Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2004. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrige |  neste > 

155. Teigen.

     Navnet. Se g.nr. 120, Nordre Teigen.
     Skylden, som tidligere hadde vært 41,2 bpd. smør, blev i 1667 redusert til 3 pd. smør. Halvgård (1/2 )      Leidang. 1667:6 merker smør, 1 lispd. korn, 11/2 skilling penger og 10 skilling foring,
     Eiere. (Se også Nordre Teigen). I 1620 eide Froer Selvik (Sande) 7 lispd. tunge i Teigen, visstnok denne gård. 1634/35 var Karen Selvik eier av en større part i gården, 1 skpd. tunge. 1681 er Anders Madsens enke eier av storparten, 3 bpd. 9 merker smør, mens Mari Nes har 1 bpd. 3 m. smør (gammel skyld). I 1700 tilhørte en mindre part av gården Froer Rasmussen, Nordre Nes. Efter hans død 1712 blev 15 merker smør, som var utlagt til enken Anne Olsdatter og datteren Maren av første ekteskap, solgt ved auksjon s. å. til opsitteren Anders Hanssen for 12 rdl. Den største part av gården tilhørte Anders Madsens enkes dødsbo. Den tilfalt senere tolder Mads Gregersen i Tønsberg. Fra ham gikk den over til broren Anders Gregersens enke. Deres sønn, Mads Andersen Grønhoff i Tønsberg, arvet parten i Teigen og annet jordegods ved morens død i 1758. Grønhoff kjøpte i 1766 Ole og Hans Anderssønners part i gården, 15 merker smør, for 12 rdl. Han solgte gården s. å. til Svend Nilssen, øvre Råael, for 1000 rdl. Senere bondegods til 1816. Derefter skibsreder- og byborgergods,.

Husdyr. Høiavling. Utsæd

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde
1657/58:	Opgave mangler.
1667:	1	5	2	6		26	6 t. korn. Trede 1 t
1723:	1	6 naut		6		16	4 skj. blandkorn, 5 t, havre, 1 skj. rug.
1835:	2	7 naut		5	2		1/4 t. hvete, 1 1/2 t. rug, 1/2 t. bygg, 6 t. havre, 1/8 t. erter, 10 t. poteter.
1865:	2	5 naut		3	1		1/4 t. hvete, 1 t. bygg, 2 t poteter.

.     Andre oplysninger. 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Har humlehage. 1723: Litt skog til brenne. Kan haves litt fiskeri i sjøen. Jordarten sandig, tildeles skarplendt. Teigen betaler likesom gårdene Nordre og Søndre Nes og Husvik de kongelige kontribusjoner årlig til Tønsberg bys magistrats belønning undtagen odelsskatt og rosstjeneste, som svares til amtsforvalteren i grevskapet Jarlsberg, og beregnes. Deres maj.t til inntekt med andre skatter. - Leding og jordebokens rettighet svares til greven av Jarlsberg. Korntienden svares med. 1/3 til greven, 1/3 til Frue kirke i Tønsberg og 1/3 til sognepresten ved samme kirke. 1803: Føder 1 hest og 6-8 fekreaturer. Sår 8 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne, og havn. 1866: Utilstrekkelig gårdsskog

Brukere.

     På Teigen var det i 1664: 1 leilendingsbruk, 1723: 1 bruk (delvis selveierbruk), 1835, 1866 og 1905: 1 selveierbruk.
     Giert er den første bruker vi kjenner her. Han nevnes i 1667. Brukte antagelig gården til ca. 1690.           Anders Hanssen, 1690-1727. Han var visstnok fra Valløy, hvor søsteren Anne Hanedatter var g. m. Kristoffer Nilssen. På øvre Råel bodde broren Peder. D. 1727, 59 år. Gift: 1. 1695 m. Guri (Goro) Nilsdatter Teigen, d. 1716, 69 år. (Hun var muligens enke efter den forrige bruker på Teigen.) 2. 1716 m. Berte (Birte) Halvorsdatter, d. 1741, 68 år. (Hennes bror Gullile Halvorsen bodde på Brekke i Våle. Lars Pedersen Husvik var hennes søskenbarn.) Fire barn i annet ekteskap: 1. Ole, f. 1717, se nedenfor. 2. Hans, f. 1720, sjømann; g. m. Helene Larsdatter, bodde på Husvik. 3. Anne, f. ca. 1724. - Anders eide en tid en part av øvre Råel. I 1712 kjøpte han 15 merker smør i Teigen for 12 rdl. Denne part hadde tidligere tilhørt Froer Rasmussen, Nordre Nes. - Ved skiftet efter Anders i 1727 utgjorde formuen 90 rdl. Anders hadde vært verge for Mads Ofegstads umyndige barn (i Våle). Enken Berte giftet sig igjen 1728 med
     Håvald (Hoval, Hovel) Torgersen, 1728-1741. Han var fra Nordre Teigen ved Åsgårdstrand. D. 1765, 70 år. Ett barn døde som litet. -Ved skiftet efter Berte i 1741 utgjorde formuen 70 rdl. Til inntekt kom foruten parten i gården også Håvalds arveparter i Nordre Teigen og i Søndre Hassum. Blandt løsøret nevnes en gammel båt, verd 1 rdl. 2 ort, et sølvkjede 21/2 rdl. og et sølvsignet 2 ort.
     Ole Anderssen, 1741-1762, skipper. F. 1717, se ovenfor, d. 1762; g. m. Helvig Jakobsdatter fra Søndre Nes. Fem barn: 1. Berte (Birte), f. 1745, ektet 1768 sjømann Anders Larssen, Nordre Rassum. 2. Anne, f. 1748, ektet 1776 enkemann Nils Larssen Tokenes. 3. Jakob, f. 1755. 5. Anders, f. 1760, skipper; ektet 1783 Anne Nilsdatter fra Nedre Sem på Nøtterøy, bodde i Tønsberg. - Ole eide halvparten i skibet ”Haabet” (16 kom. lester). Denne part blev ved skiftet efter ham i 1764 taksert til 300 rdl. Ole eide også en liten part i gården. Ole satt ikke godt i det økonomisk og det blev lite å arve ved hans død.           Svend Nilssen, 1766-1790. Han lånte 400 rdl. av selgeren da han i 1766 kjøpte gården (se under Eiere). Han flyttet hit omlag 1773. Personalia, se øvre Råel. I 1790 solgte Svend gården til svigersønnen Kristian Larssen for 1200 rdl. og ophold.
     Kristian Larssen, 1790-1818, skibstømmermann. Han lånte 300 rdl. av svogeren Jakob Svendsen, Nedre Råel, da han overtok gården. F. 1758 på Søndre Roberg, d. før 1836. Gift: 1. 1788 m. Kari (Karen) Svendsdatter Teigen, f. 1758 på øvre Råel, d. 1814. 2. 1815 m. enken Kirsti Jensdatter, Klosterteigen under Sande, f. 1775 på Søndre Nes på Nøtterøy, d. 1826 på Skallevoll. Fire barn i første ekteskap: 1. Svend, f. 1790, d. 1813. 3. Mari (Maren), f. 1796, ektet 1814 Hans Kristiansen, bodde senere på Bergan i Borre. -Kristian solgte halve gården i 1814 til svigersønnen Hans Kristiansen for 500 riksbankdlr. Han solgte sin part i 1816 til skibsreder Hans Walløe for 503 rdl. Kristian solgte et jordstykke til Walløe i 1817 for 50 spd. Resten solgte han til Walløe i 1818 for 900 spd. Kristian bodde senere en tid på Skallevoll. Se også Klosterteigen u. Sande, Råelrønningen og bruk 7 på Nedre Råel.
     Hans Walløe, 1816-1867, skibsreder og kjøpmann. F. 1790 i Tønsberg, d. 1875 s.st., 85 år. Han var sønn av skibsreder og kjøpmann Anders Hansen Walløe i Tønsberg, senere Fjukstad i Borre (f. 1749, d. 1808) og hustru Ingeborg Jensdatter Lindahl (f. 1767, d. 1837 på Olsrød). Hans Walløe var den første av brødrene Walløe som flyttet til S. Slagen. Han blev straks efterfulgt av Jens, som kom til Narverød, Andreas og Nicolay Lindahl til Nedre Råel og Christian Fredrik Walløe til Nordre Nes. Det fulgte liv og rørelse med de nye folk som flyttet inn her. Det blev anlagt skibsbyggerier på flere steder på Bytangen, hvor folk fra distriktet fikk beskjeftigelse. Og til skutene blev mannskap forhyrt vesentlig av folk som hadde sitt hjem her. Om familien Walløe se Tønsbergs Historie II, s. 318, note 1, s. 466, 467 flg., 497 og 594.
     Hans Walløe ektet 1817 sitt søskenbarn Inger Helene Hauff, Narverød, f. 1880 på Tjøme, d. 1858. Fjorten barn: 1. Anders Frederik, f. 1818, kjøpmann i Tønsberg, senere i Alesund; ektet 1840 Olea Jørgine Bjerche fra Våle (f. 1815, d. 1841 i Alesund). 2. Nils August, f. 1819, bodde på Husvik. 3. Hans Nicolai, f. 1820, d. ved et college i London 1838. 4. Ingeborgine Nicoline, f. 1823, d. 1897 i Tønsberg; ektet 1844 skibsfører Ole Mathiassen Bjerche (f. 1817 i Våle, d. 1884; sønn av lensmann Mathias Bjerche og hustru Maren Kirstine Gjersøe), bodde på Buer på Nøtterøy. 5. Helene Wilhelmine, f. 1824, ektet 1847 sitt søskenbarn skibsreder Jens Riddervold Walløe, Narverød. 6. Julie Augusta, f. 1826, d. 1868 i Tønsberg; ektet 1844 skibsfører Andreas Lorentz Gjersøe i Tønsberg (f. 1821, d. 1874). 7. Thorvald Hauff, f. 1828, d. 1896 i Kristiania, kjøpmann i Tønsberg; ektet 1851 sitt søskenbarn Thormine (Mina) Hauffine Walløe, Nedre Råel. 8. Herman Anthon, f. 1830, d. 1899 i Chicago; han var først skibsfører, ved sin død var han bestyrer av en kjemisk fabrikk i Chicago; gift: 1. 1851 m. Caroline Christine Lohrbauer (d. 1866, 43 år); datter av skomaker Joh. Marthin Lohrbauer i Tønsberg og hustru Birthe Oline Hansen). 2. m. en tysk dame i Chicago. 9. Frederik Hauff, f. 1832, bodde på Husvik. 11. Wilhelm Benedictus, f. 1835, d. 1907 i Kristiania, skibskaptein; ektet 1857 sitt søskenbarn Charlotte Amalie Walløe, Nedre Råel; de bodde mange år i utlandet, men flyttet på sine gamle dager tilbake til Norge og feiret gullbryllup i Stavern. 12. Jens Lindahl, f. 1836, var først læge ved marinelasarettet, senere i Grue, utvandret så til Amerika og bodde en tid i Chicago, senere i Coon Prairie, d. 1881; gift: 1. 1862 m. sin brordatter Mathilde Marie Walløe, f. 1840 i Tønsberg, d. 1865 i Grue (datter av Anders Frederik Walløe). 2.1866 m. Fredrikke Franck, f.1843 i Grue, d.1910 i Chicago (datter av Fredrik August Franck og hustru Olea, f. Kornstad). 13. Carl Ludvig, f. 1838, d. 1917 i Kristiania, skipsfører; ektet 1863 Mina Jørgine Bjerche fra Våle, bodde på Roppestad på Nøtterøy. (Oplysninger om familien Walløe er meddelt av ingeniør Lars Dahl Riddervold, Oslo.)
     I 1823 makeskiftet Walløe en liten part av Teigen til Olaus Larssen på Nedre Råel og fikk igjen en liten part av Nedre Råel (se bruk 6 og 7). I 1824 kjøpte han en liten part av Husvik, bruksnr. 8, Langhagen, for 85 spd. Denne part solgte Walløe i 1865 til Fredrik Svendsen, Øvre Råel. I 1825 fikk Hans Walløe auksjonsskjøte på Olsrød for 1785 spd. Han solgte den søndre part av Olsrød i 1849. Walløe eide også en kort tid en part av Råelrønningen, og i Tønsberg eide han flere gårder.
     Straks Walløe kom til Teigen lot han i 1816-17 opføre den vakre hovedbygning her, et start halvannen-etasjes panelt tømmerhus med mansardtak, som dog nu har tapt meget av sitt oprinnelige preg som følge av senere byggearbeider. Han drev stort skibsbyggeri og skibsrederi. I Tønsberg drev han også som kjøpmann (Tønsbergs Historie II, s. 467-68, jfr. s. XX, Rettelser).
     Redaktør Sigurd S. Meidell har skrevet en interessant artikkel om ”Walløeslektens hundrede skuter”. Fra denne artikkel, som er inntatt i Aftenposten for 10/12 1932, og i Vestfold-Minne, bind 4, s. 33 flg., hitsetter vi:
     «Et fornøyelig byggverk, den første eller en av de første vindmøller i landet, oppførte han Hans Walløe sammen med sin fetter Lindahl på Møllebakken i Tønsberg. Han trakk ansette håndverkere og tømmermenn til sitt skipsbyggeri på Teien og ble av sin samtid kalt for «Walløekongen». Han var en utpreget personlighet, kjent for sin slagferdighet og sine rammende bemerkninger. Skipsrederiet bragte ham opp i flere prosesser, som han selv førte og vant, og ved domsavsigelser i sjørettssaker er der senere gjentagende blitt henvist til Hans Walløes dommer. En morsom sak, handelshuset Grunning & Co. mot Walløe for skibet «Ambrosia» s skade under lastning i Sannesund for reise til La Rochelle, vant Walløe for alle retter helt til høyesterett.
     Minnene lever ennå om de stolte øyeblikk da prektige skuter gikk av stabelen på Horten, Nes og Teien, hvor honoratiores fra mange kanter - Thomas Heftye nevnes blant dem - var møtt fram. Da var det de store og tunge middagers tid. Den store lysekronen i Nøtterøy kirke, hvortil den ble skjenket som gave, har lyst over mange festligheter i Teiens store sal.»
     I 1867 fikk firmaet Tho. Joh. Hefte & Søn i Kristiania auksjonsskjøte på Teigen og den gjenværende part av Olsrød for 5800 spd.

Teigen, Catharine (Gate) Solberg. G. nr. 155, br. nr. 1.

Firmaet solgte eiendommene i 1869 for 7000 spd. til grosserer Marcus Wild jr. (se også under Olsrød). Han kjøpte i 1871 en liten part av Nedre Råel, bruksnr. 2, Strandløkka, av skibsreder Hans Dahl for 475 spd. Denne part har senere fulgt Teigen. Wild solgte Teigen med en part av Råel i 1873 til skibsreder O. E. Moldenhauer for 10 000 spd. Parten av Olsrød beholdt han til 1883. Moldenhauer solgte gården igjen i 1875 til overrettssakfører Harald Heyerdahl for 8800 spd. Han forpaktet bort gården i 1879 til M. O. Valsig mot en årlig avgift av kr. 2000. Heyerdahl solgte gården i 1884 til frk. Marie Elise Caroline Flood for kr. 32 000. 1 1887 fikk vicekonsul Sigvard H. Ohlsen auksjonsskjøte på gården for kr. 23 000. Han solgte den i 1900 for kr. 38 000 til
     Halfdan Wilhelmsen, 1900-1923, skibsreder og konsul. F. 1864 i Tønsberg, d. 1923. Han var eldste sønn av skibsreder og konsul Wilhelm Wilhelmsen1 (f. 1839 i Tønsberg, d. 1910) og hustru Catharine f. Lorentzen (f. 1843 i Tønsberg, d. 1919). G. m. Ragnhild Oppen, f. 1869, datter av konsul Magnus Oppen, Gloppe ved Larvik. Fem barn: 1. Anna Cecilie, f. 1892, g. m. godseier Herman Løvenskiold, Fossum ved Skien. 2. Chatarine (Gate), f. 1896, g. m. direktør S. A. Solberg, se nedenfor. 3. Ragnhild, f. 1900, g. m. direktør Trygve Kielland, Oslo. 4. Wilhelm (Willie), d. 1938 i Sveits, skibsreder. 5. Else, f. 1905, ektet 1926 skibsreder Niels Roth Heyerdahl Werring, Oslo. - Halfdan Wilhelmsen overtok ledelsen av det av faren i 1861 stiftede store skibsrederi, firmaet Wilh. Wilhelmsen. Dette hadde først sitt hovedkontor i Tønsberg. Senere blev det flyttet til ørsnes på Nøtterøy og derfra til Oslo. Halfdan Wilhelmsen bodde en tid på Mønebakken i Tønsberg. Teigen hadde han som landsted. Efter hans død i 1923 blev Teigen overtatt av døtrene i fellesskap. I 1931 blev gården skjøtet til nuværende eier fru          Catharine (Cate) Solberg, 1931-. F. 1896 i Tønsberg, se ovenfor; ektet 1921 direktør, ingeniør Sven Adolf Solberg, f. 1896 i Fredrikstad. Han er sønn av grosserer Peter Collett Solberg (1866-1934) og hustru Anna Margrethe, f. Kiær (f. 1872). Tre barn: 1. Cate, f. 1926. 2. Cecilie, f. 1929. 3. Sven Adolf, f. 1935. - Direktør Solberg tok eksamen ved den tekniske høiskole i Zurich i 1919. S. å. blev han ansatt ved firmaet Brown Boveri & Co. i Sveits. I 1923 blev han ansatt i A/S Norsk Elektrisk & Brown Boveri i Oslo, og har siden 1926 vært dette selskaps administrerende direktør. Familien bor i Vestre Aker.
     Gården utgjør ca. 80 mål dyrket mark, 10 mål havn og 200 mål skog.
     Hovedbygningen er opført i 1816-17. Den blev ominnredet og påbygget verandaer straks skibsreder Wilhelmsen kjøpte gården. Et omlag 100 år gammelt kart over bebyggelsen på Teigen viser at gården da hadde innelukket gårdsplass, idet uthusbygningen lå vis-a-vis hovedbygningen med innkjørsel midt gjennem den daværende uthusbygning. Den nuværende uthusbygning er antagelig opført i. 1870; 80 årene. - Gården er bortforpaktet.

1 Om hans forfedre se under Adamsrød.

NES

    Navne uttales nes. Det skrives i 1570-årene Need. 1723: Næss nordre og søndre. Det oprinnelige navn er Nes n., her navnet på et nes ved Træla. I D.N. II, s. 120 (1320) nevnes Ællidenes ved Tønsberg, og i R.B., s. 202: Ældines i Slagen. Navnet kan oprinnelig ha vært Eldridarnes, hvori kvinnenavnet Eldri (Eldridr) danner første ledd og nes annet. O. Rygh (Norske Gaardnavne VI, s. 229) tenker sig på grunn av beliggenheten i Slagen ved Tønsberg muligheten av at dette kan ha vært en part av Nes (g.nr. 156, 157), og at navnet senere er forsvunnet. Flere ting tyder imidlertid på at dette er det gamle navn på, Nesgårdene.     I 1500-årene, og antagelig lenge før, var Nes delt i 2 gårder. Nordre og Søndre Nes.