153. Øvre Råel.

Skylden var 1649/50: 18 lispd. tunge. 1664: 18 lispd. havremel. 1607: Før:
171/2 lispd. tunge; nu: 1 skpd. 21/2 lispd. tunge. Dette var fremdeles skylden i
1702. Tredingsgård (3/4).
    Leidang. 1624: 2 lispd. korn, 1/2 pd. smør, 2 skilling. 1724: 61 skilling.    
    Eiere. I 1396 eide Oslo bispestol 5 øresbol i Råel, antagelig Øvre Råel. 1620 var Mads Åsgård i Borre eier av 1 fjerding (tunge) i Råel (øvre). 1664 eide brukeren Oluf 121/2 lispd. tunge m. bygsel. Mads Åsgårds part går i arv til Audun (Oven, Even) Åsgård, som har den fremdeles i 1643/44. Oluf Råels part går over til senere bruker Nils Kristenssøn Råel, som antagelig er en brorsønn av ham. Nils erhverver også de øvrige 5 lispd. tunge og er i 1670 eier av alt, 171,2 lispd. mel. 1702 er sønnen, brukeren Paul Nilssøn, eier av øvre Råel. Senere bondegods.

Husdyr.   Høiavling.   Utsæd.

    Andre oplysninger. 1667: Skog til smålast. Noe rydningsland inne i engen, som beboeren er pålagt å oprydde. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og smålast. Fehavn hjemme. Sandig og skarp jordart. 1803: Føder 2 hester og 10 fekreaturer. Sår 8 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne, og havn.

Brukere.

    På Øvre Råel var det i 1664 og 1723: 1 selveierbruk, 1835: 7 selveierbruk, 1866: 17 og 1905: 40 matrikulerte bruk.
    Nils var bruker her 1593/95. Han var visstnok g. m. Åse.
    Enken (antagelig Åse) nevnes som bruker fra 1611 til ca. 1622.1610/12
solgte hun trelast. I hennes tid nevnes 2 Råelfolk i sakfallslistene. Det var Kristoffer Råel ,som måtte bøte 1/2 rdl. fordi han var stevnet av lensmannen for gjeldssak og ikke møtte, og Kristen Råel, som slo Jon Hassum med en staur og fikk 1/2 rdl. i bot for dette 1617/18. Åse Råel eide i 1618 Mellem Kjølø på, Nøtterøy. (L. Berg, Nøtterø, s. 391.)
    Oluf, ca. 1622-I631, var sikkert sønn av foregående. Han eide 1624/25 121/2 lispd. tunge i gården., 3 lispd. 10 b.m. korn i Møkkenes i Skjee og 15 b.m. smør i Kjølø på Nøtterøy. Oluf døde antagelig ca. 1630.
    Kristen, ca. 1631-ca. 1634, var antagelig bror av foregående bruker og er vel den Kristen som ovenfor er nevnt fra sakfallslisten. Han må være død forholdsvis kort efter at han overtok bruket. 1634 er enkero (antagelig Kristens) bruker. Hun sitter her til ca. 1645. 1634 nevnes en Bent skomaker på Råel og i 1638 og 1643/44 Anders skomaker hos enken Råel. 1643/44 har enken Råel tjenestedrengene Solver og Torger Toffuessøn.
    Nils Kristenssøn, ca. 1645-ca. 1690, sønn av foregående. I koppskattlisten 1645 er opført: Nils Råel, hans kvinne, 1 tjenestedreng, 2 piker, en husmann og hans kvinne. Nils eide 12 1/2 lispd. tunge i gården 1648/49 og senere erhvervet han resten. 1653/54 måtte han bøte 1 rdl. for mot lensmannens ordre å ha undlatt å gjøre rorsferd. I folketellingslisten 1664 er opført Nils Kristenssøn, 53 år, en sønn Kristen Nilssøn, 15 år, og en tjenestedreng Torbjørn Hanssøn, 24 år og soldat. I 1689 var Paul Halvorssøn Råel soldat. Nils døde antagelig omlag 1690.
1 I opgaven er dette år medregnet g.nr. 152. Røds besetning og avling.
    Paul Nilsson, ca. 1690-1698, sønn av foregående. Han eide gården. D. ca. 1698, ektet 1690 Berte (Birte) Paulsdatter, d. 1718, 61 år. En sønn Nils nevnes. Han eide i 1710 1/3 part av gården og hadde sitt ophold her. Enken giftet sig; igjen med
    Peder Hanssen, 1698-1733. Lagrettemann 1702, 1703 og 1714. Han var fra Valløy.
D. 1733, 68 år; gift: 1. m. enken Berte (Birte) Paulsdatter, d. 1718. 2. m. enken Inger Gardsdatter, Søndre Ullevik, d. 1746 på Rød, 65 år. To barn i annet ekteskap: 1. Jørgen, f. 1721, bodde på Nordre Rørås. 2. Birte (Birgitte), f. 1725. - Inger Gardsdatter hadde tidligere vært g. m. en mann ved navn Nils, og hadde med ham datteren Mari (Maren), f. ca. 1708, ektet 1730 Hans Olsen, Søndre Hassum; de bodde en kort tid på Rød, senere på Hassum. - I 1722 måtte Peder bøte 20 rdl. til Slagen kirke fordi en dødsdømt fange (tyv), som han skulde holde vakt over, rømte i 1721. - Ved skiftet efter Peder i 1734 utgjorde formuen 68 rdl.
    Gården tilhørte i 1690-årene opsitteren Paul. Efter hans død tilfalt 1/3 part sønnen Nils. Resten av gården tilhørte i 1710 Kristen Torsen, Vestre Roberg, Anders Teigen og Gard Ullevik. Kristen Roberg blev senere eier av halve gården. Denne part solgte han 1740 til svigersønnen Kristoffer Anderssen, se første halvdel. Nils Gardsen Ullevik kjøpte i 1720 7 lpd. tunge. Tidligere hadde han visstnok arvet 31/2 lpd. Han blev derved eier av den annen halvdel av gården.
    Omlag 1740 blev gården delt i to bruk.

Første halvdel.

Kristoffer Anderssen, 1739-1780. Lagrettemann 1743-44. F. 1713 på Nordre Rørås, d. 1789. Gift: 1. 1737 m. Gunhild Kristensdatter, Vestre Roberg, f. 1716, d. 1739. 2. 1739 m. Mari (Maren) Olsdatter, Sondre Hassum, f. 1715, d. 1792. Ni barn (1 og 8) : 1. Marte (Marta), f. 1739. 3. Berte, f. 1741, ektet 1777 Kristoffer Svendsen, Søndre Ilebrekke. 4. Gunhild, f. 1744, ektet 1771 Peder Paulsen, Østre Roberg. 6. Ole, f. 1748, se bruk 1. 7. Anders, f. 1751, d. 1773. 8. Kristoffer, f. 1753, se bruk 2. 9. Kristen, f. 1756, bodde på Nordre Velle. I 1740 fikk Kristoffer skjøte på bruket av svigerfaren Kristen Torsen, Vestre Roberg, for 220 rdl. I 1749 kjøpte Kristoffer halvparten av Rød. Denne part gikk senere inn under øvre Råel, men nevnes særskilt til omlag 1850. Kristoffer kjøpte i 1768 også 1/4 av Nedre Råel. Den sistnevnte part solgte han i 1774 til sønnen Kristoffer. I 1780 solgte Kristoffer bruket med halvparten av Rød til sønnene Ole og Kristoffer, som betalte 135 rdl. for hver sin halvpart av Råel med andel i brukets fremhus og uthus, og 90 rdl. for hver part av Rød. Foreldrene fikk samtidig ophold.

Annen halvdel.

    Nils Gardsen, 1741-1743. Han flyttet hit i 1741 fra Søndre Ullevik, men hadde eid bruket siden 1720.     Svend Nilssen, 1743-1773, sønn av foregående. F. 1723 på Sondre Ullevik, d. 1796 på Teigen. Gift: 1. 1743 m. Anne Jonsdatter, d. 1751, 28 år. 2. 1752 m. Mari (Maren) Kristensdatter, d. 1803 på Teigen, 77 år. Åtte barn (4 og 4) 1 Mari (Maren), f. 1744, ektet 1785 Kjøl Kristoffersen, Nordre Nes. 2. Ole, f. 1745, bodde på Nedre Råel. 3. Nils, f. 1746, se bruk 5. 4. Jakob, f. 1749, bodde på Nedre Råel. 7. Kari (Karen), f. 1758, ektet 1788 Kristian Larssen Roberg, bodde på Teigen. - Svend arvet bruket efter sin mor i 1743. I 1749 kjøpte han halvparten av Rød. - Ved skiftet efter Anne Jonsdatter i 1752 utgjorde formuen 268 rdl. Blandt løsøret nevnes en gammel kvinnesal, verd 2 ort. - I 1766 kjøpte Svend Teigen på Bytangen. Fra bruket på Råel solgte Svend i 1768 et stykke øde mark og skog til Tor Kristensen, Klosterteigen u. Sande, og dennes stedsønn Ole Anderssen, for 24 rdl., og 16 sk. i årlig skattehjelp. Se Søndre Teigen u. Øvre Råel. Svend solgte bruket på Råel og parten av Rød i 1773 til sønnene Ole og Nils, som betalte 214 rdl. for hver sin halvpart. Svend bodde senere på Teigen på Bytangen. I 1779 bygslet Ole og Nils bort et stykke øde mark til Lars Paulsen mot 4 rdl. i årlig avgift. Se Søndre Teigen. Ole solgte sin part i 1780 til Nils for 450 rdl., hvorav 100 rdl. for 1/4 av Rød.

Første halvdel efter 1780.

Bruk 1.

Oprinnelig I/4 part av gården.

    Ole Kristoffersen, 1780-1811. I 1780 kjøpte Ole en part av Nedre Råel av broren Kristoffer for 100 rdl. Denne part fulgte dette bruk til 1835. D. 1823, ektet 1780 Tore Olsdatter, Søndre Velle, f. 1750, d. 1810. To barn: 1. Ole, f. 1782, se nedenfor. 2. Gunhild, f. 1786, ektet 1812 Martinius Kristensen Gauterød. I 1809 kjøpte Ole en liten part av Sande - Ved skiftet efter Tore i 1811 utgjorde formuen 986 rdl. Bruket på Øvre Råel blev taksert til 300 rdl., parten av Rød, som var uten bygninger, til 150 rdl. og parten av Sande til 241 rdl. Datteren Gunhild fikk utlagt parten av Sande. Hun arvet for øvrig en brorlodd av boet. Bruket på Råel med part av Rød blev overtatt av sønnen Ole for takstbeløpene og ophold til faren.
    Ole Olsen, 1811-1841. D. 1876, 94 år; ektet 1809 Kirsti (Kirstine) Eriksdatter Rørås (se Vestre Rom), d. 1843, 64 år. Fire barn: 1. Anne Marie, f. 1809, ektet
1831 lærer Peder Olsen, østre Rom. 3. Tale Andrea, f. 1814, ektet 1836 styrmann Nikolai Larssen Hoff, bodde på Råel. 4. Kristoffer, f. 1817, se nedenfor. - Ole solgte bruket med part av Rød til sønnen Kristoffer i 1841 for 460 spd. og ophold.
    Kristoffer Olsen, 1841-1892, tømmermann. D. 1892, ektet 1837 Ingeborg Grete Olsdatter, f. 1814 i Borre, d. 1883. Ti barn: 1. Ole Kristian, f. 1838, styrmann; ektet 1865 Kristiane Annette Kristiansdatter fra Kristiania, bodde på Råel. 2. Josefine Bredine, f. 1839, d1892; ektet 1870 vognmann Ole Hanssen på Valløy. 3. Elen Sofie, f. 1841, ektet 1863 Olaus Anderssen Rød. 4. Olaus, f 1843, tømmermann ektet 1875 Anne Mathea Andersdatter, M. Fadum, bodde på Råel. 6. Ingeborg Marie, f. 1847, ektet 1875 styrmann Edvard Anton Schjulstok fra Tønsberg, bodde på Råel. 7. Hans Severin, f. 1850, utvandret til U.S.A. 8. Karl, f. 1854, d. 1871. 9. Gerhard Hildemar, f. 1857, se nedenfor. 10. Kristoffer, f. 1860, bodde en tid i Amerika, men kom tilbake og døde på Råel. - I 1853 solgte Kristoffer fra to parter: Bruksnr. 19 til Andreas Borgersen for 20 spd. og bruksnr. 20, Frydenhøy, til Anders Abrahamsen for 14 spd. Disse to parter blev skyldsatt 1857. S. å. solgte Kristoffer bruksnr. 22 til svogeren Nikolai Larssen Hoff (senere skolejord). I 1875 solgte Kristoffer en part til Ole Hanssen for 300 spd., se bruk 3 B. I 1880 blev bruksnr. 24 solgt til John Kristoffersen Rød for kr. 320. Denne part har senere fulgt bruk 1 på Rød. I 1892 blev bruksnr. 31, Bergsted, skyldsatt. Kristoffer Olsen hadde skjøtet denne part i 1859 til skredder Lars Kristensen Langebrechen for 17 spd. - Ved skiftet efter Kristoffer og Ingeborg i 1893 utgjorde arvesummen kr. 5405. Bruket blev overtatt av sønnen Gerhard Hildemar for kr. 6200.
    Gerhard Hildemar Kristoffersen, 1893 -1927. D. ug. på gamlehjemmet i 1939, 82 år. - I 1927 blev bruket solgt ved auksjon til Kristian August Svensen på bruk 5. Se herefter bruk 5.

Bruk 2.

Oprinnelig 1/4 part av gården.

    Kristoffer Kristoffersen, 1780-1820. I 1774 hadde han overtatt farens part av Nedre Råel for 300 rdl. Kristoffer solgte halvparten herav i 1780 til broren Ole for 100 rdl. F. 1753, d. 1820; ektet 1779 Maria Svendsdatter, Søndre Ilebrekke, f. 1756, d. 1820. Kristoffer og Maria døde med 6 dagers mellemrum. Fem barn: 1. Anders, f. 1779, se nedenfor. 2. Kirsti, f. 1782, ektet 1814 Tomas Paulsen fra Ullevik, bodde på Gårdbo under Unneberg. 3. Jørgen, f. 1787, bodde på Nedre Råel. 5. Kristoffer, f. 1791, se bruk 3 A. - I 1790 solgte Kristoffer jordstykket Rønningen til Jørgen Abrahamsen for 92 rdl., se Råelrønningen. Parten av Nedre Råel solgte Kristoffer i 1797 til sønnen Anders for 200 rdl. Parten av Rød solgte han i 1812 til sønnen Kristoffer for 300 rdl. I 1822 solgte arvingene en større part av bruket til sønnen Anders for 300 spd. (se nedenfor) og en mindre part til sønnen Kristoffer for 100 spd., se bruk 3 A.
    Anders Kristoffersen,1822-1853. Han lånte 120 spd. i 1822. D. 1853. Gift: 1. m. Pernille Eriksdatter, d. 1821, 38 år. 2. 1835 m. Elisabet Iversdatter fra Brekke under Søndre Hassum, f. 1805, d. 1884. Ni barn (4 og 5) : 1. Kristian, f. ca. 1812. 2. Erik Jørgen, f. 1815 i Tønsberg. 3. Karl Mathias, f. 1817, se nedenfor. 4. Hans Jakob, f. 1819, d. 1839 i London. 6. Andrea, f. 1838, ektet 1862 skibstømmermann Hans Kristian Andreassen, Råel. 7. Hans Jakob, f. 1840, sjømann, ektet 1869 Elen Andrine Jakobsdatter fra Valløy. 8. Karoline Amalie, f. 1844. 9. Kristiane Amalie, f. 1845. - Ved skiftet efter Per- i 1822 utgjorde formuen 247 spd. Bruket blev taksert til 300 spd. Anders hadde bodd i Tønsberg fra 1814-22 og eide et hus der, men dette blev solgt før skiftet efter Pernille blev sluttet. Parten av Nedre Råel solgte Anders i 1822 til broren Jørgen for 200 spd. I 1840 solgte Anders to små jordstykker (bruksnr. 3) til Nils Larssen Røds enke for 50 spd. I 1853 blev bruket overtatt av sønnen Karl Mathias og enken Elisabet fikk ophold.
    Karl Mathias Anderssen, 1853-1886, tømmermann. Han lånte 150 spd. av Hypotekbanken da han overtok bruket. D. 1886, ektet 1859 Gjertine Jørgensdatter, f. 1828 på Nedre Råel, d. 1906. Tre barn: 1. Anne Marie, f. 1860, ektet. 1888 styrmann Hartvig Jensen, Store Oseberg. 2. Julie Mathea, f. 1863, g. m. Ulrik Paulsen, bor på Nøtterøy. 3. Anders, f. 1866, se nedenfor. - I 1857 solgte Karl to parter: Bruksnr. 4 til Ole Kittilsen for 45 spd. og bruksnr. 5 til Abraham Anderssen for 23 spd. I 1866 blev bruksnr. 6 skyldsatt. Kristian Kristoffersen bodde på denne part i 1880årene. I 1894 blev den skjøtet til Syvert Andersen for kr. 1100. I 1881 blev bruksnr. 7 frasolgt til Hans Kristian Andreassen for kr. 120. I 1891 blev bruksnr. 30, Fredhjem, utskilt og overtatt av Hans Kr. Andreassen. Resten av bruket blev i 1891 overtatt av sønnen Anders for kr. 5000.
    Anders Karlsen, 1891-1940. D. 1940, ektet 1907 Josefine Mathilde Sørensen, f.1864 i Tønsberg. Ingen barn. Bruket, som utgjorde 40 mål dyrket mark og 40 mål skog, blev i 1946 solgt til Sem kommune, som vil regulere strøket og parsellere eiendommen ut i villatomter.

Bruk 3 A.

    I 1822 blev en mindre part av bruk 2 solgt for 100 spd. Til
    Kristoffer Kristoffersen, 1822-1834, tømmermann. I 1812 hadde Kristoffer kjøpt 1/4 av Rød for 300 rdl. I 1826 solgte han halvparten av bruket på Råel til svogeren Tomas Paulsen Gaardbo for 100 spd., se bruk 3 B. F. 1791 på bruk 2, d. 1834. Gift: 1. 1822 m. Marte Hansdatter Røren, f. 1793, d. 1822 i barselseng.

Bruk 3 A, Johan Johansen Rød. G. nr. 153, br. nr. 1.

2. 1824 m. Anne Helene Kristensdatter fra Borre, f. 1804, d. 1890. Fire barn i annet ekteskap: 4. Karl Mathias, f. 1829 på Rød, se nedenfor. - Ved skiftet efter Marte Hansdatter i 1822 utgjorde formuen 333 spd. Parten av Øvre Råel blev taksert til 100 spd. og parten av Rød til 150 spd. - Ved skiftet efter Kristoffer i 1834 blev bruket med part av Rød taksert til 260 spd. og utlagt til sønnen Karl Mathias. Enken Anne Helene giftet sig igjen 1835 m. Ole Hanssen på bruk 3 B.
     Karl Mathias Kristoffersen Rød, 1834-1859. Han druknet i en brønn 1872. Kristoffersen overtok også bruk 3 B, som blev tillagt bruk 3 A. I 1859 solgte han bruket til stedfaren Nils Svendsen for 200 spd. og ophold.
     Nils Svendsen, 1859-1896. Han bodde på bruk 5. I 1902 blev bruket (bruksnr. 1 og 29, Nyland) skjøtet til
     Johan Sørensen Rød, 1902-1933. I 1900 kjøpte han en liten part, bruksnr. 38, Nyland, av Lars C. Bjerkeskaug på bruk 6 for kr. 1300. F. 1860 på Gauterød, d. 1939; ektet 1886 Elen Andrea Mathiasdatter, f. 1857 på Hesby, d. 1931. To barn: 1. Arnt, f. 1887 på Gauterød, styrmann, omkom ved «Havbør»s krigsforlis i 1940; g. m. Marie Rød, bor på Vollen. 2. Johan, f. 1898 på Rød, se nedenfor. - I 1933 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier
     Johan Johansen Rød, 1933-. G. m. Lilly Viktoria Paulsen, f. 1896 i Kristiania. Barn: Bjørn Viktor, f. 1936.
     Bruket utgjør ca. 75 mål dyrket mark og 120 mål skog. Hovedbygningen er over 100 år gammel. Teignavn: Nylenne, hvor det tidligere har stått mølle og kjone.

Bruk 3 B.

     I 1826 solgte Kristoffer Kristoffersen på bruk 3 A halvparten av bruket til svogeren Tomas Paulsen Gaardbo for 100 spd. Tomas solgte parten i 1835 for 30 spd. til
     Ole Hanssen, 1835-1837. Han var fra Ramnes, hvor broren Svend Hanssen bodde på Reine. D. 1837 efter støt mot en planke, 32 år; ektet 1835 Anne Helene Kristensdatter, enke efter Kristoffer Kristoffersen på bruk 3 A. Ett barn: Karoline Sofie, f. 1837 på Rød, ektet 1867 Laurentius Olsen, Råelrønningen. - Ved skiftet efter Ole i 1838 utgjorde formuen 75 spd. Enken Anne Helene giftet sig igjen 1840 m. Nils Svendsen på bruk 5. Bruk 3 B blev overtatt av Karl Mathias Kristoffersen på bruk 3 A og sammenføiet med dette bruk.

Bruk 4.

     I 1875 solgte Kristoffer Olsen på bruk 1 en part av bruket sitt for 300 spd. til
     Ole Hanssen, 1875-ca. 1909. Han lånte 150 spd. i Hypotekbanken da han kjøpte
parten. I 1909 blev bruket solgt til Kristine Kittilsen. I 1910 fikk Kristian August
Kittilsen skjøte på bruket. I 1918 blev det solgt til Johs. Hofgaard. I 1919 kjøpte Chr. Knudsen det. I september 1927 brente hovedbygningen. Ny bygning blev straks opført igjen. I 1935 blev parten solgt til Hans Mortensen og overrettssakfører Thv. Meyer, som har parsellert den ut til villatomter.

Annen halvdel efter 1780.

Bruk 5.

     Nils Svendsen, 1773-1819. Han lånte 445 rdl. i 1779-80 av Anne Strand i Tønsberg. F. 1746, se foran, d. 1819; ektet 1786 Olea (Olia) Jakobsdatter, d. 1839, 75 år. Ni barn: 1. Svend, f. 1786, se nedenfor. 2. Anne Maria, f. 1789, ektet 1810 Anders Larssen, Haug-Basberg, bodde noen år på Rød, senere på Basberg. 5. Jakob, f. 1796, se bruk 6. 6. Nils, f. 1798, d. 1872, skibstømmermann; ektet 1834 Maren Hansdatter, bodde på Råel. 8. Anders, f. 1802, bodde på Rød. 9. Ingeborg Maria, f. 1804, ektet 1831 styrmann Lars Niissen, bodde en tid på Råel. - I 1784 solgte Nils jordstykket Rønningen til Erik Larssen for 95 rdl. I 1789 solgte Nils et annet jordstykke til Erik for 200 rdl., se Råelrønningen. I 1810 solgte Nils halvparten av sin part i Rød til svigersønnen Anders Larssen. Resten av parten i Rød solgte Nils i 1812 til sønnen Svend. I 1811 solgte Nils et stykke jordmark av Råel til Kristian Jenssen for 450 rdl., se Søndre Teigen. - Ved skiftet efter Nils i 1819 utgjorde formuen 685 spd. Bruket blev taksert til 650 spd. I 1827 solgte enken bruket til sønnene Svend og Jakob; som betalte 325 spd. for hver sin halvpart, og oppold til moren.

Bruk 5.

     Svend Nilssen,1827-1847. Han hadde eid bruk 1 på Rød til 1827. D. 1847, ektet 1808 Anniken Frantsdatter, d. 1859, 74 år. Åtte barn: 2. Maren Syrine, f. 1810. 3. Karen Maria, f. 1811, ektet 1838 skibstømmermann Jørgen Knutsen fra Falkenstein i Borre, bodde på Råel. 4. Nils f. 1815, se nedenfor. 6. Fredrik, f. 1820, se bruk 7. 7. Samuel, f. 1824. 8. Olaus, f. 1827. - Da Svend i 1827 solgte bruk 1 på Rød til broren Anders, fikk denne rett til fri sommerhavn samt fri brenneved og gjerdefang av vindfall i utmarken til bruk 5. I 1847 blev to jordstykker (bruksnr. 13 og 14) frasolgt til sønnen Fredrik (bruk 7) og svigersønnen Jørgen Knutsen for henholdsvis 30 og 15 spd. Resten av bruket blev overtatt av sønnen Nils for 600 spd. og oppold til moren.
     Nils Svendsen, 1847-1896, tømmermann. D. 1896, 81 år; ektet 1840 Anne Helene Kristensdatter, enke efter Ole Hanssen på bruk 3 B., f. 1804 i Borre, d. 1890, 86 år. Fire barn: 1. Svend Anton, f. 1840 på Rød, se nedenfor. 4. Nikolai August, f. 1847, d. ug. 1900. - I 1872 solgte Nils bruksnr. 11 til seilmaker Henrik Larssen Hoff for 30 spd. Parten blev skyldsatt i 1875, og Hoff fikk skjøte i 1876. I 1877 blev bruksnr. 12 solgt til Hans Aron Svendsen (auksjonsskjøte 1893 på bruksrir. 9 og 12 for 263 spd.). I 1885 blev bruksnr. 29, Nyland, utskilt. I 1894 blev bruksrir. 32, Sanderød, utskilt og året efter skjøtet tit Hans Anton Hanssen for kr. 120. Fra denne sistnevnte part blev bruksnr. 37, Blakston, utskilt i 1898. Resten av bruket blev i 1896 overtatt av sønnen.

Bruk 5, Magda Svensen. G. nr. 153, br. nr. 8 og 10.

     Svend Anton Nilsen, 1896-1922. D. 1922, 82 år; ektet 1868 Karoline Henrikke Kristiansen, Husvik, f. 1847 på Vestre Rom, d. 1927, 80 år. Seks barn: 1. Anna Gustava, f. 1869, ektet 1891 skibsfører Julius Mathisen Skallevoll, bodde på Nedre Råel. 3. Sofie Konstanse, f. 1875, ektet 1900 stuert Christian Markus Christiansen, Husvik, bor på Råel. 4. Nils Kristian, f. 1878, se bruk 6. 5. Samuel Konrad, f. 1880, ektet 1905 Gjertine Andrea Carlsen, Råel; Samuel utvandret til U.S.A. i 1901. 6. Kristian August, f. 1885, se nedenfor. Svend og broren Nikolai eide en tid bruk 2 på Rød. I 1922 blev bruk 5 overtatt av sønnen
     Kristian August Svensen, 1922-1947, klokker. I 1919 hadde han kjøpt bruk 6 og i 1927 kjøpte han bruk 1. D. 1947, ektet 1924 Kristiane Magdalene (Magda) Semb, f. 1883 på Husvik. Ingen barn. - Svensen har vært medlem av herredstyret og medlem av forstanderskapet i Sems Sparebank. Fra 1931 medlem og senere også kasserer for menighetsrådet, og fra 1940 klokker i Valløy kirke og Husøy kapell.
Bruket utgjorde ca. 100 mål dyrket mark, 12 mål havn og 250 mål skog. Fremhusbygningen er over 100 år gammel.

Bruk 6.

     Jakob Nilssen, 1827-1868. F. 1796 på bruk 5, d. 1879, 83 år; ektet 1823 Mari (Maren) Jakobsdatter, Nedre Råel, f. 1796, d. 1846. Fire barn: 2. Jakob, f. 1825, se nedenfor. 3. Nikoline, f. 1828, ektet 1858 skibsfører Henrik Johan Mørch, Nedre Råel. - I 1866 kjøpte Jakob visstnok part B av Råelrønningen. Denne part fulgte senere bruk 6 til 1905. I 1868 solgte Jakob bruket til sønnen Jakob for 500 spd, og oppold.
     Jakob Jakobsen, 1868-1888. D. 1888, g. 1860 m. Gunhild Marie Mathisdatter Bjerkeskaug, f. ca. 1834 i Våle. To barn: 1. Josefine Matbilde, f. 1861, ektet 1883 skibsfører Emil Marinius Fredriksen fra bruk 7, bodde i Amerika. 2. Hilda Nikoline, f. 1871, ektet 1892 Lars C. Bjerkeskaug fra Våle, se nedenfor.- I 1877 blev bruksnr. 9 utskilt herfra. Hans Aron Svendsen fikk auksjonsskjøte på bruksnr. 9 og 12 i 1893 for 263 spd. (se også bruk 5). Jakob kjøpte i 1883 og 85 bruk 4 og 5 på Nedre Råel. I 1895 solgte enken Gunhild Marie bruk 6 og bruk 5 på Nedre Råel til svigersønnen Lars C. Bjerkeskaug for kr. 8000 og oppold.
     Lars C. Bjerkeskaug, 1895-1905. I tiden 1895-98 eide han også bruk 5 på Nedre Råel. I 1896 blev bruksnr. 33, Sollia, og bruksnr. 34, Bakken, utskilt herfra. I 1899 blev bruksnr. 38, Nyland, utskilt og i 1900 skjøtet til Johan Sørensen Rød på bruk 3 A for kr. 1300. Bjerkeskaug solgte bruket i 1905 til Edvard Solberg. Bjerkeskaug bodde på Presterød fra 1898 til 1906. Solberg solgte igjen s. å. til
     Nils Kristian Svendsen, 1905-1919, snekker. F. 1878 på bruk 5, d. 1941 i Amerika; ektet 1906 Paula Sofie Pedersen fra Røren, f. 1886. Fire barn: 1. Svend Hansten, f. 1907 på Råel. 2. Nils Sevard, f. 1909. 3. Hellen, f. 1911. 4. Normann, f. 1913. - Nils utvandret i 1897 til Aurerika, men var hjemme en kort tid da han giftet sig. Barna er gifte og bosatt i Aurerika. I 1919 blev bruket solgt til Kr. A. Svensen på bruk 5. Se herefter dette bruk.

Bruk 7.

     I 1847 kjøpte Fredrik Svendsen et jordstykke av arvingene efter Svend Nilssen på bruk 5 for 30 spd. Med parten fulgte rett til sommerhavn i utmarken til bruk 5.
     Fredrik Svendsen, 1847-1874, skibsbyggmester på Nes. F. 1820 på bruk 5, d. 1874;
ektet 1845 Helene Marie Christoffersdatter Semb, f. 1821 på Husvik, d. 1902, 81 år. Elleve barn: 2. Samueline Emilie, f. 1848, d. 1921; ektet 1898 sjømann Johan Tobias Krøger, bodde på Råel. 3. Emil Marinius, f. 1850, se bruk 1 på Nedre Råel. 4. Karoline Sofie, f. 1852, d. 1923 i Borre, ektet 1883 Anders Kristian Olsen, Røre i Borre. 6. Fredrik Hilmar, f. 1856, sjømann, d. ug. 1931 på Narverød. 7. Olufine Marie, f. 1858, ektet 1885 J. S. Gulbrandsen, se nedenfor. 9. Severine Annette, f. 1861, husbestyrerinne i Oslo, ug. 10. Christoffer Semb, f. 1864, d. 1940, styrmann, senere gårdbruker på Vennered i Stokke; ektet 1900 Nelly Marie Nilsen Gjermundrød fra Gulli i Andebu (Sem Jacobsen, s. 61-64). - Fredrik kjøpte i 1865 bruksnr. 8, Langhagen, Husvik, av skibsreder Hans Walløe på Teigen for 400 spd. Enken Helene solgte Langhagen i 1889 til amtmann Michelet på Nordre Nes for kr. 1000. Bruket på Øvre Råel blev omlag 1895 overtatt av svigersønnen J. S. Gulbrandsen (skjøte 1913).
     Jens Severin Gulbrandsen, 1895-1937, skibsfører. F. 1856 på Store Færder, d. 1937 på Narverød, 81 år; ektet 1885 Olufine Marie Svendsen, f. 1858, se ovenfor, d. 1939 pai Narverød, 81 år. Fem barn: 1. Fredrik, f. 1885, husbygger og mekaniker i U.S.A.; ektet 1915 Randi Johanne Semb fra Nygård ved Åsgårdstrand. 2. Knut, f. 1887, d. 1935 i U.S.A., telefonformann. 3. Markus, f. 1889, d. 1918; ektet 1916 sykepleierske Alvilde Olsen fra Gunnestad på Nøtterøy. 4. Olaf, f. 1893, d. 1922 i U.S.A., styrmann og losløitnant ; g. m. Aagot Iversen fra Manger, Nordhordland. 5. Jens, f. 1898, skibskaptein; ektet 1934 jordmor Ingerid Helene Rom fra Sole, Olsrød.
     Bruket blev overtatt av Gulbrandsens arvinger. Det utgjør ca. 20 mål dyrket mark.

Råelrønningen.

     I 1784 solgte Nils Svendsen på bruk 5 et jordstykke, Rønningen, til Erik Larssen for 95 rdl. I 1789 solgte Nils et annet jordstykke eller en øde mark til Erik for 200 rdl. Dette jordstykke er muligens det samme som Lars Paulsen, Søndre Teigen, bygslet i 1779. I 1791 kjøpte Erik for 60 rdl. det jordstykke som Jørgen Abrahamsen hadde kjøpt i 1790 av Kristoffer Kristoffersen på bruk 2. Skyldsetning blev holdt 1784, 1789 og 1790.
     Erik Larssen, 1784-1817, vertshusholder på Valløy. D. 1817, 71 år. Gift: 1. m. Kirstine Sand d. 1808, 65 år. 2. 1811 m. Anne Sophie Schaar, enke efter skibskaptein og vertshusholder i Tønsberg, Ole Knudsen Mørch. Åtte barn i første ekteskap: 3. Nils, f. 1774. 4. Karen, f. 1776. 5. Susanna, f. 1778. 6. Anne Helene, f. 1782. 7. Jens, f. 1783. 8. Peter, f. 1786. - I 1818 fikk Larssens enke auksjonsskjøte på Rønningen for 400 spd. Hun solgte Rønningen igjen s. å. til Jacob Lerche Hvoslef for samme beløp. Han solgte s. å. en løkke til skibsreder Hans Walløe på Teigen for 100 sed., se bruk C. Resten av Rønningen solgte Hvoslef i 1826 til Mathias Sørensen, Ulleviksrønningen, og Nils Larsen Rød for 400 sed. De lånte 300 spd. av selgeren.

A.

     Mathias Sørensen, 1826-1850. Han bodde i Ulleviksrønningen. I 1833 solgte Mathias fra en liten part, bruksnr. 17, til Ole Larssen for 80 spd. (se nedenfor). Resten av parten blev ved skiftet efter Mathias i 1850 overtatt av sønnesønnen
     Mathias Hanssen, 1850-1865. Personalia se under Ulleviksrønningen. I 1868 fikk Laurentius Olsen auksjonsskjøte på parten for 146 spd. Auksjonen blev holdt i 1866.
     Laurentius Olsen, 1866-1914, skibstømmermann. I 1868 kjøpte han også bruksnr. 17 av Ole Larssen for 125 spd. F. 1831 på Nedre Råel, d. 1914, 83 år; ektet 1867 Karoline Sofie Olsdatter fra bruk 3 B. f. 1837 på Rød. D. 1911. Fire barn: 1. Oldemar Oskar, f. 1868, d. 1900, kjøpmann i Tønsberg. 2. Annette Andrea, f. 1871, ektet 1900 Karl Haugerud, se nedenfor. 3. Nils, f. 1875, sjømann, falt overbord og druknet 1891. 4. Lorens Konrad, f. 1879, styrmann, omkom ved forlis 1911.- I 1914 blev parten overtatt av svigersønnen
     Karl Haugerud, 1914-1938, maskinist. F.1868 i Tønsberg, d. 1946; ektet 1900 Annette Andrea Olsen, f. 1871, se ovenfor, d. 1937. Fire barn: 1. Sigrid Louise, f. 1900, g.m. maskinist Karl Hansen, bor på Råel. 2. Arne Oddmund, f. 1903, sølvsmed, gift og bosatt i Oslo. 3. Kari, f. 1907, driver forretning på Narverød. 4. Tordis Karoline, f. 1910, g. m. gartner Sigvart Svendsen, bor på Narverød. -Haugerud overdrog parten til døtrene Kari og Tordis, og flyttet til Narverød, hvor han kjøpte et handelssted.
     Parten utgjør ca. 17 mål dyrket mark.

B.

     Nils Larssen Rød solgte sin part igjen 1827 for 200 spd. Til
     Johannes Torgersen, 1827 -1852, smed. Han bodde på Nordre Nes. F. 1764 på Korterød, d. 1852, 88 år; ektet 1793 Kirsti Nilsdatter, d. 1844, 75 år. To barn: 1. Ingeborg, f.1795. 2. Anders, f. 1804.- I 1858 solgte sønnen Anders denne part til Mathias Hanssen, Ulleviksrønningen, for 365 sed. I 1866 blev parten solgt ved auksjon for 280 spd., visstnok til Jakob Jakobsen på bruk 6. Parten fulgte derefter bruk 6 til 1905 og derefter bruk 2 på Presterød til 1918. Den blev da solgt til Hans Evensen. I 1920 blev parten kjøpt av nuværende eier, skibsreder Johs. Krøger, Bogen. Parten utgjør ca. 17 mål 28, Teigen, og 200 spd. i mellemlag.
     Lars Olsen, 1865-1880, skibstømmermann. Han hadde bodd på Val1øy. F. ca. 1816, d. før 1894; ektet 1846 Ingeborg Sofie Hansdatter fra Rom, f. ca. 1816, d. 1894. Fem barn: 1. Berte Marie, f. 1847 på Val1øy, ektet 1872 Anders Johan Nilssen, se nedenfor. 2. Ole, f. 1850 i Dalstua på Rom. 3. Hartvig, f. 1852 på Gårdbo, sjømann; ektet 1890 Amalie Amundsen fra Tønsberg, bodde på Fyllpå. 4. Julius, f. 1856 på Gårdbo. 5. Laurine Sofie, f. 1859 på Fyllpå. - I 1880 solgte Ingeborg Sofie bruket til svigersønnen A. J. Niissen for kr. 1800, med forbehold av fritt husvær, tilsyn og pleie. Lars hadde da vært fraværende i ni år.
     Anders Johan Nilssen, 1880-1893, sjømann. F. 1841 i Sverige, d. 1893; ektet 1872 Berte Marie Larsdatter, f. 1847 på Val1øy, se ovenfor. Barn: 1. Olga Marianne, f. 1872. 2. Markus Severin, f. 1879, sjømann, omkom ved forlis 1898. - I 1882 solgte Nilssen fra en part, bruksnr. 26, til skibsfører Arnt Bernhard Pedersen for kr. 600. Enken Berte Marie Niissen solgte resten av bruket i 1928 til nuværende eier
     Peder Sollie, 1928-, sjømann. F. 1897 i Sandsvær, g. m. Ingrid Lovise Olsen, f. 1896 på Nøtterøy. To barn: 1. Lars, f. 1925. 2. Knut, f. 1929.
     Bruket utgjør nu ca. 10 mål dyrket mark.

C. Fyllpå.

     Hans Walløe solgte parter igjen 1826 til Kristian Larsen Teigen u. Sande, for 100 spd. Han solgte i 1826 svogeren Kristian Jenssen Fyllpå for 90 spd. Kristian solgte i 1840 for 100 spd. til svigersønnen           Tollef (Tolli) Rasmussen. 1840-1865, skibstømmermann. Han flyttet hit fra Sande. F. 1809 på Bringåker i Botne, d. 1875 på Fyllpå; ektet 1838 Karen Laurine Kristiansdatter, f. 1810 på Fyllpå, d. 1889. Tre barn: 1. Torvald, f. 1839 på Sande. 2. Karoline, f. 1841. ektet 1863 styrmann Søren Edvard Jørgensen Bang. - I 1865 makeskiftet Tollef parten til Lars Olsen. Søndre Teigen (Fyllpå) u. Råel, og fikk igjen bruksnr.

Søndre Teigen.

Senere kalt Fyllpå.

     I 1768 solgte Svend Nilssen på annen halvdel et stykke øde mark og skog til Tor Kristensen, Klosterteigen under Sande, og dennes stedsønn, Ole Anderssen, for 24 rdl. og årlig skattehjelp 16 sk. Parten blev skyldsatt s. å. Ole Anderssen solgte denne lille part i 1775 for 10 rdl. Til
     Lars Paulsen, 1775-1797, saltkoker. I 1779 bygslet han et stykke øde mark og jord av Ole og Nils Svendssønner på annen halvdel. Dette jordstykke lå på søndre side langs veien fra Saltverket til Tønsberg og tvers overfor Lars plass Søndre Teigen. Avgiften blev satt til 4 rdl. årlig. Lars skulde være fri avgiften de tre første år, og han skulde også være fri for alle andre utgifter som tredjeårstage (bygselfornyelse hvert 3. år) o. 1. Derimot skulde Lars rydde op og forbedre jorden som han selv kunde og fant tjenlig. Lars fikk også rett til å bygge på parten. Bygselmennene, Ole og Nils, skulde kjøre bort all den sten Lars brøt op på dette jordstykke og de skulde kjøre til Lars det tillatte avfallsbrenne og gårdved fra deres skog. (Det jordstykke som Lars bygslet i 1779 er muligens den part av Råelrønningen som Nils Svendsen på bruk 5 solgte i 1789 til Erik Larssen for 200 rdl.) I 1781 lånte Lars 50 rdl. mot pant i jord- og skogstykket Søndre Teigen. - D. 1808 på Val1øy, ektet 1753 Anne Pedersdatter, d. på Teigen 1797, ca. 64 år. Ingen barn.
     I 1797 fikk Ole Hanssen, Lofs-Eik, auksjonsskjøte på Teigen for 300 rdl. Han solgte igjen 1799 til Jon Anderssen for 398 rdl. Jon var tollrorskarl. Han druknet 1802. Enken Ingeborg Sørensdatter giftet sig igjen 1803 m. Svend Larssen fra Røren. Han solgte Teigen i 1804 for 199 rdl. Til
     Kristian Jenssen, 1804-1852, røiert (tollrorskarl). Han flyttet hit fra Søndre Nes på Nøtterøy. I 1811 kjøpte han et stykke jord av Nils Svendsen på bruk 5 for 450 rdl. Han lånte da 300 rdl. av Frederik Hauff på Narverød. F. 1781, d. 1852; ektet 1806 Berte (Birte) Andrea Kristensdatter fra Sundene på Tjøme, d. 1850, 71 år. Åtte barn: 1. Jens, f. 1807, sjømann, ektet 1833 Anne Olausdatter, Nedre Råel, bodde på Råel. 2. Karen Laurine, f. 1810, ektet 1838 Tollef Rasmussen fra Botne, bodde på Fyllpå, se u. Råelrønningen. 3. Lovise, f. 1811, d. 1894 på Lasken; ektet 1835 fraktemann Guttorm Kristensen fra Valtøy, bodde en tid på Fyllpå, senere på Lasken. 4. Olene Maria, f. 1814, d. 1832. 5. Kristen, f. 1816. 6. Anders, f. 1818. 7. Birte Kirstine, f. 1823, d. 1842. 8. Peter,f. 1825. - Ved lovbydelse og fledføringskontrakt 1813 forpliktet Kristian Jenssen og Anders Olsen sig til å sørge for ophold til Pernille Pedersdatter, enke efter Zakarias Zakariassen, Søndre Eik, mot å arve hennes midler.
     I 1852 fikk svigersønnen Tollej Rasmussen auksjonsskjøte på bruket for 300 spd. Han solgte det igjen s. å. til Andreas Anderssen for 330 spd. Denne solgte i 1858 for 400 spd. Til
     Lars Olsen, 1858-1868. I 1865 makeskiftet han en part av bruket, bruksnr. 28, Teigen, til Tollef Rasmussen Fyllpå, og fikk igjen part C av Råelrønningen, mot 200 spd. i mellemlag. Resten av bruket solgte Lars i 1868 til Ole Anderssen for 270 spd. T 1871 fikk farver Jacob Schærer auksjonsskjøte på parten for 360 spd. Han solgte i 1876 til Paul Pedersen for 900 spd. I 1877 fikk skibsfører Wilhelm Helgesen fra Sande auksjonsskjøte på parten for kr. 3200. I 1882 fikk landhandler Ole Bjørnsen Hvaal auksjonsskjøte for kr. 3900. Hans arvinger solgte parten i 1900 til Trine Tollefsen for kr 5000 Parten blev efter hvert opstykket og blev derved ubetydelig som gårdsbruk.

Møllebruk.

     På Øvre Råel var det i gamle dager et lite møllebruk, hvor det blev malt til husbruk, Bruket omtales i 1770 og blev antagelig nedlagt en tid senere.

BYTANGEN

     En del av Søndre Slagen blev før i tiden kalt Bytangen. Den omfattet gårdene Nedre Råel, Teigen, Husvik og Nes-gårdene med Torgersøya. Gårdene på Bytangen synes i middelalderen i geistlig henseende oprinnelig å ha hørt til St. Peters kirkesogn i Tønsberg (se Tbg. Hist. I, s. 200), men efterat dette fra 1430 årene var blitt innlemmet i Vår Frue kirkes sogn hørte de til denne kirke. I verdslig henseende hørte de under Tønsbergs jurisdiksjon.
     Efter familien Wedels overtagelse av Jarlsberg grevskap blev det straks forsøkt å dra gårdene på Bytangen inn under grevskapet, men opsitterne var imot en slik ordning. I skrivelse til Kongen i 1693 bad de om fremdeles å få høre til Tønsberg by, hvor de hadde sin kirke og sine gravsteder. De bad om at det ikke måtte bli gjort noen forandring med den gamle ordning.
     Grev Frederik Christian Otto von Wedel (1738-76) drog på egen hånd S. off, N. Nes, Teigen og Husvik inn under grevskapet. Ved overhoffrettsdom 1757, stadfestet ved høiesterettsdom 1759, blev det imidlertid slått fast at beboerne av Bytangen i kirkelig henseende skulde høre til Tønsberg menighet og Vår Frue kirke, uansett til hvilket tinglag de blev regnet, eller hvor de betalte sine jordeboksavgifter, da det tilfulle var bevist, at de «med Alter- og Kirkegang, samt Ting og Stevne stedse have ligget under Tønsberg By». De fire gårdene på Bytangen blev derefter påny lagt under byens jurisdiksjon, og de hørte til byen i geistlig og verdslig henseende til de ved lov av 22. juli 1833 blev overført til Slagen sogn. Husøy hørte også under byens jurisdiksjon og beboerne sognet til Laurentiuskirken. Ved kgl. res. av 28. mai 1850 blev Husøy overført til Slagen sogn. (Oscar Albert Johnsen, Tønsbergs Historie II, s. 350, 396-97 og 415. J. A. Hoff, Tønsberg i hundre aar, s. 69-70.)
     I folketellingene i første halvdel av 1800-tallet blev gårdene på Bytangen og Husøy kalt Tønsbergs landdistrikt i den tid de hørte til byen.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >