130. Åsen

(med Skollerød eller Askildrød og Øde Tverved).

    Navnet uttales å`sen. Det skrives i 1593: AaBen, 1604: AaB, 1668: AaBen med Schallerød eller Aschildrød og Øde Thverved, 1723: Aassen med Schallerøed. Navnet er antagelig oprinnelig Ass m. i bestemt form og betyr ås, langstrakt høide. Skollerød het antagelig oprinnelig Skallirud eller Skallarud og er sammensatt av skalli, gen. skalla, og rud. Skalli betyr hodeskalle, panne, i bygdemål også brukt om en tørr eller stenet forhøining. Her kan det ha vært brukt som tilnavn i betydningen den skallede, eller det kan ha vært et virkelig mannsnavn: altså Skallarud = Skalli`s eller den skalledes rydning. Skollerud skrives imidlertid i utrykte kilder fra 1649/50 og senere også Skollerød, og det kan derfor tenkes at det oprinnelige navn er Skollarud. Om betydningen av dette se nr. 31, Skollerød. Aschildrød er sammensatt av mannsnavnet Askell med rud Genitivens s er falt bort. Øde Tverved bruktes som underbruk under Åsen til ca. 1689. Senere under gård nr. 135, Korterød, se der og nr. 135, bruk 4.
    Skylden var 1649/50: 41/2 bpd. smør. Skollerød Øde derunder 1/12 hud. Øde Tverved derunder: 15 små sperrer. 1664: 5 pd. smør. Skollerød 1 hud. Øde Tverved 15 små sperrer. I 1667: Før: 41/2 pd. smør, 1 hud og 15 små sperrar; nu: 41/2 pd. smør. Skollerød eller Askildrød skogplass derunder: 6 lispd. tunge. Øde Tverved skogplass derunder: 1 fjerding tunge. 1702: 4 bpd. 12 m. smør. Fullgård. Skollerød 6 lispd. tunge. Tverved blev nu brukt under g.nr. 135, Korterød (se denne).
     Leidang. 1624: 2 lispd. korn, l/2 bpd. smør, 2 skilling. 1724: 1 rdl. 1 skilling.
     Eiere. I 1620 eide Svend Aasen 3 huder og 1/2 bpd. smør ( = 1 skpd. 1 1/2 bpd.) i gården. 1624/25 var Birgitte Hansdatter, salig Carl Olssøns efterleverske i besiddelse av 1 bpd. smør i Åsen, dette var odelsgods. 1634/35 hadde byborger Anders Karre en part i Åsen, Tjøstel Roberg hadde 1/2 pd. smør. 1556 var Oslo hospital eier av 3 skinn i Skollerød. Anders Aasen hadde 15 små sperrer i øde Tverved 1648/49. 1649/50 så eierlisten slik ut: I Åsen eide Svend Aasen 3 bpd. smør, og Berite Anders Karres (Kahris) i Tønsberg 11/2 bpd. smør. I Skollerød eide Oslo hospital 1 hud og Preben von Ahnen 1/2 hud. Anders Aasen eide øde Tverved, 15 små sperrer.
     I 1675 eide Mathis Larssøn, Store Stang, 3 bpd. smør i Åsen, 1681 tilhørte 31/2 bpd. smør smstds. Lenert Kristenssøn (Nordre Jarlsberg). Sogneprest Gregers Børgesen til Brunlanes eide år 1700 31/2 bpd. smør i Åsen. Dette gods tilfalt kort tid senere sønnene Kristoffer og Børge Gregerssønner, som solgte det i 1706 til opsitteren Even Kristoffersen for 185 rdl. Ved samme tid eide salig Søren Pedersens arvinger 1 bpd. smør i Åsen, men om denne part finnes ingen senere oplysninger.
     Askildrød- eller Skollerød, som plassen senere het - tilhørte år 1700 Oslo hospital og stiftamtmann de Tonsberg, som eide halvparten hver. Hospitalets part blev solgt ved auksjon i 1736 til Hans Kristoffersen, Søndre Rom, og Auen Kristensen, Kroks-Lom, for 141 rdl. Stiftamtmann de Tønsbergs part blev solgt i 1738 av en av hans arvinger, Anders Gregersens enke Kirsten, til Hans og Auen for 40 rdl. Senere bondegods.
     Øde Tverved: Se gnr. 135, Korterød med øde Tverved.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

1. Bøenga er medregnet her.
2. Ett av brukene lå utilsådd dette år.

    Andre oplysninger 1645: 2 husmenn på Åsen. 1667: Skog til noe smått grantømmer og smålast. Intet rydningsland som tjenlig er til å inndhegne. Pålagt å plante humlehage. Eiendommen går i sjøen hvor der er et rusefiske. 1670: Ryttergård. 1723: Skog til husfornødenhet og litt til smålast. Fehavn i hjemmerasten. 1 rusefiske. Sandig jordart, ligger ved sjøstranden. 1803: Føder 3 hester og 10 fekreaturer. Sår 10 tønner. Har knapp skog til gjerdefang og brenne og skral havn. 1866: Tang.

Brukere.

    På Åsen var det i 1664: 1 og 1723: 3 bruk, delvis selveierbruk. 1835: 11 selveierbruk.
1866: 21 og 1905: 32 matrikulerte bruk.
    Anders var bruker i 1556. Han betalte det år 3 skinn i landskyld til Oslo hospital. Efter navnebruken å dømme (se nedenfor) var han far til den neste
bruker.
    Tosten var bruker her 1593/95-ca. 1610. Sønnen
    Svend Tostenssøn, ca. 1610-ca. 1659, blev bruker efter ham. Svend solgte trelast 1610/12. 1624/25 eide han foruten storparten i Åsen også 3 huder med bygsel i Rogn i Bamle. Anders Torstenssøn på Åsen, antagelig en bror av Svend, betalte båtsmannsskatt i 1641/42. Samme år var Svend Aasen og hans sønn stevnet av bondelensmannen, men møtte ikke og måtte derfor betale 1 rdl. i sakfall. Året efter måtte Svend bøte 1/2 rdl. fordi han ikke møtte og betalte sin skatt. 1643/44 er Svends part i gården 3 bpd. smør. Anders Aasen (i 1643/44 kalt Anders Torstenssøn Tverved) eide 15 små sperrer i øde Tverved i 1648/49. I koppskatt listen fra 1645 er opført Svend Aasen, tvende husmenn og deres kvinner. Svend var lagrettemann 1648 og 1654. Døde antagelig omlag 1659.
    Torsten Svendssøn, 1659-ca. 1679, sønn av foregående. 1659 skulde han frakte 2 tønner brød fra Grindholmsund til Halden. 1664 var han 50 år og hadde en sønn Hans Torstenssøn på 13 år og en tjenestedreng, Mads Bryntessøn, som var 22 år og landrytter. Denne Mads Bryntessøn bodde senere (1699) på Huse klepp. En Peder Kreppe som betalte 2 mark i skatt i 1679, var visstnok husmann under Åsen. Efter Torstens død brukte enken hele gården med Skollerød og Øde Tverved, antagelig til ca. 1689.     Kristen Aasen, ca. 1689-ca. 1697. Han skyldte penger til Jakob Kristenssøn i Tønsberg 1697 ifølge en dom av 9-10/9 1689. Må i sin siste brukertid bare ha brukt halve gården. Den annen halvpart blev da brukt av
    Hans, ca. 1691-ca. 1702. Han kom fra Hallingrød. Hans restet skatt til Slagen kirke i 1691. Nevnes ellers ikke før 1697, da han likesom foregående bruker skyldte penger til Jakob Kristenssøn i Tønsberg efter ovenfor nevnte dom av 1689. 1699 skyldte han 1 rdl. 3 m. og 12 skilling til Frants Kristenssøn.
Hans Aasen var lagrettemann 1691, 1697, 1698 og 1699. I 1700 restet han skatt og skyldte i abeidspenger for 1697 og 1698 1 rdl. 1 m. og 8 skilling. For 1 tønne havre skyldte han i 1698 11/2 rdl. Av borgermester Peder Klausen Nørholm i Tønsberg hadde han lånt 11/2 rdl. i kontanter.
    Omlag 1700 blev gården delt i tre like store deler: Nedre, vestre og søndre tredjedel..

Nedre tredjedel, kalt Kibnebb.

    Even Kristoffersen Kibnebb, 1696-1731, sies i 1698 å bo på Markebostranden. Han lånte 112 rdl. til Jens Christensen, Store Stang, og fikk pant i Stang og Søndre Hassum. Even overtok parten i Hassum i 1700. I 1706 kjøpte Even en større part av gården: 3 1/2 bismerpund smør i Åsen med stranden, Strandplassen, husvåninger og alt annet for 185 rdl. Selgerne var Kristoffer og Børge Gregerssønner i Brunlanes, som hadde arvet godset efter sin far. I 1719 solgte Even fra 2/3 deler, Den vestre tredjedel blev solgt til opsitteren Nils Kristoffersen for 62 rdl. Søndre tredjedel blev solgt til Lars Pedersen, Frebergsvik i Nykirke, for samme beløp. Even døde 1731, 70 år. Gift: 1. m. Inger Larsdatter, d. 1719, 70 år. 2. 1720 m. Johanne Hansdatter Tolsrød, Store Stang, d. 1762, 66 år. Seks barn i annet ekteskap: 1. Jørgen, f. 1721, sjømann, opholdt sig i 1764 i England. 3. Hans, f. 1724, d. før 1764. 4. Inger, f. 1726, ektet. 1757 saltkoker Elias Jørgensen Steen på Vallø saltverk. 5. Kristoffer, f. 1828, d. for 1764. Even satt i gode kår og synes å ha vært en driftig mann. I et tingsvidne fra 1720 fortelles det at han eide halvparten i en skute (gallioten «St. Ole», 51/2 lester), og med den for han på Danmark med last, dels fra egen skog. Tilbake førte han med sig sild, rug, bygg og lignende jyske matvarer. På tinget blev Even spurt om han drev kjøpmannskap med disse varer, men hverken han eller almuen gav noe direkte svar på dette. Året efter hadde Even solgt skuteparten. På eiendommen sin hadde han egen brygge. Evens gode Økonomiske stilling blev fullstendig ødelagt ved en brann i august 1730, hvorved hans iboende husvåninger med alle hans møbler og annet løsøre brente op. Uthus med fo`r brente også. De fikk bare reddet de få kreaturene de hadde. Even var ikke hjemme da branden fant sted. Konen og deres små barn reddet sig nesten nakne fra ilden. Even fikk skattefrihet i to år. Han døde i 1731 og rakk ikke å få bygd op alle de nye hus. Evens søster var g. m. husmann Svend Pedersen Jordfallet. Enken Johanne giftet sig igjen 1733 med
    Ole, Kristensen, 1733-1762, sjømann. F. 1708 på Bakkeskaug, d. 1762. Johanne d. 1762. De blev begravet samme dag. Tre barn: 1. Kristen, f. 1735, se nedenfor. 3. Even, f. 1738, se nedenfor. I 1738 kjøpte Ole den part av Askildrød (Skollerød) som lå til hans bruk, og lånte da 80 rdl, I 1741 solgte Ole halvparten av bruket til Hans Nilssen Saltkopp for 150 rdl., se bruk 2. I 1745 lyste Jørgen Evensen pengemangel til gården, som han var odelsberettiget til. - Ved skiftet efter Ole og Johanne i 1764 utgjorde formuen 781/2 rdl. Det gjenværende av bruket, 1/6 part av gården, blev taksert til 150 rdl. og overtatt av sønnene Kristen og Even. De pantsatte da deres parter med besetning (2 hester og 1 ku) og ett års avling til Sti Grønhoff i Åsgårdstrand for 80 rdl.
    Kristen Olsen døde 1764; g. m. Agnete Hansdatter, d. 1773, 36 år. Ett barn.- Ved skiftet i 1765 efter Kristen utgjorde formuen 41 rdl. Arvingene solgte parten i 1773 til brorens kone, Anne Kristensdatter, for 411/2 rdl. (bruk 1).

Bruk 1. Hagen.

    Even Olsen Kibnebb, 1764-1773. F. 1738, se ovenfor, d.1773; ektet 1766 Anne Kristensdatter Brattås, f. 1741, d. 1826, 85 år. To barn: 1. Johanne, f. 1770, ektet 1798 Kristen Torgersen Korterød. 2. Ole, f. 1773, se nedenfor.- Ved skiftet efter Even i 1773 blev bruket taksert til 150 rdl. Enken giftet sig igjen 1774 med
    Kristoffer Kristoffersen, 1774-1795. Han fikk skjøte på halvparten av bruket i 1784 for 73 rdl., og lånte da 70 rdl. av Kristoffer Nilssen Rom. Kristoffer kjøpte i 1793 en part av Knatten. F. ca. 1745, d. 1822, 77 år. Tre barn: 1 Even, f. 1775, bodde på Knatten 3. Eli, f. 1781, ektet 1805 Torger Anderssen Bakkeskaug. Bruket på Åsen solgte Kristoffer i 1795 til stedsønnen Ole. Evensen for 199 rdl. med forbehold av bruksrett over halvparten så lenge hans kone levde. Bruket på Knatten blev overtatt av sønnen Even i 1802.
    Ole Evensen, 1795-1848, skomaker F. 1773, se ovenfor, d. 1853, 80 år; ektet 1807 Anne Olsdatter fra bruk 4, f. 1786. Ingen barn. – I 1809 overtok Ole også svigerfarens bruk på Åsen med part av Knatten, se bruk 4.
    Ole solgte bruk 1 i 1848 til Hans Hanssen for 200 spd. og ophold.
    Hans Hanssen, 1848-1857. Han hadde bodd på bruk 4 fra 1838. I 1849 solgte han fra Jordfalløkken til Henrikke Halvorsdatter for 50 spd. Hun solgte løkken i 1851 til Hans Jørgen Bang. Hans solgte bruket i 1857 for 1475 spd. Til
    Andreas Anderssen, 1857-1881. Han lånte 475 spd. av selgeren. F. 1824 i Ramnes, ektet 1869 Marie Kristine Jonasdatter, f. 1845. Syv barn født på Åsen: 1. Anders, f. 1869. 2. Josefine Kristine, f. 1871. 3. Mathilde Olav a, f. 1872, d. 1893 på Karlsvik. 4. Johan Ludvig, f. 1874. 5. Anna Karoline, f. 1876. 6. Mina Olette, f. 1878. 7. Arnt Kristian, f. 1880.
    I 1881 fikk Nils Olsen Rom auksjonsskjøte på bruket for kr. 5000. Han solgte bruket og noe løsøre i 1887 for kr 6400 til

Bruk 1, Hagen, Andrew Hytten. G. nr. 130, br. nr. 1.
   

    Anders Hartvig Kristoffersen, 1887-1918. Han var fra Solberg i Ramnes. F. 1855, d. 1934 på Innlaget; g. m. Elen Johanne (Hanna) Jakobsdatter, f. 1851 på Myre i Fon, d. 1923. To barn: 1. Karen Helene, f. 1888, d. 1917, g. m. Arnt Snekkestad fra Våle. 2. Elina Elise, f. 1889, g. m. Julius Olsen, Innlaget under Søndre Hassum. –Ved århundreskiftet kjøpte Kristoffersen en part, bruksnr. 21, som i 1874 blev frasolgt bruk 8. Han solgte bruket i 1918 til Hans Kristiansen Hjerpekjøn, som solgte i 1926 til nuværende eier
     Andrew Hytten, 1926-. Han flyttet hit fra bruk 2. F. 1896 i New York, ektet 1920 Ingeborg Holmøy, Strandeng, f. 1897 i Hornindal, Nordfjord. Fem barn: Aslaug, Berta, Oliver, Arnt, Brita og Alvilde.
     Bruket utgjør ca. 80 mål dyrket mark og 60 mål skog. Våningshus og uthus er over 100 år gamle. Nordre del av våningshuset har stått på Kibnebb og blev kalt Blixeslottet. Teignavn: Roatraet.

Bruk 2. Hytten.

    Hans Nilssen Saltkopp, 1741-1775. Med parten fulgte plassen Kreppen, et hus på plassen og en halvpart av uthusene på Ole Kristensens bruk. Hans var fra Kreppen, men flyttet til Saltkopp. 1 1759 innløste han Inger Evens datters odelsrett til bruket med 16 rdl. I 1775 solgte Hans bruket til Hans Anderssen Saltkopp for 108 rdl. I 1792 blev bruket overtatt av svigersønnen Kristoffer Torgersen Saltkopp for 250 rdl. Kristoffer solgte bruket i 1827 til sønnen Hans for 400 spd. og ophold.
    Hans Kristoffersen, 1827-1840. Han var den første eier som bodde på bruket. F. 1793 på Saltkopp, d. 1847. Gift: 1. m. Ragnhild Torstensdatter, d. 1833, 33 år. 2. 1835 m. Andrea Torgersdatter Bakkeskaug, f. 1814, d. 1887. Seks barn (3 og 3) : 1. Kristoffer, f. 1828 på Saltkopp, se nedenfor. 6. Tomine Emilie, f. 1839, ektet 1862 Johan Kristian Pedersen Skallevoll. - I 1840 kjøpte Hans en part av Bøenga. Denne part blev i 1841 overtatt av svigerfaren Torger Bakkeskaug. - Ved skiftet efter Hans i 1841 utgjorde formuen 703 spd. Bruket blev da taksert til 600 spd. og utlagt til sønnen Kristoffer. Løsøret blev solgt ved auksjon for 406 spd. Blandt bøker som blev solgt, nevnes Norges grunnlov og formannskapsloven. Enken Andrea giftet sig igjen 1842 m. Lars Hanssen Lefsaker, d. 1843, 33 år. Ett barn: Hans, f. 1842, d. 1887, skibsfører; ektet 1871 Andrine Amalie Nilsdatter, Søndre Rom. Andrea giftet sig 3. gang 1847 m. Hans Kristian Pedersen fra Søndre Rom og bodde senere på Bakkeskaug.
    Kristoffer Hanssen, 1841-ca. 1865, sjømann. G. m. Laura Talette Larsdatter. De blev skilt. To barn: 1. Ragnhild, f. 1850. 2. Karen, f. 1852. - Ved skilsmisseskifte i 1861 utgjorde formuen 1565 spd. Bruket blev taksert til 2000 spd. og utlagt til Kristoffer som solgte det få år senere. Laura giftet sig igjen 1860 m. Hans Anderssen Egenes fra Eiker. - Bruksnr. 23 blev utskilt og solgt ved auksjon til Anders Simonsen for 200 spd. (skjøte 1868). Resten blev solgt ved auksjon for 1500 spd. til Johan Nilssen Rom (skjøte 1868).     Johan Nilssen, ca. 1865-1896, skibsfører. F. 1829 på Søndre Rom, d. 1896; g. m. Mina Andersdatter fra Lefsaker i Undrumsdal, f. 1833, d. 1926 på Tufta, 92 ½ år. To barn: 1. Nikoline Mathilde, f. 1863 på Rom, d. 1925; ektet 1900 maleren Sven Jørgensen (f. 1861 i Drammen, d. 1940, bodde på Fagertun på Åsen). 2. Nils Arnt, f. 1864, d. 1922 i Galveston, Amerika. – I 1887 solgte Nilssen fra en part, bruksnr. 24, Kreppeløkka, til Otto Jørgen Johansen for kr. 300. Denne part hører nu til bruk 3 på Bøenga. I 1898 solgte enken fra en part, bruksnr. 30, Nordre Tufta, til Nils Jakobsen for kr. 65. I 1899 solgte hun bruksnr. 31, Fagertun, til svigersønnen, maleren Sven Jørgensen, for kr. 200. De to siste parter var blitt skyldsatt i 1896. Enken Mina solgte bruket i 1898 til broren.
     Arnt Nikolai Andersen, 1898-1918. F. 1856 på Lefsaker i Undrumsdal, d. 1918, g. m. Alvilde Marie Rye, f. 1859 i Horten, d. 1934. Åtte barn: 1. Alberta Marie, f. 1883 på Lefsaker, g. m. Hans J. Hansen Skovly, Stusrød. 2. Anna Mathilde, f. 1885 på Lefsaker, g. m. Harald Aasen, Store Stang. 3. Julius Maurits Rye, f. 1886, d. 1923, snekker; g. m. Dagmar Marie Rye, bosatt på Kirkebakken i Borre. 4. Aurora Magdalene (Magda), f. 1894 i New York, g. m. Georg Andersen, Nordre Hassum, bor på Store Oseberg. 5. Andrew, f. 1896 i New York, bor på bruk 1. 6. Arne Moe, f. 1899 på Hytten, skibsfører; g. m. Klara Syversen Innlaget (s. 781), bor på Brekke. 7. Johan Nelson Hytten, f. 1901, bor på Tufta, bruk 11 (se s. 993). 8. Arnt Otto, f. 1905, snekker; g. m. Aslaug Fjeld fra Moss, bor på Tufta.

    Bruk 2 B. Hytten.

     I 1937 solgte Thv. Nilsen på bruk 2 en større part av dette bruk med bygninger til Jan Larsen Langved, som solgte bruket i 1941 til fru Asbjørg Hjortenberg og flyttet til Tønsberg. Fru Hjortenberg er f. 1899, og er datter av disponent W. Munthe-Kaas, Nordre Huseby i Vestre Aker. Hun er g. m.
    Axel Hjortenberg, 1941-. De flyttet hit fra Lunder i Svinndal, Østfold. Hjortenberg er f. i 1890 i Rørbæk i Danmark. Ett barn: Carl-Fredrik, f. 1924.
    Bruket som består av to parter av Åsen, bruksnr. 22 og 95, utgjør ca. 50 mål dyrket mark, 15 mål havnehage og 50 mål skog.

Bruk 2 B, Hytten, Axel Hjortenberg. G. nr. 130, br. nr. 22 og 95.

    I 1920 blev bruket med en liten part av Søndre Hassum, bruksnr. 27, Trekløveret, solgt til Anders Mikkelsen i Tønsberg, som solgte igjen s. å. til Johnny Meyer fra Bygdøy. Han solgte igjen i 1924 til nuværende eier
    Thorvald Nilsen, 1924-. Han flyttet hit fra Grefsen. F. 1878 i Kristiansand, g. m. Aagot Larsen, f. 1881 i Kristiania. Fem barn: 1. Amy Alfhild Harriet, f. 1906 i Østre Aker, g. m. John Holland jr, på bruk 9. 2. Torger, f. 1908, g. m. Bergljot Werring, Oslo. 3. Odvar, f. 1912, g. m. Evelyn Kristiansen, Oslo. 4. Guttorm, f. 1915. 5. Gerd, f. 1929. – I 1937 solgte Nilsen en større part av bruket med påstående bygninger til Jan Langved, se bruk 2 B.
    Det gjenværende bruk utgjør ca. 20 mål dyrket mark og 50 mål skog.

Vestre eller øvre tredjedel.

    Nils Kristoffersen, 1701-1733. Han fikk bygselseddel på denne del i 1701 av sogneprest Gregers Børgesen i Brunlanes. I 1719 kjøpte han bruket av Even på Nedre tredjedel for 62 rdl. D. 1733, 60 år, g. m. Tore Olsdatter. Seksten barn: 2. Peder, f. 1704, se nedenfor. 3. Kirsti, f. 1706, d. før 1734. 4. Kristoffer, f. 1710, se bruk 3 B. 6. Ole, f. 1712, se bruk 3 B. 10. Maren, f. 1718, d. før 1734. 13. Lars, f. 1721, se bruk 3 B. 15. Kristoffer, f. 1724. – Ved skiftet efter Nils i 1734 utgjorde formuen 94 rdl. Lars Pedersen Frebergsvik, som en tid eide Søndre tredjedel, var Nils Kristoffersens brorsønn. I 1743 blev bruket overtatt av sønnen Peder for 57 rdl.
    Peder Nilssen, 1743-1773. Lagrettemann i 1738. Han lånte 70 rdl. i 1743 av sogneprest J. Soelberg. Omlag 1750 solgte han halvparten til broren Lars, se bruk 3 B. D. 1781, ektet 1735 Anne Trulsdatter, d. 1798, 85 år. Syv barn: 1. Nils, f. 1739, se bruk 3 A. 2. Anne, f. 1742, ektet 1775 Jørgen Pedersen, Valløy. 3. Kristoffer, f. 1744. 4. Peder, f. 1746, ektet 1783 Kirsti Torgersdatter Røre. 5. Ole, f. 1749, se bruk 4. 6. Kristine, f. 1752. 7. Lars, f. 1755, bodde på Mellem Rom (vestre).

Bruk 3 A

    Peder Nilssen, 1743-1773. Han overtok visstnok efter hvert bruk 3 B ved arv og kjøp. I 1765 solgte han halvparten av bruket til sønnen Nils for 240 rdl., se nedenfor. Resten solgte han i 1773 til sønnen Ole for 180 rdl., se bruk 4.
    Nils Pedersen, 1765-1768. Han lånte 240 rdl. av Ole Blix på Stusrød da han kjøpte bruket. D. 1806, ektet 1764 Berte Eriksdatter, visstnok fra Åsgårdstrand, d. før 1801. Syv barn: 2. Kirstine (Kirsti), f. 1765, ektet 1791 Anders Alfsen, bodde på Tufta. 3. Ole, f. 1768. 4. Else, f. 1772. 5. Kristen, f. 1775, ektet 1811 Malene Larsdatter, Åsgårdstrand. 6. Erik, f. 1777. 7. Peder, f. 1782, skredder; ektet 1824 Anne Margrete Larsdatter Skallevoll, bodde på Tufta. – I 1767 solgte Nils det meste av bruket til Ole Blix for 300 rdl., men holdt tilbake jordstykket «Tuften» med rett til havn i skogen for de dyr han kunde føde på plassen, mot årlig skattehjelp. Denne handel blev omgjort året efter, da det viste sig at man ikke hadde rett til å skille noe jordstykke fra en gård uten forutgående skyldsetning. Ole Blix kjøpte hele bruket i 1768 for 330 rdl. S. å. bygslet Nils Pedersen plassen Tufta. Han kjøpte den i 1783 for 99 rdl., se bruk 11.

Bruk 3 B.

    Lars Nilssen, 1750-1752. Han lånte 70 rdl. Av Christian Lemvig i Åsgårdstrand I 1751. D. 1752, ektet 1748 Sissel Arnesdatter (s. 895). (Hennes bror Ole bodde på Nordre Undrum, og broren Henrik bodde på Bergsøya, Nøtterøy.) Ett barn: Nils, f. 1750. – Ved skiftet efter Lars i 1753 utgjorde formuen 37 rdl. Bruket blev solgt ved auksjon for 123 rdl. visstnok til broren
    Kristoffer Nilssen, 1753-1756. F. 1710, se ovenfor; ektet 1740 Maren Halvorsdatter fra Gannestad i Borre. Kristoffer solgte bruket til broren Ole i 1756.
    Ole Nilssen, 1756-1764. Han hadde bodd noen år på N. Rakkås. D.1764, ektet 1742 enken Mari (Maren) Kristensdatter Stuverød, d. 1763, 70 år. (Hun hadde tidligere vært g. m. Kristoffer Olsen Stuverød.) Ingen barn i siste ekteskap. – Ole solgte halvparten av bruket i 1763 til konens svigersønn Anders Halvorsen for 80 rdl. Ved skiftet efter Mari i 1764 utgjorde formuen 96 rdl. Efter Oles død i 1764 tilfalt hans halvpart av bruket visstnok broren Peder på bruk 3 A.
    Anders Halvorsen hadde parten i noen år, hvorefter den visstnok blev overtatt av Peder Nilssen på bruk 3 A. Anders ektet 1758 Olea Kristoffersdatter Stuverød, f. 1733. To barn født på Åsen: 1. Kristine, f. 1759. 2. Halvor, f. 1761.

Bruk 3.

    Ole Jørgen Blix, 1768-1773. Personalia er opført under Stusrød. Ved skiftet efter Blix i 1774 blev dette bruk og bruk 7 taksert til 500 rdl. Sønnen Thomas overtok brukene på Åsen og Bøenga.
    Thomas Johannes Olsen Blix, 1774-1821. I tiden 1786-1797 bodde han på Kaltvet. Bruk 7 solgte han i 1782. F. 1755 på Stusrød, d. 1831; ektet 1785 Kari (Karen) Jørgensdatter fra Undrumsdal, visstnok f. 1765 på Gjerpen, d. 1837, 72 år. Åtte barn: 1 Ole Jørgen, f. 1786 på Kaltvet, se nedenfor. 2. Mathias, f. 1788, d. 1807. 3. Ingeborg Maria, f. 1790. 4. Kristoffer, f. 1793, se Bøenga. 6. Hans, f. 1799, d. av kopper 1832. 7. Lars, f. 1802, se Bøenga. – I 1821 solgte Thomas Blix dette bruk, en part av Stusrød (bruk 3 A; kjøpt 1795) og Bøenga. Sønnen Ole Jørgen kjøpte dette bruk og Bøenga for 400 spd. og ophold. Parten av Stusrød kjøpte sønnen Kristoffer for 300 spd.
    Ole Jørgen Tomassen Blix, 1821-1858, skipper og fraktemann. D. 1874, 88 år, ektet 1813 Ingeborg Maria Jakobsdatter, S. Kjær, f. på Nøtterøy, d. 1870, 76 år. Elleve barn: 1. Mathias Janus, f. 1813 i Åsgårdstrand, bodde på Bakkeskaug. 2. Inger Maria, f. 1815, ektet 1843 Kristen Torsen Tufta. 3. Karen, f. 1816, ektet 1840 Anders Nilssen, Søndre Roberg. 4. Tomas, f. 1818, bodde på Bøenga. 5. Ingeborg Marie, f. 1821, ektet 1853 Peder Nilssen Skallevoll. 6. Ole Jørgen, f. 1823, ektet 1855 Mina Andersdatter Langklepp. 7. Margarete Helene, f. 1826, gift: 1. 1853 m. enkemann Kristian Kristiansen i Borre, 2. 1857 m. hjulmaker Nils Johanson Søderstrøm, Eik i Borre. 8. Bredine, f. 1828, d. 1906 på Solli. 9. Gjertinde, f. 1830, ektet 1855 murmester Erik Eliassen Meyer, bodde på Bøenga. 10. Henrikke Karine, f. 1833, ektet 1853 Ole Olsen Løn, bodde på Bøenga. 11. Lovise, f. 1835. – I 1833 solgte Ole Blix en part til broren Kristoffer for 126 spd. S. å. solgte han en annen part til broren Lars for 400 spd. Resten av dette bruk og Bøenga solgte han i 1858 til sønnen Tomas for 1200 spd. Se herefter bruk 1 på Bøenga.

Bruk 4.

    I 1773 solgte Peder Nilssen på bruk 3 A annen halvpart av bruket sitt til sønnen Ole for 180 rdl.
    Ole Pedersen, 1773-1809. Han lånte 50 rdl. av Ole Blix da han overtok bruket. D. 1809, ektet 1781 Mari (Maren) Guttormsdatter, Nordre Rørås, f. 1749, d. 1841, 92 år. To barn: 1. Anne, f. 1786, ektet 1807 Ole Evensen på bruk 1. 2. Maria, f. 1791, ektet 1823 Svend Jakobsen, se bruk 5. – I 1793 kjøpte Ole en part av Knatten. Han solgte bruket i 1809 til svigersønnen Ole Evensen på bruk 1 for 1000 rdl. og ophold. – Ved skiftet efter Ole Pedersen i 1809 utgjorde formuen 774 rdl. Parten av Knatten blev taksert til 120 rdl. Det var da ikke hus på denne part, som også blev overtatt av Ole Evensen. Han solgte den i 1825 til svogeren Svend Jakobsen for 80 spd., se bruk 5.
    Ole Evensen, 1809-1838. I 1809 innløste han Lars Pedersen Roms odelsrett med 1600 rdl. Han solgte bruket i 1838 for 200 spd. til
    Hans Hanssen, 1838-1847, sjømann. G. m. Lena Larsdatter. Syv barn født her: 1. Emanuel Oskar, f. 1842. 2. Mina Ingara, f. 1844. 3. Otto August, f. 1846. 4. Karoline Lovise, f. 1848. 5. Annette Konstanse, f. 1850. 6. Hans Ludvig, f. 1853. 7. Mathilde Amalie, f. 1856. – Han solgte bruket i 1847 til Peder Larssen for 800 spd. og kjøpte i 1848 bruk 1.
    Peder Larssen, 1847-1849. Peder makeskiftet bruket med Hans Kristian Pedersen Bakkeskaug og fikk igjen en part av Bøenga og mellemlag. Den part som Peder fikk igjen, solgte han i 1850 til Hans Hanssen Åsen for 255 spd., se Bøenga.
    Hans Kristian Pedersen Bakkeskaug, 1849-1891. I 1850 solgte han fra en liten part, bruksnr. 6, til Henrik Larssen for 50 spd. I 1882 blev bruksnr. 7, Appendiks, utskilt og solgt til Karl Henrik Mathissen på bruk 9, sammen med en part av bruk 7, for kr. 4500. Resten av bruket har senere fulgt Bøenga, bruk 1, Strandeng.

Bruk 5. Knatten.

    I 1825 solgte Ole Evensen en part av bruk 4 til svogeren Svend Jakobsen for 80 spd. Parten bestod av den part av Knatten som Ole Pedersen kjøpte i 1793. Denne part fikk senere betegnelsen bruksnr. 4 av Åsen.
    Svend Jakobsen, 1825-1862, sjømann. F. i Åsgårdstrand, d. 1863, 66 år. Gift: 1. 1823 m. Maria Olsdatter, f. 1791 på bruk 4, d. 1835. 2. 1838 m. Anne Andersdatter Tufta, f. 1795, d. 1875, 80 år. Fem barn i første ekteskap: 1. Ingeborg Marie, f. 1824, d. 1856. 2. Lars (tvilling), f. 1826. 3. Olava, f. 1826, ektet 1862 Johan Jørgen Sørensen, Nordre Karlsvik. 4. Lars Petter, f. 1828, d. 1842. 5. Andrea, f. 1831, ektet 1865 Johannes Andreassen, se nedenfor. – Ved skiftet efter Maria Olsdatter i 1836 blev bruket taksert til 110 spd. I 1862 solgte Svend bruket med noe løsøre til datteren Andrea for 200 spd. og ophold. Hun ektet 1865
    Johannes Andreassen, 1865-1891. I 1882 kjøpte Johannes bruk 8, Vollen av Store Oseberg, for kr. 2000. F. 1830 i Dalsland, d. 1902. Andrea døde 1912. Tre barn: 1. Samuel, f. 1866, sjømann, ektet 1892 Mathilde Gustava Hansdatter fra Tønsberg. 2. Mina, f. 1870, ektet 1897 sjømann Mathias Hanssen Vollen. 3. Johan Kristian, f. 1874. – I 1891 solgte Johannes bruket til sønnen Samuel for kr. 3500. Se herefter bruk 8 under Store Oseberg (fra 1911 kalt Slettholt).

Søndre tredjedel.

    Anders Eriksen, 1700-1713. Han var lagrettemann i 1706.
    Iver Olsen, 1713-1719. Han fikk bygselseddel på 1/3 part av Åsen i 1713 av Even Kristoffersen. Iver døde 1719, 66 år gammel. Den nye bruker het Lars Olsen, og var visstnok fra Skjeberg. Han blev i 1721 avløst av
    Hans Larssen, 1721-1726. I 1723 opgis hans alder til 68 år. Han hadde en sønn, Peder, som i 1723 var 18 år gammel.
    Truls Larssen, ca. 1726-ca. 1740. Lagrettemann i 1736. D. på Rakkås 1770, 82 år. G. m. Kirsti Pedersdatter. Barn: 1. Lars, bodde på Nordre Rakkås. 2. Berte, ektet 1744 Ole Kristensen, Nordre Karlsvik. 3. Kristoffer, f. 1727.
    I 1719 solgte Even Kristoffersen Kibnebb denne tredjedel til Lars Pedersen, Frebergsvik i Nykirke, for 62 rdl. Lars innløste i 1726 Johan Jokum Mancins odelsrett til bruket. (Om Mancin se L. Berg, Nøtterø, s. 186.) Lars Pedersen ektet 1721 Sissel Andersdatter Skallevoll. Han solgte bruket i 1740 for 210 rdl. til
    Ole Hanssen, 1740-1754. Han flyttet hit fra Langeli i Fon. S. å. solgte han sin part i Søndre Langeli for 299 rdl. med forbehold av at hans svigerfar, Hans Olsen, skulde ha ophold hos den nye eier av bruket på Langeli. På Adamsrød bodde Oles bror Østen Hanssen. Ole var g. m. Olea (Olau) Hansdatter. Tre barn født på Åsen, men de døde som små. I 1753 solgte Ole halvparten til Kristian Anderssen. Året efter solgte han den annen halvdel til Ole J. Blix på Stusrød. Delebrev blev oprettet i 1762. I 1758 blev det oprettet en kontrakt mellem eierne av Åsen om gårdens fiskerettigheter.

Bruk 6.

    Kristen Anderssen, 1753-1773. I 1756 innløste han Gunder Larssen Frebergsviks odelsrett til bruket med 20 rdl. og med rett for Kristen til på Gunders vegne å innløse den halvpart som tilhørte Ole Blix. Kristen var fra Ringshaug, men flyttet hit fra Tverved. D. 1773, 70 år. Gift: 1. 1733 m. Tore Jakobsdatter Tverved, d. 1751, 58 år. 2. 1752 m. Anne Hansdatter, d. 1790, 69 år. Tre barn (1 og 2): 2. Anders, f. 1755, se nedenfor. 3. Åse, f. 1759, ektet 1787 Lars Torgersen Jordfallet. – Ved skiftet efter Kristen i 1773 blev bruket taksert til 150 rdl. I 1785 solgte enken sin part av bruket til sønnen Anders for 160 rdl. og ophold.
    Anders Kristensen, 1785-1821. I 1780 hadde han kjøpt en part av bruk 7 med de gamle bygninger for 271 rdl. Han lånte da 170 rdl. av Blix. I 1786 solgte Anders fra to parter til Kristen Hanssen Brattås og Iver Kristensen Brattås, som betalte 130 rdl. for hver sin part, se bruk 7 og 8. I 1809 solgte Anders et jordstykke til Kristen Iversen Rom for 420 rdl., se bruk 8. – D. 1821, ektet 1783 Elisabet Maria Johannesdatter Wulf fra Stokke (datter av lensmann Johannes Wulf), d. 1831, 65 år. Ti barn: 2. Kristen, f. 1784, bodde visstnok på Eiketuft i Nykirke. 3. Johannes, f. 1787, se nedenfor. 4. Maria, f. 1790, bodde i Nykirke. 5. Anne, f. 1792, ektet 1822 Hans Kristian Hanssen, Storevar i Stokke. 7 Mathias, f. 1796, se bruk 9. 8. Hans, f. 1799, se bruk 10. 9. Elias, f. 1803, d. ug. – I 1820 solgte Anders halvparten av bruket til sønnen Johannes for 200 spd. og senere ophold til moren. – Ved skiftet efter Anders i 1822 utgjorde formuen 225 spd. Den annen halvpart av bruket blev i 1823 overtatt av sønnen Mathias for 270 spd. og halvt ophold til moren, se bruk 9.
    Johannes Anderssen, 1820-1844, sjømann. D. 1844, ektet 1822 Berte (Birte) Hansdatter Tverved, f. 1799, d. 1860. Seks barn: 1. Andrea, f. 1823, d. ug. 1898. 2. Maren Kirstine, f. 1825, ektet 1853 Johan Henrik Paulsen Rye fra Borge i Våle, bodde i Horten. 3. Maria, f. 1829, d. før 1844. 4. Hans Kristian, f. 1830, se nedenfor. 5. Anders, f. 1833, sjømann, ektet 1870 enken Anne Marie Olausdatter Stiksend, Børønningen, se side 799. 6. Martine, f. 1836, bodde i Kristiania. – Ved skiftet efter Johannes i 1844 utgjorde formuen 604 spd. Bruket blev taksert til 700 spd. Blandt løsøret nevnes også halvparten i et bunngarn, verd 20 spd. Bruket blev overtatt av sønnen
    Hans Kristian Johannessen, 1844-1864, sjømann. D. 1889 på Teigen, ektet 1866 Maren Kristine Gulliksdatter, Rønningen u. Østre Rom. I 1851 blev bruksnr. 9 frasolgt ved auksjon for 50 spd. til Ellef Stensen. I 1864 blev bruksnr. 10 og 11 frasolgt av Hans til henholdsvis Magnus Melsom for 35 spd. og Kristian Johannessen for 20 spd. Resten av bruket solgte Hans s. å. for 1100 spd. til
    Mathias Olsen, 1864-1874. Han var fra Heum i Undrumsdal. Ektet 1864 Andrine Amalie Hansdatter fra bruk 10, f. 1837. To barn født på Åsen: 1. Hans, f. 1866, sjømann, d. ug. 1894 i Tønsberg. 2. Olga Karense, f. 1871. – Mathias solgte bruket i 1874 for 1100 spd. til Anders Kristian Mathissen og flyttet visstnok til Adal.
    Anders Kristian Mathissen, 1874-ca. 1893, skibsfører. F. 1837 på bruk 9, d. 1917; ektet 1874 Helvine Larsdatter, Søndre Karlsvik, f. 1844, d. 1924, 80 år. Syv barn: 1. Morten Ludvig, f. 1876, bor i staten Island, New York. 2. Agate Karoline, f. 1878, d. 1944, ektet 1904 stuert Elias Marinius Hoff, bodde på Åsen. 3. Kristiane Helvine, f. 1880, ektet 1904 styrmann Henrik August Andreassen Hytten fra Åsgårdstrand, bor i St. Rosa, California. 4. Harald Hagbart, f. 1882, se bruk 9. 5. Jenny Lovise, f. 1885, d. 1918. 6. Haakon Kristian, f. 1887, blev borte på sjøen i 1926. 7. Helene Amalie, f. 1891, g. m. byggmester Markus Andersen Lasken (s. 727), bor på Olsrød. – I 1875 kjøpte Mathissen en part av bruk 11 (bruksnr. 15) av Kristen Torsen for 200 spd. I 1882 kjøpte han det som var igjen av bruk 8 (bruksnr. 20) for kr. 600. Omlag 1893 blev bruket solgt til
    Hans Anton Roberg, 1893-1920, sjømann. F. 1866 på Vestre Roberg, d. 1936; g. m. Julie Kittilsen Råel, f. 1868. Syv barn: 1. Martha, f. 1892, lærerinne; g. m. Georg M. Thoresen, Presterød. 2. Anna, f. 1895, g. m. Bjarne Mellevold fra Oslo. 3. Jenny Helene, f. 1899, g. m. snekker Erling Linnom, Røren. 4. Hans Kristian, f. 1901, snekker; g. m. Lilly-Marie Arnesen fra Bergen, bor i Tønsberg. 5. Erling, f. 1904, sjåfør; g. m. Rakel Jensen fra Årøysund, Nøtterøy, bor i Tønsberg. 6. Alfhild, f. 1906, d. 1918. 7. Alf, f. 1911, ansatt ved tollvesenet i Oslo; g. m. Randi Andersen fra Tønsberg. – I 1920 solgte Roberg bruket til Hans Bjarne Nilsen fra Kristiania og flyttet til Tønsberg. Nilsen solgte bruket året efter til Johan Fehn, som solgte i 1922 til
    Petter Andresen, 1922-1939. F. 1872 i Asker, g. m. Margit Bergh, f. 1884 i Hurum. Tre barn: Jens Olaf, Bergljot og Alfhild. – Andresen solgte bruket i 1939 til Arne Rønning og flyttet til Nesbryggen på Nøtterøy.
    Nuværende eier er
    Arne Rønning, 1939-. F. 1904 på Krakken i Fon, g. m. Sofie Gulbrår, f. 1899 i Ramnes. Barn: 1. Arve, f. 1931. 2. Randi, f. 1933.
    Bruket utgjør ca. 100 mål dyrket mark og 200 mål skog. Bygningene er opført i 1885.

Bruk 6, Arne Rønning. G. nr. 130, br. nr. 8.

Bruk 7.

    Ole J. Blix, 1754-1773. Han bodde på Stusrød. Efter hans død blev bruket overtatt av sønnen Thomas, sammen med bruk 3.
    Thomas Johannes Olsen Blix, 1774-1782. I 1780 solgte han en part med de gamle frem- og uthus til Anders Kristensen på bruk 6 for 271 rdl. I 1782 solgte Blix resten av dette bruk i to like store parter til Kristen Hanssen Brattås og Iver Kristensen Brattås, som hver betalte 150 rdl. (bruk 7 og 8).
    Kristen Hanssen Brattås, 1782-1808. Han bodde på Brattås. I 1786 kjøpte han en part av bruk 6 for 130 rdl. Han solgte begge parter i 1808 til sønnen Hans for 300 rdl. med forbehold av bruksrett for livstid.
    Hans Kristensen Rørås, 1808-1844. Han bodde på Mellem Rørås. I 1844 blev bruket overtatt av sønnen Kristian Hanssen Rørås, som solgte det i 1846 for 500 spd. til
    Peder Hanssen Rom, 1846-1866. Bodde på Søndre Rom. Han solgte bruket i 1866 til sønnen Hans Kristian Pedersen Bakkeskaug for 500 spd. I 1882 blev bruksnr. 19 frasolgt sammen med bruksnr. 7, som blev frasolgt bruk 4. Kjøperen var Karl Henrik Mathissen på bruk 9, som betalte kr. 4500 for begge parter. Resten av bruket har senere fulgt Bøenga, bruk 1, Strandeng.

Bruk 8.

    Iver Kristensen Brattås kjøpte i 1782 en part av bruk 7 for 150 rdl. I 1786 kjøpte han en part av bruk 6 for 130 rdl. Iver solgte partene i 1801 til sønnen Kristen Iversen, Østre Rom, for 290 rdl. Han solgte bruket tilbake til faren Iver Kristensen i 1810 for 300 rdl. I 1829 solgte Iver bruket påny til sønnen Kristen Iversen Rom for 200 spd. I 1809 hadde Kristen kjøpt et jordstykke av Anders Kristensen på bruk 6 for 420 rdl. Han solgte i 1835 fra en part til Tor Olsen og Anders Eliassen for 200 spd. De lånte beløpet av selgeren. Se bruk 11 A og B, Tufta. – Efter Kristen Iversen Roms død i 1855 tilfalt resten av dette bruk sønnene Kristian og Johan Kristensen. I 1874 solgte de fra en part, bruksnr. 21, til Julius Kristiansen for 200 spd. Denne part blev en tid senere overtatt av Anders Hartvig Kristoffersen på bruk 1. Resten av bruket (bruksnr. 20) solgte Kristian og Johan Kristensen i 1882 til Anders Kristian Mathissen på bruk 6 for kr. 600.

Bruk 9.

    I 1823 overtok Mathias Anderssen den annen halvpart av farens bruk (6) for 270 spd. og halvt ophold til moren.
    Mathias Wulf Anderssen, 1823-1840. F. 1796 på bruk 6, d. 1840; g. m. Anne Olea (Olia) Hansdatter fra Lefsaker i Undrumsdal, f. 1805, d. 1889, 84 år. Fem barn: 2. Elisabet Maria, f. 1831, d. ug. 1919. 3. Karl Henrik, f. 1833, se nedenfor. 5. Anders Kristian, f. 1837, bodde på bruk 6. – I 1835 solgte Mathias fra en part, Søndre Traet og to skogstykker (Stueåsen) til broren Hans for 200 spd., se bruk 10. I 1840 kjøpte Mathias en part av Berte Andersdatter på bruk 11 A for 100 spd. – Ved skiftet efter Mathias i 1841 utgjorde formuen 130 spd. Bruket blev taksert til 500 spd. og utlagt til sønnen
    Karl Henrik Mathissen, 1841-1902. I 1882 kjøpte han noen mindre parter. Bruksnr. 7, Appendiks, og bruksnr. 19, Annekset, kjøpte han av Hans Kr. Pedersen Bakkeskaug, som eide bruk 4 og 7. For disse to parter betalte han kr. 4500. Fra Bøenga kjøpte han s. å. en liten part, bruksnr. 5, Kibnebbakken, av Andreas Jørgensen Rom for kr. 200. Karl Mathissen døde ugift 1902. Han var historisk interessert og hadde en god hukommelse. Han var også en god forteller som var kjent over hele fylket for sine historier. Han var religiøst interessert og en dypt tenkende mann, og både gamle og unge søkte hans selskap. Da hans brorsønn, Harald Aasen, som ung gutt skulde til sjøs, fikk han følgende advarsel: «Ryk aldri uklar med politi, toldere og bryggesjauere, for dem får du aldri rett på.»
      – I 1903 blev bruket solgt til Jens A. Borge fra Våle for kr. 9000. Han solgte i 1908 til Harald H. Mathisen Aasen, som solgte i 1914 til fru Therese Holland, og flyttet til Borre, senere til Store Stang. Fru Holland er gift med John Holland. De flyttet hit fra England.
      John Holland, 1914-1938. F. 1881 i Haslingden, England, g. m. Therese Gjertsen, f. 1882 på Hønsøy, Tjøme. Seks barn: 1. John Gjertsen, f. 1904, se nedenfor. 2. Edith Anny, f. 1906, g. m. Jens Olaf Andresen, Stusrød. 3. Walter Gjertsen, f. 1907, g. m. Solveig Luthen, bor på Søndre Nes, Nøtterøy. 4. Doris, f. 1909, g. m. Einar Norvald Holmsen Haraldstad, S. Hassum, bor på Pukerud ved Drammen. 5. Ida, f. 1911, g. m. gårdbruker Erling Ekelund, Stangeby, Nøtterøy. 6. Peter, f. 1913, kjøpmann, driver Nybo landhandleri, Slagen; g. m. Aslaug Lie. – Holland har anlagt et meget stort hønseri på bruket, og i 1927 blev statens kontrollavlstasjon oprettet her. I 1938 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier
      John Holland jr., 1938-. F. 1904 i England, g. m. Amy Alfhild Harriet Nilsen fra bruk 2, f. 1906 i Østre Aker. Barn: 1. Annie, f. 1932. 2. Aase Gerd, f. 1935. 3. John Tore, f. 1937.
      Bruket som fra 1936 utelukkende har vært drevet som hønseri, utgjør ca. 80 mål dyrket mark og 120 mål skog. Hovedbygningen blev opført av Karl Mathissen i de første år han eide bruket.

Bruk 9, John Holland. G. nr. 130, br. nr. 7, 12, 14 og 19.

Bruk 10.

      I 1835 solgte Mathias Anderssen på bruk 9 fra en part, Søndre Traet og to skogstykker (Stueåsen) for 200 spd. til broren
      Hans Anderssen, 1835-1863, sjømann. F. 1799 på bruk 6, d. 1863; ektet 1823 Karen Maria Mikkelsdatter fra Storevar i Stokke, f. 1802, d. 1886, 84 år. Åtte barn: 1. Maren, f. 1826, ektet 1857 Anders Kristoffersen Bollerød. 2. Kristen, f. 1829, se nedenfor. 4. Lovise Maria, f. 1835, ektet 1861 styrmann Jonas Pedersen, Ra i Borre, bodde i Horten. 5. Andrine Amalie, f. 1837, ektet 1864 Mathias Olsen fra Heum i Undrumsdal, bodde en tid på bruk 6. 6. Hartvig Kristian, f. 1840, ektet 1865 Gjertine Kristensdatter, Søndre Ilebrekke, bodde på Åsen. 7. Mathilde Emilie, f. 1843, ektet 1867 smed Edvard Hanssen i Tønsberg. 8. Josefine Martine, f. 1846. – I 1864 blev bruket overtatt av sønnen Kristen for 100 spd. og ophold.
      Kristen Hanssen, 1864-1901, skibstømmermann. D. 1901, ektet 1863 Henrikka Larsdatter fra Storevar i Stokke, f. 1832, d. 1899. Fire barn: 1. Hulda Laurense, f. 1864, ektet 1887 Jakob A. Amundsen, se nedenfor. 2. Klara Benedikte, f. 1867, ektet 1898 skibsreder Karl August Nilsen, Kragerø. 3. Anna Henriette, f. 1870, ektet 1899 seilmaker Johan Johansen Innlaget, bodde på Horten. 4. Helvine Amalie, f. 1874, bor i Lunde i Telemark. – I 1873 kjøpte Kristen en part av Korterød, bruksnr. 5, Øde Tverved, for 160 spd., og i 1878 kjøpte han en annen part av Korterød, bruksnr. 6. For den siste part betalte han kr. 1320. Disse parter har senere fulgt dette bruk. I 1887 solgte Kristen fra en part, bruksnr. 28, til Julius Kristiansen. I 1901 blev bruket overtatt av svigersønnen
      Jakob Adolf Amundsen, 1901-1916, verftsformann på Horten. F. 1858, d. 1916, ektet 1887 som enkemann Hulda Laurense Kristensdatter, f. 1864, se ovenfor. Ni barn: 1. Helga. 2. Alf. 3. Valborg. 4. Aagot. 5. Ester. 6. Ruth. 7. Sofie. 8. Sigrid Margrete, f. 1903 på Åsen. 9. Trygve Kristoffer, f. 1905. – I 1920 blev bruket solgt til Ferdinand Hansen, som solgte i 1931 til nuværende eier
      Anders L. Langved, 1931-. Langved bor på Nordre Karlsvik, hvor han har tilsyn med Oslo kommunes feriekoloni. F. 1888 i Vivestad, g. m. Ragna Marie Johnsen Hvål, f. 1886 i Mo, Telemark, d. 1936. Seks barn: 1. Ambjørg, f. 1911. 2. Laura, f. 1913. 3. Jøran, f. 1915. 4. Lars, f. 1917. 5. Kaare Johan, f. 1921. 6. Beda Marie, f. 1923.
      Bruket utgjør ca. 50 mål dyrket mark og 50 mål skog. Bygningene blev ombygd av Kristen Hanssen i 1880-årene.

Bruk 11. Tufta.

      Nils Pedersen på bruk 3 A solgte dette bruk i 1768 og bygslet plassen Tufta av Ole Blix. I 1783 kjøpte han plassen for 99 rdl. Skyldsetning blev holdt s. å.
      Nils Pedersen, 1768-1799. Personalia opført under bruk 3 A. Nils solgte Tufta i 1799 til svigersønnen Anders Alfsen for 199 rdl.
      Anders Alfsen, 1799-1828. I 1805 innløste han svogeren Kristen Nilssen Åsens odelsrett til bruket med 200 rdl. I 1793 hadde han kjøpt halvparten av Svelta under Stusrød. I 1800 solgte han fra halvparten av Svelta. Resten har senere fulgt Tufta. D. 1835, 81 år; ektet 1791 Kirstine (Kirsti) Nilsdatter, f. 1765 på bruk 3 A, d. 1817. Tre barn: 1. Berte (Birte) Maria, f. 1791, ektet 1817 Tor Olsen, se nedenfor. 2. Anne, f. 1795, ektet 1838 Svend Jakobsen på bruk 5. 3. Ingeborg, f. 1800, ektet 1828 Anders Eliassen, se nedenfor. Anders Alfsens bror Arne Alfsen bodde på Mellem Revå i Sande, se Sandeboka, s. 268. – Anders solgte bruket i 1828 til svigersønnene Tor Olsen og Anders Eliassen for 600 spd. og ophold.

Bruk 11 A. Tufta.

      Tor Olsen, 1828-1835, sjømann. Han var fra Åsgårdstrand. Omkom ved forlis i 1835, 41 år; ektet 1817 Berte (Birte) Maria Andersdatter, f. 1791, se ovenfor, d. 1867. Ett barn: Kristen, f. 1817, se nedenfor. I 1835 kjøpte Tor og Anders en part av bruk 8 for 200 spd. De lånte beløpet. I 1840 solgte enken Berte fra en part (bruksnr. 14) til Mathias Andersen på bruk 9 for 100 spd. I 1864 solgte enkene Berte og Ingeborg på bruk 11 A og B disse brukene til den førstes sønn Kristen Torsen for 330 spd. og ophold til Ingeborg.
      Kristen Torsen, 1864-1891, sjømann. D. 1898 på Grindbakken (Bø); ektet 1843 Inger Maria Olsdatter Blix, f. 1815 i Åsgårdstrand, se bruk 3, d. 1903 på Rom, 88 år. Seks barn: 2. Torvald, f. 1847, bodde på Åsen. 3. Ole Jørgen, f. 1849, bodde en tid på Mellem Rom (vestre). 4. Ingeborg Marie, f. 1851, ektet 1884 Anders Kristian Johansen Kaltvet. 5. Anne Kirstine, f. 1854, ektet 1878 styrmann Karl Melsom, bodde en tid på Tufta. 6. Kristiane Marie, f. 1857, ektet 1882 snekker Lars Andersen i Tønsberg. – I 1875 solgte Kristen fra en part, bruksnr. 15, til Anders Kristian Mathissen på bruk 6 for 200 spd. I 1876 solgte han bruksnr. 17 til sønnen Torvald Kristensen for 150 spd. Resten av bruket solgte Kristen i 1891 til Petter Svendsen for kr. 2500 med forbehold av husvær og bruksrett for livstid.
      Petter Svendsen, 1891-1902. I 1896 blev bruksnr. 29, Nordre Tufta, utskilt og i 1898 skjøtet til Nils Jakobsen for kr. 25. I 1902 blev resten av bruket solgt til Samuel Jørgen Andersen Stusrød. Han solgte dette bruk og en part av Stusrød, bruksnr. 3, i 1903 til
      Johannes Larssen, 1903-1932. D. 1932, 75 år. Enken Julie solgte Tufta i 1934 til
      Mons Helmiksen Valen, 1934-1942. Han flyttet hit fra Østre Rom. F. 1883 i Randaberg ved Stavanger, g. m. Inga Sofie Olsen, f. 1892 i Randaberg. Ni barn: Helmik Berner, Inger, Margit, Berta, Sten, Magne Inghart, Olga, Svend Kristian, Kaare Emil. – Valen solgte bruket i 1942 til
      Johan Hytten, 1942-, byggmester. F. 1901 på bruk 2 A, ektet 1938 Borghild O. Hassum, f. 1904 på Søndre Hassum.
      Bruket utgjør ca. 32 mål dyrket mark.

Bruk 11 B. Tufta.

      Anders Eliassen, 1828-1849, sjømann. Han var fra Kibnebb. F. 1804, d. 1849; ektet 1828 Ingeborg Andersdatter, f. 1800, se ovenfor, d. 1868. Ingen barn. – I 1835 kjøpte Anders og svogeren Tor Olsen på bruk 11 en part av bruk 8 for 200 spd. De lånte beløpet av selgeren Kristen Iversen Rom. Bruket blev i 1864 overtatt av Kristen Torsen på bruk 11 A.

Bruk 11, Tufta, Johan Hytten. G. nr. 130, br. nr. 16.

Skollerød. Tidligere kalt Askildrød.

      Askildrød tilhørte i tiden omkring 1700 Oslo hospital og stiftamtmann de Tonsberg, som eide
en halvpart hver. Even Kibnebb fikk bygselseddel på Skollerød i 1721. Han fornyet bygselen i 1733.
      I 1736 blev Oslo hospitals part solgt ved auksjon til Hans Kristensen, Søndre Rom, og Auen Kristensen, Kroks-Rom, for 141 rdl. I en pantobligasjon fra 1738 heter det at Ole Kristensen på bruk 1 kjøpte den part av Askildrød som lå til hans bruk. Det finnes imidlertid intet skjøte på denne part. Stiftamtmann de Tonsbergs part blev i 1738 av en av hans arvinger, A. Gregersens enke Kirsten, solgt ved auksjon til Hans og Auen Rom for 40 rdl. I 1755 solgte disse et lite engstykke, opryddet av skogplassen Skollerød, til Hans Fredriksen for 52 ½ rdl. med fri havn til de kjør som kunde fødes på plassen, samt fritt brenne og gjerdefang, mot å betale 1 rdl. årlig til skattehjelp. Stykket strakte sig til sjøen. (Se Jordfallet.) Hans Kristensens part blev i 1763 overtatt av sønnene Hans og Kristen. Hans solgte sin del i 1772 til Halvor Anderssen, Søndre Rom, for 95 rdl. Halvor solgte parten igjen 1775 til Kristen Hanssen for samme beløp. Auen Kroks-Roms part blev i 1776 overtatt av sønnen Abraham Auensen for 160 rdl. I 1784 fikk Gunder Hanssen, Østre Rom, skjøte på en part. Han solgte parten i 1807 til Auen Abrahamsen, Kroks-Rom, for 300 rdl.

A.

      Kristen Hanssen Brattås, 1763-1808. Han flyttet fra Søndre Rom til Brattås. I 1808 blev parten overtatt av sønnen
      Hans Kristensen, 1808-1844. Bodde på Mellem Rørås. Parten fulgte derefter bruk 2 på Mellem Rørås inntil 1887.
      Hartvig Kr. Røraas solgte da denne part til Hans Olsen, Søndre Rørås, og kirkesanger Kr. Løken for kr. 2000. Løkens part blev utskilt i 1916 og fikk bruksnr. 37, Slagenstangen. Datteren, fru Hilda Horgen fikk skjøte på denne part i 1919.

B.

      Abraham Auensen, 1776-1798. Bodde på Kroks-Rom. I 1806 blev parten overtatt av sønnen Auen for 250 rdl.
      Auen Abrahamsen, 1806-1852. I 1807 kjøpte han en part av Gunder Hanssen, Østre Rom, for 300 rdl. Derved blev han eier av halve Skollerød. I 1854 blev denne part solgt til svigersønnen Hans Olsen, Søndre Rørås. Delingsforretning blev holdt s. å.
      Hans Olsen, 1854-1898. Personalia, se Søndre Rørås. Efter hans død i 1898 tilfalt Skollerød sønnen
      Anton Olsen, 1898-1928, distriktslæge. F. 1854 på Skjerve på Nøtterøy, d. 1928; ektet 1882 Marie Mørch, f. 1861 på Adamsrød, d. 1931. Seks barn: 1. Aagot, f. 1883 på Jevnaker, g. m. Strømsøe. 2. Hans Ingvald Kristoffer Merckoll, f. 1884 på Jevnaker, bergingeniør og bergmester; ektet 1915 Ragnhild Helene Fjellbu, bor på Gui gård i Asker (se også side 862). 3. Bergljot Mørch-Olsen, f. 1885 på Jevnaker, lærerinne; bodde en tid på Kveldsro under Søndre Bø. 4. Eystein, f. 1888 i Svelvik, d. 1929, skibskaptein. 5. Reidar, f. 1889 i Svelvik. 6. Trygve, f. 1891 i Svelvik, ingeniør; g, m. Elisabeth Mc.Gregor.
      I 1933 blev Skollerød overtatt av sønnen bergmester Hans Merckoll, som solgte eiendommen i 1935 til
      John Flom, 1935-1944. Han er født 1875 i Aurland i Sogn, d. 1944. Flom tok juridisk embedseksamen i Kristiania 1900, og praktiserte som jurist i Kristiania til 1905. Reiste så til Amerika hvor han tok ingeniøreksamen, og praktiserte som byggeleder i New York til 1916. Fra 1916 til 1932 drev han eget entreprenørfirma i Chicago. Ektet 1934 Maren Marie Lundstad, f. 1912 på Kongsberg. Ett barn: Jon Andreas, f. 1935.
      Eiendommen utgjør ca. 300 mål, hvorav ca. 12 mål er dyrket, resten er skog og havn.

Skollerød, bruk B, Maren Flom. G. nr. 130, br. nr. 25 og 26.

Jordfallet.

      Navnet blev fra begynnelsen av 1700-tallet benyttet om en husmannsplass på Åsen. I 1755 blev plassen frasolgt Skollerød for 52 ½ rdl. med fri havn for så mange kjør som kunde fødes på plassen, samt fritt brenne og gjerdefang. Kjøperen var
      Hans Fredriksen, 1755-1785. D. 1785, 75 år; g. m. Live Hansdatter, d. 1785, 66 år. De blev begravet med en ukes mellemrum. Barn: 1. Anne, f. 1760. 2. Hans, f. 1763. I 1787 skjøtet justisråd Blom plassen til Lars Torgersen for 200 rdl. Ved skyldsetning i 1785 var skylden blitt satt til 6 merker tunge.
      Lars Torgersen, 1787-1833. F. 1761 på Korterød, d. 1834; ektet 1787 Åse Kristensdatter, f. 1759 på bruk 6, d. 1838. Fire barn: 1. Oline (Olene), f. 1788, g. m. Henrik Torgersen, se nedenfor. 2. Anne, f. 1790, g. m. Kristoffer Nilssen i Åsgårdstrand. 3. Maren Kirstine, f. 1793, ektet 1823 Lorentz Nilssen Bugge i Åsgårdstrand. 4. Hans, f. 1797, d. 1817. – Lars solgte plassen i 1833 til svigersønnen Henrik Torgersen for 100 spd. og ophold.
      Henrik Torgersen, 1833-ca. 1877. I 1871 solgte han sin fiskerett til Hans Kristian Pedersen Bakkeskaug for 5 spd. I 1877 fikk Andreas Henriksen auksjonsskjøte på Jordfallet for kr. 2400.
      Andreas Henriksen, 1877-1890, skibstømmermann. F. 1821 i Tønsberg, d. 1890; ektet 1851 Nilla (Nilia) Kristensdatter Rømmingen, f. 1823 i Skjee, d. 1908. Tre barn: 1. Hans Kristian, f. 1853 i Stokke, tømmermann; ektet 1888 Petrine Kristiansdatter Hesby, f. 1865, d. 1935, bodde på Jordfallet. 2. Nils Anton, f. 1861, bor i staten Island, New York. 3. Kristen, f. 1864, se nedenfor. I 1890 blev bruket overtatt av sønnen
      Kristen Henriksen, 1890-1925. D. ug. 1925. I 1929 blev bruket overtatt av Kristens brorsønn, nuværende eier
      Nils Hansen Kibneb, 1929-, fisker. F. 1892 på Jordfallet, sønn av Hans Kristian Andreassen, se ovenfor. Ugift.
      Bruket utgjør ca. 35 mål dyrket mark og 15 mål skog.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >