 Berte Marie Kristiansdatter Rom, f. 1843 på østre Rom, d. 1932, 89 år. Fem barn: 1. Oldemar Christian, f. 1866, lærer, bor på Tolsrød. 2. Marinius Gotfred, f. 1869, se nedenfor. 3. Constanse Marie, f. 1872, bor på Husvik. 4. Olaf Lorentz, f. 1876, d. ug. 1915. 5. Harald Sigfred, f. 1879, kontorsjef i Oslo; g. m. Aagot Ragnhild Pettersen fra Kristiania, f. 1880 (Sem Jacobsen, s. 73-74). Christen Berg solgte følgende parseller:

Bruksnr. 24, Sommerfryd, solgt 1890 til Adolf Bang for kr. 100.
      -       25, Solbakken, utskilt 1890, solgt. 1895 til Peder Pedersen for kr. 100.
      -       27, Sommerfryd, skyldsatt 1891. Denne parsell omfattet en part som hadde til
                    hørt Jørgen Bang. I 1863 fikk Jacob Dybwad & Sønner i Kristiania auksjonsskjøte på de hus                     med tomt og hage på Husvik, som hadde tilhørt boet efter Jørgen Bang, for 375 spd. I 1905                     tilhørte denne parsell Adolf Bang.
       -     28, Husvik østre, skyldsatt 1891. Ved kjøpekontrakt av 1886 hadde Berg og P.
                    Pedersen solgt denne part til Knud Holst Gulbrandsen. Enken solgte bruksnr. 10 og 28 i                          1897 til Kristoffer Knutsen.
       -     43 og 44, Granbakken, utskilt 1902 og s. å. skjøtet til konsul Jac. O. Lyngaas
                    i Tønsberg. Eiendommen blev solgt i 1924 til hotellvert Ole Johannessen i Tønsberg, og kalles                     nu Furubakken.

     I,1912 blev bruket overtatt av sønnen
     Marinius Gotfred Berg, 1912-1941. F. 1869, se ovenfor, d. 1941; ektet 1900 Helene Louise Semb fra bruk 2, f. 1873 i Tønsberg. Ingen barn.
     Bruket som nu tilhører fru Helene Louise Berg, utgjør ca. 100 mål dyrket. mark, 20 mål havn og 100 mål skog. Til bruket hører sagbruk. Bruket forpaktes av Carsten Berg, Tolsrød.

Bruk B.

     Knut Jørgensen [Bang], 1798-1802, styrmann; ektet 1799 Helene Jonsdatter, Frebergsvik i Nykirke. Barn: 1. Anne Dorthea, f. 1801. 2. Grete Maria, f. 1803, d. 1824. 3. Hans Jørgen, f. 1807, skipper; g. m. Grete Sørensdatter, f. 1811 på Pjonkerød i Borre, d. 1886, bodde på Jordfallet u. Åsen. 4. Lars, f. 1811, bodde på Gullerød. 5. Karen Helene, f. 1816. - Knut solgte bruket i 1802 til broren Paul for 599 rdl. og flyttet til Åsgårdstrand.

Bruk 2. Søndre Husvik.

     Omlag 1751 blev 1/3 av gården utskilt til eget bruk. Delingsforretning blev holdt i 1761. Dette bruk bestod av Ingeborg Pedersdatters arvepart (hun var g. m. Jørgen Larssen, Nordre Nes) og de arveparter som tilfalt Lars Pedersen Husviks døtre Helene og Inger.
     I 1760 solgte Jakob Simonsen Holst på Saltverket og Kjøl Kristoffersen. Nordre Nes, disse arveparter til Holsts svoger Hans Anderssen for 170 rdl., se nedenfor.
     På Husvik bodde det efter 1750 to helvningsbønder (av halv, d. v. s. de delte brukets avkastning med eieren), og det antas at disse bodde på dette nye bruk:
     Lars Kristoffersen, d. 1756, 22 år; ektet 1756 Anne Pedersdatter, Lille Basberg, f. 1731. Ett barn: Erik, f. 1757. - Ved skiftet efter Lars i 1757 utgjorde formuen 21 rdl. Blandt løsøret nevnes et gammel haglgevær, verd 22 sk., og en. kokarde, 6 sk. Lars bror Knut bodde på Nordre Nes. - Enken giftet sig igjen 1760 m. Ole Jakobsen, Holtan i Borre, og bodde senere på Lille Basberg.
     Henrik Kristoffersen, d. 1766, 42 år; g. m. Mari (Maren) Hansdatter, d. 1769, 39 år. Fem barn født på Husvik: 1. Pernille, f. 1759. 3. Hans, f. 1762.
     Hans Anderssen, 1760-1764, skipper og los. Han lånte 150 rdl. av Holst da han kjøpte bruket. D. 1775, 56 år; g. m. Helene Larsdatter Husvik, f. 1720, se foran, d. 1794. Ni barn: 1. Anders, f. 1744, d. 1773; ektet 1766 Anne Sørine Pedersdatter, bodde i Tønsberg. 2. Berte (Birte), f. 1745, ektet 1762 Søren Jenssen Bjørnebu, Nøtterøy. 3. Maria, f. 1747, ektet 1773 Anders Pedersen, Jersøy. 4. Anne, f. 1748, g. m. Mads Sivertsen på Bastøy. 5. Else, f. 1750, ektet 1791 sin svoger Anders Pedersen Jersøy, bodde senere i Tønsberg. 6. Mari (Maren), f. 1752, ektet 1789 sjømann Ole Kristoffersen fra Skallestad på Nøtterøy, bodde i Tønsberg. 7. Lars, f. 1754, sjømann; ektet 1784 Maria Jensdatter, bodde på Saltverket. 8. Birte, f. ca. 1755. 9. Peder, f. 1759, sjømann; ektet 1796 Anne Maria Jakobsdatter, bodde på Husvik. - Hans hadde ikke godt for å klare sig på bruket og måtte derfor selge det omlag 1764. Kjøperen var Anders Paulsen Nygaard på Søndre Firing i Ramnes. Hans bodde senere på Stranden u. Husvik.
     Anders Nygaard solgte bruket i 1765 til løytnant Jens Christian Schvane. Han lot det selge ved auksjon i 1767 til fru Cathrine Koefoed for 920 rdl.
     Fru Cathrine Susanne Koefoed, 1767-1781. Fru Koefoed, som var født Brandenburg, var i 1718 blitt g. m. toider Hans Pedersen Koefoed i Langesund, f. 1694, d. 1731 (sønn av amtsforvalter i Haderslev Absalon Koefoed (1648-1699) og hustru Anna Marie Michelbecker, Kjøbenhavn (1671-1732). Hans søster var mor til Samuel Akeleye på Presterød. Hans Koefoed og Cathrine hadde fem barn: 4. Peder, f. 1728, d. 1760, professor ved Odense lærde skole. 5 Birgitta Margrethe, f. 1729, d. ug. på Husvik 1776 (J. Bidstrup, Stamtavle over Familien Koefoed, Kjøbenhavn 1886, s. 4).
     Fru Koefoed solgte bruket i 1781 for 760 rdl. til
     Ole Olsen Hovland, 1781-1791, skipper. Han lånte 550 rdl. av Christopher Seeberg i Tønsberg da han kjøpte bruket. I tiden 1782-86 eide han briggen ”Dorthea”, 17 kom.lester. Ole var fra Hovland på Nøtterøy, g. m. Barbara Olsdatter. Et barn født på Husvik: Martinus, f. 1783. - Ole solgte bruket i 1791 til Ingebret Jakobsen Sundene for 1150 rdl og flyttet tilbake til Hovland (L. Berg, Nøtterø, s. 575).
     Ingebret (Engebret) Jakobsen Sundene, 1791-1820, skipper og los. Flyttet hit fra Tønsberg. Han lånte 590 rdl. av Christopher Seeberg da han kjøpte bruket. F. 1768 på Nordre Sundene, Tjøme, d. 1827; ektet 1792 Gregorine Winther Clausdatter Heiding, f. 1766 i Tønsberg, d. 1826. Seks barn: 1. Inger Kirstine, f. 1793, ektet 1814 dr. Frantz Henrich Langthun, Eidsberg. 2. Klaus Andreas, f. 1795, sjømann; ektet 1822 Elisabet Maria Paulsdatter, Solli i Borre, bodde i Borre. 3. Karen Winther, f. 1797, d. 1867 på Jersøy; ektet 1819 skipper Nils Hanssen fra Bergen, bodde på Jersøy. 4. Bodil, f. ca. 1800. 5. Jakobine Dorthea, f. ca. 1803. 6. Gregorine Winther, f. 1811. - I 1790 kjøpte Ingebret briggen «Carolina», 471/2 kom.lester. Han solgte briggen igjen i 1799 til Hans Jørgen Blom i Holmestrand for 1550 rdl. - I 1820 blev bruket solgt ved auksjon til Christoffer Olsen Semb for 700 spd. - Ved skiftet efter Ingebret i 1827 utgjorde arvesummen 104 spd.
     Christoffer Olsen Semb, 1820-1840, skipper. Han flyttet hit fra Baggerød i Borre. F. 1798 på Øvre Sem i Borre, druknet i november 1840 på Hortens indre havn, efter et fall fra en båt. Ektet 1820 Else Marie Olsdatter Apeness, f. 1800 i Borre, d. 1873 i Tønsberg (datter av eidsvollsmann og lensmann Ole Rasmussen Apeness og hustru Elen Marie Hansdatter Breche).Ti barn: 2. Helene Marie, f. 1821, ektet 1845 Fredrik Svendsen, Øvre Råel. 4. Elen Olava, f. 1826, d. 1893 i Kristiania; gift: 1. 1856 m. gårdbruker Rasmus Mathiassen Holm, Vestre Elgestad, Nøtterøy (f. 1835, d. 1861). 2. 1865 m. gårdbruker Hans Mortensen Fadum. 6. Ole, f. 1831, agronom, forvalter og gårdbruker, d. 1913 i Kristiania; ektet 1865 Frederikke Emilie Walløe, f. 1832 på Narverød, d. 1894 på Yttersø ved Larvik. 7. Jacob Anton, f. 1833, bodde på Frydenlund, Narverød. 9. Carl Emanuel, f. 1837, se nedenfor. 10. Julie Sofie, f. 1839, d. 1893 på Eik i Borre; ektet 1866 gårdbruker Edvard Halvorsen Ek (f. 1831, d. 1907).      Christoffer Semb hadde i noen år en part av Hvaløy, Nøtterøy, som underbruk (auksjonsskjøte 1836). Ved skiftet efter Christoffer i 1842 utgjorde formuen 250 spd. Bruket blev taksert til 900 spd. Semb hadde eid sluppen ”Maren Lovise”, 81/2 kom.lester, fra 1833. Den blev solgt ved auksjon for 260 spd. Lasten blev ved registreringen i november 1840 angitt å være 117 tønner danske poteter, 200 kålhoder, 81/2 tønne helegryn m. v. Blandt løsøret nevnes sølvtøi for 15 spd., speil i forgylt ramme, flere skilderier, åttedagers stueur i kasse, verd 10 spd., et barometer, en potetkvern. - Enken solgte bruket i 1844 til skibsfører Nils August Walløe for 1750 spd. og flyttet til Føykås på Nøtterøy, hvor hun bodde til 1853. Flyttet så til Skjolden i Slagen. Sine siste leveår tilbragte hun hos sønnen Jacob (Sem Jacobsen, s. 60-70).      Nils August Walløe, 1844-1851, skibsfører. F. 1819 på Teigen, d. 1851; ektet 1842 sitt søskenbarn Ingeborg Helene Walløe, f. 1823 på Narverød, d. 1865. Fem barn: 3. Hilda Augusta, f. 1848. 4. Hanna Helene, f. 1849, d. 1923; ektet 1871 skibsfører Anders Christian Bjerche fra Horten, bodde på Buer på Nøtterøy. - Ved skiftet efter Walløe i 1857 utgjorde formuen 3996 spd. Bruket blev taksert til 3500 spd. og utlagt til enken. 1/6 part i skibet ”Ambrosia”, 132 1/2 kom..lester, tilfalt også enken. - Enken Ingeborg Helene giftet sig igjen 1857 med svogeren og fetteren
     Frederik Hauf f Walløe, 1857-1874, skibsfører og reder. F. 1832 på Teigen, d. 1907 i Kristiania. Gift: 1. m. Hanna Marie Schmidt, d. 1857 (datter av sogneprest Schmidt, Egersund). 2. 1857 m. enken Ingeborg Helene Walløe (se ovenfor), f. 1823, d. 1865. 3. m. Sophie Bjerche (datter av klokker Bjerche, Horten). Seks barn (1, 1 og 4) : 1. Annaus Marius Schmidt Walløe, f. 1857, d. 1932, skibsfører, senere stasjonsmester på Kjelsås ved Oslo; g. m. Charlotte Olsen. 2. Nils Frederik, f. 1863, g. m. Alma Olsen. 3. Agnes, f. 1869, d. 1902; g. m. Sømme. 4. Eivind Thorbjørn, f. 1871. 5. Alf. 6. Ingeborg. - Ved skiftet efter Walløes første hustru i 1857 utgjorde formuen 568 spd. 1/3 i skibet «Ambrosia» blev taksert til 2000 spd. og utlagt til enkemannen. - Ved skiftet efter annen kone i 1868 utgjorde formuen 4705 spd. Bruket blev taksert til 3000 spd. 3/4 i briggen «Sylphiden» blev taksert til 3375 spd. og 1/8 i skibet «4de November» til 700 spd. Alt blev overtatt av enkemannen. Walløe eide også Frydenlund u. Narverød i tiden 1870-1874.
     Redaktør Sigurd S. Meidell skriver følgende om Frederik Hauff Walløe i sin artikkel: ”Walløe-slektens hundrede skuter”, Vestfold-Minne, 4. bind, s. 36:
     «Frederik Hauff Walløe bodde i atskillige år i Hull, eide Søndre Husvik og kjøpte naboeiendommen Frydenlund.
     Bekjent er hans vei- og brobygging over sundet ved Husvik, og til broen blev anvendt materialer fra fregatten «Freya», som han hadde kjøpt ved Hortens verft. Av hans mange skuter kan nevnes ”Fjerde November”. Under den nordamerikanske frihetskamp solgte amerikanske rederier flere skuter, og blant disse var den franskbygde ”Fjerde November”, som opprinnelig het «Tasmania».Der var et brus av rykter og mystikk om skuten; den hadde vært slaveskib, het det, og det spøkte vitterlig ombord i den.
     En rommelig selskapelighet utfoldet Walløe både i Hull og på Husvik, hvor der var fullt i alle ferier.»      Frederik Hauff Walløe solgte bruket i 1874 til skibsreder Carl Emanuel Semb for 3500 spd.
     Carl Emanuel Semb, 1874-1906, skibsfører og reder. Flyttet hit fra Tønsberg. F. 1837 på Husvik, se foran, d. 1906; ektet 1867 Julie Emilie Semb, f. 1844 i Borre, d. 1936, 92 år. Åtte barn: 2. Anders, f. 1870, d. ug. 1915 (blind). 3. Helene Louise, f. 1873, ektet 1900 Marinius Gotfred Berg på bruk 1. 4. Else Marie, f. 1875, ektet 1921 Hans Petter Christiansen, se nedenfor. 5. Julie Emilie, f. 1877, ektet 1902 sitt søskenbarn Johannes Emil Christoffersen, Frydenlund. 6. Johanne Mathea, f. 1881, lærerinne, ug., bor på Søndre Husvik. 7. Kristiane Magdalene (Magda), f. 1883, ektet 1924 Kristian A. Svensen, Øvre Råel. 8. Oie Apenæss, f. 1885, lærer ved Husvik skole; ektet 1918 Gina Amalie Bærland, f. 1888 i Sogndal, Dalane.
     Sem Jacobsen gir følgende karakteristikk av Carl E. Semb (Gamle Slegter i Vestfold, s. 68-69)
     «Gik tidlig tilsjøs, tok eksamen og var allerede i 21 års alderen skibsfører («Micael Treschow» av Larvik) og førte i 1860-årene utover forskjellige fartøier. I 1868 kjøpte han sammen med sine brødre og L. Jacobsen, Horten, barken «Gorilla», som han førte i flere år (Canada og Østersjøfart). Vintrene tilbragte han gjerne hjemme og utdannet sig til besigtelsesmand for Norsk Veritas. I 187? ansattes han som besigtelsesmand i London, en stilling han dog fandt ikke at kunne motta og fratrådte derfor arbeidet i Veritas. Så tok han igjen fatt på skibsrederi (partsrederi) og kjøpte efterhånden flere skibe («Emily», «Ascalon», «Venezuela», «Longfellow»), så han sluttet sjøen. Da overgangen til dampskib kom for handelsflåten i 1880-årene, startet han sammen med Oscar Hytten i Tønsberg et dampskibsselskap, som han disponerte ved sin død. - Fra 1880-1906 var han medlem dels av forstanderskap, dels av direksjonen for Sems Sparebank, fra 1887 som formand i direktionen og administrerende direktør. - Direktør i Vestfold Sjøforsikringsselskap og fast sjøretsmedlem i Tønsberg sjøretsdistrikt i mange år.»

Bruk 2, Finn Semb Christophersen. G. nr. 158, br. nr. 16.

     Fra Søndre Husvik solgte skibsreder Semb efter hvert følgende parseller:

Bruksnr. 17, solgt 1875 til sjømann Mathias Christophersen for 300 spd.
     -        18, skolejord, utskilt 1875, solgt 1876 til Husvik skolekrets for 100 spd.
     -        19, Nøysom, solgt 1887 til sjømann Søren Bang for kr. 650.
     -        20, Solbakken, solgt 1887 til konsul N. Bugge i Tønsberg for kr. 600.
                    Bugge solgte i 1896 til fru Josefine Andersen (g. m. landhandler Nils Andersen) for kr. 2100.
     -        21, Breidablikk, solgt 1887 til kjøpmann Nils Chr. Evensen for kr. 500.
                    Han solgte i 1890 til Jakob Jakobsen Otterbæk for kr. 1450.
     -        22, Østby, solgt 1887 til landhandler Nils Andersen for kr. 600. Han solgte i
                    1895 for kr. 6500 til Alexander Bjørnstad, som solgte året efter til Guttorm og Thorvald Gran                      for kr. 7000.
     -        23, Fagerheim, solgt 1889 til sjømann Anders Anton Bang for kr. 900.
     -        26, Frydenberg, solgt 1890 til Anders Mathiesen for kr. 600. Han solgte i 1892
                    til Jørgen Pedersen for kr. 2200.
     -        29, Seheim, solgt 1892 til Olaus Olaussen for kr. 400. Han solgte i 1896 til Martin
                    Bernhard Disch for kr. 600.
     -        30, Fagertun, solgt 1892 til C. J. Andersen for kr. 1175.
     -        31, Åsly, solgt 1892 til Anton Mathiesen for kr. 400. Han solgte i 1895 til Johan C. Hytten for                      kr. 500. Enken solgte i 1899 til kjøpmann Thv. Bruu i Tønsberg for kr. 3560.
     -        32, Åsborg, solgt 1893 til sjømann Theodor Olaassen Aas for kr. 300.
     -        33, Furulund, solgt 1894 til Laurentius Jensen for kr. 300.
     -        34, Skoglund, solgt 1894 til styrmann Søren Olsen for kr. 600.
     -        35, Fredheim, solgt 1897 til Robert Albert Helland for kr. 320.
     -        36, Fagerli, solgt 1897 til skibstømmermann Hans Isaksen for kr. 600,

     I 1924 blev bruket overtatt av svigersønnen,
     Hans Petter Christiansen, 1924-1946. F. 1884 på Husvik, ektet 1921 Else Mark Semb, f. 1875, se ovenfor. Ingen barn. Christiansen har vært medlem av herredstyret. - I 1946 solgte Christiansen bruket til
     Finn Semb Christophersen, 1946-. F. 1911 på Frydenlund av Narverød, ektet, 1938 Margit Vetvik fra Bremanger, f. 1912. Barn: 1. Ragnhild, f. 1939 på Holt i Arendal sogn. 2. Einar Johannes, f. 1941. 3. Øivind, f. 1945 på Holt.
     Bruket utgjør ca. 70 mål dyrket mark og 100 mål skog.
     Under krigen i 1814 blev i en hast istandbragt et flettverks batteri ved Husvik eller Rødstein. Dette sted kalles nu Skansen. På Kikut er det spor efter varder.
     Fra tiden omkring 1800 er det efter hvert blitt opført mange hus på Husvik, og folkemengden har øket raskt. Foruten på de utskilte parseller er det også opført mange hus på festet grunn. Folketallet var i 1801: 27, 1865: 181, 1910: 308, 1920: 427 og i 1930: 476 mennesker.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >