132. Nordre Karlsvik.

    Skylden var 1649/50 og 1664: 1 pd. 6 m. smør. I 1667 blev den forandret til 1 fjerding tunge. 1702: fremdeles 5 lispd. tunge. Halvødegård (1/8).
    Leidang. 1624: 1 ½ lispd. korn, 9 bm. smør, ½ skilling. 1724: 14 skilling.
    Eiere. 1349 blev det kunngjort at Alf Gudleiksson vedgikk å ha solgt en fjerding i Nordre Karlsvik med sine brødres samtykke til Berthold van Laak og hadde mottatt betalingen. I 1399 hadde Lavranskirken og Peterskirken i Tønsberg hvert sitt øresbol i Karlsvik. Dette kan være Søndre Karlsvik. 1624/25 og 1649/50 eide Ole Ilebrekke 6 m. smør i Karlsvik (nordre), mens brukeren Oluf hadde 18 m. smør i gården. Oslo hospital var på denne tid eier av 6 m. smør i Nordre Karlsvik. Senere blev Anders Madsen eier av de to førstnevnte parter, som ved hans død gikk over til hans enke, Karen Stranger. Ved skiftet efter henne kom det i 1699 til Anders Madsens brorsønn, Mads Gregersen. Denne solgte i 1731 sin part på 1 bpd. smør (gammel skyld) i Nordre Karlsvik sammen med annet jordegods til Jens Clemmetsen i Larvik, som i 1735 solgte gården og godset til sin svigermor, Kirsten, sal. Anders Gregersens i Tønsberg. Om slektskapsforholdet se Tønsbergs Historie II, s. 336 flg. og s. 337, note 1, og Sem herred, s. 474 og 577.
    Oslo hospitals part på 6 m. smør (gammel skyld) blev solgt ved auksjon i 1735 til grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg for 5 rdl. Parten blev solgt ved auksjon i 1750 til Kirsten, sal. Anders Gregersens, for 6 riksdaler. Hun blev derved eier av hele gården. Efter hennes død tilfalt gården sønnen Sti Andersen Grønhoff i Åsgårdstrand, som i 1759 solgte den til opsitteren Ole Kristensen. Senere bondegodss.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

    Andre oplysninger. 1667: Er vel aker til 4 t. sæd, dog formedelst jorden er intet annet enn noe sand, og ei noe korn der vil vokse, såes derfor neppe 1 tønne korn der om året. Skog til noen ringe smålast. Intet rydningsland som er dyktig til å innlegge. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og noe smålast. Fehavn hjemme. Sandjord, ligger ved sjøkanten. 1803: Føder 1 hest og 3 fekreaturer. Sår 3 tønner. Har skog til brenne og gjerdefang. Skarp havn.

Brukere.

    På Nordre Karlsvik var det i 1664: 2 og 1723: 1 leilendingsbruk; 1835: 3 bruk, derav 2 selveierbruk; 1866: 3 og 1905: 6 matrikulerte bruk.
    Halvor var bruker i 1593/95.
    Kristoffer var bruker her i 1611. Fra 1613/14 er han bruker av Korterød. Om han fremdeles brukte Nordre Karlsvik er uvisst.
    Oluf (Ole) kjenner vi fra tiden 1620; satt her antagelig til ca. 1657. Han fikk 1 rdl. i bot 1624/25 for å ha gitt Bjørn Markebo et neveslag. Oluf eide part i gården. 1628 solgte Oluf og Per Karlsvik trelast som de leverte i Grindholmsund (Vrengen). Oluf var gift.
    Klemet (Clemet) Olssøn, ca. 1657-? Antagelig sønn av foregående. Han var forarmet 1659/60 og 1662. I en fortegnelse fra 1659 over sene skattebetalere er det anført at det nylig hadde brent for Klemet Kartsvik. 1664 var Klemet 58 år gammel; han brukte da bare halve gården. Han nevnes siste gang 1667.
    Fra 1660-årene blev halve, senere hele gården brukt av
    Tor (Tore) Larssøn (Lauritssøn), ca. 1664-1711. D. 1711, 82 år. Gift: 1. Navnet ukjent. 2. m. Anne Nilsdatter, d. ca. 1704. 3. 1704 m. Mari (Maren) Olsdatter, f. på Grøtterød på Nøtterøy, d. 1746, 78 år. Ni barn (4, 4 og 1): 1. Ole, var visstnok bruker av gården en tid fra omlag 1690, flyttet senere til Gauterød; ektet 1710 Sissel Kristoffersdatter. 2. Knut, bodde i Drammen. 3. Barbro, d. før 1713, g. m. Mathias Rakkås. 4. Gunhild, tjente i 1713 i Kristiania. 5. Anders, bodde som husmann på Olsrød; han var soldat og falt i slaget ved Fredrikshald i 1716. 6. Lars, sjømann. 7. Maren, f. ca. 1688, d. før 1713. 8. Anniken, f. ca. 1696, tjente i 1713 i Kristiania. 9. Anne, f. 1705, d. 1721. – Tor satt i trange kår. Ved skiftet efter ham i 1713 blev det intet å arve. Han skyldte da avgift til Oslo hospital for 7 år. Mads Gregersen, som eide den største part av gården, fordret 8 rdl. i åbot for gårdens brøstfeldighet. – Enken Mari giftet sig igjen 1713 med
    Kristen Sørensen, 1713-1737, skibstømmermann. I en opgave fra 1723 fortelles det at Mads Gregersen hadde forunt ham gården uten bygsel for å opbygge den. Kristen var lagrettemann i 1725. Han hadde vært gift tidligere og hadde en sønn i første ekteskap som het Eilert. Med Mari fikk han to barn: 1. Tore, f. 1713, ektet 1744 Lars Olsen Markebo. 2. Ole, f. 1717, se nedenfor. Kristen døde i 1737, 49 år. Bygselen blev derefter overtatt av sønnen
    Ole Kristensen, 1737-1768. D. ca. 1777, ektet 1744 Berte Trulsdatter Åsen; d. 1780, 57 år. Syv barn: 1. Kristian, f. 1744. 2. Kristen, f. 1746, d. 1767; han blev trolovet i 1767 med enken Gunhild Andersdatter Skallevoll, men døde før vielsen. 4. Kristoffer, f. 1754. 5. Mari (Maren), f. 1756, ektet 1778 Torkild Kristiansen, bodde en kort tid på Skallevoll, senere i Søndre Slagen. 6. Anne, f. 1760. 7. Lars, f. 1766. – I 1759 kjøpte Ole gården av Sti Grønhoff i Åsgårdstrand for 300 rdl. Han lånte da 250 rdl. av fyrforvalter Michelsen på Narverød. I 1764 solgte Ole halvparten av gården med part i bygningene til Kristoffer Nilssen for 210 rdl. Resten av gården solgte han i 1768 til Ingebret Anderssen Gauterød for 250 rdl. Ole holdt dog tilbake plassen Rønningen med et dertil liggende skogstykke. Herfor skulle han svare 24 sk. årlig i skattehjelp til Nordre Karlsviks eiere. Ole lånte 18 rdl. av svogeren Lars Trulssen, Nordre Rakkås, som fikk pant i plassen Rønningen. – Ved skiftet efter Ole i 1777 fikk Lars Trulssen utlagt det meste av plassen. Han solgte den i 1779 til Kristoffer Nilssen på, bruk 1 for 21 rdl.

Bruk 1.

    Oprinnelig ½ part av gården.
    Kristoffer Nilssen, 1764-1788. Han lånte 160 rdl. av Hans Anderssen Saltkopp da han kjøpte bruket. I 1774 kjøpte Kristoffer ¼ part av Bolsrød for 98 rdl. og lånte da 95 rdl. av Halvor Nilssen, Leret i Borre. I 1779 kjøpte Kristoffer plassen Rønningen for 21 rdl., se ovenfor. D. 1788, 60 år; g. m. Gunhild Olsdatter fra Krokeborg i Undrumsdal, d. 1810, 81 år. (Hennes søstre Helene og Oline bodde på Søndre Karlsvik.) Syv barn: 1. Nilia, f. 1759 på Basberg, ektet 1781 Jakob Jenssen, se bruk 2. 2. Ingeborg Marie, f. 1762 på Basberg, d. 1815. 3. Johanne, f. 1765, ektet 1785 gradérer Anders Halvorsen på Saltverket. 4. Helene, f. 1768, ektet 1790 Anders Olsen Bollerød. 5. Kristen, f. 1771, bodde på Bolsrød. 6. Lars, f. 1774, se nedenfor. 7. Marie, f. 1778, ektet 1802 Hans Mathiassen Bolsrød. – Kristoffer hadde før sin død 1788 solgt halvparten av bruket og plassen Rønningen med tilhørende hus til svigersønnen Jakob Jenssen for 130 rdl. Han lånte 100 rdl. av Maren Ellefsdatter Saltkopp. – Ved skiftet efter Kristoffer i 1789 utgjorde formuen 83 rdl. Resten av bruket blev overtatt av sønnen Kristen for 110 rdl. Han lånte 60 rdl. av Maren Saltkopp. Parten av Bolsrød blev også overtatt av Kristen. Han solgte sin part av bruket i 1791 til broren Lars for 90 rdl. Jakob Jenssen solgte sin part i 1794 til Lars for 260 rdl. og eide senere bruk 2.
    Lars Kristoffersen, 1791-1854. I 1791 lånte han 60 rdl. av Maren Saltkopp og i 1794 lånte han 200 rdl. av Halvor Anderssen, S. Rom. F. 1774, se ovenfor, d. 1854, 80 år; ektet 1795 Mari Mathiasdatter, Østre Rom, d. 1839, 74 år. Tre barn: 1. Maria, f. 1796, ektet 1824 Iver Johannessen, Nordre Rørås. 2. Kristoffer, f. 1798, se bruk 3. 3. Nils, f. 1804, sjømann, d. 1829. – Lars solgte halvparten av bruket i 1840 til sønnen Kristoffer for 262 ½ spd., se bruk 3. I 1843 solgte Lars og Kristoffer engstykket Engeskogen til Søren Iversen på bruk 2 for 155 spd. I 1852 solgte Lars et eng- og skogstykke til Søren Iversen for 135 spd. Resten av bruket solgte Lars i 1854 til Johannes Andreassen for 200 spd. og ophold.
    Johannes Andreassen, 1854-1888, tømmermann. F. 1823 i Sverige, d. 1906, 83 år; ektet 1852 Regine Marie Iversdatter, Nordre Rørås, f. 1831, d. 1915 på Langvall, 84 år. Syv barn: 1. Anne Mathilde, f. 1853, ektet 1874 Karl Johan Johansen, Skallestad på Nøtterøy. 2. Josefine Amalie, f. 1855, ektet 1895 Samuel Jørgen Anderssen, Stusrød. 3. Julie, f. 1859, ektet 1888 Kristoffer Nilssen Næss, se nedenfor. 5. Inga Remilie, f. 1865, ektet 1892 handelsfullmektig Andreas Eriksen i Kristiania. 6. Mathea, f. 1869, g. m. Karl Nilsen, Søndre Hassum, bor i Amerika. 7. Kristiane, f. 1872. – Johannes solgte i 1872 et skogstykke til uthugst til kjøpmann N. C. Nielsen i Åsgårdstrand for 75 spd. I 1888 solgte Johannes bruket og noe løsøre for kr. 2500 til svigersønnen
    Kristoffer Nilssen Næss, sjømann. F. 1862 på Nøtterøy, d. før 1894; ektet 1888 Julie Johannesdatter, f. 1859, se ovenfor. Enken Julie solgte bruket i 1896 til svogeren Andr. Eriksen for kr. 2500. Han solgte bruket i 1903 til den tidligere eier Johannes Andreassen. Enken Regine Marie solgte bruket i 1909 til nuværende eier
    Johan H. Myhre, 1909-, maskinist. F. 1873 i Svelvik, g. m. Andrea Stensøe, f. 1877 i Ytre Sogn, d. 1941. Ni barn: 1. Inga, f. 1909, g. m. fyrbøter Albin Nymoen fra Ådal, bor i Tønsberg. 2. Alf Nikolai, f. 1910, byggmester, 4. Astrid Sofie, f. 1913. 5. Leif, f. 1914, bygningsarbeider. 6. Anna, f. 1917. 7. Gabriel, f. 1920. 8. Peter, f. 1922, sjømann.
    Bruket som nu kalles Løkka, utgjør ca. 20 mål dyrket mark og 20 mål skog. Teignavn: Bakken, Karterødtraet, Bolsrødtraet, Steket, Østskaugen, Rønningskaugen og Rønningroa. Til bruket hører ½ part i laksefiske. Det nye uthus er opført i 1933 og det nye våninghus i 1941.

Bruk 2.

    Oprinnelig ½ part av gården.
    Ingebret Anderssen Gauterød solgte bruket igjen i 1772 til Jørgen Mathissen, Østre Roberg, for 220 rdl. Han lånte 120 rdl. av Frans Torsen, Sem på Nøtterøy, da han kjøpte bruket. I 1791 solgte han det til sin mindreårige sønn Hans Jørgensen. I 1796 blev bruket solgt for 430 rdl. til
    Jakob Jenssen, 1796-1807. Han lånte 300 rdl. av selgeren. Jakob var fra Onsøy og hadde bodd på bruk 1 fra 1781. D. 1807, 58 år; ektet 1781 Nilia Kristoffersdatter fra bruk 1, f. 1759, d. 1819. Elleve barn: 3. Else, f. 1785, ektet 1816 sjømann Ole Jakobsen i Tønsberg (han satt i 1827 som livsslave på Fredrikstad festning). 4. Kari, f. 1786. 5. Olea (Olia), f. 1788, ektet 1814 Peder Madssen, S. Jareteigen. 6. Kristoffer, f. 1789, se nedenfor. 7. Jens, f. 1791, d. før 1819. 8. Nils, f. 1794, tømmermann; g. m. Gunhild Marie Madsdatter, bodde en tid på Søndre Nes. 9. Maren, f. ca. 1796, ektet 1821 Mathis Sørensen, Nordre Basberg, f. 1794, d. 1822. 10. Helene, f. 1798, ektet 1822 Ole Mathissen i Åsgårdstrand. 11. Marte, f. 1801, g. m. sjømann Anders Hanssen i Åsgårdstrand. – Jakob satt i små kår. I kirkeboken har presten notert at han efterlot sig hustru og ni barn i armod. – Ved skiftet efter Jakob i 1808 utgjorde formuen 159 rdl. Bruket blev taksert til 430 rdl. Enken solgte bruket i 1817 til sønnen Kristoffer for 200 spd. og ophold.
    Kristoffer Jakobsen, 1817-1826. I 1808 var han utkommandert på kanonbåtene. Kristoffer solgte bruket i 1826 til Søren Iversen for 385 spd. og flyttet til Nordre Basberg.
    Søren Iversen, 1826-1863. F. 1786 på Kaltvet, d. 1872, 86 år; ektet 1826 Karen Marie Jørgensdatter, Østre Roberg, f. 1790, d. 1850. Tre barn: 1. Johan Jørgen, f. 1828, se nedenfor. 2. Mathias, f. 1832, tømmermann; bodde en tid på Gauterød, flyttet senere til Voll i Undrumsdal. 3. Marthine, f. 1834, d. 1884. – I 1843 kjøpte Søren et eng- og skogstykke, Engeskogen, av Lars Kristoffersen og sønnen Kristoffer på bruk 1 for 155 spd. Han lånte da 200 spd. av Christian Willumsen på Adamsrød. I 1852 kjøpte Søren et annet eng- og skogstykke av Lars på bruk 1 for 135 spd. Søren solgte bruket i 1863 til sønnen Johan Jørgen for 1800 spd. og ophold.
    Johan Jørgen Sørensen, 1863-1897, sjømann i yngre år. D. 1904, ektet 1862 Olava Svendsdatter Knatten, f. 1826 (se bruk 5 på Åsen), d. 1897. To barn: 1. Karl Severin, f. 1863, var lærer i Oslo, er bosatt på Grefsen. 2. Samueline Mathilde, f. 1865, d. 1888. – Sørensen solgte bruket i 1897 for kr. 11 500 til
    N. C. Nielsen, 1897-1899, kjøpmann og trelasthandler i Åsgårdstrand. Han lånte kr. 5000 av selgeren da han kjøpte bruket. I 1898 blev bruksnr. 5, Feriekolonien, utskilt og solgt til «Komitéen for børns ophold paa landet i sommerferien» for kr. 1500. Fra salget var undtatt de trær som da fylte et visst mål, og likeså de trær som i 1907 fylte det samme mål. Nielsen solgte resten av bruket i 1899 for kr. 6225 til
    Christen N. Horgen, 1899-1911, navigasjonslærer. Ansatt i 1898 som lærer og i 1918 som overlærer ved Tønsberg Sjømannsskole. F. 1861 på Horgen, d. 1942; ektet 1894 i Brooklyn Karoline Kristine Kristensen, Ringshaug, f. 1871 på Gårdbo. Seks barn: 1. Christen Jørgen Lorang, f. 1895 i Brooklyn, skibsfører; ektet 1917 Olga Krogh fra Slagen, bosatt i Brooklyn. 2. Johan Arnt, f. 1896 i Brooklyn, kontormann; ektet 1917 Ruth Andersen fra Tønsberg, bosatt i New London, U.S.A. 3. Asta Solveig, f. 1897 på Hassum, ektet 1920 kaptein Knut G. Haakonsen, Tønsberg 4. Gudrun Alfhild, f. 1900, ektet 1926 kaptein Hans Chr. Seeberg, Tønsberg. 5. Signe Aslaug, f. 1903, ektet 1927 ingeniør Simon Thorgersen fra Tjøme, bosatt i Oslo. 6. Kaare Monrad, f. 1906, læge; ektet 1934 Mary-Ann Caspara Klavestad, bosatt i Oslo. – I 1900 kjøpte Horgen en part av bruk 3 (bruksnr. 6). Med parten fulgte den rett til laksefiske som tidligere hadde tilhørt bruk 3. Denne part med fiskerett har senere fulgt bruk 2. Horgen solgte bruket i 1911 til Jan Nyrerød, og flyttet til Tønsberg.

Bruk 2, Jan Nyrerød. G. nr. 132, br. nr. 3 og 6.

    Jan Nyrerød, 1911-1946, sjømann i yngre år. F. 1863 i Horten, d. 1946; g. m. Marie Olivia Strøm, f. 1889 på Sundsult i Naverstad, Båhuslen. Tre barn: 1. Jan, f. 1924. 2. Johanne, f. 1926. 3. Aase, f. 1927.     Bruket utgjør ca. 90 mål dyrket mark og 150 mål skog. Våningshuset er opført i 1826 av Søren Iversen. Til bruket hører laksefiske sammen med bruk 1.

Bruk 3.

    I 1840 solgte Lars Kristoffersen på bruk 1 halvparten av bruket sitt til sønnen Kristoffer for 262 1/2 spd.
    Kristoffer Larssen, 1840-1860, sjømann. Han lånte 120 spd. av Anders Larssen, Vestre Rom, da han kjøpte bruket. I 1854 kjøpte Kristoffer en part av Korterød, bruksnr. 3, for 50 spd. Denne part har senere fulgt dette bruk. F. 1798, d. 1860, ektet 1826 Inger Olsdatter, Øde Tverved, f. 1800, d. 1889, 89 år. Seks barn: 1. Gunhild, f. 1826, d. 1909, 83 år. 2. Anders, f. 1828, d. 1848. 5. Nikoline, f. 1834, ektet 1863 Abraham Jansen Sande, bodde på Gårdbo. 6. Mathias, f. 1839, se nedenfor. Kristoffer solgte bruket med part av Korterød i 1860 til sønnen Mathias for 170 spd. og ophold.
    Mathias Kristoffersen, 1860-1901, sjømann. Han bygde nye hus på Åkerløkka omlag 1870. D. 1901, ektet 1877 Bredine Kristiansdatter, f. 1846 på Korterød, d. 1936, 90 år. Ingen barn. I tiden 1877-1895 eide Mathias en part av Sande, bruksnr. 14, Teigen. I 1889 solgte han fra en liten part, bruksnr. 4, Tunet, til Laurits Kristensen for kr. 280. I 1900 solgte han en annen part, bruksnr. 6, til Christen N. Horgen på bruk 2 for kr. 2300. Med parten fulgte den rett til laksefiske som tidligere hadde tilhørt bruk 3. Resten av bruket lot enken Bredine selge ved auksjon i 1926 til Anders Larsen Langved, som solgte igjen i 1931 til nuværende eier, Oslo kommune som har feriekoloni på Karlsvik. Langved kjøpte s. å. bruk 10 på Åsen, men fører tilsyn med feriekolonien.
    Bruket utgjør ca. 20 mål dyrket mark og 45 mål skog. Parten av Korterød kalles Åkerløkka,
    Lærer K. J. Karlsviks Gårds- og slektshistorie har vært til god hjelp ved utarbeidelsen av gårdhistorien for Nordre og Søndre Karlsvik.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >