Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2004. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrige |  neste > 

152. Rød.

    Navnet uttales rø. Det skrives i 1593 og 1604: Rød; 1668 og 1723: Røed. Det oprinnelige navn er Rud n., rydning.
     Skylden. 1649/50: 11/2 bpd. smør og 1 fjerding malt, avkortet 1/2 bpd. smør. 1664: 1 pd. smør, 1 fjerding havremalt. 1667 og 1702: 1 bpd. smør og 5 lispd. tunge. Ødegård (1/4).
     Leidang. 1624: 1/2 lispd. korn, 3 m. smør, 1/2 skilling. 1724: 27 skilling.
     Eiere. Av Akershusregistret 1622 ser en at der blandt Olavsklostrets brev finnes et skiftebrev på 5 øresbol i Rød i Slagen, dat. kong Eriks (d. e. Erik av Pommerns) 2. regjeringsår, altså 1390-91. Klostret eide 1616 hele gården, 1/2 laup smør og 1 fjerding malt. 1659 har Kronen pantsatt Rød til lagmann Peder Lauritssøn. I 1700 tilhørte gården borgermester Ivar Madsens arvinger i Tønsberg (Tønsbergs Historie II, s. 249 flg.). Madsens enke, Sophie Mortensdatter, solgte Rød i 1715 til Fredrik Hanssen fra Kjæran i Nykirke. Han lånte s. å. 60 rdl. av amtsforvalter Jørgen Olufsen Mandal på Reggestad i Våle. Ved Fredrik Hanssens død i 1722 blev gården overtatt av Mandal. Hans enke, Johanne Clausdatter, solgte Rød i 1727 til Jens Sørensen i Tønsberg for 80 rdl. Han solgte gården igjen 1732 til Hans Olsen fra Søndre Hassum for 200 rdl. Senere bondegods.

Husdyr.   Høiavling.   Utsæd.

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde.
1657/58:	1	3	2	5	1
1667:	1	4	3	5		20	6 t. korn, trede 2 t.
1723:	1	5 naut		2		12	2 skj. blandkorn, 6 t. havre.
1835:	I folketellingen d. å. er anført at Rød utgjør en del av Råel og er opgitt sammen med denne gård.
1865:	1	10 naut		4			1 1/4 t. hvete, 1 t. rug, 1 t. bygg, 5 1/2 t. havre, 1/24 t. erter, 15 t. poteter.

 

     Andre oplysninger. 1667: Skog eller utrast intet, ei heller rydningsland. Pålagt å plante humlehage. 1723: Ingen skog eller fehavn. Middelmådig jordart. 1803: Føder 1 hest og 4 fekreaturer, sår 4-5 tønner, men har hverken skog eller havn.

Brukere.

    På Rød var det i 1664 og 1723: 1 leilendingsbruk, 1835: 2 selveierbruk, 1866: 2 og 1905: 5 matrikulerte bruk.
     Oluf (Ole) var bruker her 1593-ca. 1627. Han solgte trelast 1610/12. 1621/22 han oplot han 1/3 part av bruket til Tord Anderssøn. Efter Olufs død oplot enken nok en tredjepart til samme mann og satt med resten til sin død ca. 1634.
     Tord Anderssøn, 1621-ca. 1640, brukte, som nevnt, først 1, så 2 tredjeparter av gården og fra 1634 hele gården. I 1638 nevnes en håndverker Tord, som holdt til på Rød. Tord nevnes siste gang 1640. Enken er bruker i 1645.
     Amund (Amon) Svendssøn, 1645-1654. I 1661 bor Amund fremdeles på Rød. han er da forarmet og har forlengst overlatt bruket til
     Kristen Torstenssøn, 1654-ca. 1659, g. m. Marte Larsdatter. To barn: 1 Jakob, bodde på Søndre Rørås. 2. Karen, g. m. Hans Åsnes.- Efter Kristens død giftet enken sig med
     Nils Sørenssøn, 1659-ca. 1675. Han var 32 år i 1664. Flyttet omlag 1675 til Presterød.
     Hans Rasmussen, ca. 1675-1715. G. m. Kirsti Andersdatter, d. 1713, 74 år Fem barn: 1. Gjert, bodde på Presterød. 2. Hans, sjømann. 3. Mari, g. m. Nils Hanssen, Elgestad på Nøtterøy. 4. Eli. 5. Gunhild, d. før 1715, g. m. Hans Lund. - Ved skiftet efter Kirsti i 1715 utgjorde formuen 20 rdl.
     Fredrik Hanssen, 1715-1722. Han lånte 60 rdl. av amtsforvalter Jørgen Olufsen Mandal på Reggestad i Våle da han kjøpte gården (se under Eiere). Fredrik var lagrettemann i 1720. Han var fra Kjæran i Nykirke. Hans bror Auen bodde på Paule. Fredrik døde 1722, g. m. Øllegaard Larsdatter, d. 1755, 80 år. To barn nevnes, men de døde som små. - Efter Fredriks død blev gården overtatt av panthaveren Jørgen Mandal. Hans enke, Johanne Clausdatter, solgte gården: i 1727 til Jens Sørensen for 80 rdl. I mellemtiden bodde det en bygselmann her
     Halvor Knutsen, 1723-1727. G. m. Anna Reiersdatter. Fire barn nevnes 1. Kristen, f. ca. 1714. 3. Peder, f. 1723. 4. Reier, f. 1726.
     Jens Sørensen, 1727-1732. Han var fra Tønsberg og kjøpte gården som ovenfor nevnt i 1727. Han solgte den igjen 1732 for 200 rdl. Til
     Hans Olsen, 1732-1741. Han var fra Søndre Hassum, men hadde bodd et par år på Øvre Råel. I 1741 flyttet Hans tilbake til Hassum, men var eier av Rød til 1749. Han solgte da gården til Svend Nilssen og Kristoffer Anderssen på Øvre Råel, med en halvpart til hver. Kristoffer Anderssens halvpart er senere gått inn under øvre Råel, hvor Kristoffer eide et bruk fra 1739 (sammenføiet omlag 1850).
     Svend Nilssen, 1749-1773. Ved skiftet i 1752 efter Svends kone, Anne Jensdatter, blev denne halvpart av Rød opført med en verdi av 145 rdl. Også Svend bodde på øvre Råel, hvor han eide et bruk. I 1773 solgte Svend bruket på Råel og parten av Rød til sønnene Nils og Ole for tilsammen 428 rdl. Ole solgte sin part av Råel og Rød til Nils i 1780 for 450 rdl., hvorav 100 rdl. for parten i Rød.
     Nils Svendsen, 1773-1812. Også Nils bodde på øvre Råel. I 1810 solgte han halvparten av bruket på Rød til svigersønnen Anders Larssen for 400 rdl., se bruk 2. Resten av bruket på Rød solgte Nils i 1812 til sønnen Svend Nilssen for samme beløp.

Bruk 1.

1/4 av den oprinnelige gård.

    Svend Nilssen, 1812-1827. Han solgte bruket i 1827 til broren Anders for 200 spd. og bodde senere på øvre Råel. Anders fikk fra samme tid rett til fri sommerhavn for de dyr som kunde fødes på bruket samt fri brenneved og gjerdefang av vindfall og avfall i utmarken til bruk 5 på Øvre Råel. Denne rett blev frasolgt i 1881.
    Anders Nilssen, 1827-1865, skibstømmermann. F. 1802 på Øvre Råel, d. 1865; ektet 1832 Nella (Nilla) Kristine Sørensdatter, Gårdbo, f. 1808, d. 1865. Anders og Nella døde med 10 dagers mellemrum. Fem barn: 1. Nikoline Sofie, f. 1833, ektet 1858 John Kristoffersen, se nedenfor. 2. Olaus, f. 1835, se nedenfor. 3. Trine Olava, f. 1837, ektet 1861 skibsfører Karl Martin Henriksen, Øvre Råel. 5. Arnt, f. 1851. Vedskiftet efter Anders og Nella i 1866 utgjorde arvesummen 606 spd. Bruket blev taksert til 600 spd. og overtatt av sønnen
     Olaus Anderssen, 1866-1880, skibstømmermann. D. 1909 på Nes, ektet 1863 Elen Sofie Kristoffersdatter, øvre Råel, f. 1841, d. 1916 på Nes. Syv barn: 1. Nella Gondelle, f. 1863. 2. Anna Kristine, f. 1864. 4. Annette Sofie, f. 1868. 6 Olufine Amalie, f. 1875. 7. Karoline Elise, f. 1878, ektet 1901 sjømann Johan Henrik Kristoffersen, Nes. - I 1876 solgte Olaus fra en part, bruksnr. 2, til svogeren John Kristoffersen for 300 Spd.I 1880 solgte Olaus en annen part, bruksnr. 3, til Lars Nilssen på bruk 2 for kr. 400. Resten av bruket solgte Olaus i 1880 for kr. 1740 til svogeren J. Kristoffersen og flyttet til Nes.
     John Kristoffersen, 1876-1887, sjømann. F. 1833 på Smidsrød, Nøtterøy, d. 1887; ektet 1858 Nikoline Sofie Andersdatter, f. 1833, se ovenfor, d. 1898 på Nes. Tre barn: 1. Karl Anton, f. 1858. 2. Kristoffer Arnt, f. 1860. 3. Kristine Amalie, f. 1864. - I 1880 kjøpte John en liten part av bruk 1 på øvre Råel, bruksnr. 24. Denne part har senere fulgt dette bruk. John solgte i 1881 til Jakob Jakobsen og Nils Svendsen, Øvre Råel, dette bruks rett til sommerhavn, brenneved og gjerdefang i bruk 5 og 6 på øvre Råel for kr. 500. Enken solgte bruket (bruksnr. 1 og 2) i 1887 for kr. 3400 til
     Hans Edvard Hanssen, 1887-1900, snekker. Han flyttet hit fra Søndre Ilebrekke. F. 1846 på Dal i Våle, d. 1901; g. m. Inger Martine Jensdatter, f. 1849 på. Granskogen i Ramnes, d. 1932, 83 år. Syv barn: 3. Johan Gerhard, f. 1875 på Ollerød i Undrumsdal, snekker; ektet 1899 Olga Dorthea Halvorsdatter fra Teigen ved Fyllpå, bodde en tid på Fyllpå og Olsrød, flyttet derfra til Sandefjord. 4. Hans Emil, f. 1877 på Ollerød, se nedenfor. 5. Arnt Hartvig, f. 1880 på Ilebrekke, se bruk 2. 6. Otto Olaf, f. 1886, ektet 1907 Anne Tjostovsdatter (f. 1881 på Kleivane i Fyresdal), bor i Sandefjord. 7. Harald Martinius, f. 1888, snekker; g. m. Emma Ruud, bor i Oslo. - I 1900 solgte Hanssen bruket til sønnen Hans Emil for kr. 4000.
     Hans Emil Hansen Røed, 1900-, snekker. Ektet 1904 Ida Konstanse Johansen fra Tønsberg, f. 1882. Ni barn: 1. Mimi Edle Marry Røed, f. 1904, g. m. lagersjef Berner Berntzon, Roberg, bor på Gauterød. 3. Harriet Irene, f. 1906, d. 1936; g. m. maskinist Arne Kjeldsen fra Bugården på Nøtterøy, bodde en tid på Nøtterøy, senere på Nedre Råel. 4. Rolf Henry, f. 1908, snekker; g. m. Aslaug Hagen fra Brua under Jarlsberg, bor på Hogsnes. 5. Nelly Kaspara Georgia, f. 1909, g. m. Anton Bærland, bor på Presterød. 6. Ragnhild Lillian, f. 1911, g. m. maskinmester Sverre Larsen Foyn fra Føyenland, bor på Råel. 7. Harry Walter, f. 1913, snekker; g. m. Synnøve Nordby fra Lardal, bor på Olsrød. 8. Aagot Mabel, f. 1915, g. m. sjåfør Knut Liverød, bor på Nøtterøy. 9. Ruth Evelyn, f. 1917, g. m. maler Anstein Hagen fra Tønsberg, bor på Gårdbo. - I 1918 blev bruksnr. 7, Alfhjem, frasolgt til broren Johan H. Røed, som solgte parten i 1926 til broren Arnt H. Røed på bruk 2. En større del av bruket er senere utparsellert i villatomter. Det gjenværende av bruket utgjør ca. 10 mål dyrket mark og 10 mål skog.

Bruk 2.

1/4 av den oprinnelige gård.

    Anders Larssen, 1810-1819. Han var fra Haug-Basberg. I 1819 solgte han bruket til broren Nils for 200 spd. og flyttet tilbake til Basberg.
    Nils Larssen, 1819-1839, skibstømmermann. F, 1793 på Haug-Basberg, d. 1839; ektet 1818 Kirsti Kristensdatter Gauterød, f. 1793, d. 1876, 83 år. Seks barn: 3. Lars, f. 1824, se nedenfor. 4. Kristoffer, f. 1826, ektet 1852 Martina Hansdatter fra Husøy, bodde på Råel. 5. Nikolai, f. 1829, d. 1857, styrmann; ektet 1856 sitt søskenbarn Karen Laurine Andersdatter, Haug-Basberg. 6. Karoline Mathea, f. 1834. - I 1826 kjøpte Nils en part av Råelrønningen, men solgte den igjen året efter. I 1840 blev det kjøpt to små jordstykker av Anders Kristoffersen, Øvre Råel, for 50 spd. - Ved skiftet efter Nils i 1840 utgjorde formuen 369 spd. Bruket på Rød blev taksert til 300 spd. og de to jordstykker (bruksnr. 3) på øvre Råel for 70 spd. Det blev samtidig forklart at partene av Råel var uundværlige for bruket på Rød, da den ene part blev benyttet til havn og den annen til poteter. - Enken Kirsti solgte bruket og partene av Råel i 1855 til sønnen Lars for 370 spd. og ophold.
     Lars Nilssen, 1855-1882. D. 1882, ektet 1851 Helene Olava Larsdatter, Bruserød, f. 1827 i Tønsberg, d. 1887 på Nøtterøy. Fem barn: 1. Nils Lorang, f. 1853. 2. Lina Henrikke, f. 1857, ektet 1888 stuert Karl August Karlsen, Vollen på Nøtterøy. 3. Karl Nikolai, f. 1861. 4. Kristine, f. 1863, ektet 1886 Anders Ingebretsen Korterød. 5. Lorens August, f. 1868, druknet i en brønn 1872. - I 1880 kjøpte Lars en part av bruk 1 (bruksnr. 3) for kr. 400. I 1889 solgte arvingene bruket (bruksnr. 3 og 4 og bruksnr. 3 på øvre Råel) for kr. 6000 til
     Svend Anton Nilsen og Nikolai August Nilsen, 1889-1911. De bodde på bruk 5 på øvre Råel. I 1889 solgte de fra en liten part, bruksnr. 5, Skalberg, til Nils Olsen for kr. 2100. Fra parten av øvre Råel blev bruksnr. 35, Sollia, utskilt i 1896. Johan Kristensen fikk skjøte på denne part og bruksnr. 4 på Nedre Råel i 1899 av arvingene efter Lars Nilssen Rød for kr. 1100. I 1896 blev også bruksnr. 34, Bakken, utskilt fra bruksnr. 3 på øvre Råel.
    Svend A. Nilsen solgte bruket i 1911 til nuværende eier
     Arnt Hartvig Røed, 1911-, snekker. Han er fra bruk 1. F. 1880 på Søndre Ilebrekke, ektet 1910 Karen Olea Kristensdatter fra Kirkevoll i Ramnes, f. 1878. Tre barn: 1. Edmund Magnar, f. 1911, snekker, bor på Rød. 2. Bjarne Kolbjørn, f. 1916, radiotelegrafist, bor på Rød. 3. Svein Thorbjørn, f. 1922, bilmekaniker, bor på Rød. - I 1926 kjøpte Røed bruksnr. 7, Alfhjem (utskilt 1918 fra bruk 1) . En del av bruket er utparsellert til villatomter. Det gjenværende utgjør ca. 30 mål dyrket mark.

RÅEL

     Navnet uttales råèl. Det skrives i R.B. 1396: J Raudhællo, j Raudhello; 1399: J Raudhældo; i 1570-årene: Rodille, 1593: Røell, 1604 og 1605: Røll, 1636: Roel, 1668: Raaell, 1723: Raaell og Raaell nedre. Det oprinnelige navn er Raud-hella og kommer av hella f., helle, flat sten, i stedsnavn visstnok brukt om flatt berg, og rauder, rød, som antagelig sikter til stenens (bergets) farve. Gården var antagelig alt i det 14. århundre delt i 2 gårder, øvre og Nedre Råel. Den siste hørte inn under St. Peters kirkes sogn i Tønsberg inntil 1430-årene, da Peterskirken blev henlagt til Vår Frue kirkes sogn, Se Tønsbergs Historie I, s. 202.