139. Ringshaug

med Søndre Ringshaug og Juttelsrød.

    Navnet uttales ri'ngsau. Det skrives i R.B. 1396: Ringxhaug j sudræ gardenom og nordræ Ringxhaug; 1397: j Ringshaughi; 1604: Ringshouff; 1668: Ringßhoug med Ringshoug søndre og Juttelsrød, og 1723: Ringshoug med Ringshoug søndre og Juttelsrøed. Det oprinnelige navn er Ringshaugr, en sammensetning av haugr m., haug med gen. av mannsnavnet Ringr (Hringr).
     I et latinsk skrift om Danmarks oldtidshistorie har islendingen Arngrim Jónsson, visstnok efter en eldre kilde, en nu tapt redaksjon av Skjöldungasaga, meddelt et sagn om kong Sigurd Ring, som er satt i forbindelse med dette stedsnavn. På sine gamle dager fridde kongen under et ophold i Skiringssal til den fagre kongedatter Alfsol fra Vendsyssel. For at hun ikke skulde komme i hans vold gav hennes brødre henne gift. Brødrene falt derefter i en kamp med kong Ring, som selv blev hårdt såret. Han la sig da ned med Alfsols lik ved sin side i løftningen av sitt langskib, som blev stukket i brand og sendt til sjøs for fulle seil. Så gjennemboret kongen sig med et spyd. Han såes aldri mere, men på stranden blev det kastet op en haug som kaltes Ringshaug. P. A. Munch har ved gjengivelsen av dette sagn i Det norske Folks Historie I, 1, s. 275, minnet om gårdnavnet Ringshaug i Slagen, og han antar at den omtalte haug lå ved denne gård. Se Kongeriget Norge i Middelalderen, s. 172. Fortellingen om kong Ring er likevel kun sagn, ikke historie
     Ringshaug var allerede i det 14. århundre delt i 2 gårder, Søndre og Nordre Ringshaug. Senere er Søndre Ringshaug blitt underbruk under Nordre Ringshaug. Juttelsrød er antagelig oprinnelig Liótolfsruð, sammensatt av mannsnavnet Liótolfr med ruð, rydning.
     Skylden. 1649/50: 2 ½ bpd. smør. Øde Ringshaug derunder 1 ½ bpd. smør. Juttelsrød derunder 3 mark penger. 1664: 3 pd. smør, Juttelsrød 3 riksort. 1667 blir den forrige skyld opgitt til 2 ½ pd. smør, 3 mark penger. Av dette eide Kronen de 3 ort penger i Juttelsrød med bygselen over alt. Den nye skyld blev: Ringshaug med S. Ringshaug 3 pd. smør. Juttelsrød skogødeplass: 4 lispd. tunge. Likeså i 1702. Tredingsgård (3/4).
     Leidang. 1624: 1 lispd. korn, 6 m. smør, 1 skilling. 1724: 65 skilling.
     Eiere. I 1396 tilhørte ett markebol, 2 lauper land og 3 øresbol i Søndre Ringshaug samt 2 øresbol i Nordre Ringshaug Helliglegemsalteret i Domkirken i Oslo. Råde kirkes prestebol hadde 2 øresbol i Ringshaug i Slagen i 1397. 1603 hadde Oslo hospital 1 bpd. smør i Ringshaug. 1624/25 eide Laurits Ringshaug selv ½ pd. smør i gården, mens Biørull Presterød eide 1 pd. smør i Øde Ringshaug. Dette siste tilhørte 1648/49 Dyre Presterød og hans medarvinger. 1 ½ bpd. smør i Øde Ringshaug tilhørte 1649/50 Augde, sal. Anders Turmanns. Oslo hospital hadde fremdeles 1 bpd. smør i Ringshaug. Anders Madsens enke, Karen Stranger, eide i 1681 ½ løp smør i Nordre Ringshaug.
     Juttelsrød tilhørte 1616/17 St. Olavs kloster, som siden reformasjonen var Kronens eiendom. I 1700 er herskapet på Jarlsberg blitt eier. Ved Karen Strangers død i 1698 gikk hennes part i Ringshaug i arv til sønnen etatsråd Mathias de Tonsberg og efter hans død i 1705 til enken madame Anne de Tonsberg, som eide 1 bpd. 19 merker smør med bygsel i gården. Oslo hospital eide 1 bpd. 5 merker smør. Juttelsrød, skyld 4 lispd. tunge, tilhørte greven. Anne de Tonsbergs part tilfalt senere Mads Gregersen i Tønsberg. I en opgave fra 1723 heter det om gårdens laksefiske, at den fisk som blev fanget, straks måtte bringes inn til Gregersen. Gregersen solgte sin part i gården 1731 til Vincents Stoltenberg i Tønsberg, og denne solgte den i 1735 til sin svigermor Kirsten, enke efter Anders Gregersen. Hun kjøpte i 1736 ved auksjon for 120 rdl. den part av Ringshaug som Oslo hospital hadde eid. Ved auksjonen over en del av grevens jordegods i 1750 kjøpte Kirsten Juttelsrød for 101 rdl. Derved blev hun eier av hele gården. Din tilfalt noen år senere datteren Karen, som var g. m. Jens Clemmetsen. Deres barn solgte Ringshaug i 1759 til opsitterne Hans og Bent, som betalte 255 rdl. for hver sin halvpart. De innløste i 1766 grevens og hans sønns odelsrett til Juttelsrød. Senere bondegods.

Husdyr.   Høiavling.   Utsæd.

    Andre oplysninger. 1667: Skog til noen smålast. Rydningsland noe til engens forbedring, som besidderen er pålagt å oprydde. Pålagt å plante humlehage. På denne eiendom som går i sjøen, er to laksefiskerier, som kalles seigefiske, hvilke dog neppe kan stoppe omkostningene. Juttelsrød 2 lass høi. 1723: Skog til husfornødenhet og smålast. Fehavn hjemme. 1 laksefiske. Sandig og skarplendt jord. 1803: Føder 2 hester og 6 fekreaturer. Sår 6 tønner. 1866: Ubetydelig skog.

Brukere.

    På Ringshaug var det i 1667 og 1723: 2 leilendingsbruk, 1835: 5 bruk, derav 4 selveierbruk, 1866: 15 og 1905: 37 matrikulerte bruk.
     Jøren Ringshaug var bruker her 1556.
     Torgier nevnes 1593/95. Han solgte trelast 1610/12.
     Laurits (Lars), ca. 1605-1650-årene, var antagelig sønn av foregående. 1613/14 stedde han Juttelsrød, som betegnes som «en skogødegård», og 1623/24 stedde han også skogødegården Øde Ringshaug. Laurits fikk en bot på 1 ½ rdl. i 1616/17, fordi han slo Tor Basberg med en bunnstake, og 1 rdl. i 1618/19, fordi han gav Enner Hallingrød «noen munnslag». 1630/31 måtte han bøte efter sin ytterste formue 40 rdl. for utroskap mot sin kone. En sønn Torger (Torgier) brukte fra 1640/41 halve Juttelsrød. I koppskattlisten fra 1645 er opført Laurits og Torgier Ringshaug, 1 kvinne og 1 pike. Torgier var lagrettemann i 1648. 1649/50 er far og sønn brukere sammen. Laurits var forarmet 1650, Torgier 1650/52.
     Gården blev derefter delt i 2 bruk.

Første halvdel.

     Nils Anderssøn, ca. 1657-1705. Han var lagrettemann i 1690. Nils var visstnok bruker av hele gården fra 1670-årene. Han var muligens fra Sande. D. 1707, 85 år. Fire barn nevnes: 1. Anders, se annen halvdel. 2. Hans, se nedenfor. 3. Søren, bodde på Nordre Velle. 4. Kristoffer, bodde på Valløy.
     Hans Nilssen, 1705-1734, sønn av foregående. Han var lagrettemann i 1709 og 1714. D. 1744, 76 år; ektet 1704 Anne Jonsdatter fra Vestre Bolæren, d. 1734, 60 år. Seks barn: 1. Erik, f. ca. 1704, se nedenfor. 2. Nils, f. 1708, d. 1737. 5. Kristoffer, f. 1712, sjømann. 6. Søren, f. 1715, bodde på Sand av Roppestad på Nøtterøy. (Hans hadde også en datter med Sissel Larsdatter, Mari, f. 1703.) – Ved skiftet efter Anne i 1734 utgjorde formuen 41 rdl.
     Erik Hanssen, 1734-1751, sønn av foregående. Han var lagrettemann i 1738. D. 1751, ektet 1734 Ingeborg Kristoffersdatter, d. 1755, 56 år. (Hennes søster var g. m. Ole Kristensen i Borre.) Fire barn: 2. Anne, f. 1737, ektet 1759 Kristoffer Jonsen, Søndre Bø. 3. Maren, f. 1738. 4. Kristoffer, f. 1742, d. 1767. – Ved skiftet efter Erik i 1751 utgjorde formuen 100 rdl. Blandt løsøret nevnes 1 kirkeslede, verd 6 rdl., 1 kvinnesal, 2 rdl. 2 ort, 1 kjerre med to hjul, 1 ½ rdl., 1 gevær, 1 rdl. 3 ort. Enken Ingeborg giftet sig igjen 1751 med
     Hans Hanssen, 1751-1782. F. 1716 på Mellem Ullevik, d. 1799, 83 år. Ingeborg døde 1755, og Hans giftet sig igjen 1756 m. Ingeborg Hansdatter, d. 1782, 54 år. Tolv barn i annet ekteskap: 2. Ingeborg, f. 1758, d. før 1782. 7. Hans, f. 1764, se nedenfor. – Ved skiftet efter Ingeborg Kristoffersdatter i 1755 utgjorde formuen 52 rdl. I 1759 kjøpte Hans bruket for 255 rdl. Han bygslet i 1777 bort et lite jord- og engstykke til Anders Kristensen mot 6 ort i årlig avgift, se plassen Bakken. I 1782 solgte Hans bruket til sønnen Hans for 580 rdl. og ophold. – Ved skiftet efter Ingeborg Hansdatter s. å. utgjorde formuen 599 rdl. – Enken Karen Olsdatter, d. 1755, hadde ophold hos Hans Hanssen. Ved skiftet s. å. viste hennes bo en netto på 4 rdl. 1 mark. En halvbror av henne, Ole Torstensen, bodde på Amundrød i Undrumsdal. Av hennes fem søstre var Berte Olsdatter død på Bruserød i Slagen, Ingeborg Olsdatter, enke, opholdt sig på Ringshaug; Tore Olsdatter, enke, opholdt sig på Stuverød, d. der 1766, 90 år; Marte Olsdatter (f. på Stusrød ca. 1675), g. m. Anders Knutsen på Skallevoll; Anne Olsdatter, g. m. Arve Gundersen (fra V. Rom) på Hem i Sandar.
     Hans Hanssen, 1782-1829. D. 1829, ektet 1783 Marie Kristensdatter, d. 1813, 66 år. To barn: 1. Kristen, f. 1784, se nedenfor. 2. Jørgen, f. 1786, se bruk 2. – I 1805 solgte Hans plassen Bakken til Jakob Anderssen for 120 rdl. I 1828 solgte Hans og Jørgen på annen halvdel Ringshaugholmen med fiskerett til Mikael Tovsen for 100 spd., se Ringshaugholmen – Ved skiftet efter Hans i 1829 utgjorde arvesummen 595 spd. Bruket blev taksert til 600 spd. og utlagt til den eldste sønn Kristen til innløsning.
     Kristen Hanssen, 1829-1843, sjømann. Ektet 1818 Jøran Olsdatter, Gårdbo u. Røren, f. 1793. To barn: 1. Hans, f. 1819, se bruk 1. –Ved skiftet efter Hans Hanssen i 1829 blev det oplyst at Kristen 6 år tidligere fór med et av kjøpmann Endresens skib til England, men rømte der. Han blev 3 år senere sett i London, hvor han losjerte. Kristen kom ikke hjem igjen, og i 1835 blev det avsagt skilsmissedom mellem ektefellene. Skifte efter Kristen blev holdt i 1835-36. Formuen utgjorde da 325 spd. Jøran giftet sig igjen i 1835 med Østen Nilssen fra Valløy og bodde senere en tid på bruk 3. I 1843 fikk Kristens sønn Hans og dennes farbror Jørgen Hanssen auksjonsskjøte på hver sin halvdel av bruket for tils. 700 spd. Delingsforretning blev holdt s. å. Se bruk 1 og 2.

Annen halvdel.

    Knut Rasmussøn, ca. 1657-ca. 1680. Knut flyttet ca. 1680 til Skallevoll, hvorefter Nils Anderssøn var bruker av hele gården til sønnen Anders i 1688 overtok bygselen av denne halvpart.
     Anders Nilssen, 1688-1726. D. 1731, 73 år; g. m. Mari (Maren) Kristensdatter, Lille Basberg, d. 1734, 70 år. Fem barn: 1. Kristoffer, gift og bodde i Kjøbenhavn, d. før 1731. 2. Kristen, f. ca. 1700, bodde på Tverved, senere på. Åsen. 3. Gunhild, f. ca. 1702, ektet 1726 Ole Nilaussen, se nedenfor. 4. Søren, f. 1703, var i 1731 i Kjøbenhavn som matros i kgl. tjeneste. 5. Karen, f. 1706. – Ved skiftet efter Anders i 1731 utgjorde formuen 71 rdl.
     Ole Nilaussen, 1726-1748, svigersønn av foregående. Han var lagrettemann i 1730. Ole var fra Røren. D. 1748, 50 år. Gift: 1. 1726 m. Gunhild Andersdatter, f. ca. 1702, se ovenfor, d. 1732. 2. 1732 m. Anne Hansdatter Adamsrød, d. 1785, 83 ½ år. Åtte barn (3 og 5) : 1. Berte (Birte), f. 1728, ektet 1754 Amund Hanssen Høkli. 3. Nilaus, f. 1730, d. før 1748. 5. Gunhild, f. 1735, ektet 1764 Kristoffer Nilssen, Mellem Rom (østre). 6. Kirsti (Kirsten), f. 1737, ektet 1758 Ole Sørensen, Søndre Rørås. 7. Ingeborg, f. 1740, ektet 1773 Jørgen Olsen, Valløy. – Ved skiftet efter Ole i 1748 utgjorde formuen 106 rdl. Enken Anne giftet sig igjen 1748 med
     Bent Hanssen, 1748-1782. Han var fra Mellem Basberg. F. 1721, d. 1802, 81 år. Presten har ved dette dødsfall tilføiet i kirkeboken: «En redelig Mand». Bent giftet sig igjen 1785 m. Kari Helgesdatter, d. 1811, 63 år. Ingen barn. – Bent kjøpte bruket i 1759 for 255 rdl. Han solgte det og en del løsøre i 1782 til Kristen Nilssen for 700 rdl. og ophold.
     Kristen Nilssen, 1782-1783, sjømann. Han var fra Store Oseberg, druknet 1783 under en sjøreise med skibet «Jarlsberg»; ektet 1782 Inger Jørgensdatter, visstnok fra Nordre Rørås, f. 1750, d. 1786. Ett barn: Mari (Maren), f. 1782, ektet 1799 Elias Anderssen, Store Oseberg. – Ved skiftet i 1783 efter Kristen utgjorde formuen 434 rdl. I 1783 fikk enken Inger skjøte på en del av bruket for 300 rdl. Hun ektet 1783
     Søren Larssen, 1783-1809. Han lånte 426 rdl. da han overtok bruket. Søren flyttet hit fra Søndre Eik. F. 1756 på Mellem Basberg, d. 1809. Gift: 1. 1783 m. Inger Jørgensdatter, se ovenfor, d. 1786. 2. 1787 m. Olene (Oline) Kristoffersdatter, Mellem Rom (østre), f. 1765, d. 1797. 3. 1798 m. Berte (Birte) Andersdatter Oseberg, d. 1833, 70 år. Tolv barn (2, 5 og 5) : 1. Kristine, f. 1784, d. før 1809. 4. Jørgen, f. 1790, se nedenfor. 5. Berte (Birte) Kristine, f. 1792, ektet 1813 Nils Jonsen, Søndre Bø. Trillinger, f. 1800, de døde straks. 11. Ole, f. 1803, bodde på Brekke u. Søndre Hassum. 12. Anne, f. 1807, ektet 1832 Anders Sørensen, Haug-Basberg. – Søren eide også bruk 4 på Mellem Basberg. Ved skiftet efter Olene i 1797 utgjorde formuen 920 rdl. Bruket blev taksert til 700 rdl. Parten av Mellem Basberg til 150 rdl. Blandt løsøret nevnes 1 stueklokke med brunmalt kasse, verd 8 rdl., 1 grønmalt kirkeslede, 4 rdl., 1 arbeidsvogn, 2 rdl. I 1799 blev det oprettet en kontrakt hvorved Jacob Lerche på Åsmundrød fikk tillatelse til på dette bruks grunn å opføre et møllebruk. Se nærmere herom under Åsmundrød. – Ved skiftet efter Søren i 1809 utgjorde formuen 817 rdl. Bruket og parten av Mellem Basberg blev overtatt av sønnen Jørgen.

Første halvdel efter 1843.

Bruk 1.

    Hans Kristensen, 1843-ca. 1855. Han lånte 162 spd. da han overtok bruket. F. 1819 på første halvdel, d. før 1857; ektet 1843 Maren Andersdatter, Søndre Bø, f. 1819, d. 1874. Fem barn: 2. Karoline Amalie, f. 1846, ektet 1866 Anders Sørensen, se nedenfor. 3. Mathea, f. 1849. 4. Josefine, f. 1851, d. 1879. 5. Julie, f. 1854. – I 1845 solgte Hans et jordstykke til stedfaren Østen Nilssen for 100 spd., se bruk 3. I 1850 solgte han et annet jordstykke (bruksnr. 18) til Søren Mathissen for 28 spd. Denne siste part blev i 1883 solgt til Jakob O. Jakobsen på bruk 9. Han solgte den året efter til sønnen Jakob Adolf. I 1857 solgte enken Maren fra en part til broren Lars Anderssen for 500 spd., se bruk 4. S. å. solgte Maren en part til Torger Bylovsen for 28 spd. Hun solgte senere en annen part til Bylovsen for kr. 800 (skjøte 1878), se bruk 5. Resten av bruket solgte Maren i 1877 til svigersønnen Anders Sørensen for kr. 2000 og ophold.
     Anders Sørensen, 1877-1895, skibstømmermann. F. 1840 på annen halvdel, d. 1922, 82 år. Gift: 1. 1866 m. Karoline Amalie Hansdatter, f. 1846, se ovenfor, d. 1886. 2. 1894 m. enken Wilhelmine Konstanse Karlsdatter, f. 1859 i Båhuslen, d. 1927. Tretten barn (10 og 3): 1. Hilda Marie, f. 1866, g. m. Karl Mortensen fra Danmark, bodde på Slemmestad i Røyken. 3. Janette Mathilde, f. 1869, sykepleierske, d. 1904. 4. Klara Janette, f. 1871, d. ug. ca. 1910. 5. Hans, f. 1874, sjømann, omkom ved skibsforlis i 1890-årene. 6. Anna Kathinka, f. 1877, d. 1895. 7. Samuel, f. 1880, sjømann; omkom ved «Medusa»s forlis i 1890-årene. 9. Hjalmar, f. 1883, sjømann, bor i Amerika. 10. Jenny, f. 1885, d. 1903. 11. Wilhelm, f. 1894, sjømann, bor i Amerika. 12. Anders, f. 1899, kjøpmann på Ringshaug. 13. Albertine, f. 1901, g. m. Rudolf Karlsen, Solbergelva, Nedre Eiker. – Wilhelmine Konstanse hadde tidligere vært g. m. stuert Emanuel Kristiansen, f. 1844 i Båhuslen, omkom i mai 1891 (ved skibet «Helge»s av Tønsberg) forlis ved New Foundland. De hadde tre barn: 1. Albertine Natalie, f. 1884 i Sverige, d. 1900. 2. Elise Kathrine, f. 1885, g. m. Leonard Johansen, Tønsberg. 3. Kristian Fredrik, f. 1890, g. og bosatt i Amerika. – I 1878 blev bruksnr. 23 utskilt og solgt til Jakob Andreassen for kr. 1800. Med parten fulgte rett til havn for en ku i utmarken. I 1867 hadde Anders kjøpt en part av faren, Søren Jørgensen på bruk 6, for 250 spd. Denne part (bruksnr. 10) og det som var igjen av bruk 1, makeskiftet Anders i 1895 med Jakob A. Jakobsen og fikk igjen bruksnr. 18 og kr. 2600 i mellemlag.
     Jakob Adolf Jakobsen, 1895-1900, skibsfører. F. 1860, se bruk 9; omkom i april 1900 ved bottlenosefangeren «Uller»s forlis, sammen med sønnen Jakob Emil og broren Olaf Konrad. De to siste blev begravet i Ålesund. Ektet 1881 Inga Amalie Eliasdatter, Innlaget u. Søndre Hassum, f. 1861, d. 1920. Ni barn: 3. Jakob Emil, f. 1884, druknet 1900. 4. Gustav Konrad, f. 1887, d. 1901. 5. Kristian Fredrik, f. 1890, se nedenfor. 6. Helga Agate, f. 1891, g. m. meierist A. O. Mørch, Tønsberg. 8. Alf, f. 1895, bor på Gårdbo av Unneberg. 9. Anna, f. 1898, g. m. former Erling Østensen, bor i Tønsberg. I 1898 kjøpte Jakobsen en liten part, bruksnr. 33, av Hans Jørgensen på bruk 2. Enken overdrog bruket i 1910 til sønnen, nuværende eier
     Kristian Fredrik Jakobsen, 1910-, sjømann i yngre år. Ektet 1910 Martha Kathrine Haakonsen fra Kristiania, f. 1888 i Østre Aker. Elleve barn: 1. Kristian Adolf, f. 1911, maskinist; g. m. Ester Mathisen, Ullevik, bor på Narverød. 2. Edel Eugenie, f. 1913, g. m. Willy Johannessen, som driver biltransportforretning i Horten. 3. Inge Marinius, f. 1915, sjømann. 4. Solveig Kristine, f. 1917. 5. Aase, f. 1918, d. 1942. 6. Jakob Emil, f. 1920, sjømann. 7. Ingrid Marie, f. 1922. 8. Marry, f. 1924. 9. Nils Olaf, f. 1926. 10. Grethe Synnøve, f. 1931. 11. Arne, f. 1934. – I 1929 blev bruksnr. 62, Kong-Rings-haugene, frasolgt av Jakobsen. På denne part blev Ringshaug badehotell opført. – Ringshaug badestrand tilhører Tønsbergs Sparebank.
     Bruket utgjør ca. 35 mål dyrket mark og 14 mål skog. Til bruket hører halv fiskerett og halv tangrett.

Bruk 2.

     Jørgen (Jørn) Hanssen, 1843-1864, sjømann og fisker. I 1807 blev det skibet han fór med opbragt av engelskmennene og mannskapet satt i prisonen. Efter en tids forløp blev Jørgen lovet friheten hvis han vilde gjøre tjeneste på en tur til Ostindia. Det gikk han med på, og da de kom tilbake (1814) var krigen slutt og Jørgen fikk reise hjem. (Vestfold Arbeiderblad, Lørdagstillegget 2/10 1937: En Ringshaug-fisker med eldgamle tradisjoner forteller om livet i Slagen i gamle dager). Jørgen lånte 150 spd. av Kristoffer Kristensen Oseberg da han kjøpte bruket. F. 1786 på første halvdel, d. 1864; ektet 1817 Margrete Jørgensdatter fra Borre, d. 1847, 67 år. (I et skifte av 1829 efter hennes mor, Elen Tomasdatter (d. som enke 1829, 87 år), som hadde hatt ophold hos svigersønnen Jørgen Hanssen, fortelles det at Elen og hennes mann forlot England 40 år tidligere. De hadde en sønn, som var d. ug. før 1829, en datter som blev gift i England og datteren Margrete.) Fire barn: 1. Maren, f. 1818, d. ug. 1895. 2. Elen Georgine (Jørgine), f. 1820, ektet 1846 sjømann Lars Nilssen, bodde på Ringshaug. 3. Hans, f. 1822, se nedenfor. – I 1862 blev bruksnr. 21 frasolgt til Lars Olsen for 20 spd. S. å. blev bruksnr. 22 solgt til Kristen Kristiansen for 17 spd. Efter Jørgens død blev bruket overtatt av sønnen Hans. Han fikk skjøte på bruket av sine medarvinger i 1885 for kr. 2000.
     Hans Jørgensen, 1864-1898, tømmermann og fisker. D. 1903, 81 år; ektet 1855 Berte Andersdatter, Søndre Bø, f. 1827, d. 1884. Fire barn: 1. Justine Mathilde, f. 1865, d. i Fredrikstad 1892. 2. Agate Marie, f. 1866, bor hos sin søster på Eidsvoll. 3. Jørgen, f. 1868, se nedenfor. 4. Hilda Birgitte, f. 1872, g. m. Ole Kronstad, Eidsvoll. – I 1882 blev følgende parseller utskilt og solgt: Bruksnr. 25, solgt til Laurits Kristensen, bruksnr. 26, solgt til Anne Marie Abrahamsdatter, bruksnr. 27, solgt til Kristian Nilsen, bruksnr. 28, solgt til Anders Hanssen, bruksnr. 29, solgt til Torvald Anderssen. I 1891 blev bruksnr. 31, Aldershvile, solgt til Edvard Olsen. I 1898 blev bruksnr. 32 og 33 solgt til henholdsvis Elen Jørgensdatter og Jakob Adolf Jakobsen. Resten av bruket solgte Hans i 1898 til sønnen Jørgen for kr. 2500 og ophold.
     Jørgen Hanssen, 1898-1940, sjømann i yngre år, senere fisker. D. 1940, ektet 1896 Linda Emilie Nilsdatter, f. 1874 på Ringshaug. Åtte barn: 1. Hans, f. 1896, se nedenfor. 3. Bergljot Palmine, f. 1899, g. m. sjømann Kjerman Kristiansen, bor på Ringshaug. 4. Erling Norman, f. 1901, byggmester, g. m. Nanna Maurseth (d. 1937). 5. John Lorents, f. 1903, g. m. Inga Bjørnson fra Mjøndalen, bor på Ringshaug. 7. Emil, f. 1911, sjømann. 8. Anker, f. 1916, g. m. Ingeborg Hvidsten fra Horten, bor på Ringshaug.
     I 1942 blev bruket overtatt av sønnen
     Hans Jørgensen, 1942-. G. 1921 m. Pernille Maurseth fra bruk 9, f. 1896. Barn: Asbjørn, Jørgen, Borgny.
     Bruket utgjør ca. 45 mål dyrket mark og 40 mål skog. Til bruket hører fiskerett, strandrett og tangrett
     Teignavn: Enga, Løkka, Rønningen og Tamburstykket.

Bruk 2, Hans Jørgensen. G. nr. 139, br. nr. 15.

Bruk 3.

     I 1845 solgte Hans Kristensen på bruk 1 en part av bruket sitt til stedfaren Østen Nilssen for 100 spd.
     Østen Nilssen, 1845-1850, skibstømmermann. Han flyttet til Ringshaug fra Valløy. F. 1806 på Valløy, d. 1881; ektet 1835 Jøran Olsdatter, f. 1793 på Gårdbo u. Røren. (Hun hadde tidligere vært g. m. Kristen Hanssen på første halvdel.) Ett barn døde som litet. – I 1850 makeskiftet Østen bruket med Anders Olsen og fikk igjen en hage med påstående bygninger på Gårdbo av Unneberg og 100 spd. i mellemlag. Bruk 3 blev da verdsatt til 250 spd.
     Anders Olsen, 1850-1871, skredder. F. 1810 i Våle, d. 1899, 89 år; g. in. Elen Andrea Olsdatter, f. ca. 1813 i Ramnes. To barn: 1. Gunhild, f. 1839 i Undrumsdal, ektet 1859 Jakob O. Jakobsen på bruk 9. 2. Olaus, f. 1845 på Sande, se bruk 6. I 1857 kjøpte Anders halvparten av Ringshaugholmen. Han solgte bruket og parten i Holmen i 1871 til lensmann Steenbuch for 300 spd. Steenbuch solgte bruket i 1877 til Petter Joachim Lyppert for kr. 1680. Han solgte igjen s. å. til skipsreder Thomas Halvorsen for kr. 2000. I 1884 fikk Henrik Johan Bull auksjonsskjøte på bruket for kr. 1300. Kort tid senere blev det solgt til Anders Nilssen Horgen. Efter hans død i 1906 blev bruket i 1907 kjøpt av Hans og Trine Lovise Karlsen Karlsvik. I 1916 kjøpte Karen og Lena Halvorsen bruket. De solgte i 1918 til Albert Karlsen, som solgte igjen s. å. til Peder A. Pettersen. I 1929 blev bruket solgt til nuværende eier
     Karl Fuglevik, 1929-, gartner. F. 1902 i Råde, g. 1924 m. Alma Linnerud, f. 1899 i Austmarka. Fire barn: 1. Torolf, f. 1924. 2. Eivind, f. 1925. 3. Ragnar, f. 1927. 4. Solbjørg, f. 1933.
     Bruket utgjør ca. 25 mål dyrket mark.

Bruk 4.

     I 1857 solgte Maren Andersdatter fra en part av bruk 1 for 500 spd. til broren
     Lars Anderssen, 1857-1884. F. 1830 på Søndre Bø, d. 1912; ektet 1857 Olea (Olia) Kristoffersdatter fra Lille Horperød på Nøtterøy, f. 1834, d. 1912. (Hennes søster, Inger Maria, var g. m. Mathias A. Larssen Gauterød.) Åtte barn: 1. Hans Marinius, f. 1858, bodde på Lasken. 2. Anders Jørgen, f. 1861, bodde på bruk 5. 3. Karl Gustav, f. 1863, sjømann; omkom i 1887 ved det britiske skib «Carmona»s forlis. 5. Laurits, f. 1868, sjømann, bosatt i Sidney. 6. Morten, f. 1871, sjømann; d. 1903 i Syd-Afrika. 7. Olaf, f. 1874, se nedenfor. 8. Marie, f. 1877. – I 1876 solgte Lars en over denne eiendom gående oparbeidet veilinje til Vallø Glasverk (en vei fra Valløy over Brekke til Hassummyra, som glassverket skulde benytte til å kjøre torv på). Lars solgte bruket og noe løsøre i 1884 til sønnen Hans Marinius Larsen for kr. 6950 og ophold. Hans Marinius solgte bruket i 1904 til broren, nuværende eier
     Olaf Larsen, 1904-. Ugift. Husholdningen bestyres av søsteren Marie Larsen. Deres brorsønn Lars Oldemar Larsen, er vokset op her.
     Bruket utgjør ca. 50 mål dyrket mark og 14 mål utmark og skog. Til bruket hører halvt bunngarnsfiske og halv tangrett.

Bruk 4, Olaf Larsen. G. nr. 139, br. nr. 19.

Bruk 5.

     I 1857 solgte Maren Andersdatter på bruk 1 en liten part av bruket sitt, bruksnr. 20, til Torger Bylovsen for 28 spd. I 1878 fikk han skjøte på en annen part av bruk nr. 1, bruksnr. 24, for kr. 800 med rett til havn for en ku i selgerens utmark.
     Torger Hauff Bylovsen, 1857-1893, hvalskytter. F. 1827 på Nøtterøy, d. 1893; ektet 1853 Sofie Andersdatter, Søndre Bø, f. 1816, d. 1896. Ingen barn. Torger eide også bruksnr. 12. Denne part var i 1869 blitt utskilt fra bruk 6. Bylovsen solgte den senere til Jørgen Sørensen på bruk 7. Bruksnr. 20 solgte Bylovsen i 1881 til Torvald Bylovsen for kr. 1120. Torgers bror Hans Bylovsen bodde også på Ringshaug. Enken Sofie Andersdatter solgte det gjenværende av bruket, bruksnr. 24, i 1894 til Anders J. Larsen for kr. 1300 og fritt husvær.
     Anders Jørgen Larsen, 1894-1931, skipsfører. F. 1861 på bruk 4, d. 1931; ektet 1892 Inga Amalie Jakobsdatter fra bruk 9, f. 1865, d. 1899. Tre barn: 1. Asta Amalie, f. 1893. 2. Lars Oldemar, f. 1896, smed. 3. Gunhild, f. 1898.
     Bruket som nu tilhører Anders J. Larsens barn, utgjør ca. 20 mål dyrket mark og skog.

Annen halvdel efter 1809.

Bruk 6.

     Jørgen Sørensen, 1809-1833. F. 1790, se foran, d. 1833; ektet 1810 Maren Margrete Olsdatter, Gårdbo u. Røren, f. 1780, d. 1847. Syv barn: 1. Olea (Olia), f. 1812, ektet 1832 Peder Jørgensen Bolsrød. 3. Søren, f. 1816, se nedenfor. 5. Anne Marie, f. 1819, ektet 1858 Anders Kristensen Stusrød. 7. Karen Georgine (Jørgine), f. 1824, ektet 1846 Kristian Hanssen, Mellem Rørås. I 1828 solgte Jørgen og Hans Hanssen på første halvdel Ringshaugholmen til Mikael Tovsen for 100 spd. – Ved skiftet efter Jørgen i 1837 utgjorde formuen 729 spd. Bruket blev taksert til 650 spd. Bruk 4 på Mellem Basberg med en påstående brøstfeldig uthusbygning blev taksert til 250 spd. og overtatt av svigersønnen Peder Jørgensen Bolsrød. Bruket på Ringshaug blev overtatt av sønnen Søren, og enken fikk ophold.
     Søren Jørgensen, 1837-1874. D. 1879, ektet 1837 Maria Andersdatter, Søndre Bø, f. 1810, d. 1860. Åtte barn: 1. Jørgen, f. 1838, se bruk 7. 2. Anders, f. 1840, se bruk 1. 3. Maren Maria, f. 1842, d. ug. 5. Samuel, f. 1846, d. 1863. 6. Tomine (Mina) Olufine, f. 1848, d. ug. i Oslo i 1920-årene. 7. Petrea, f. 1851, d. 1867. 8. Otto, f. 1853, bodde på Gauterød. – Søren stykket bruket op i småparter, som efter hvert blev frasolgt. I 1845 blev et jordstykke, bruksnr. 2, solgt til Jakob Anderssen for 100 spd. (Av denne part blev bruksnr. 3 frasolgt i 1882.) I 1855 solgte Søren en part til Ole Torstensen for 500 spd., se bruk 8. I 1864 solgte han en part til Jakob O. Jakobsen for 400 spd., se bruk 9. S. å. solgte han en liten part, bruksnr. 7, til Johan Andreassen for 60 spd., se bruk 8. I 1867 blev tre parter utskilt: Bruksnr. 8 kjøpte Jakob O. Jakobsen på bruk 9 for 430 spd. Med denne part fulgte rett til fiskeri m. m. Bruksnr. 10 kjøpte sønnen Anders på bruk 1 for 250 spd. Bruksnr. 11 kjøpte sønnen Jørgen for 600 spd. Han blev også eier av halvparten av bygningene. Se bruk 6 og 7.

Bruk 6.

     Søren Jørgensen solgte i 1869 fra en part, bruksnr. 12, til Torger Bylovsen på bruk 5. I 1870 solgte Søren bruksnr. 13 til Anton Anderssen for 25 spd. (skjøte 1877). Resten av bruket solgte Søren i 1874 til sønnen Otto Sørensen for 100 spd. og ophold. Otto solgte bruket i 1879 til Olaus Anderssen for kr. 2400, og bodde senere på Gauterød.
     Olaus Anderssen, 1879-1941, skibstømmermann. F. 1845 på Sande (se bruk 3), d. 1941, 96 år; ektet 1880 Johanne Marie Larsen, f. 1859 i Tønsberg, d. 1940, 81 år. Ni barn: 1. Olga, g. m. Aksel Sjønnesen, bor i Oslo. 2. Elna Margrete, f. 1881, ektet 1907 Ole Magnus Johannessen fra Spydeberg, bodde på Valløy. 3. Karoline, f. 1883, g. m. Tom Johansen, bosatt i Brooklyn. 4. Anders, f. 1885, bosatt i Boston. 5. Gunvor, f. 1885, g. m. tømmermann Kristian Kleven, Stabekk. 6. Maren Lovise, f. 1887, sporvognskonduktør i Oslo. 7. Olaf (tvilling), f. 1889, maskinist, bosatt i California. 8. Johan, f. 1889, se nedenfor. 9. Jørgen, f. 1891, sjømann, gift og bosatt i Oslo. – I tiden 1871-1877 eide Olaus bruk 8 på Skallevoll.
     I 1941 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier
     Johan O. Ringshaug, 1941-, skibskaptein. Ektet 1913 Othilde Augusta Mathiassen Skilbred, f. 1887 i Høyjord. To barn: 1. John Olav Arthur, døde under fangetransport fra Rabaul på Ny Guinea til Japan 10. juli 1942, 26 år gammel. 2. Walther. – Familien har bodd en tid i Tønsberg.
     Bruket utgjør ca. 14 mål dyrket mark og 15 mål skog. Det har hatt bygningene felles med bruk 7.

Bruk 6, Johan O. Ringshaug. G. nr. 139, br. nr. 1.

Bruk 7

.     Jørgen Sørensen, 1867-1904, skibstømmermann. F. 1838, se ovenfor, d. 1904; ektet 1866 Inger Pauline Kristensdatter Husvik, f. 1835 på Narverød, d. 1898. Seks barn: 1. Morten Severin, f. 1866, sjømann; ektet 1909 Hilda Andersen Horgen, bodde på Gårdbo. 2. Kristen Eilert, f. 1868, se nedenfor. 3. Petrea, f. 1870, ug. 4. Gundelle Kristine, f. 1874, bor i Tønsberg. 5. Søren, f. 1877, sjømann; g. m. Marie Nøklegaard fra Andebu, bor i Tønsberg. – Av Torger H. Bylovsen på bruk 5 kjøpte Jørgen en liten part, bruksnr. 12. I 1879 solgte Jørgen et jordstykke til Mathias Nilssen for kr. 100. I 1904 blev bruket overtatt av sønnen
     Kristen Eilert Jørgensen, 1904-1947, sjømann. Ektet 1906 Karen Dorthea Simonsen fra Løkeberg i Sem, f. 1869. Ingen barn.
     1947 blev brukets bygninger overtatt av J. O. Ringshaug på bruk 6 og jorden frasolgt. Bruket utgjorde ca. 60 mål dyrket mark og 20 mål skog. Til bruket hørte tangrett.
     Teignavn: Havna.

Bruk 8. Rosenlund.

     I 1855 solgte Søren Jørgensen på annen halvdel en part av bruket sitt for 500 spd. til
     Ole Torstensen, 1855-1858. Han flyttet hit fra Store Var i Stokke. D. ug. 1858, 38 år. – Ved skiftet efter ham s. å. utgjorde arvesummen 803 spd. Bruket blev s. å. solgt ved auksjon for 720 spd. til broren
     Laurentius Torstensen, 1858-1865, sjømann. F. ca. 1833 i Stokke. Han forsvant utenlands. Skifte efter ham blev holdt i 1892. Ektet 1860 Olie Bredine Andersdatter Råel, f. ca. 1834, d. før 1865. To barn: 1. Samuel Teodor, f. 1860, sjømann; ektet 1885 Ingeborg Marie Nilsdatter (f. 1853 på Valløy), bodde i Tønsberg. 2. Adolf Gustav, f. 1862, sjømann; ektet 1892 Nilsine Mathilde Nilsdatter (f. 1862 på Valløy), bodde i Tønsberg. – I 1865 makeskiftet Laurentius bruket med Johan Andreassen og fikk igjen bruksnr. 7 og 425 spd. i mellemlag.
     Johan Andreassen, 1865-1904, skomaker. F. 1842 i Sverige, d. 1907; ektet 1868 Maren Julie Olsdatter Lasken, f. 1844, d. 1890. Ni barn: 1. Anna Mathilde, f. 1869, ektet 1895 Nils Jørgen Jakobsen, Nordre Ilebrekke; bodde en tid på Sandeåsen, senere i Tønsberg. 2. Ole Arnt, f. 1871, sjømann, d. 1890 ombord i et engelsk skib på reise fra Filadelfia til Japan. 3. Karoline Emilie, f. 1873, bor i Tønsberg. 4. Jørgen Markus, f. 1875, sjømann, gift og bosatt på Brekke. 5. Karl Ludvig, f. 1878, gift og bosatt i San Francisco. 6. Johan Oskar, f. 1879, skibstømmermann, d. 1928, ektet 1905 Anna Severine Andersen, f. 1880 i Øverbø ved Kristiansand, bor på Rosenlund. 7. Nikolaus August, f. 1882, fyrbøter, ektet 1904 Anna Eugenie Magnusson, f. 1881 i Ed sokn, Dalsland, bor på Gårdbo. 8. Otto Severin, f. 1884, sjømann, d. 1903. 9. Marie Kristine, f. 1887, ektet 1910 sjømann Karl Hjalmar Maurits Ahlstrøm, f. 1878 i Karlshamn, Sverige, bodde på Valløy. – Johan kjøpte i 1864 en liten part av bruk 6 (bruksnr. 7) av Søren Jørgensen for 60 spd. I 1876 solgte Johan fra en liten part, bruksnr. 5, til Ole Anderssen for kr. 50. I 1878 kjøpte han en liten part av Lille Basberg, bruksnr. 2, av Jakob O. Jakobsen på bruk 9. I 1904 blev bruket overtatt av sønnen Johan Oskar Johansen. Han solgte det igjen i 1908 til Mathias Jakobsen Skilbred, men holdt tilbake en tomt hvorpå han lot opføre en villa, hvor han senere bodde. Skilbred solgte i 1916 til Olaus Jørgensen. Han solgte i 1926 til Johan Høgberg. I 1931 blev bruket solgt til frk. Signy Johnsen. Hun ektet 1931
     Torger Aardal, 1931-. F. 1894 i Breim, Nordfjord. Hustruen er f. 1895 i Breim. To barn: Oddbjørg og Willy Trygve. Aardal var farmer i Nord-Dakota i tiden 1914-30. Foruten å være gårdbruker er han også møbelsnekker og treskjærer. (Sogningane og fjordingane i Vestfold, Sandefjord 1940, s. 189.)
     Bruket utgjør ca. 80 mål dyrket mark og 40 mål skog. Uthuset er modernisert av Johan Høgberg.

Bruk 8, Torger Aardal. G. nr. 139, br. nr. 4.

Bruk 9.

     Dette bruk blev dannet av Jakob O. Jakobsen ved kjøp av flere parter. I 1864 kjøpte han en part, bruksnr. 6, av Søren Jørgensen på bruk 6 for 400 spd. I 1867 kjøpte han bruksnr. 8 av samme for 430 spd. Med denne part fulgte rett til fiske m. v. I 1871 kjøpte Jakobsen en liten part av Lille Basberg, bruksnr. 2. Han solgte denne part igjen i 1878 til Johan Andreassen på bruk 8. I 1878 kjøpte Jakobsen et stykke skog, bruksnr. 11, av Søndre Basberg av Kristen Madsen for kr. 1940. I 1895 kjøpte han et annet skogstykke av Søndre Basberg, bruksnr. 12, Bjørnerud, av Anton Andersen for kr. 1600. Disse parter er blitt tillagt dette bruk.
     Jakob Olaus Jakobsen, 1864-1909, smed. Han lånte 400 spd. i 1875 av Svend Foyn. F. 1835 på Gårdbo, d. 1909. (Hans far var fra Sjuestok i Stokke. Derfor blev sønnen også kalt Skjulstok.) Ektet 1859 Gunhild Andersdatter fra bruk 3, f. 1839 i Undrumsdal, d. 1913. Elleve barn: 1. Jakob Adolf, f. 1860, se bruk 1. 2. Johan Gerhard, f. 1862, sjømann; g. m. Elise Evensen fra Melsomvik, bor i Tønsberg. 3. Edvard, f. 1863, sjømann, senere tapettrykker; g. m. Ingrid Knutsdatter fra Lindheimsmoen i Nes, Telemark, bor på Ringshaug. 4. Inga Amalie, f. 1865, ektet 1892 styrmann Anders Jørgen Larsen på bruk 5. 8. Olufine Kathinka (tvilling), f. 1875, ektet 1896 Hans Anton Flakstad fra Våler i Østfold, bodde i Oslo. 10. Olaf Konrad, f. 1877, sjømann og skytter; druknet i 1900 ved «Uller»s forlis sammen med broren Jakob Adolf og nevøen Jakob Emil (se bruk 1). 11. Jenny Olinda, f. 1882, g. m. Aksel Flakstad fra Våler, bor på Sem. – I 1875 solgte Jakobsen fra en liten part, bruksnr. 9, til Karl Anderssen Gårdbo for 206 spd. (skyldsatt 1882). I 1857 kjøpte Jakobsen halvparten av Ringshaugholmen. Fra 1900 blev han eier av hele holmen. I tiden 1871-1908 eide han også bruk 7. Gårdbo u. Unneberg. Jakobsen drev i mange år laksefiske og var harpunsmed for Svend Foyn. I 1911 blev bruket solgt til
     Nils Botolfsen Maurseth, 1911-1923. Han flyttet hit fra Sandene i Brunlanes, hvor han hadde bodd siden 1908. F. 1859 på Maurset i Hornindal, Nordfjord, d. 1942, 83 år; g. m. Nille Skrede, f. 1866 i Hornindal, d. 1939. (Hennes far, Peder Knudsen Skrede, døde på Ringshaug i 1921, 93 år gammel.) Elleve barn: 1. Ingeborg, f. 1887, d. 1917, g. m. snekker Kristen Thorstein fra Brunlanes. 2. Botolf, f. 1889, se nedenfor. 3. Per, f. 1891, lærer i Bergen; g. m. lærerinne Bertha Røkeberg fra Skotselv. 4. Ragnhild, f. 1892, g. m. snekker Laurits Thorstein i Brunlanes. 6. Pernille, f. 1896, g. m. Hans Jørgensen på bruk 2. 7. Karl Johan, f. 1897, d. 1919. 9. Marie Inga, f. 1901, d. 1918. 10. Nanna, f. 1903, d. 1937; g. m. Erling Norman Jørgensen fra bruk 2. 11. Olav, f. 1907, d. 1923. – I 1923 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier
     Botolf Maurseth, 1923-. G. 1924 m. Ellen Nikolaisen Dale, f. 1904 i Blomvåg, Herdla. To barn: 1. Nils, f. 1925. 2. Astrid, f. 1927. (Sogningane og fjordingane i Vestfold, s. 112-13.)
     Bruket utgjør ca. 140 mål dyrket mark og 175 mål utmark og skog. Til bruket hører fiskerett og sandtak. Bygningene er opført i 1877.

Bruk 9, Botolf Maurseth. G. nr. 139, br. nr. 6. m. fl.

Plassen Bakken.

     I 1777 bygslet Hans Hanssen på første halvdel bort et jord- og engstykke til Anders Kristensen mot 6 ort i årlig avgift.
     Anders Kristensen, 1777-1805, bøkkersvenn på Saltverket. Han flyttet hit fra Lunden u. Presterød. D. 1811, 69 år. Gift: 1. 1774 m. Jøran Kristoffersdatter Kjær, d. 1782, 30 år. 2. 1783 m. Gunhild Kristoffersdatter, Nordre Velle, f. 1734, d. 1784. 3. 1784 m. Anne Nilsdatter, d. 1787, 41 år. 4. 1787 m. Anne Olsdatter, Søndre Bø, f. 1754, d. 1809. Fire barn i første ekteskap: 2. Elen Marie, f. 1775, ektet 1805 Jakob Anderssen, se nedenfor. 4. Kristoffer, f. 1780. – I 1805 solgte Hans Hanssen på første halvdel plassen til Jakob Anderssen for 120 rdl. Selgerens sønner Kristen og Jørgen frasa sig odelsretten til plassen. S. å. fikk Anders og Anne ophold hos den nye eier.
     Jakob Anderssen, 1805-1851, skibstømmermann. D. 1851, 71 år; ektet 1805 Elen Marie Andersdatter. f. 1775, se ovenfor, d. 1858, 83 år. Seks barn: 1. Jøran, f. 1806, ektet 1833 Hans Pedersen Skallevoll, bodde på Stusrød. 2. Karen, f. 1808, ektet 1839 Anders Nilssen, Valløy. 3. Anne Marie, f. 1812, d. 1839 på Åsen. 4. Anders. f. 1814, se nedenfor. 5. Kristine, f. 1815, ektet 1839 Elias Eliassen, Innlaget u. Søndre Hassum. – 1852 solgte enken Elen Marie plassen til sønnen Anders for 100 spd. og ophold.
     Anders Jakobsen, 1852-1855, skibstømmermann. D. 1855, ektet 1850 Åse Marie Nilsdatter fra Larvik, f. 1819, d. 1906. Fire barn: 2. Jørgen, f. 1851, se nedenfor. 3. Severine Mathilde, f. 1853, ektet 1878 skipsfører Hans August Sørensen fra Sørby i Skjee, bodde i Tønsberg. 4. Annette Amalie, f. 1855, ektet 1881 skomaker Harald Svendsen fra Gransherad, bodde i Tønsberg. I 1842 hadde Anders kjøpt en part av Unneberg, bruk 7, Gårdbo. – Ved skiftet efter Anders i 1859 utgjorde formuen 322 spd. Bakken blev taksert til 250 spd. og Gårdbo til 300 spd. Enken giftet sig igjen 1860 med
     Lars Kristoffersen, 1860-1877, stuert. F. 1830 på Vestre Var i Stokke, d. 1891. Ett barn: Kristian Anton, f. 1860, sjømann, d. ug. i ung alder. – Lars solgte Gårdbo i 1871. Bakken solgte han i 1877 til stedsønnen Jørgen Anderssen for kr. 1180.
     Jørgen Anderssen, 1877-1916, sjømann. I 1905 kjøpte han en part av Valløy, gårdsnr. 140, bruksnr. 85, Gårdboenga. Omkom i november 1920 ved d/s «Hygea»s forlis i Nordsjøen; ektet 1877 Mathilde Emilie Mathiasdatter, Teigen u. Søndre Bø, f. 1856, d. 1923. Fem barn: 1. Anna Helvine, f. 1878, g. m. maskinist Sigvard Aas fra Trondheim, bor på Ringshaug. 2. Jenny Marie, f. 1880, g. m. maskinist Karl Aas fra Trondheim, bor i Horten. 3. Annette Mathilde, f. 1882, ug., bor på Gårdboenga. 4. Jakob, f. 1884, raffinatør på Valløy; g. m. Lucia Selven fra Dagsås i Sverige, bor på Bakken. 5. Harald, f. 1893, ug., bor på Gårdboenga. – I 1916 blev Bakken overtatt av sønnen Jakob Jørgensen, mens Gårdboenga blev overtatt av sønnen Harald Jørgensen i 1926. – Plassen Bakken er ganske liten.

Ringshaugholmen.

     I 1828 solgte Hans Hanssen og Jørgen Sørensen Ringshaugholmen til Mikael Tovsen for 100 spd. I 1835 blev holmen solgt ved auksjon til skibsreder Jens Walløe på Narverød for 180 spd. Han solgte den i 1857 til Anders Olsen på bruk 3 og Jakob O. Jakobsen på bruk 9, for 125 spd. Anders Olsen solgte sin part av holmen sammen med bruk 3 i 1871 til lensmann Steenbuch for 300 spd. I 1900 fikk Jakob O. Jakobsen skjøte av lensmann Steenbuch på hans halvpart av holmen for kr. 1900. Holmen har senere fulgt bruk 9. Den har vært benyttet under fiske og til havn. Før i tiden stod det også et lite hus her.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >