140. Valløy med Tolsrød, Nordre og Søndre Ullevik.

    Navnet uttales va'llø og va'lle. Stedet kalles av eldre folk Væ'rke. Navnet skrives i 1593 Valldøen; 1604, 1668 og 1723: Walløen. Det oprinnelige navn er Valløy, hvor det første ledd er vollr m., voll, annet øy. Stedet er dog nu ikke noen øy, for det er forbundet med fastlandet ved et smalt eid. Tolsrød og Nordre og Søndre Ullevik, se under eiere.
     Skylden. 1649/50: 3 bpd. smør, avkortet 1 ½ bpd. smør. 1664: 2 pd. smør. 1667: Blev ved sin gamle skyld 1 ½ pd. smør. 1702: 1 ½ pd. smør. Ødegård ( ¼ ).
     Leidang. 1624: 1 lispd. korn, 6 m. smør, 1 sk. 1724: 27 skilling.
     Eiere. I begynnelsen av det 15. århundre eide St. Olavs kloster i Tønsberg Valløy som det hadde fått som gave (Akershusregistret 1420). Ved reformasjonen gikk klostergodset over til Kronen. 1659 var gården pantsatt til Kristen Madsen i Tønsberg. 1681 er borgermester Iver Madsen blitt eier av 18 m. smør i gården. I 1700 var Valløy bondegods, opsitteren Kristoffer Nilssen eide alt. I 1741 solgte den daværende opsitter, Hans Anderssen, gården til Kongen for 350 rdl. og den blev da tillagt Vallø saltverk, som blev oprettet her 1739 istedenfor det eldre saltverk på Narverød (Tønsbergs Historie II, s. 509).
     Følgende gårder blev tillagt saltverket: Tolsrød med Langvall blev innkjøpt i 1741 for 900 rdl. (se Tolsrød). Søndre Ullevik (se der) blev innkjøpt, antagelig s. å. Ved kgl. resol. 1741 blev Mellem Ullevik (se der), som hadde tilhørt Laurentiuskirken i Tønsberg, lagt til saltverket til bestandig bruk, mot en årlig avgift til Tønsberg kirke på 4 rdl. I 1806 blev Nordre Ullevik innkjøpt for 1200 rdl. I 1871 fikk den daværende eier av Vallø saltverk, Anton Tschudi, skjøte på Mellem Ullevik.

Husdyr.   Høiavling.   Utsæd.

    Andre oplysninger. 1667: Skog slett ingen dertil og ei heller rydningsland. Har ingen leilighet til å plante humlehage eftersom det er en tange som skyter sig ut til sjøen og idel sandig og strandet jord, som lite eller ingenting bærer. 1723: Ingen skog. Fehavn hjemme. Sandig og skarplendt. Ligger på en øy i sjøen. 1865: Denne gård tillikemed Ullevik Mellem utgjør Valløy anneks.

Brukere.

     På Valløy var det i 1664: 1 leilendingsbruk; 1723: 1 og 1835: 3 selveierbruk; 1866: 2 og 1905: 79 matrikulerte bruk.
     Anders var bruker her 1593/95.
     Gullik, ca. 1604-1628. 1610/12 solgte han trelast. 1613 nevnes 2 tjenestedrenger på Valløy; Bent Vallø og Brand Vallø. Gullik Vallø er nevnt i en toll-liste fra Grindholmsund (Vrengen) 1628. Han døde samme år. Enken flyttet; noen år lå gården øde og blev brukt under Sem kongsgård.
     Jørgen nevnes i 1631.
     Gullik, ca. 1634-ca. 1667, bygslet 1633/34 gården, som da betegnes som en meget ringe gård uten skog. Av koppskattlisten 1645 ser vi at Gullik er gift og har en tjenestepike. 1659 skulde han frakte 1 tønne sei fra Grindholmsund til Halden. 1661 var han forarmet. I folketellingslisten 1664 er opført: Gullik Lauritssøn, 55 år. Sønn: Oluf Gullikssøn, 15 år. Gullik nevnes siste gang i 1667.
     Efter Gullik Lauritssøn har her antagelig sittet en bruker ved navn Hans. Den neste bruker vi kjenner bodde ikke på Valløy, men i Tønsberg. Det var
     Nicolaus Helmich. Når han overtok bruket, vet vi ikke. Han eide muligens part i gården. I 1688 betalte han kveg- og ildstedskatt av Valløy, «en liten halvødegård». 1691 rester Helmich skatt, tiende, kopp- og ildstedskatt for 1690 og 1691 av Valløy.
     Kristoffer Nilssen, ca. 1694-1709. Lagrettemann i 1702-03. Han var fra Ringshaug, d. 1709, 50 år. Gift: 1.m. Anne Hansdatter, d. før 1702. (Hun og hennes mor, Jøran Andersdatter, bodde på Valløy i 1688. Broren Peder Hanssen bodde på Øvre Råel og Anders på Teigen.) 2. m. Signe Jonsdatter, d. 1732. Fem barn (3 og 2) : 1. Hans, d. 1720, 26 år. 2. Jøran, f. ca. 1697, d. før 1711. 3. Gulbrand, f. ca. 1698, d. før 1732. 4. Anne, f. ca. 1702, ektet 1728 Hans Anderssen Tolsrød, se nedenfor. 5. Nils, f. ca. 1706, d. før 1732. – Ved skiftet efter Anne i 1702 utgjorde formuen 78 rdl. Kristoffer eide gården og den blev da taksert til 50 rdl. Enken Signe Jonsdatter giftet sig igjen 1712 med
     Kristian Kjellsen, 1712-1732, skibstømmermann. D. på Rom 1741, 70 år. Ingen barn. Kristian solgte sin part av gården i 1733 til Hans Anderssen Tolsrød for 10 rdl. og flyttet til Mellem Rom (vestre), hvor han s. å. giftet sig med enken Mari Børgesdatter.
     Hans Anderssen, 1728-1741. Lagrettemann i 1734. F. ca. 1702 på Tolsrød, d. 1753 på Akerup, Nøtterøy; ektet 1728 Anne Kristoffersdatter, f. ca. 1702, se ovenfor, d. 1780 på Akerup. Ni barn: 2. Grete, f. 1731, ektet 1753 Ole Eriksen Sand, Nøtterøy. 3. Nils, f. 1732, bodde på Akerup. 4. Sibille, f. 1735, ektet 1763 Anders Hanssen Movik. 5. Kristoffer, f. 1737, bodde på Buerstad. 6. Anders, f. 1739, bodde på Nordre Gipø. 7. Kristen, d. 1756, 14 år. 8. Jørgen, bodde på Bjørnebu. 9. Hans, bodde i Brevikbukta. – I 1741 solgte Hans Anderssen gården til Kongen for 350 rdl. og flyttet til Akerup på Nøtterøy, hvor han blev stamfar for Agerup-slekten. (L. Berg, Nøtterø, s. 450 flg.)
     Vallø saltverk, 1739-1860. Saltverket blev, som nevnt, anlagt i 1739 for kgl. regning og stod de første 20 år under bestyrelse av Rentekammeret. I 1758 blev bestyrelsen henlagt under det Kongbergske overbergamt og fra 1812 til 1819 under Akershus stiftsoverrett. (Se for øvrig Tønsbergs Historie II, s. 509 flg.)
     Et saltverk omtales i 1683 i forbindelse med Jarlsberg hovedgård, men man får nærmest inntrykk av dette verk blev revet ned og flyttet. (Roar Tank, Jarlsberg hovedgaard, s. 111.)
     I 1714 anla den nye eier av Narverød, fyrforvalter Jørgen Michelsen, et saltbrenneri i Ulleviksbogen på Søndre Ulleviks grunn. Se Narverød. Saltkokeriet i Ulleviksbogen gav anledning til at der her i årene 1734-38 blev satt i gang et større anlegg for kgl. regning. Dette verk blev nedlagt i 1738 og bygningene overført til Valløy. (Tønsbergs Historie II, s. 508.) På Nordre Teigen var det også en liten saltpanne. Den blev nedlagt da saltverket på Valløy blev anlagt.
     I 1741 blev gården Tolsrød innkjøpt for 900 rdl. Antagelig s. å. blev også Søndre Ullevik innkjøpt. Ved kgl. resol. s. å. blev Mellem Ullevik, som hadde tilhørt Laurentiuskirken i Tønsberg, lagt til bestandig bruk under verket mot 4 rdl. i årlig avgift. I 1744 skjenket Kongen Bastøy i Borre til verket så lenge dette eksisterte som sådant. Endelig blev i 1806 Nordre Ullevik innkjøpt for 1200 rdl. De nevnte gårder i Slagen blev derefter drevet under ett med Valløy inntil begynnelsen av det 20. århundre. Jordegodset blev da opstykket og solgt, tildels i mindre parter. På selve Valløy begynte utparselleringen omlag 1868.
     Saltverkets og de senere bedrifters historie blir behandlet i 2. bind av bygdeboken. Her skal bare omtales det som vedkommer gårdhistorien.
     I 1819 blev saltverket solgt ved auksjon til kjøpmennene Carl Stoltenberg og Niels Bull i Tønsberg for 10 100 sølv-spesier. I 1821 solgte Stoltenberg og Bull ¼ part til apoteker Niels Jørgen Conradi i Tønsberg for 2525 spd. S. å. solgte Bull og Conradi henholdsvis 3/32 og 2/32 parter til Stoltenberg for 1578 spd. sølv. S. å. solgte Stoltenberg og Conradi 1/8 part til jomfru Mathea Georgine Anderssen for 2000 spd. Hun skjenket parten ved gavebrev s. å. til barna til konsul David Dørcher Thrane og hustru Helene Sophia, f. Bull. Den sistnevnte part blev i 1825 bortforpaktet til Niels Bull for 5 år. I 1824 blev Hassummyra innkjøpt for 300 spd. Fra 1781 hadde saltverket kjøpt brenntorv fra Åsmundrød- og Bekkekjønnmyra. Conradi solgte sin gjenværende 1/8 part i 1827 til Carl Stoltenbergs sønn, portrettmaleren Mathias Stoltenberg, for 800 spd. Stoltenberg og Bull lånte 11 000 sølv-spesier av statslånet av 1820. Det blev imidlertid vanskelig for de nye eiere av verket å holde den store bedrift i gang og få den til å lønne sig. Carl Stoltenberg døde i 1830 (personalia se Sande). Staten som hadde pant i verket, slo det i 1831 til auksjon. Kjøperne var handelshuset Blumer & Tschudy i Kristiania, som fikk tilslaget for 7100 spd. sølv.
     Handelshuset flyttet i begynnelsen av 1830-årene til Tønsberg og drev saltverket til det blev nedlagt i 1860. I 1851 solgte Melchior Tschudy sin part av saltverket til kompanjongen Peter Blumer sen. for 41 500 spd. sølv, derav for jordegodset 20 000 spd. Handelshuset kjøpte i 1854 enkemadam Johanne Catharina, avdøde skibsreder Lars Solberg Bull's toetasjes gård med hage på Valløy for 3000 spd. Bull hadde arvet denne gård efter sin svigermor Anne Sophie Schaar, enke efter E. Larssen, ifølge deklarasjon av 1842. I 1858 blev en tomt, bruksnr. 2, utskilt og solgt til tollvesenet for 450 spd.
     Peter Blumer sen. døde i 1863. I 1865 blev det holdt skifteslutning i firmaet Blumer & Tschudys opbudsbo. Aktiva utgjorde 35 104 spd. og passiva 74 866 spd. Til de uprioriterte fordringshavere blev det utloddet en dividende på henved 17 %. Blandt aktiva nevnes salgssummen for «Bullegården», 2227 spd., og for saltverket 18 000 spd. samt utbyttet av driften av verket i 1861, 2226 spd.
     Ved kjøpekontrakt av 1863 solgte politimester Magelsen og o.r.sakfører P. Koss sine parter i saltverket med tilliggelser til Peter Tschudy for 10 000 spd. S. å. fikk Peter Tschudy auksjonsskjøte på Vallø saltverk med underliggende gårder for 20 912 spd. Han lånte da 6000 spd. av Carl Bull, 6739 spd. av o.r.sakfører Koss og 3261 spd. av politimester Magelsen.
     Det blev holdt skyldsetning på Valløy i 1865. I november s. å. opstod det en brand her, hvorved noen beboelseshus led skade. I 1868 solgte Peter Tschudy eiendommene til sønnen Anton Tschudi for 24 500 spd. I 1871 fikk Anton Tschudi skjøte på Mellem Ullevik for 1500 spd.

Litt slektshistorie.

Slekten Blumer.

     Peter Blumer, verkseier. F. ca. 1783 i kanton Glarus, Sveits, d. på Valløy 1863, 80 år; g. m. Anna Marie Becker, f. ca. 1795 i kanton Glarus, d. i Tønsberg 1871, 76 år. Fem barn: 1. Peter, se nedenfor. 2. Rudolf, død i Amerika. 3. Marie Magdalene, f. ca. 1821 i Schwanden i kanton Glarus, ektet 1842 kjøpmann i Tønsberg Hans Falkenberg Hovbrender (fra Kongsberg). 4. Annette (Anna), f. ca. 1824, ektet 1846 kontorist på Valløy Hans Jacob Hottinger fra Sveits (denne familie reiste omlag 1863 tilbake til Sveits). 5. Emilie, ektet 1853 skibskaptein Christian Tofte, bodde i Drammen. – Peter Blumers søster Anna var g. m. Melchior Tschudy.
     Peter Blumer d. y., kjøpmann. F. 1822, d. 1897 i Sveits, g. m. Verena Dürst, f. ca. 1840 i Sveits, d. 1920. Barn: 1. Verena, f. 1860 på Valløy, d. 1886 i Sveits. 2. Peter Bartolomäus, f. 1864 på Valløy, d. s. st. 1876. 3. Mathias, f. i Tønsberg 1869, d. 1871. 4. Ida Marie f. 1873, d. 1874. 5. Peter, f. ca. 1880, ingeniør i Zurich. – Peter Blumer d. y. vendte med sin familie tilbake til Sveits i 1888 efter å ha arvet en meget stor formue efter svigerfaren Dürst, som blev 91 år gammel. (En del av disse oplysninger er meddelt av forfatterinnen Clara Tschudi.)

Slekten Tschudi.

     Slekten Tschudi er en gammel adelig sveitserslekt, som kan føres tilbake til det 9. århundre. Familiens våben er en gyllen firkant med fire felter. I første og fjerde felt er en sort stenbukk, i annet og tredje felt et grantre. Over to hjelmer. Devise: Aspera non spernit.
     Melchior Tschudy, verkseier. F. 1788 i Schwanden i kanton Glarus i Sveits, d. på Valløy 1852, 64 år; g. m. Anna Blumer, f. 1787 i kanton Glarus, d. på Valløy 1854, 67 år. Ett barn: Peter, f. 1812 i Schwanden.
     Peter Tschudy, grosserer. F. 1812, se ovenfor, d. på Valløy 1900, 88 år; g. m. Verena Tschudy, f. 1815 i Schwanden, d. 1894 (datter av grosserer Stephan Tschudy og hustru Agathe Blumer). Seks barn: 1. Melchior, f. 1842 på Valløy, premierløitnant i marinen, d. ug. på Horten 1877. 2. Agathe Stephani, f. 1844 i Tønsberg, d. 1923 i København; ektet 1870 grosserer Jens Jørgen Hoppe i København. 3. Anton, f. 1848 i Tønsberg, se nedenfor. 4. Oscar Julius, f. 1850 i Tønsberg, d. 1923 i Haugesund; overrettssakfører, redaktør og senere sorenskriver i Karmsund. 5. Carl Gustav, f. ca. 1854, d. i Havanna 1873, 19 år gammel. 6. Clara, f. 1856 i Tønsberg, d. 1945; operasangerinne, senere forfatterinne; bodde på sine gamle dager på Bauker i Østre Gausdal. – P. Tschudy eide i 1850-årene gården Døsserød.
     Anton Tschudi, 1868-1880, brukseier. (Ved dette slektledd blev navnet Tschudy forandret til Tschudi, som angivelig skal være den oprinnelige form.) F. 1848 i Tønsberg, d. 1914 i Kristiania; g. m. Borghild Pettersen, f. 1870 i Hamar, d. 1939 i Oslo. Seks barn: 1. Ralph, f. 1890 i Kristiania, brukseier; ektet 1923 Alberta Blom, f. 1893 i Kristiania (datter av advokat Gustav Blom og hustru. Charlotte f. Winsnes); bosatt i Oslo. 2. Waldo, f. 1891, direktør; ektet 1916 Agnes Margrethe (Maggi) Berg, f. 1895 i Kristiania (datter av juveler C. Berg og hustru Agnes, f. Kulsberg), bosatt i Oslo. 3. Vera, f. 1893, g. m. direktør Gerhard Kallevig. Oslo. 4. Peter, f. 1897, forretningsmann i Oslo, ugift. 5. Knut, f. 1900, advokat: g. m. Solveig Margit Berthling Anderssen, bosatt i Oslo. 6. Alice, f. 1902, g. m. baron Kurt v. Klopmann, bosatt i Oslo.     I 1868 begynte utparselleringen på Valløy.

    Bruksnr. 3.

Dampveveriet.

    Utskilt 1868 og s. å. solgt av Peter Tschudy til kjøpmann Peter Blumer for 300 spd. Med i salget fulgte tomter og bygninger og rett til benyttelse av saltverkets springvann og brygge uten avgift. S. å. fikk Blumer auksjonsskjøte på dampveveribygningen for 500 spd.
     Det hadde vært spinneri på Valløy fra 1784. I 1844 blev det anlagt et bomullsveveri, som fra omlag 1850 også blev drevet med dampkraft. I 1855 blev det anlagt et mekanisk bomullsspinneri. Et farveri for bomullsvarer blev opført i 1850. Det var denne bedrift Blumer kjøpte i 1868 og drev i noen år.
 

    Bruksnr. 4

    blev utskilt fra bruksnr. 3 og i 1873 av Blumer solgt til grosserer Eduard Fett i Kristiania for 3000 spd. Fett solgte halvparten i 1876 til Herman Christiansen for 8250 spd. Denne solgte parten tilbake til Fett i 1879 for kr. 15 000. Grosserer Fett anla her Vallø Pap & Uldfabrik og andre bedrifter.
     I 1891 blev følgende parseller utskilt fra bruksnr. 4 og i 1892 solgt av Fett til M. &. H. Ingier, hver for kr. 1800:
   Bruksnr. 50, Tomten.
     51 Vattfabrikken,
     52 Aldershvile,
     53 Fridheim,
     54 Seheim,
     55 Stallheim,
     56 Solheim     
      Resten av bruksnr. 4 med bygninger og maskiner solgte Fett i 1891 til A/S Vallø Tapetfabrik for
kr. 85 830.
     Bruksnr. 57, Vallø Uldfabrik, blev utskilt fra bruksnr. 3 i 1891 og solgt av Blumer til Fett for kr. 3000.
    Resten av bruksnr. 3 solgte Blumer i 1897 til S. Wilhelmsen for kr. 3500.

  Bruksnr.  5.

     Bokholdergården .

    Anton Tschudi solgte denne gård i 1870 til broren Oscar Tschudi for 1000 spd. Anton Tschudi kjøpte gården tilbake i 1871 for samme beløp. Telegrafvesenet leide Bokholdergården og betalte fra 1866 en årlig leie av 30-40 spd. Senere var leien en tid kr. 320 pr. år. I 1901 fikk grosserer Carl T. Pihl auksjonsskjøte på gården. I 1910 blev den kjøpt av A/S Vallø Oljeraffineri. Bokholdergården blir også kalt Tschudigården. Bygningen blev noe skadet ved en brand i juli 1928.

    Bruksnr. 6.

    Bullegården.

    Skyldsatt 1865. I 1871 fikk landhandler Mathias Lorentzsen auksjonsskjøte på den såkalte Bullegård med tilliggelser for 2227 spd.

Bruksnr. 7.

    Anton Tschudi solgte denne part, det egentlige saltverk, med den gamle hovedbygning, Blumergården, sidebygning, uthus, park, hage og laksefiskeri i desember 1873 til grosserer Ernest Christopher Frølich fra Kristiania * ( *E. C. Frølich var f. 1836 i Kristiania, d. 1899 på Gräbbestad badested i Sverige (sønn av kjøpmann Fritz Heinrich Frølich, f. 1807, d. 1877, og hustru Elisabeth Christine f. Wiborg, f. 1808, d. 1902). Ektet 1863 Sara Sophie Victoria Jacobsen, f. 1844 (datter av undertollbetjent Johs. Jacobsen i Kristiania og hustru f. With). Syv barn: 1. Ragnhild Elisabeth, f. 1864 i Kristiania, d. 1912 i New York. 3. Ingeborg Sara, f. 1867. 4. Fin Haakon, f. 1868. 5. Helga, f. 1869. 6. Asta Arna, f. 1870, d. 1896 i New York. 7. Sara Cathrine With Frølich, f. 1879 på Valløy. – Ekteskapet blev opløst og fru Frølich flyttet til New York (Georg Frølich, F. H. Frølichs slægt, Kr.a 1924, s. 169-71).) for 15 000 spd. (I folketellingen i 1875 kalte Frølich sin eiendom på Valløy Vallø Herregaard, mens Anton Tschudis eiendom, bruksnr. 1, blev kalt Vallø Hovedgaard.) Valløy kirke og kirkegård var innbefattet i dette salg med visse forbehold. Frølich lånte 2350 spd. av Tschudi. I 1874 leide Frølich bort 4 mål jord til ingeniørene Johan Münster og Olaus Gavelstad til anlegg og drift av et mekanisk verksted, mot en årlig avgift av 75 spd. Frølich skulde innen oktober flyttetid s. å. innrette 6 arbeiderbekvemmeligheter mot 25 spd. i årlig leie. eller, hvis jord ikke medfulgte, 20 spd. årlig. I juli 1875 brente en ny verkstedbygning som tilhørte Münster & Gavelstad.
     I Frølichs første tid på Valløy, sommeren 1874, blev det holdt et bryllup utenom det vanlige på Valløy. Denne begivenhet er omtalt i en lengere artikkel i «Tunsbergeren» 18/7 1874, hvorav vi citerer:
    «Paa Vallø foregik i Lørdags en Høitidelighed af en sjelden og høist eiendommelig Art. Den bekjendte engelske Reisende, Hubert Smith, der har foretaget Reiser her i Landet med Telte og Æsler, i Følge med Ziguenere, hvilke Reiser han har beskrevet i et større Verk, betitlet «Tent life with English gipsies in Norway [London 1873], feirede sit Bryllup med en engelsk Ziguenerinde, Miss Esmeralda Loch, der er født paa Hr. Smiths gods i England. Bryllupsfesten, der var arrangeret af Hr. Ernest Frølich og foregik paa dennes Eiendom, gamle Vallø Herregaard, hvor Bruden i flere Maaneder har opholdt sig, var glimrende- ------.»
     I årene 1874-.81 solgte Frølich fra mange parseller:

Bruksnr. 8.

    Hotell- og landhandleribygningen. Solgt 1874 til kjøpmann Knoff for 4000 spd. Frølich fikk auksjonsskjøte på gården i 1879 for kr. 5600. Han solgte igjen 1880 til kjøpmennene Johan Gulliksen og B. Schoubye for kr. 4000.

    Bruksnr. 9. Solgt 1874 til dampskibsekspeditør Carl de Roepstorff for 800 spd.
    Bruksnr. 10. Solgt 1874 til tollrorskarl Ole Kristian Arnesen for 500 spd.
    Bruksnr. 11. Solgt 1874 til fraktemann Hans Thorstensen for 500 spd.
    Bruksnr. 12. Ysteribygningen. Solgt 1874 til Ole Hanssen for 650 spd.
    Bruksnr. 13. Utskilt 1874 og overtatt av Münster & Gavelstad. Chr. Lilloe fikk auksjonsskjøte på parten 1887 for kr. 100.
    Bruksnr. 16. Solgt 1874 til los Julius Olsen for 198 spd.
    Bruksnr. 17. Solgt 1874 til los Otto Kristian Olsen for 120 spd.
    Bruksnr. 18. Solgt 1874 til snekkermester Ole Daniel Bruun for 225 spd.
    Bruksnr. 19. Solgt 1874 til snekker Mathias Johnsen for 400 spd.
    Bruksnr. 20. Solgt 1875 til tømmermann Peder Pedersen for 120 spd.
    Bruksnr. 21. Solgt 1875 til sjømann Søren Larssen for 225 spd.
    Bruksnr. 22. Solgt 1875 til tømmermann Nils Nilssen for 140 spd.
    Bruksnr. 23. Utskilt 1875 og solgt 1876 til tømmermann Anders Andreassen for 144 spd.
    Bruksnr. 24. Utskilt 1875 og solgt 1876 til tømmermann Hans Anderssen for 144 spd.
    Bruksnr. 25. Solgt 1876 til Christiania Bank og Kreditkasse for 3550 spd. Banken solgte i 1884 til landhandler M. Lorentzen for kr. 600. (Herfra og fra bruksnr. 27 blev bruksnr. 67, Fagerheim, utskilt i 1900 og solgt til Carl Disch for kr. 600.)
    Bruksnr. 26. Utskilt 1876 og overtatt av Vallø Glasverk.
    Bruksnr. 27. Utskilt 1877 og solgt 1881 til F. H. Frølich & Søn for kr. 3940
    Bruksnr. 28. Utskilt 1879. Frølich makeskiftet denne part s. å. til Vallø Glassverk.
    Bruksnr. 29. Solgt 1879 til sjømann Anton Hanssen for kr. 900.
    På resten av bruksnr. 7 fikk proprietær Christian Olaus Lilloe auksjonsskjøte i 1886 for kr. 50 000. Han hadde tidligere vært lensmann i Vestre Aker. F. 1827 i Aker, d. 1892 på Valløy; g. m. Hansine Annette Valentinsen. Ingen barn. (J. A. E. Lilloe, Lilloeslægten i Aker og Kristiania, Kr.a 1920, s. 9.) Ved testament av 1891 hadde han innsatt sin hustru Hansine Annette Lilloe til sin universalarving. Hun solgte i 1893 fra en liten part, bruksnr. 61, Bakeriet, til Balthazar Disch for kr. 2000. Fru Lilloe forpaktet bort gården i 1895 til P. Meyer for 2 år mot kr. 3750 i årlig avgift + naturalvdelser. Fru Lilloe giftet sig igjen med lærer Christian Oluf Lahn. De solgte bruksnr. 7, 15, 19 og 49 i 1899 til A/S Petroleums & Maskinoljeraffineriet for kr. 120 000 og en vannrettighet over hovedbølet for kr. 10 000. Bedriften blev i 1905 overtatt av A/S Vallø Oljeraffineri, og eies nu av A/S Norsk Amerikansk Mineraloljecompagni.
    Oljeraffineriet fortsatte gårdsdriften på sin del av den gamle Valløy hovedgård, og hadde i mange år ikke så få hester og kuer. Som sveiser virket lenge Balthazar Disch. Han døde på Husvik i 1937, 96 år gammel. Da det nuværende firma overtok anlegget ophørte gårdsdriften. En gartner sørget for at hagen og parken alltid var i god stand. – Den gamle hovedbygning som var opført i 1782 for kgl. regning til bolig for verkets forvalter Jacob Lerche, blev restaurert og bragt tilbake til sin oprinnelige skikkelse. Ved flyangrepet på Valløy i april 1945 blev denne gamle ærverdige bygning, Blumergården og hagestuen så skadet at de måtte rives. Uthusbygningen, fabrikkbygningene og det meste av tankanlegget blev totalt ødelagt.

Bruksnr. 14.

Kornmagasinet.

    Tschudi solgte kornmagasinet i 1874 til direksjonen for A/S Vallø Glasverk for 600 spd. Dette glassverk blev anlagt her s. å. av Frølich. Han skjøtet en part av sin eiendom på Valløy i 1876 til glassverket for 4000 spd. Det drev fabrikasjon av øl- og vinflasker. I 1875 blev det fabrikert 6000 flasker, men driften ophørte efter få års forløp. For å få billig brensel til driften kjøpte verket Hassummyra i 1874 for 340 spd.
    Bruksnr. 15 blev utskilt fra bruksnr. 14 i 1879. Glassverket makeskiftet denne part s. å. til Frølich og fikk igjen bruksnr. 28. Frølich solgte bruksnr. 15 i 1888 til Chr. Lilloe for kr. 250.
    Glassverket gikk konkurs og dets eiendommer blev solgt ved auksjon. I 1888 blev 
    bruksnr. 49, Glasverkstykkene, utskilt fra bruksnr. 14.
Interessentskapet Fangen & Walker fikk auksjonsskjøte s. å. på denne part og bruksnr. 14 og 28 for kr. 13 500. Selskapet bestod av Chr. Lilloe, ingeniør Stener August Fangen og Henry Stirling Walker. De startet med en kapital på £ 3000. Selskapet hadde sitt sæte på Valløy. I 1892 solgte Fangen & Walker eiendommene til Jens M. Dybwad for kr. 10 000. Han solgte i 1893 for kr. 25 000 til Christiania Glasmagasin, som solgte i 1896 til Carl T. Pihl for 6/12, G. A. Nordberg for 3/12, S. Wilhelmsen for 2/12 og Simon Lockert for 1/12. De fikk eiendommene for kr. 10 000 med forbud mot å drive glassverksdrift. De sistnevnte herrer solgte i 1900 til C. J. Jacobsen og Andersen & Ødegaard, hver for ½ part, for tilsammen kr. 34 500. I 1906 blev bruksnr. 49 kjøpt av A/S Vallø Oljeraffineri.
    Bruksnr. 14 tilhører nu A/S Vallø Tapetfabrik.

Bruksnr. 30,

Dyrehagan.

    Utskilt 1874 og solgt 1875 av Tschudi til E. Frølich. Han skjenket ved gavebrev av 1879 parten til sine barn. I 1884 fikk ingeniør Chr. B. Mohn auksjonsskjøte på parten for kr. 1400. I 1893 fikk byggmester Ferdinand Christiansen auksjonsskjøte for kr. 1000. Han solgte i 1896 til Carl T. Pihl m. fl. (se bruksnr. 49) for kr. 1500. I 1903 fikk ingeniør Alfred Nilson skjøte på bruksnr. 30. Han solgte parten i 1919 til August Eriksen.

   Bruksnr. 31. Utskilt 1874 og overtatt av landhandler M. Lorentzen.
   Bruksnr. 32. Beliggende ved Englandsstranda. Solgt 1875 av Tschudi til fraktemann Kristian Johansen for 200 spd.
   Bruksnr. 33. Utskilt 1876. Herfra solgte Tschudi følgende parseller:
   Bruksnr. 34. Utskilt 1876 og solgt 1877 til skibstømmermann Johan Konrad Walther for kr. 400.
   Bruksnr. 35. Utskilt 1878 og solgt 1880 til styrmann Ole Nicolay Ebeltoft for kr. 400.
   Bruksnr. 36, Bogen. Utskilt 1881, solgt 1890 til sjømann Emanuel P. Ludvig Johannessen for kr. 1200.
   Bruksnr. 37, Bogen. Utskilt 1881, solgt 1882 til Martin Larssen for kr. 400.
   Bruksnr. 38, Bogen. Utskilt 1882, solgt 1889 til sjømann Nils Kristiansen for kr. 800.
   Bruksnr. 39, Clararo. Skjøtet 1885 til søsteren Clara Tschudi uten vederlag.
   Bruksnr. 59, Annalyst. Utskilt 1891, solgt 1893 til Morten Hytten for kr. 800.

Bruksnr. 40.

Skoletomt. Utskilt 1876.

   I 1880 solgte Anton Tschudi resten av hovedbølet (bruksnr. 1 og 5) til handelsborger Caspar H. Madsen for kr. 86 000 og flyttet til Kristiania. Til gården hørte også grunnleie, husleie og tangtak. I 1882 fikk Madsen skjøte av Tschudi på Mellem Ullevik for kr. 6000. Fra hovedbølet solgte Madsen følgende parseller:
   Bruksnr. 41, Rønningen. Utskilt 1881 og solgt til Syvert Isaksen. Se også under bruk 1 på Tolsrød.
   Bruksnr. 42, Solheim. Solgt 1881 til Mathias Kristensen for kr. 500.
   Bruksnr. 43, Nordli. Solgt 1881 til Ole og Mathias Anderssønner for kr. 424. Blev 1896 sammenføiet med bruksnr. 46.
   Bruksnr. 44. Solgt 1881 til Oluf B. Petersen for kr. 6000. Herfra blev s. å. bruksnr. 45, Berget, utskilt og overtatt av F. H. Frølich & Søn. Disse to parter blev kort tid senere solgt tilbake til hovedbølet.
   Bruksnr. 46, Eiklund. Utskilt 1882 og skjøtet i 1886 av A. Nordby til Kristian Hanssen for kr. 950.
   Bruksnr. 47. Utskilt 1882 og overtatt av Ole og Mathias Anderssønner. Blev sammenføiet 1896 med bruksnr. 46. Fra bruksnr. 46 blev i 1896 følgende parseller utskilt:
   Bruksnr. 63, Sørli. Solgt av den daværende eier frk. A. Faye til Andreas Nilssen for kr. 1200.
   Bruksnr. 64, Fagerheim. Solgt til Edvard Olsen for kr. 750.
   Bruksnr. 65, Lund. Solgt til August Eriksen for kr. 350.
   Bruksnr. 66, Nordli. Solgt til M. H. Aadne for kr. 1500.
    I midten av 1880-årene blev hovedbølet og Mellem Ullevik solgt til proprietær A. Nordby. Han solgte i 1886 fra en part, bruksnr. 48, Langvall, til formann Johannes Jenssen for kr. 4000. Denne part gikk tilbake til hovedbølet få år senere.
    Nordby bodde ikke lenge på Valløy. Han solgte i slutten av 1880-årene til Jack. Frich, som solgte kort tid senere til G. Sæther. I 1895 fikk kjøpmann B. E. Mathiesen i Fredrikstad auksjonsskjøte på hovedbølet, bruksnr. 1 med bruksnr. 30, 42, 44, 45, 48 og Mellem Ullevik for kr. 60 000. Følgende parter blev utskilt fra hovedbølet:
    Bruksnr. 58, Håpet. Utskilt 1891 og overtatt av landhandler Halfdan Jahre.
    Bruksnr. 60, Veily. Utskilt 1893 og solgt 1895 til Karl Knutsen for kr. 200.
    Bruksnr. 62, Solbakken. Utskilt 1895.
    Mathiesen gikk konkurs i 1900. Gården var i de siste år blitt drevet av sønnen Martin Mathiesen, som var agronomutdannet. Hovedbølet blev solgt ved auksjon i 1900 for kr. 54 300 til panthaverne lærer Jørgen Fallet og kaptein J. A. Grundt. Bruksnr. 62, Solbakken, blev solgt til pastor G. A. Dahl for kr. 13 600. (Dahl solgte Solbakken til ingeniør A. Nilson i 1909, se det nye bruk Bogen.)
    Omlag 1903 blev gården påny solgt ved auksjon. Kjøperen var ingeniør Alfred Nilson. Han fikk skjøte i 1905 på bruksnr. 1, 42, 44, 45, 48 og Mellem Ullevik. Nilson stykket op jordeiendommen og solgte den efter hvert.
    I 1907 bestod gården av følgende parter: Gårdsnr. 140, bruksnr. 1, 30, 42, 44, 45, 48 og 76, med en samlet skyld av 36,25 mark. Hertil kom Mellem Ullevik. Gårdens areal var 726 mål dyrket mark og 910 mål havn og skog. - Uthusbygningen som lå på jordet på nordsiden av Tschudigården, brente ned i slutten av januar 1913. Bygningen blev ikke opført igjen. I stedet blev nye bygninger opført på Ullevik. Våningshuset til denne del av Valløy var efter 1844 den nordre barakke.
    Vi nevner noen av de større parter som Nilson lot utskille fra bruksnr. 1. Under Tolsrød er nevnt de parter som i gammel tid dannet gården Tolsrød med Langvall.
    Bruksnr. 72, Helodden, utskilt 1903 og solgt 1904 til skibsreder Christian Monsen i Tønsberg.
    Bruksnr. 80, Fagerhøy, utskilt 1905 og solgt 1906 til Morten Pedersen.
    Bruksnr. 87, England, utskilt 1905 og solgt 1906 til A. K. Olsen. Denne part kjøpte Johs. Krøger, Bogen, i 1919.
    Bruksnr. 107, Solbakken, utskilt 1905 og solgt 1906 av pastor G. A. Dahl til Nilson. Fra denne part blev bruksnr. 180, Solbakken, utskilt 1912 og av Nilson solgt til N. Skontorp. Johs. Krøger, Bogen, kjøpte begge parter henholdsvis 1920 og 1918.
    Bruksnr. 137, Ullevik, utskilt 1908, se det nye bruk Ullevik.
    Bruksnr. 139, Borgheim, utskilt 1908 og s. å. solgt til Bernt Sørensen.
    Bruksnr. 206, Mæren, utskilt 1917 og s. å. solgt til Chr. J. Nordby. Johs. Krøger, Bogen, kjøpte parten i 1920.
    Det som var igjen av bruksnr. 1 solgte enkefru Nilson i 1929 til fru Bitte Stiebolt Eliassen.
    Siden saltverket blev anlagt i 1739 har det bodd mange mennesker her og på de gårder og plasser som hørte til saltverket: Tolsrød, Langvall, Haugen, Rønningen, Gårdboenga, Ullevik, Bogen, Klopp, England, Helodden og Grinda.

   I 1777 var antallet ca. 400.
   I 1801   -      -       435, derav 317 på selve Valløy.
   I 1815   -      -       527.
   I 1865   -      -       379, derav 263 på selve Valløy.
   I 1910   -      -                         457 på selve Valløy.
   I 1920   -      -                         479      -           -
   I 1930   -      -                         470      -           -

   Den 25. april 1945 blev Valløy og Bogen utsatt for et voldsomt flybombardement, hvorved over 50 av stedets befolkning mistet livet. Den materielle skade var meget stor og 125 familier blev husville.
    Trykte kilder:
   Oscar Albert Johnsen, Tønsbergs Historie, bind Il.
   Amund Helland, Jarlsberg og Larviks amt, bind I–III.
   A/S Vallø Oljeraffineris jubileumsskrift, Kr.a 1924, spesielt side 1-24: Vallø saltverks historie, utarbeidet av overlærer Emil Olsen.
   Arne Odd Johnsen, En krisetid, Tønsberg 1937, s. 81-86.

Ullevik, Konrad Granøe. G. nr. 140, br. nr. 137. G. nr. 141, br. nr. 1.

Ullevik.

    Det nye bruk består av gårdsnr. 140, bruksnr. 137, Ullevik, utskilt i 1908 fra bruksnr. 1, og gårdsnr. 141, Mellem Ullevik.
    Johan Alfred Nilson., 1908-1916, ingeniør. Opdaget 1867-68 apatitgrubene i Bamble, bygget og bestyrte 1882-87 hvalkokeri i Jarfjord i Sør-Varanger. Var teknisk konsulent hos Svend Foyn. Bygget trankokeri i Kjøpmannskjær, siden på Bjønnhue. Startet i 1900 en ekspedisjon til Svalbard og okkuperte gruber omkring Isfjorden. Han flyttet til Valløy fra Nøtterøy. Nilson var født 1844 på Gjelstad i Herred sokn, Sverige, d. 1925 i Oslo, 81 år. Gift: 1. m. Hulda Karlson fra Ulrikshamn i Sverige, f. 1848, d. 1917 på Nøtterøy. 2. m. Helga Henriksen fra Kjøpmannskjær, f. 1878. Barna kaller sig Medin. Familien Nilson drev et større sommerpensjonat på Ullevik. Fru Helga Nilson fikk skjøte på bruket i 1909. Hun solgte det i 1916 til fru Aagot Hammer. Familien Nilson flyttet til Kristiania, hvor fru Nilson driver et pensjonat i Hallings gate.
    Fru Hammer solgte bruket igjen 1917 til skibsfører Thv. Engnæs. I 1924 blev bruket solgt til Nils Knudsen Hægland. I 1926 blev bruksnr. 233, Solvoll, utskilt fra bruksnr. 137. Hægland solgte begge parter og Mellem Ullevik i 1936 til nuværende eier Konrad Granøe og flyttet til Kristiansand.
    Konrad Granøe, 1936-, hvalfangstbestyrer. F. 1889 på Tjøme, g. m. Dagmar Sørensen, f. 1899 på Tjøme. Tre barn: 1. Elna, f. 1921. 2. Ruth, f. 1926. 3. Harry, f. 1927. – Bruket utgjør ca. 280 mål dyrket mark og 355 mål skog.
    Hovedbygningen er opført av Nilson. Granøe har opført ny stor moderne uthusbygning og en stor prektig villabygning.

Bogen, Johannes Krøger. G. nr. 140. br. nr. 62 m. fl.

Bogen.

    Dette nye bruk består av følgende parter av Valløy: Gårdsnr. 140, bruksnr. 62, Solbakken, 87, England, 92, Bakkeland (skog på Tolsrød, øst for veien til Lasken), 107, Solbakken, 180, Solbakken, 206, Mæren, 209, Sommerlyst (skog på Tolsrød, vest for veien til Lasken), 32, gårdsnr. 151, bruksnr. 14 (hertil sammenslått bruksnr. 18, 19 og 24) og 23 av Presterød; gårdsnr. 153, bruksnr. 15, Råelrønningen, og gårdsnr. 87, bruksnr. 16, Klosterteigen. Disse parter blev for de flestes vedkommende kjøpt av Johs. Krøger i tiden 1918-20. De drives som ett bruk og utgjorde ca. 400 mål dyrket mark og 300 mål skog. Av den dyrkede mark er 35 mål lagt til kulturbeite, og av skogen er 15 mål ryddet til samme formål. I 1946 solgte Krøger ca. 30 mål av sin eiendom til Sem kommune, som skal parsellere parten ut til villatomter for krigsskadelidte på Valløy som, på grunn av regulering, ikke får bygge sine hus op igjen på Valløy.
    Bogen eller Ulleviksbogen nevnes fra omlag 1700 og var i gammel tid en god lasteplass, som hørte under Søndre Ullevik.
    Johannes Krøger, 1918-, skibsreder. F. 1870 på Valløy (sønn av skibsfører Nils Krøger og hustru Anna Barbara, f. Zopfy), g. m. Agnes Pauline Marie Sørensen, f. 1879 i Tønsberg. Ingen barn. – Krøger er reder for Skibsaktieselskapet Ardent. Tidligere har han vært direktør i Dampskibsselskapet Ørsnæs. Han har innlagt sig store fortjenester av idrettens utvikling i Tønsberg og Vestfold, og har i 16 år vært formann i Tønsbergs sangforening.
    I Bogen er det, spesielt i de siste 25 år, bygd mange villabygninger, og befolkningen er øket sterkt. Ved folketellingen i 1891 var innbyggerantallet i Bogen 75, i 1920 148 og i 1930 194.

Tolsrød med Langvall.

    Navnet uttales tø`lse (med tykk l). Det skrives 1585: Tolleifsrud, 1668: Tolffsrød, 1723: Tolfsrøed og Langvold. Det oprinnelige navn er: Þorleifsruð eller Þolfsruð, med mannsnavnet Þorleifr eller Þolfr (Tolv) som 1ste ledd. Annet ledd er ruð, rydning. Langvall betyr oprinnelig: den lange voll.
    Skylden var 1649/50: 20 lispd. mel (1 skpd.). 1664: Tolsrød med Langvall 1 skpd. havremalt. I 1667 blir skylden for Tolsrød med underliggende Langvall hevet til 1 skpd. og 1 fjerding tunge. 1702: 1 skpd. 2 ½ lispd. tunge. Tredingsgård (3/4) .
    Leidang. 1624: 2 lispd. korn, ½ pd. smør, 2 skilling. 1724: 61 skilling.
    Eiere. I 1585 arvet Reidar Trulssøn på sin kones vegne efter hennes foreldre Thollev Amundssøn og Margrete Frodesdatter 17 ½ lispd. (tunge) i Tolsrød (Tolleivsrud) i Slagen. I 1620/25 eide Oluf Huseby i Våle 7 ½ lispd. tunge med halv bygsel i Tolsrød, mens Rasmus Hemb hadde 18 m. smør. Gunhild Husvik var eier av 2 lispd. mel i Tolsrød 1624/25; Ellef (Eillof) Rønneberg (Hof) hadde 7 ½ lispd. mel. 10 år senere har Oluf Huseby øket sin part til 3 bpd. smør. 1639/40 hadde Ellef (Oluf) Rønneberg, som var bondelensmann, slått ihjel en mann, og derfor skulde hans halve bo tilfalle kgl. maj. Av hans odelsgods som tilfalt Kongen, var bl. a. 7 ½ lispd. malt i Tolsrød med Langvall, som skulde løses med 40 rdl., men dette blev ikke gjort, så parten tilfalt Kronen, som fremdeles har den i 1649. Nils Svinsland i Botne eide nu resten, 12 ½ lispd. malt. 1659 var Tolsrød pantsatt til borgermester Iver Madsen i Tønsberg. I 1670 har Knut Basberg erhvervet de 12 ½ lispd. tunge. Brukeren Hans Torstenssøn kjøpte i 1685 7 ½ lispd. tunge av Iver Madsen for 100 rdl. Ved skifte efter Hans i 1698 tilfalt denne part enken og barna. Svigersønnen Anders Knutsen innløste efter hvert denne part. Knut Olsen, Lille Basberg, eide i 1700 7 1/32 lispd. tunge. Tor Grette i Nykirke eide en lignende part. I 1741 blev gården solgt til Kongen for 900 rdl. og tillagt Vallø saltverk.

Husdyr.   Høiavling.   Utsæd.

* Tolsrød med Nordre, Søndre og Mellem Ullevik og Ulleviksrønningen. Se også opgaven for Valløy dette år.
    Andre oplysninger. 1667: Skog til smålast og noe smått grantømmer. Rydningsland intet å oprydde som tjenlig er. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og smålast. Fehavn hjemme. Sandig og skarplendt jord. 1 husmann sår intet, men føder 1 ku. 1803: Føder 2 hester og 8 fekreaturer. Sår 8 tønner. Har skog og havn til fornødenhet.

Brukere.

    På Tolsrød var det i 1664: 1 leilendingsbruk; 1723: 1 selveierbruk; 1835: Gått inn under Valløy.             1593/95 het brukeren på Tolsrød Hans.
     Trond er blitt bruker 1605. Han solgte trelast i 1610/12.
     Laurits har overtatt i 1611. Han sitter her til 1624.
     Torsten (Tosten) Kristenssøn Tolsrød, 1624-ca. 1667. 1635/36 var han stevnet for å svare for noe ved han resterte til Sem, han fikk ½ rdl. i bot. 1645 er han gift og har 2 sønner, Hans og Oluf. Sønnen Hans bygslet i 1653/54 en tredjedel av gården. I 1664 var Torsten 65 år og Hans 38, de brukte halve gården hver. Oluf var nu 26 år. En tjenestedreng Kristen Torgierssøn var soldat, 14 år gl. Torsten var lagrettemann i 1644, 1648 og 1659. Efter hans død ca. 1667 blev sønnen
     Hans Torstenssøn 1653-1698, bruker av hele gården. Han var kirkeverge for Slagen kirke 1688-90. D. ca. 1698 (skifte blev holdt efter ham i april 1698). Gift to ganger: 2. m. Margrete Christensdatter, datter av Christen Clemmitz i Åsgårdstrand (se under Store Stang), d. 1715, 73 år. Åtte barn (1 og 7): 1. Kristen, bodde på Skar i Sande. 2. Hans, bodde i Åsgårdstrand, se Store Stang. 3. Nils, d. 1704, 34 år; g. m. Anna Gjertsdatter, bodde i Tønsberg. 4. Jøran, g. m. lensmann Jørgen Christensen Gulli. 5. Anne Maria, d. ca. 1701; g. m. Ole (Oluf) Hanssen i Åsgårdstrand. 6. Margrete (Grete), g. m. Anders Knutsen, se nedenfor. 7. Rønnaug, ektet ca. 1708 Lars Svendsen, Bjerkøy, Nøtterøy. 8. Maren, d. før 1701. – I 1673-74 lånte Hans bort 60 rdl. til Tyge Busk på Søndre Rom og fikk som pant en del sølvsaker. Om dette blev det rettssak i 1692 (se under Søndre Rom). Ved kjøpet 1685 (se under Eiere) lånte han 80 rdl. av Willum Larssen i Tønsberg. – Ved skiftet efter Margrete i 1715 utgjorde arvesummen 151 rdl. Familien hadde sittet i gode kår. Blandt det rikholdige løsøre nevnes: 1 rosenobel (engelsk gullmynt), verd 4 ½ rdl. Sølv til verdi ca. 20 rdl. En brudekrone med perlebord m. m.
     Anders Knutsen, 1700-1738, svigersønn av foregående. Han kjøpte svogrene Hans' og Nils' arveparter sammen med en part på 4 rdl. i huset på Tolsrødstranden. Enken Margrete solgte i 1702 sin part til Anders for 70 rdl. og sin part i huset på Tolsrødstranden for 10 rdl. Anders var lagrettemann i 1722. Han var fra Lille Basberg. D. 1738, 63 år. Gift: 1. m. Margrete (Grete) Hansdatter, se ovenfor, d. 1714, 37 år. 2. 1715 m. enken Mari (Maren) Larsdatter fra Nordre Berg. Tretten barn (7 og 6) : 1. Anne Maria, f. ca. 1699, ektet 1729 Nils Kristoffersen, Mellem Rom (Østre). 2. Hans, f. ca. 1702, bodde en tid på Valløy, flyttet i 1741 til Akerup på Nøtterøy. 3. Nils, f. 1705, bodde på Hvaløy, Nøtterøy. 4. Kari (Karen), f. 1707, ektet 1737 Østen Hanssen Adamsrød. 7. Lars, f. 1713, bodde på Østre Brekke, senere på Vestre Rom. 9. Kristen, f. 1717, d. utenlands 1738, ifølge meddelelse fra Amsterdam i 1741. 11. Knut, f. 1722, bodde på Roppestad, Nøtterøy. 12. Marte, f. 1725, ektet 1750 Anders Jakobsen, Oserød på Nøtterøy. 13. Henrik, f. 1730. – Ved skiftet efter Margrete i 1715 utgjorde formuen 198 rdl. Parten i Tolsrød blev taksert til 94 ½ rdl. Efter sine foreldre hadde Anders arvet en liten part i Lille Basberg.
     I 1721 lyste Christen Hanssen Riddervold i Åsgårdstrand pengemangel til innløsning av den part i gården som hans far, Hans Hanssen Tolsrød i Åsgårdstrand, hadde arvet. Det nevnes samtidig at Christens eldre bror, Jørgen Hanssen Tolsrød, hadde lyst pengemangel til innløsning av den samme part i 1716, men at det senere var kommet skrivelse fra Holland med beretning om at Jørgen var død uten livsarvinger. Derfor lyste Christen pengemangel i 1721, da han «som af ældste green og qvidsel» var åsetesberettiget til parten.
     I 1730 innløste Anders med 22 ½ rdl. de arveparter i gården som i 1698 hadde tilfalt svigerinnene Jøran og Rønnaug Hansdøtre.
     I 1741 blev Tolsrød, som hadde god skog og jordvei, som før nevnt, solgt til Kongen for 900 rdl. og tillagt det nyanlagte Vallø saltverk. Tolsrød fulgte derefter Valløy til gården i 1906-07 blev frasolgt og nye bruk oprettet. Se nedenfor.
     Forvalteren ved Saltverket var bevilget gården til bruk mot en årlig avgift av 1/3 av gårdens utgifter og renter.
     I 1775 bestemte Kongen at kgl. embedsmenn i Akershus stift skulde tildeles premier av ham for forbedring av jordbruket. Blandt dem som konkurrerte om disse premier var også den forrige forvalter av Vallø saltverk, Johan Preus på Tolsrød. Han måtte imidlertid i 1776 nøie sig med hederlig omtale. Han hadde «gjort til akerland en myr av sådan størrelse, at derpå nu utsåes 90 tønner». (S. Kjos, Vestfold Landbruksselskap 1830-1930, s. 43-44.)
     Det nevnes i 1796 og 1831 at det til Tolsrød hørte et betydelig laksefiske. Den årlige fangst blev i 1796 opgitt til 90 à 100 stk. I 1820 var det fire husmannsplasser på Tolsrød.
     I den gamle hovedbygning på Tolsrød, «Tolsrødbrakka», som blev revet ned i 1895, bodde der gamle pensjonerte arbeidere fra Saltverket. Tradisjonen forteller at kongen selv en gang skal ha vært på Tolsrød og ha utbetalt pensjonen til dem som da bodde der. Veien dit fra Løveid skal også efter denne begivenhet være blitt kalt Kongeveien. Den gamle bygning hadde meget tykk kjellermur, men selve kjelleren var ikke særlig dyp. I ruinene er det funnet mynter, forskjellige ting av bronse, krittpiper, murstein og takstein. Like ved bygningen fant man en gammel kvernsten.
     Stengjerdene rundt om på de gårder som hørte til Saltverket, blev lagt op av arbeidere fra Saltverket.
     Det sies også at det skal ha vært ekserserplass på Tolsrød.
     Inntil omlag 1900 var Tolsrødbakken en yndet samlingsplass for ungdommen, som her kom sammen til lek og dans lørdags- og søndagskveldene om sommeren.
     Fra Tolsrød blev det tatt jord til graver på kirkegårdene, men dette blev efter en tid forbudt. Jord blev også kjørt bort fra Tolsrød til annet bruk. Det lå små hauger her, og disse hauger inneholdt ben, som folk mente var menneskeben.
     Som plasser under Tolsrød nevnes foruten Langvall også Haugen (fra omlag 1800), Rønningen (1826) og Tolsrødstua (fra 1830-årene).
     Den oprinnelige gård Tolsrød blev efter 1900 frasolgt Valløy og opstykket i de nedenfor nevnte bruk 1-4 og følgende mindre parter, utenom en del villatomter:
     Bruksnr. 48, Langvall, utskilt 1886 og s. å. solgt til formann Johannes Jenssen for kr. 4000. Ingeniør Alfred Nilson solgte parten i 1918 til fru Signe Johansen. I 1939 blev parten solgt til nuværende eier Johannes Thorkildsen.
     Bruksnr. 85, Gårdboenga, utskilt 1905 fra bruksnr. 1. Ingeniør Nilson solgte parten i 1906 til Jørgen Anderssen, Bakken, Ringshaug. I 1926 blev parten overtatt av sønnen, nuværende eier Harald Jørgensen. Areal ca. 18 mål dyrket mark.
     Bruksnr. 104, Strandly, utskilt 1905 fra bruksnr. 1. Ingeniør Nilson solgte parten i 1906 til Karl Haagensen på Gårdbo u. Sande. Parten fulgte derefter dette bruk inntil den i 1929 blev solgt til nuværende eier Axel Baltzersen på Gårdbo u. Unneberg.
     Bruksnr. 207, Tolsrød, utskilt 1917 fra bruksnr. 1, men fulgte det nye bruk Ullevik til skibsfører Thv. Engnæs solgte parten Tolsrød i 1921 til Konrad Olsen Lasken. Parten har senere fulgt bruk 3 på Lasken.
     Bruksnr. 92, Bakkeland, og bruksnr. 209, Sommerlyst, er den skog på Tolsrød som ligger vestenfor veien Løveid-Gårdbo. Den blev utskilt fra bruksnr. 1 henholdsvis 1905 og 1917. Se det nye bruk Bogen, som nu tilhører skibsreder Johs. Krøger. – Om skogen østenfor veien Løveid-Gårdbo se bruk 4, Nordby.

Bruk 1. Tolsrød.

     Dette nye bruk består av følgende parter, som alle er utskilt fra hovedbølet, bruksnr. 1:

Tolsrød, Oldemar Christian Berg. G. nr. 140, br. nr. 141 m. fl.

    Bruksnr. 41, Rønningen (nevnes som plass under Tolvsrød i 1826), blev utskilt i 1881 og solgt til feier og bygdevekter Syvert Isaksen (d. 1894). Noe skjøte kan ikke sees tinglyst. Lærer Oldemar Berg fikk skjøte på denne part og bruksnr. 74, Skogly, i 1904 av ingeniør Nilson. Bruksnr. 81, Ebenezer, utskilt 1905 og solgt i 1906 av ingeniør Nilson til lærer Berg. Bruksnr. 132, Karlstad, utskilt 1907. Skibsfører Thv. Engnæs solgte denne part til lærer Berg i 1921.
     Oldemar Christian Berg, 1904–, lærer og kirkesanger. F. 1866 på Husvik. Dimitert 1885 fra Asker seminar. I 1886-87 var han lærer ved Jareteigen skole. I 1888 blev han ansatt som lærer og kirkesanger i Nykirke, og i 1890 som lærer ved Tolsrød skole, hvor han virket til denne skole blev nedlagt i 1925, og senere, 1925-36, ved den nye Presterød skole. Berg har vært kirkesanger ved Valløy fra 1893 til 1940. Han har i 18 år vært medlem av herredstyret, har vært medlem av skolestyret og har vært lærernes representant i skolestyret, medlem av fattigstyret og sekretær i dette. Han var også medlem av det første menighetsråd. Lærer Berg er meget religiøst interessert. Da han i 1936 tok avskjed fra skolegjerningen blev han tildelt Kongens fortjenstmedalje for lang og tro tjeneste. – Gift 1894 m. Ingeborg Gurie Kyvig, f. 1863 i Hetland ved Stavanger, d. 1940. Fire barn: 1. Bergljot Marie, f. 1895, g. m. skibskaptein Otto Farstad fra Kristiansund (d. ved krigsulykke i England 1941), bor på Tolsrød. 2. Carsten Kyvig, f. 1897, agronom. 3. Astrid, f. 1899, g. m. styrmann Jon Mathisen, Råel. 4. Ingrid, f. 1901, g. m. Trygve Røed (d. 1936), bor på Tolsrød. (H. Sem Jacobsen, Gamle Slegter i Vestfold, s. 73.)
     Bruket, som drives av sønnen agronom Carsten Kyvig Berg, utgjør ca. 65 mål dyrket mark og 14 mål kulturbeite. Hovedbygningen er den gamle skolebygning på Tolsrød, som blev opført i 1876. Lærer Berg fikk skjøte på denne bygning av Sem kommune i 1924. På bruksnr. 41, Rønningen, står det en gammel stue, som nu benyttes som hus for ungdyr. Denne bygning har i sin tid tilhørt Syvert bygdevekter og er en av de eldste bygninger i Slagen.

Bruk 2. Eikeli.

     Dette småbruk består av to parter som blev utskilt fra hovedbølet i 1906 og 1910: Bruksnr. 109 og bruksnr. 151, Eikeli. Ingeniør Alfred Nilson solgte disse parter i de nevnte år til Nils Ingebretsen for henholdsvis kr. 3250 og kr. 600. Ingebretsen lot fem parseller utskille. Han opførte villaer på disse parseller og solgte dem efter hvert.
     Nils Petter Ingebretsen, 1906-1932, byggmester. Han flyttet hit fra Kjøpmannskjær. F. 1853 på Grindrønningen, Nøtterøy, d. 1942, 89 år; ektet 1881 Charlotte Olsson, f. 1858 i Qville sokn, Båhuslen, d. 1936. Syv barn: 1. Ingvarda Johanne, f. 1882 på Nøtterøy, bor på Eikeli II. 2. Olga Annette, f. 1886, ektet 1910 kjøpmann Anders O. Jahre. Gårdbo. 3. Nora Charlotte, f. 1890, d. 1930; g. m. Rudolf Fredriksen fra Oslo, bodde i Amerika. 4. Anna Bergitte, f. 1893, g. m. Henry Fjeldstad, bor på Husvik. 5. Ragna Alvilde, f. 1895, bor på Eikeli II. 6. Ester Amalie, f. 1897, g. m. mekaniker Hans Linnom, Røren. 7. Ruth, f. 1900. – Ingebretsen solgte bruket i 1932 til maskinist Otto Levang og flyttet til den fraskilte parsell Eikeli II. Levang solgte igjen i 1934 til nuværende eiere fru Ingeborg Hanssen Unneberg. Personalia se Unneberg.
     Bruket utgjør nu ca. 22 mål dyrket mark og 5 mål skog og havn. Brukets bygninger er opført av Ingebretsen på det gamle tun til den oprinnelige gård Tolsrød.

Bruk 3. Dahlsberg.

     Småbruket Dahlsberg består av to parter, bruksnr. 108 og 131, som blev utskilt fra hovedbølet i 1906 og 1907. Ingeniør Nilson solgte partene til nuværende eier
     Hans Theodor Dahl, 1906–, sjømann i yngre år, senere ansatt ved oljeraffineriet på Valløy. F. 1877 i Tønsberg, ektet 1903 Josefine Kristiansen, f. 1884 på Lasken. Seks barn: 1. Hanna Marie, f. 1903, g. m. Karl Hermansen, bor på Lasken. 2. Morten Theodor, f. 1907, g. m. Johanne Martiniussen fra Tønsberg, bor på Lasken. 3. Bergljot Karoline, f. 1910, g. m. Olaf Dahl fra Tønsberg, bor på Gårdbo. 4. Hansine Magdalene, f. 1912, g. m. Charles Pedersen, Bogen. 5. Hjørdis Margrethe, f. 1914, g. m. Birger Kristensen fra Tønsberg, bor på Gårdbo. 6. Ole Johan, f. 1920.
     Bruket utgjorde oprinnelig ca. 20 mål dyrket mark, men Dahl har senere solgt fra ca. 4 mål til villatomter.

Bruk 4. Nordby.

Gammelt navn: Haugenga.

     Bruket består av to parter: Bruksnr. 44, utskilt fra hovedbølet i 1881, og bruksnr. 185, Nordby gård, utskilt i 1914. En stor del av dette nye bruk hørte i gammel tid til Tolsrød. Her lå også plassen Haugen, som nevnes fra omlag 1800.
     Ingeniør Nilson lot opføre bygninger på Nordby og solgte derefter bruket i 1914 til A/S Nordby svineopdræt. Innehaverne, slakterne Evensen og Herfodt Johnsen, solgte bruket i 1918 til Ludvig Larsen, som solgte igjen s. å. til O. A. Hotvedt. Hotvedt lot flere parter utskille fra det oprinnelige bruk: I 1926 blev bruksnr. 229, Bøkelund (skog) utskilt fra bruksnr. 44 og solgt i 1931 til Edv. A. Hotvedt. Bruksnr. 228, Bjerkelund (skog) blev utskilt i 1926 fra bruksnr. 185. Fra bruksnr. 228 blev følgende parter utskilt i 1931: Bruksnr. 253, Furulund, solgt i 1932 til Hans Pedersen. Han solgte i 1934 til Edv. A. Hotvedt. Bruksnr. 254, Hotvedt sand. Fra bruksnr. 253 blev bruksnr. 277, Fjordvang, utskilt i 1934 og av Hans Pedersen s. å. solgt til Edv. A. Hotvedt. Det som var igjen av det oprinnelige bruk solgte O. A. Hotvedt i 1928 til Sigurd Solberg, som solgte igjen s. å. til Isak Grødem. Han solgte i 1933 til nuværende eier G. Widerøe og flyttet til Myre i Sem.
     Gunnar Widerøe, 1933–. F. 1905 på Rotvoll i Strinda, g. m. Else Helene Knudsen, f. 1908 i Trondheim. Barn: 1. Marie Helene, f. 1941. 2. Johan Sofus, f. 1944.
     Bruket utgjør ca. 150 mål dyrket mark og 50 mål havn og kulturbeite.

Nordby, Gunnar Widerøe. G. nr. 140, br. nr. 44 og 185.

ULLEVIK

     Navnet uttales u'llevika. Det skrives i R.B. 1398: j Vllarvik j Slagnæ og j Vlleruiik. 1555 skrives det Wlewigh, senere i samme århundre: Wlleuig, Wllwigen og Wlfwigen; 1604: Wluigenn, Wlffuigenn; 1668 og 1723: Ullevigen mellem. Resten (nordre og søndre) er gått inn under g.nr. 140. Det oprinnelige navn er Ullarvik. Første ledd er rimeligvis gen. av gudenavnet Ull (Ullr). Annet ledd er vik, bukt. En kjenner også stedsnavn av en stamme Ull- som ikke kan ha noe med gudenavnet å gjøre, men betydningen av denne er ennu ikke påvist.
     Ullevik var i slutten av det 16. århundre delt i 3 gårder, Nordre, Søndre og Mellem Ullevik. De er alle efter hvert gått inn under g.nr. 140. Valløy.

Nordre Ullevik.

     Skylden var 1649/50: 3 bpd. smør, avkortet 1 pd. smør. 1667: Før: 2 pd. 8 m. smør; nu: 1 pd. 6 m. smør. 1702: 1 pd. 6 m. smør. Ødegård (1/4) .
     Leidang. 1624: ½ lispd. korn, 3 m. smør, ½ skilling. 1724: 18 skilling.
     Eiere. 1320 skjenket biskop Helge av Oslo bl. a. 5 øresbol i Ullevik til sognepresten ved Lavranskirken i Tønsberg. I 1396 eide Lavranskirken 2 lauper land i Ullevik. Dette gjelder antagelig den senere Mellem Ullevik. 1399 er Mariakirkens prestebol eier av like meget, antagelig i Nordre Ullevik. 1574/77 eier samme kirkes prestebol 1 pd. smør i gården. I 1580 har Lavranskirken 1 bpd. smør i Ullevik, antagelig Mellem Ullevik. 1649/50 er Tønsberg prosti i besiddelse av 2 bpd. smør i Nordre Ullevik, mens Vår Frue kirke har 1 bpd. smør her. 1700 er eierforholdet for Nordre Ulleviks vedkommende: Herskapet (greven) eide 8 4/7 m. smør, Vår Frue kirke i Tønsberg 12 6/7 m. smør, Vår Frue kirkes prestebol 8 4/7 m. smør. Grevens part blev ved auksjonen i 1750 solgt til opsitteren Gullik Nilssen. Dennes svigersønn innløste i 1766 grevens og hans sønns odelsrett til gården. Vår Frue kirke og prestebols part i gården kan ikke sees å være blitt innløst. Partene nevnes som deres eiendom i 1770. I 1806 solgte de daværende eiere av den part som tidligere hadde tilhørt greven, gården til Kongen for 1200 rdl. Gården blev derefter tillagt Vallø saltverk.

Husdyr.   Høiavling.   Utsæd.

    Andre oplysninger. 1667: Skog av gran til noen ringe smålast. Rydningsland intet annet enn noe i engen å ophugge og forbedre, som besidderen er pålagt. Pålagt å plante humlehage. 1723: Ingen skog. Fehavn hos andre. Sandig og skarplendt jord. 1803: Føder 1 hest og 3 fekreaturer. Sår 3 tønner. Har skog alene til gjerdefang, men ikke til brenne, skarp havn.

Brukere.

     På Nordre Ullevik var det i 1664 og 1723: 1 leilendingsbruk, 1835: Gått inn under Valløy.
     Jon var bruker i 1593/95.
     Oluf nevnes i 1611.
     Anders, 1618-? Han nevnes bare 1618 og 1624. Vi vet ikke hvor lenge han satt her.
     Jens nevnes fra 1642-1661. Han var gift. 1661 var han forarmet og hadde da antagelig for flere år siden opgitt bruket til
     Even (Evuend). Han nevnes som bruker 1657/58.
     Klaus har overtatt efter ham i 1659/60. Han døde efter få års brukertid. Enken Åse Mathisdatter er bruker i 1664.
     Arve, ca. 1667-ca. 1675.
     Anders Eriksen, ca. 1675-1712. Han var fra Sande. D. 1712, 60 år; g. m. Helge (Helie) Hågensdatter, d. 1716. 74 år. To barn: 1. Mari, f. ca. 1675. 2. Kirsti (Kirsten), ektet 1715 Anders Mortensen, se nedenfor. – Ved skiftet efter Anders i 1715 utgjorde formuen 38 rdl.
     Anders Mortensen, 1715-ca. 1728, svigersønn av foregående. Lagrettemann i 1722. Anders var fra Markebo. Hans alder opgis i 1723 til 40 år. Gift: 1. 1715 m. Kirsti (Kirsten) Andersdatter, se ovenfor, d. 1723. 2. 1723 m. Mari (Maren) Gardsdatter, Søndre Ullevik. Fem barn i annet ekteskap: 5. Ingebret, f. 1730, ektet 1755 Anne Torsdatter, Søndre Roberg. (Ingebret bodde en tid på Gauterød. Han eide i 1764-68 et bruk på Bakkeskaug, flyttet senere til Stangeby på Nøtterøy.) Anders kjøpte i 1764 et bruk på Gauterød, hvor hans bror Rasmus tidligere hadde eid et bruk.
     Gullik Nilssen, ca. 1728-1762. Lagrettemann i 1729. Han flyttet hit fra Nordre Basberg. D. 1762, 71 år; ektet 1723 Sissel Sørensdatter, Nordre Velle, f. ca. 1689, d. 1763. Fem barn: 2. Søren, f. 1726 på Basberg, bodde på Røren. 3. Kristoffer, f. 1729, bodde på Store Oseberg. 4. Gunhild, f. 1731, blev ligget ihjel i sengen om natten s. å., 12 uker gammel. 5. Mari (Maren), f. 1735, ektet 1762 Lars Kristensen, se nedenfor. – I 1750 blev grevens part i gården solgt ved auksjon til Gullik for 100 rdl.
     Lars Kristensen, 1762-1800, svigersønn av foregående. D. 1801, 77 år; ektet 1762 Mari (Maren) Gulliksdatter, f. 1735, se ovenfor, d. ca. 1794. Fem barn: 1. Gullik, f. 1762, d. 1813, snekker; ektet 1794 enken Ingeborg Tomasdatter. 2. Anders, f. 1764, d. 1784. 3. Susanna, f. 1768, ektet 1796 Ingvald Jenssen, Vestre Bolæren, Nøtterøy. 4. Kristen, f. 1770, d. 1787. 5. Søren, f. 1777, d. 1809; ektet 1802 Lisabet Maria Andersdatter fra Borre. – Lars fikk skjøte på gården i 1762. I 1766 innløste han grevens og hans sønns odelsrett til gården, hvorved denne kom ham på i alt 335 rdl. Han lånte 96 rdl. i 1766 av Lars Henriksen, Lille Basberg. – Ved skiftet efter Mari i 1794 utgjorde formuen 467 rdl. Gården blev da taksert til 500 rdl.
     Lars solgte halvparten av gården i 1796 til sønnen Gullik for 250 rdl. Gullik lånte da 200 rdl. av Kristen Knutsen, Store Oseberg. I 1797 solgte Lars jordstykket Ulleviksrønningen til Mathias Sørensen Lasken for 98 rdl. Resten av gården solgte Lars i 1800 til sønnen Søren for 250 rdl. og ophold.
     I 1806 solgte Gullik og Søren Larssønner gården til kongen for 1200 rdl. og under forbehold av høsthavn for en ku for eieren av Ulleviksrønningen. Gården blev derefter tillagt Vallø saltverk og hørte under Valløy til 1908. Den er en del av det nye bruk Ullevik, som i det år blev utskilt fra hovedbølet.

Søndre Ullevik.

     Skylden. 1649/50: 3 bpd. smør, derpå avkortet 1 bpd. smør. 1664, 1667 og 1702: 2 bpd, smør. Ødegård ( ¼ ) .
     Leidang. 1624: ½ lispd. korn, 3 m. smør, ½ skilling. 1724: 36 skilling.
     Eiere. Se Nordre Ullevik angående eiere av Ullevik i den eldste tid. Søndre Ullevik er tydeligvis gammelt klostergods. St. Olavs kloster i Tønsberg (krongods) eide 1616/17 Søndre Ullevik, 2 ½ pd. smør. 1632/33 var klostret eier av 3 bpd. smør + ½ rdl. fornødspenger. 1649/50 har Kronen pantsatt gården til Isak Lauritssøn (Falck) i Tønsberg og Risør (Tønsbergs Historie II, s. 100 flgl). Senere erhvervet Anders Madsen i Tønsberg Søndre Ullevik, og ved hans død beholdt enken gården. Ved hennes død i 1698 gikk den i arv til sønnen stiftamtmann de Tonsberg, som var eier i 1700. Fra ham var den i 1704 gått over til Anders Madsens brorsønn, Mads Gregersen i Tønsberg. Han solgte den og annet jordegods i 1731 til Vincents Stoltenberg. Stoltenberg solgte Søndre Ullevik og endel annet jordegods i 1735 til sin svigermor, Kirsten Jensdatter, enke efter Anders Gregersen i Tønsberg (Tønsbergs Historie II, s. 336-37 og 341 flg.). Omlag 1741 blev gården solgt til Kongen og tillagt Vallø saltverk. Gården er også blitt kalt Østre Ullevik.

Husdyr.   Høiavling.   Utsæd.

    Andre oplysninger. 1667: Skog til noe smålast. Rydningsland ei annet enn noe inne i engen å ophugge, som leilendingen er pålagt å forbedre. Har humlehage. 1723: Skog til gjerdefang og noenlunde til husfornødenhet. Måtelig fehavn. Sandjord. Ligger ved sjøkanten. 1 strandsitter (sår intet). 1803: Føder 1 hest og 4 fekreaturer. Sår 4 tønner. Har skog og havn til fornødenhet.

Brukere.

     På Søndre Ullevik var det i 1664 og 1723: 1 leilendingsbruk. 1835: Gården tillagt Vallø saltverk.
     Ouden var bruker her 1593/95.
     Odgrim nevnes i 1604.
     Nils, 1605-ca. 1612. Han betalte sakfallsbot i 1607 for å ha gitt en mann et neveslag. 1610/12 solgte han trelast. Synes å ha flyttet fra Ullevik omkring 1612.
     Herman Nilssøn, 1612-ca. 1617, bygslet derpå gården. Han efterfulgtes nokså snart av
     Laurits, 1617-1628. Laurits var gift, og ved hans død måtte enken flytte, da hun var fattig og ikke kunde «betale gården eller gi noen åbot».
     Kristoffer Brandssøn, 1629-1636, bygslet 1629 gården, som stod øde og var «meget ringe», så ingen vilde ha den. I 1636/37 flyttet Kristoffer til Bakkeskaug og blev bruker der.
     Bjørn (Biørn) Tollefssøn, 1637-1649. Da han flyttet hit stod gården øde og husene vår ganske forfalne. I koppskattlisten 1645 er opført Biørn Ullevig, hans kvinne og pike. 1648/49 var Bjørn forarmet. Han har vel derpå måttet flytte vekk.
     Mads nevnes som bruker i 1649/50.
     I 1650 stod Søndre Ullevik igjen øde.
     Kristen Olssøn, 1651-1704. Han bygslet gården i 1651 sammen med Stillo Gardssøn. Gården stod da øde og bygningene var brøstfeldige. Kristen døde 1704, 90 år. Gift: 1. m. Live Gardsdatter. 2. m. Anne Gundersdatter, d. efter 1704. Ett barn i første ekteskap: Kari (Karen), g. m. Jakob Eriksen Sande. Kristen satt i trange kår. – Ved skiftet efter ham i 1704 utgjorde formuen 11 rdl. Om gården heter det at bygningene var meget forfalne. De blev besiktiget og en stor åbot vilde vært forsvarlig, men av hensyn til enken og boets slette tilstand blev kravet moderert til 10 rdl.
     Gard Stillosen nevnes som bruker en tid omlag 1700. Han var sønn av den Stillo (Stillef) Gardssøn, som bygslet gården i 1651 sammen med Kristen Olssøn. D. 1729, 86 år; g. m. Ingeborg Nilsdatter, d. 1729, 78 år. Fire barn nevnes: 1. Nils, nedenfor. 2. Inger, g. m. Peder Hanssen, Øvre Råel. 3. Mari (Maren), ektet 1723 Anders Mortensen, Nordre Ullevik. 4. Karen, ektet visstnok 1715 Kristoffer Kristensen Presterød. Gard, som blev kalt mestersvenn, flyttet til Øvre Råel.
     Nils Gardsen, 1706-1741, sønn av foregående. Han var lagrettemann i 1718 og 1719. D. 1768 på Øvre Råel, 80 år; ektet 1714 Mari (Maren) Løyensdatter Røren, d. 1743, 62 år. Tre barn: 1. Gunhild, f. 1715, d. før 1743. 2. Karen, f. 1717, d. 1738. 3. Svend, f. 1723, bodde på Øvre Råel. – Ved skiftet efter Mari i 1743 utgjorde formuen 86 rdl.
     I 1741 blev gården tillagt Vallø saltverk. Nils Gardsen flyttet til Øvre Råel, hvor han i 1720 hadde kjøpt en part

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >