Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2004. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste > 


   136. Tverved

med Øde Kolsrød. (Se 97. Horgen.)

    Navnet uttales tvæ'rvé. Det skrives i 1593: Tuerwed, 1604: Thuerued, 1668: Tuerwed og 1723: Tverved. Det oprinnelige navn er muligens Þverviðr, sammensatt av Þverr, tver, med viðr, som bl. a. betyr skog (tre, stokk, trelast). Kolsrød, se g.nr. 97, Horgen.
     Skylden var 1649/50: 2 ½ bpd. smør. Øde Kolsrød (Kursrød) derunder, halvparten: 18 skilling penger. 1664: 3 pd. smør. Kolsrød (Kortzrød), halvparten: 18 skilling danske. 1667: Før: 2 ½ pd. smør; nu: 2 ½ pd. 6 m. smør. 1702: 2 bpd. 18 m smør. Halvgård ( ½ ) .
     Leidang. 1624: 1 lispd. korn, 6 m. smør, 1 skilling. 1724: 50 skilling.
     Eiere. Tverved er for størstepartens vedkommende, 2 bpd. smør, gammelt klostergods og tilhørte før reformasjonen St. Olavs kloster i Tønsberg. 18 m. smør tilhørte i 1556 Oslo hospital. Klostret blev sekularisert (d. v. s. inndratt under Kronen) i 1532. 1632/ 33 kom til de 2 bpd. smør ½ rdl. i fornødspenger. 1649/50 var Kronen også eier av Øde Kolsrød. Oslo hospitals part i Tverved var da ½ bpd. smør. 1659 var Tverved pantsatt til Anders Madsen i Tønsberg, og i 1681 er hans enke, Karen Stranger, eier av 2 bpd. smør. –Ved år 1700 eide Oslo hospital 12 m. smør. Denne part blev solgt ved auksjon i 1736 til grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg for 11 rdl. Ved auksjonen i 1750 blev grevens part solgt til Kirsten, sal. Anders Gregersens, for 12 rdl. Se videre nedenfor. – Stiftamtmann de Tonsberg eide 1 bpd. 20 m. smør og Christina de Tonsberg eide 10 m. smør. Herav tilfalt 21 m. smør en tid senere Kirsten, sal. Anders Gregersens. Hennes svigersønn, Vincents Stoltenberg, solgte i 1759 de 21 merker smør og de 12 merker som tidligere hadde tilhørt Oslo hospital, til opsitteren Nilaus Anderssen for 250 rdl. Resten av familien de Tonsbergs part i Tverved halve gården, blev tillagt Anders Madsens og hustrus legat til fordel for de fattige i Tønsberg. I 1903 og 1905 blev legatets halvpart i Tverved solgt til opsitterne Johan K. Jørgensen og Amund Olaussen. Senere bondegods.

Husdyr.  Høiavling.  Utsæd.

  Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass       Hvad de sådde.
1657/58: 2 5 2 4 1    
1667: 2 5 3 6   28 6 t. korn. Trede 2 t.
1723: 2 8 naut   6   28 1 skj. blandkorn, 7 t. havre, 2 skj. rug.
1835: 4 10 naut   8 2   1/4 t. hvete, 1/2 t. rug, 2 t. bygg, 9 t. havre, 10 t. poteter.
1865: 3 10 naut   10 1   1 t. hvete, 3/4 t. rug, 1 5/8 t. bygg, 10 t. havre, 19 t. poteter.

 

    Andre oplysninger. 1667: Skog til noen smålast. Intet rydningsland som er tjenlig til gården å innhegne. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og noe smålast. Fehavn hjemme. Jorden sandig og skarplent. 1803: Føder 2 hester og 6 fekreaturer. Sår 6 tønner. Har ikke tilstrekkelig gjerdefang og brenne. 1866: Tilstrekkelig gårdskog.

Brukere.

     På Tverved var det i 1664: 1, 1723: 2 leilendingsbruk, 1835: 3 selveierbruk, 2 leilendings- eller forpakterbruk, 1866: 3 og 1905: 9 matrikulerte bruk.
     Knut het brukeren på Tverved i 1556.
     Oluf kjenner vi fra 1593/95, han satt som bruker til ca. 1613. I sakfallslisten 1607/08 nevnes en Tor Tverved; han fikk 1 rdl. i bot for å ha slått Laurits Ringshaug. Oluf solgte trelast 1610/12. Efter 1611 brukte han bare en mindre del av gården, antagelig til 1613/14, for da bygsler en av hans sønner, Knut Olufssøn, en mindre part, visstnok efter faren.
     Svend Olufssøn, ca. 1611-ca. 1631, sønn av ovennevnte Oluf. Han solgte også trelast 1610/12. Bygslet først en del og fra 1614/15 hele gården. 1616/17 bygslet han også Kolsrød (Kortsrød) ødegård (halve, den annen bruktes under 97, Horgen). 1616/17 bøtte Svend Tverved og Arne Horgen 1 rdl. 12 skilling for «3 pengefall og 6 hankefall». 1622 fikk Svend 1 m. i bot fordi han slo Laurits skredder. Svend døde omlag 1631. Hans enke er bruker 1632/33.
     Tosten, 1634-ca. 1659. I koppskattlisten fra 1645 ser vi at Tosten er gift og har en datter og en tjenestepike. 1648/49 eide han ½ rdl. i Bundalen (visstnok Bondalen i Borre). 1659 skulde han frakte 2 tønner brød fra Grindholmsund til Halden. Tosten var forarmet 1659/60, 1661 og 1662. Han hadde i 1659 overlatt bruket til
     Bendiks, ca. 1659-begynnelsen av 1660-årene. 1661 måtte Bendiks bøte 2 mark sølv (= penge 1 rdl.), fordi han overfalt Lars Markebo på hans strandvei.
     Nils Kjøstelssøn, ca. 1664-1670-årene. Han var 52 år i 1664 og hadde en sønn ved navn Kjøstel, som var 16 år og soldat.
     Aksel, ca. 1679-1690. På hans tid bodde en Lisbeth Haraldsdatter på Tverved. Hun betalte 2 ort i familieskatt i 1682. Aksel Tverved døde i armod før 1699. Han hadde da gjeld til Kristoffer Mathissøns arvinger. En Jens Tverved var innstevnet i 1692 for å ha flyttet fra sin plass Kannstad (uvisst hvor), uten å ha levert den fra sig og uten å ha betalt avgiftene.
     I årene 1691-98 og sannsynligvis noe lenger lå Tverved øde. Der blev ikke sådd noe, men høiet blev høstet av jorddrotten, «fru commissairinnen», d. v. s. Anders Madsens enke, som døde i det sistnevnte år; hun «restet skatt» av gården i alle disse årene, det vil visstnok si den skatt en leilending skulde ha betalt, hvis bruket hadde vært bortbygslet.
     I 1702 blev gården bygslet av 2 brukere.

Første halvdel.

     Paul Jenssen, 1702-1732. Han druknet i bekken i 1732, 60 år. Gift: 1. m. Mari (Maren) Olsdatter, d. 1728, 65 år. 2. 1729 m. Tore Jakobsdatter Bolsrød, d. 1751, 58 år. To barn i første ekteskap: 1. Jens, f. 1703. 2. Ole, f. 1704; han var soldat i 1732. – Ved skiftet efter Paul i 1732 utgjorde formuen 43 rdl. Enken Tore giftet sig igjen i 1733 med
     Kristen Anderssen, 1733-1753. Lagrettemann i 1735. Han var fra Ringshaug. F. ca. 1703, d. 1773. Kristen flyttet i 1753 til Åsen (bruk 6). Han hadde tidligere eid en part av Lille Basberg.
     Bruket blev delt omlag 1749.


Annen halvdel.

     Kristoffer Hanssen Stusrød brukte denne del en tid fra 1702.
     Kristoffer Halvorsen, 1718-1726. Han flyttet hit fra Lille Oseberg. D. 1742, 89 år. Konen Kari Knutsdatter døde 1737, 84 år. Om deres barn se Lille Oseberg.
     Anders Nilaussen, 1726-1759, svigersønn av foregående. Lagrettemann i 1732. Han var fra Røren. D. 1767, 66 år. Ektet 1727 Gunhild Kristoffersdatter d. 1761, 70 år. Fire barn: 1. Mari, f. 1728. 2. Nilaus, f. 1730, se nedenfor. 3. Maren, f. 1732, ektet 1773 Kristen Kristoffersen, Øde-Veer i Stokke. 4. Børre (Børge), f. 1735, d. 1763. – Ved skiftet efter Gunhild i 1761 utgjorde formuen 70 rdl.
     Denne halvpart av Tverved blev solgt i 1759 av Vincents Stoltenberg i Tønsberg til Anders Nilaussens sønn Nilaus for 250 rdl. Han lånte da 95 rdl. av Kristen Hanssen Eik, og 85 rdl. av faren, som skulde ha bruksrett til det halve og senere ophold.

Første halvdel efter 1749.

Bruk 1.

     Oprinnelig ¼ part av gården.
     Søren Anderssen, 1753-1775. Søren hadde tidligere bodd på Hallingrød. F. 1715 på Nordre Rørås, ektet 1738 Maren Hansdatter Innlaget, d. 1774, 73 år. Seks barn: 3. Anne, f. 1739, ektet 1759 Kristoffer Olsen Horgen. 4. Hans, f. 1741, bodde på Vestre Roberg. 5. Anders, f. 1742,
bodde på Søndre Roberg. 6. Lars, f. 1744, bodde på Søndre Velle.
     Kristen Hanssen, 1775-1782. Han fikk bygselbrev på ¼ i 1775. Kristen hadde tidligere bodd på Skallevoll og Saltkopp. D. 1782, 61 år; g. m. Mari (Maren) Pedersdatter, d. 1786, 72 år. Fem barn: 1. Anne, f. 1745 på Skallevoll, ektet 1781 Ingebret Ingebretsen, Østre Roberg. 2. Mari (Maren), f. 1747. 3. Hans, f. 1749 på Saltkopp, ektet 1789 Kari Jakobsdatter. 4. Agnete, f. 1752, ektet 1777 Halvor Pedersen, se nedenfor. 5. Anders, f. 1756, sjømann. Kristen satt i trange kår.
     Ingebret Ingebretsen fikk bygselbrev på bruket i 1783. Svigermoren Mari Pedersdatter fikk da ophold. Ingebret bodde på Østre Roberg og brukte parten av Tverved som underbruk en kort tid.
     Halvor Pedersen, 1784-1821. Han fikk bygselbrev på ¼ av gården i 1784. Halvor flyttet hit fra Lille Basberg, hvor han var f. 1754, d. 1821. Gift: 1. 1777 m. Agnete Kristensdatter, f. 1752, se ovenfor, d. 1798. 2. 1799 m. enken Anne Olsdatter Kløv fra Ramnes, d. 1812, 54 år. 3. 1813 m. Nilia Jensdatter fra bruk 3, f. 1790, d. 1851 på Teigen u. Horgen. Fjorten barn (9, 1 og 4) : 1. Marte, f. 1778 på Lille Basberg, ektet 1799 Abraham Anderssen, bodde på Teigen u. Bø. 3. Peder, f. 1781, bodde i 1821 på Berg i Brunlanes. 5. Anne, f. 1785. 6. Kristen, f. 1788. 7. Anne Maria, f. 1790, g. m. Hans Lihn, Hauger i Skiptvet. 9. Berte, f. 1795, ektet 1831 Anders Pettersen, bodde en tid på Rakkås. 14. Hans, f. 1820, ektet 1849 Nille Kristensdatter Stusrød, bodde en tid på Teigen u. Søndre Bø. – Ved skiftet efter Halvor i 1821 utgjorde formuen 85 spd. Enken Nilian Jensdatter gifte sig igjen 1824 med
     Mads Olsen, 1824-1829. Han fikk bygselbrev på bruket i 1825, men flyttet noen år senere til Teigen u. Søndre Bø (se s. 792). Hans datter Maren Helene, f. 1826, ektet 1858 skibstømmermann James Jakobsen, Gunnerud i Skoger (Skogerboken, s. 237).
     Lars Anderssen, 1829-1873. Han fikk bygselbrev i 1829. Flyttet hit fra Skallevoll. F. ca. 1790 i Ramnes, d. 1873, 83 år. Gift: 1. 1828 m. Pernille Pedersdatter Skallevoll, f. 1806, d. 1835. 2. 1835 m. Maren Kirstine Hansdatter fra Åsgårdstrand, f. ca. 1815 i Våle, d. 1875. Fem barn (2 og 3) : 2. Hans Jørgen, f. 1831. 4. Karen Anne, f. 1837, ektet 1870 Torger Henrik Torgersen, bodde en tid på Tverved. 5. Lovise Andrine, f. 1849. – Lars satt i trange kår.
     Henrik Anton Koch, 1876-1895, skibsfører. Han fikk bygselbrev i 1876. F. 1824 på Smidsrød, Nøtterøy, d. 1895; ektet 1851 Bodil (Boel) Margrete Berg, f. 1825 på Dombås, d. 1910 på Tverved, 85 år. Åtte barn: 1. Mathilde Wilhelmine, f. 1851 på Husvik, d. 1908 på Korterød; ektet 1874 Anders Fredrik Johannessen fra Tønsberg. 3. Henrik Marinius, f. 1856, sjømann; omkom i 1900 ved bottlenosefangeren «Uller»s forlis, begravet i Ålesund. 4. Karen Sofie Amalie, f. 1858, d. 1878. 5. Marie, f. 1862, ug., bor på Bakkeskaug. 6. Johannes, f. 1865, var gift og bodde i New York. 7. Karl Kristian Bernhard, f. 1867, gift og bosatt i New York. 8. Antoinette, f. 1869 på Husvik, ektet 1896 Amund Olaussen, se nedenfor. – I 1882 kjøpte Koch en liten part, bruksnr. 6, av lærer Christen Larsen på bruk 4 for kr. 600. Fra denne part solgte Koch s. å. en liten del, bruksnr. 7, Brønntraet, til Samuel Sørensen. I 1870 hadde Sem skolekommisjon fått festebrev på en tomt av dette bruk.
     Amund Olaussen, 1898-1915, svigersønn av foregående. I 1905 fikk han skjøte på bruket av bestyreren for Anders Madsens og hustrus legat for kr. 3900. Han solgte bruket i 1915 til Jørgen M. Horgen og flyttet til Bakkeskaug.
     Jørgen Marinius Horgen, 1915-. F. 1888 på Horgen. Gift: 1. 1915 m. Magnhild Helene Hansen, f. 1894 på Tverved, d. 1928. 2. 1940 m. fru Jorund Nordby, f. Rui (Manum), f. 1893 i Fyresdal (se s. 288 om Løkeberg). Fire barn i første ekteskap: Margit Johanne, Gunnar, Rolf og Ruth.
     Bruket utgjør ca. 80 mål dyrket mark og 60 mål skog. Teignavn: Eikelund.

Bruk 1, Jørgen Marinius Horgen. G. nr. 136, br. nr. 1 og 6.

Bruk 2.

     Oprinnelig ¼ part av gården.
     Anders Pedersen, 1749-1787. F. 1718 på Nordre Teigen, d. 1796. Gift: 1. 1749 m. Gunhild Hansdatter, Innlaget u. Østre Rom, d. 1773, 66 år. 2. 1775 m. enken Kari (Karen) Torgersdatter Hallingrød, f. 1733 på Brekke i Slagen, d. 1813 på Stusrød, 80 år. To barn i siste ekteskap: 1. Per, f. 1775. 2. Helene, f. 1779, ektet 1804 Jørgen Hanssen, Vestre Roberg.
     Hans Hanssen, 1787-1828, smed, stedsønn av foregående. Han fikk bygselbrev på bruket i 1787. F. 1760 på Hallingrød, d. 1845, 85 år; ektet 1787 Maria Andersdatter, d. 1826, 58 år. Seks barn: 2. Hans, f. 1788, ektet 1818 enken Maren Kristine Svendsdatter fra Sande i Borre, bodde i Tønsberg. 3. Anders, f. 1791, bodde på Bakkeskaug. 4. Kirstine, f. 1794, d. 1813. 5. Marte, f. 1796, ektet 1820 Peder Olsen, Søndre Hassum. 6. Berte, f. 1799, ektet 1822 Johannes Anderssen Åsen.
     Abraham Jørgensen, 1828-1843. Han fikk bygselbrev i 1828. I tiden 1811-14 hadde han bodd på Sande, og flyttet derfra til Borre. D. 1843, 62 år; ektet 1814 Nilia (Nelia) Arnesdatter, d. 1841, 52 år. Syv barn: 1. Marte Maria, f. 1811 på Sande, g. m. Kristian Johannessen, Dal i Borre. 2. Anne Kirstine, f. 1815 i Borre, ektet 1843 Jørgen Hanssen, se nedenfor. 4. Anders, f. 1821. 5. Maren Andrea, f. ca. 1826. 6. Elen Marie, f. 1829. – Abraham satt i trange kår.
     Jørgen Hanssen, 1843-1862, svigersønn av foregående. Han flyttet hit fra Eik. F. 1800 på Søndre Velle, d. 1862; ektet 1843 Anne Kirstine Abrahamsdatter, f. 1815, se ovenfor, d. 1889. Tre barn: 1. Anders, f. 1843, d. 1858. 2. Hans Anton, f. 1847, bodde på Øde-Tverved. 3. Johan Kristian, f. 1856, se nedenfor.
     Johan Kristian Jørgensen, 1889-1923, sjømann, sønn av foregående. Den årlige avgift som blev betalt for dette bruk, hadde vært 3 7/8 t. bygg. I 1890 blev avgiften satt til 10 t. eller 13,9 hl. bygg. D. 1930, ektet 1879 Marie Kathrine Johannessen Stål, f. 1852 i Ed sokn, Elfsborg len i Sverige, d. 1933, 81 år. To barn: 1. Jens Julius, f. 1880, materialforvalter i Oslo, g. m. Anna Kristensen fra Sem. 2. Peder Adolf, f. 1888, se nedenfor. – I 1882 kjøpte Johan Kristian og broren Hans Anton bruksnr. 5 av lærer Larsen på bruk 4. Denne part blev i 1923 overtatt av Peder Adolf Johansen. Sem skolekommisjon fikk i 1870 festebrev for 50 år på et jordstykke av utmarken på bruk 2 til hage og byggetomt for skolehus. I 1903 fikk Johan Kristian skjøte på bruket av bestyreren for Anders Madsens og hustrus legat. I 1908 blev bruksnr. 10, Knutsstad, utskilt fra bruksnr. 5 og i 1917 skjøtet til brorsønnen Morten Jørgen Hanssen, Øde-Tverved. I 1923 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier
     Peder Adolf Johansen, 1923-. Ektet 1910 Andrea Solberg Andersen, f. 1890 på Hassum. Tre barn: Dagny, Kaare Johannes og Asta Andrea.
     Bruket utgjør ca. 72 mål dyrket mark og 80 mål skog. Teignavn: Brønntraet. Den ene våningsbygningen antas å være 250 år gammel.

Bruk 2, Peder Adolf Johansen. G. nr. 136, br. nr. 5 og 9.

Annen halvdel efter 1759.

Bruk 3.

     Nilaus (Nikolaus) Anderssen, 1759-1764, sønn av foregående. D. 1764, ektet 1761 Ingeborg Andersdatter, Nordre Velle, f. 1727, d. 1784. To barn: 2. Mari, f. 1764, ektet 1784 Jens Kristensen, se nedenfor. – Ved skiftet efter Nilaus i 1765 utgjorde formuen 79 rdl. Enken giftet sig igjen 1765 med
     Halvor Torsen, 1765-1784. Han var fra Sande. F. 1740 på Langvall, d. 1784. To barn: 1. Anne, f. 1767, ektet 1796 Abraham Anderssen Vollen. 2. Kari (Karen), f. 1773, ektet 1801 Rasmus Olsen, Mellem Basberg. Bruket blev solgt ved auksjon i 1784 for 385 rdl. til
     Jens Kristensen, 1784-1821. Han lånte 250 rdl. av Hans Eriksen Berg i Tønsberg da han kjøpte bruket. Jens var fra Rakkevik i Stokke. F. 1754, d. 1846, 92 år; ektet 1784 Mari (Maren) Nilausdatter, f. 1764, se ovenfor, d. 1838. Åtte barn: 1. Ingeborg, ektet 1813 Mads Sørensen Skallevoll. 2. Anne Maria, f. 1786, ektet 1817 Peter Jakobsen Gårdbo. 4. Nilia, f. 1790, ektet 1813 Halvor Pedersen på bruk 1. 5. Kristen, f. 1792, se bruk 3. 6. Anders, f. 1794, ektet 1825 Else Karine Hansdatter, Langklepp i Undrumsdal, bodde på Langklepp. 7. Lars, f. 1798, d. 1813. 8. Jørgen, f. 1801, se bruk 4. – I 1821 delte Jens bruket mellem sønnene Kristen og Jørgen, som overtok hver sin halvdel for 200 spd. og ophold til foreldrene.

Bruk 3.

     Kristen Jenssen, 1821-1828. Han lånte 50 spd. i 1823 av svogeren Mads Sørensen Skallevoll. F. 1792, d. 1828: ektet 1823 Mari (Maren) Kristensdatter Bolsrød, f. 1795, d. 1871. Tre barn døde som små. – Ved skiftet efter Kristen i 1828 utgjorde formuen 233 spd. Enken solgte bruket i 1832 til svogeren Anders Jenssen for 330 spd. og flyttet til Bolsrød. Anders solgte igjen 1833 til Anders Pedersen Hasle for 400 spd. (D. 1833, 63 år.) I 1834 fikk Ole Olsen Vadum auksjonsskjøte på bruket for 340 spd. Han solgte igjen s. å. til Jørgen Jenssen på bruk 4 for 364 spd. Han lånte 150 spd. av selgeren. – I 1870 solgte Jørgen Jenssens enke Karen Jakobsdatter dette bruk til svigersønnen Thorvald A. Andersen for 950 spd. Andersen solgte fra en part i 1873, bruksnr. 3, til kjøpmann N. C. Nielsen i Åsgårdstrand for 600 spd. Denne part blev kjøpt tilbake til bruket i 1882 av den daværende eier Hans J. Pedersen for kr. 1200. Resten av bruket og noe løsøre solgte Andersen i 1873 for 1118 spd. til
     Hans Jørgen Pedersen, 1873-1886. Han var fra Lindsholm i Lardal. F. 1845, d. 1886; ektet 1873 Rina Annette Hansdatter, Mellem Basberg, f. 1851, d. 1943, 92 år. Fire barn: 1. Olufine Karoline, f. 1874, ektet 1901 fyrbøter Jørgen Marsilius Felin, Horten. 2. Hartvig, f. 1877, sjømann, omkom 1899 under badning ved Mobile, Amerika. 3. Johan Kristian, f. 1880, gift og bosatt i Amerika. 4. Herman, f. 1884, se nedenfor. – I 1915 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier
     Herman Hansen, 1915-. Ektet 1910 Andrea Elise Mathisen, f. 1885 på Feskjær. Fem barn: 1. Ragnhild Marie, f. 1910, ektet 1933 Henry Røed, Føyenland. 2. Harald Louis, f. 1913, ekspeditør i Tønsberg. 3. Hildur Andrea, f. 1915, ektet 1937 Leif Ellefsen, Nøtterøy. 4. Sverre, f. 1922. 5. Astrid, f. 1922.
     Bruket utgjør ca. 100 mål dyrket mark og 60 mål skog.

Bruk 3, Herman Hansen. G. nr. 136, br. nr. 2 og 3.

Bruk 4.

     Jørgen Jenssen, 1821-1865, skibsbyggmester på Valløy. Han lånte 50 spd. i 1823. F. 1801, d. 1865; ektet 1824 Karen Jakobsdatter Gårdbo, f. 1799, d. 1884 i Tønsberg, 85 år. Åtte barn: 1. Jens, f. 1824, drev skibsbyggeri i Drammen, han var far til maleren Sven Jørgensen. 2. Anne Maria, f. 1827, d. ug. 1869. 3. Maren Olea, f. 1830, d. ug. 1869. 4. Petter, f. 1833, døde ung. 5. Marthine, f. 1835, ektet 1863 skibsfører Jørgen Hanssen, Basbergrønningen, bodde først på Store Stang, senere i Åsgårdstrand, Tønsberg, Elverhøy på Råel og endelig i Kristiania og Aker. 6. Johan Kristian, f. 1838, drev forretning i London og døde der. 7. Mathias, f. 1841, skibsfører, døde under en reise til Pensacola, hvor han blev begravet; ektet 1872 Amalie Nilsdatter, V. Roberg, bodde noen år i Åsgårdstrand, flyttet derefter til Tønsberg. 8. Lise, f. 1843, d. i Kristiania 1921, ektet 1869 skibsfører Thorvald Anton Andersen, f. 1839 på Langklepp i Undrumsdal (sønn av Anders Jenssen, se ovenfor), d. 1890 i Port La Plata, nær Buenos Aires; bodde en tid på Tverved, senere i Horten og Tønsberg. – I 1834 kjøpte Jørgen også bruk 3 (se der). Bruk 4 solgte enken Karen Jakobsdatter i 1870 for 600 spd. til
     Christen Larsen, 1870-1886, lærer. Han lånte 200 spd. av selgeren. Larsen var utdannet som lærer ved lærerskolen på Basberg, og virket som lærer ved Tverved, senere ved Jareteigen skole. Ved siden av lærergjerningen hjalp han en tid lensmann Steenbuch med hans forretninger, og var selv lensmann en kort tid efter Steenbuchs død. F. 1842 på Aulerød, d. 1925 i Melsomvik (hans foreldre bodde noen år på plassen Nordre Ra under Jarlsberg); g. m. Anne Martine Olsdatter Bredholt, f. 1837 i Stokke, d. 1917 i Melsomvik. Fire barn, alle født på Tverved: 1. Susanna Odlaug, f. 1867, g. m. garver And. I. Stensrud, Melsomvik. 2. Lars Johan, f. 1869, d. ug. 1915, kjøpmann i Tønsberg. 4. Christen Markus, f. 1875, d. 1932, skipper; g. m. Magda Kathrine Mathisen Lestestad, bodde i New York.
     I 1881 blev bruksnr. 5, 6 og 8 utskilt herfra. Bruksnr. 5 solgte Larsen i 1882 til Johan Kristian og Hans Anton Jørgenssønner for kr. 1600. Denne part blev i 1882 overtatt av Peder A. Johansen på bruk 2. Bruksnr. 6 solgte Larsen i 1882 til Henrik Koch på bruk 1 for kr. 600. Bruksnr. 8, Grønnskog, blev solgt til Hans Kristian Kristensen for kr. 800. Han solgte igjen s. å. til lærer Tank Frydenberg for kr. 990. Bruket var ved disse salg blitt helt ubetydelig. Larsen solgte resten (bruksnr. 4, Erindringslund) i 1886 til Simon Toresen for kr. 120.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >