104. Vestre Roberg

     Skylden var 1649/50: 5 bpd. smør og 21/2 lispd. tunge. 1664: 4 pd. smør, 1 fjerding havremalt. Et engstykke derunder skylder 1 rdl. 1667: 5 pd. smør og 2I/p lispd. tunge. Det halve engstykke 1 pd. smør. Likeså i 1702, engstykket 12 m. smør. Fullgård.
     Leidang. 1624: 1 1/2 lispd.korn, 9 b.m. smør, 1 1/2 skilling. En engødegård Skarre, som brukes under Østre og Vestre Roberg, gir i leidang 3 b.m. smør, 1 skilling. 1724: 1 rdl. 36 skilling.

Eiere.

     Om eiere før det 17. århundre, se Østre Roberg. 1620 eide Halvor Røren 1 1/2 pd. smør i Vestre Roberg. 1624/25 har han 3 pd. smør med bygsel. Brukeren på den tid, Erik Roberg, eide selv 2 1/2 lispd. malt. Tjøstel Østre Roberg eide 1634/35 2 pd. smør. 1648/49 er  eierne Knut Roberg, 2 bpd. smør, 21/2 lispd. tunge, Tjøstel, Ø. Roberg, 2 bpd. smør, og Svend Røren 1 bpd. smør.
1670 eier Nils Gunderssøn, Vestre Rom, 1 1/2 bpd. smør i Vestre Roberg. 1681 tilhører 3 bpd. smør, 1 fjerding tunge Anders Madsens enke i Tønsberg. Jfr. L. Berg, Andebu, s. 328. Opsitteren Anders Knutsen kjøpte før 1699 gården av henne. Senere bondegods.
     St. Laurentii kirke i Tønsberg eide fra gammel tid av 12 merker smør i det halve engstykket under Vestre Roberg. Denne heftelse blev avlyst 1876. Den annen halvpart av engstykket hørte fremdeles under Østre Roberg.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

    Andre oplysninger. 1667: Skog til noen smålast. Rydningsland intet å innlegge for fenavns skyld. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet eg smålast. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart, temmelig viss til korn. Vestre Rorberg med underliggende 1/2 part av et engstykke dragonkvarter. 1803: Føder 3 hester og 10 fekreaturer. Sår 1,2 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne, skral havn.

Brukere.

     På Vestre Roberg var det i 1664 og 1723: 2 leilendingsbruk; 1835: 2 selveierbruk; 1866: 7 og 1905: 9 matrikulerte bruk.
     Dyre var bruker her i 1605.
     Oluf, 1611-ca. 1618. Han solgte trelast 1610/12. 1612/13 måtte han betale 1 rdl. i bot, fordi han ikke vilde efterkomme lovlig skyssferd.
     Erik, ca. 1618-ca. 1633. Han fikk 1619/20 2 m. sølv i bot, fordi han ikke møtte for å laste kgl. maj.s skib ved Jersøy. 1624 eide han 2 1/2 lispd. tunge i gården.
     Knut, ca. 1633-ca. 1664 (hadde K. A. i sitt segl). Gift med Karen Bieruldsdatter. Han var lagrettemann 1544, 1646 og 1648. I koppskattlisten fra 1645 er han opført med kvinne, 1 tjenestedreng og 1 tjenestepike. 1656/57 måtte han bøte 1 rdl. for forsømmelse av skyssferd. Efter Knuts død bruker enken og en sønn Anders gården, men fra ca. 1670 er
     Anders Knutssøn, ca. 1664-1702, enebruker. Han var lagrettemann en rekke ganger i tiden 1675 1690. D. 1702, g. m. Mante Jonsdatter, Søndre Bø, d. 1722, 90 år. Ingen barn. Anders satt i gode kår. Ved skiftet efter ham i 1702 utgjorde formuen 403 rdl. Av jordegods eide han Vestre Roberg, verdsatt til 200 rdl. Dessuten eide han parter i Sperre i Undrumsdal, Øvre Ås i Nykirke og Hem i Sondar. De tre sistnevnte parter hadde han arvet med sin kone. Ifølge gjensidig testament av 1683 skulde den lengstlevende av ektefellene beholde deres jordgods fritt så lenge han eller hun levde. Derefter skulde deres eiendeler deles likt mellem arvingene på begge sider. Efter Anders Knutssøns død beholdt enken Marte den ene halvpart av gården. Den annen halvpart blev utlagt til barna efter Anders Knutssøns søster Marta (også skrevet Maren) Knutedatter, som hadde vært g. m. Gunder Nilssøn, Vestre Rom. Disse barn var Knut, Arve og Nils Gunderssønner.
     Marte brukte gården til 1714. Den blev eia delt i to bruk. Efter Martes død i 1722 tilfalt hennes halvdel av gården hennes arvinger efter hennes tre søsken, Kristen Jonsen, Søndre Bø, Mari Jonsdatter, Søndre Hassum, og Tore Jonsdatter Røren, De solgte delen (annnen halvdel) 1724 til deres medarving Kristen Torsen for 135 rdl.

Første halvdel.

     Knut, Arve og Nils Gunderssønner arvet denne del i 1702, men de bodde ikke på gården. Knut bodde på Søndre Basberg, Arve på Hem i Sondar og Nils på Unnaberg. I 1707 kjøpte Knut broren Arves part far 33 rdl. Nils Unnabergs part blev i 1741 solgt til Knuts sønn Paul, se nedenfor. Fra 1714 til 1732 blev denne del brukt av Peder Kristensen, 1714 1732. Han var lagrettemann i 1732. I 1732 flyttet Knut Gundersens sønn Paul hit.
     Paul Knutsen, 1732-1777. Han var lagrettemann i 1736. F. 1704 på Søndre Basberg, d. 1785; ektet 1732 Mari (Maren) Knutsdatter Røren, f. 1706, d. 1788. Fem barn: 1. Marte, f. 1733, d. ug. 1773. 3. Kari (Karen), f. 1740, ektet 1762 Kristen Hanssen Brattås. 4. Peder, f. 1744, se nedenfor. 5. Hans, f. 1747, se bruk 2. I 1741 kjøpte Paul den 1/6 part av gården som Nils Gundersen Unneberg arvet, for 80 rdl. I 1746 innløste Paul sine søskens parter for 44 rdl., og blev derved eier av hele bruket. I 1777 delte Paul bruket mellem sine to sønner Peder (se nedenfor) og Hans (se bruk 2). Paul hadde oprettet delingsdokument herom i 1773. Peder og Hans betalte hver 196 rdl. og halvt oppold. Ved skiftet i 1785 efter Paul utgjorde formuen 40 rdl.

Annen halvdel.

Kristen Torsen, 1715 1744. Lagrettemann i 1720. Han var fra Nedre Råel. Ektet 1715 Berte (Birte) Kristensdatter, Søndre Bø, d. 1740, 60 år. Tre barn: 1. Gunhild, f. 1716, ektet 1737 Kristoffer Anderssen fra Rørås, bodde på øvre Råel. 2. Marie, f. 1720, ektet 1741 Nils Nilssen, se nedenfor.  3. Kari (Karen), f. 1727, ektet 1751 Tor Anderssen, Apenes i Barre.   Kristen kjøpte bruket i 1724 av Marte Jonsdatters arvinger for 135 rdl. Ved skiftet i 1740 efter Berte utgjorde formuen 426 rdl. Bruket blev da verdsatt til 180 rdl. I 1744 solgte Kristen sin part av bruket for 126 rdl. til svigersønnen Nils Nilssen, 1744 1794. F. 1717 på Unneberg, d. 1796. Gift: 1. 1741 m. Marie Kristensdatter, f. 1720, se ovenfor, d. 1748. 2. 1748 m. enken Japanne Nilsdatter, d. 1774, 69 år. Tre barn i første ekteskap: 2. Kirsti (Kirsten), f. 1744, ektet 1767 Hans Sørensen Bø, se bruk 6.  Ved skiftet i 1748 gifter Mante utgjorde formuen 51 rdl. Nils eide da også en liten arvepart i Horgen. I 1754, og 1761 kjøpte Nils av sine svogre, Tor Apenes og Kristoffer Råel, deres arveparter i bruket, og blev derved eier av hele bruket. I 1768 solgte Nils halvparten av bruket til svigersønnen Hans Sørensen Nils resten av bruket. til Jørgen Hanssen for 300 rdl. og ophold.


Første halvdel efter 1777.

Bruk 1. (1/4 part av gården.)

Peder Paulsen, 1777 1789. Han hadde i 1772 kjøpt bruk 3 på Østre Roberg og bodde der. I 1789 solgte Peder dette bruk på Vestre Roberg til sønnen Jørgen for 196 r dl.
Jørgen Pedersen, 1789 1810. F. 1771, d. 1810; ektet 1798 Kari (Karen) Larsdatter, Søndre Kartsvik, f. 1777, d. 1830. Fem barn: 3. Hans, f. 1802, bodde en tid på Østre Roberg, bruk 3. 4. Peder, f. 1805. 5. Anne, f. 1808, ektet 1830 Søren Madssen Skallevoll.   I tiden 1801  03 ende Jørgen også bruk 3 på Østre Roberg. I 1810 solgte Jørgen fra noen jord  og skogstykker: Vommen, Vommeløkka, Hesterønningen og de to østre skogstykker til Jakob Hanssen på bruk 2 for 1100 rdl. S. å. solgte Jørgen Spara med Skamskogen og Skararønningen til Anders Hanssen, Lofs Eik, for 800 rdl. De sistnevnte parter blev senere sammenføiet med bruk 10 på Lofs Eik. Ved skiftet i 1810 gifter Jørgen utgjorde formuen 1138 rål. Bruket blev da verdsatt til 800 rdl. Foruten dette bruk eide han også en part av Søndre Karlsvik og en part av Bolsrød. Disse to parter var Karl Larsdatters arv. Kari giftet sig igjen 1811 med Hans Jørgensen fra Østre Boberg. Hans Jørgensen, 1811 ca. 1818. F. 1786, d. 1859. Tre barn: 2. Lars, f. 1814. 3. Jørgen, f. 1817. Familien flyttet ca. 1818 til Søndre Karlsvik. Det som var igjen av dette bruk blev overtatt av Jørgen Pedersens eldste sønn Hans. Se herefter bruk 3 på Østre Boberg.

Bruk 2. (1,4 part av gården.)

Hans Paulsen, 1777 1782. F. 1747, d. 1782; ektet 1779 Marie Kristensdatter; Mellem Eik, f. 1745, d. 1824 på Nordre Basberg. To barn: 1. Jakob, f. 1779, se nedenfor. 2. Anders, f. 1781, bodde en tid på Nordre Rasberg, senere på Nordre Ilebrekke.   Ved skiftet i 1782 gifter Hans utgjorde formuen 160 rdl. Enken giftet sig igjen 1784 med Lars Pedersen, Nordre Basberg. De bodde på Nordre Basberg. Ingen barn i dette ekteskap. Lars Pedersen overdrog bruket 1802 til stedsønnen Jakob for 400 rdl.
Jakob Haussen, 1802 1857. F. 1779, se ovenfor, d. 1857. Gift: 1. 1802 m. Mari Maren Hansdatter, f. 1776 på bruk 6, d. 1804. 2. 1805 m. Olea (Olia) Jørgensdatter, Østre Roberg, f. 1782, d. 1850. Tre barn (1 og 2) : 3. Hans, f. 1815, kjørte sig ihjel i «konsten» på Saltverket 1824. åpet apparat som ved hestekraft drev de pumper som pumpet sjøvannet op i gradérhusene, kaltes kunst eller hestekunst.) 

Olaf Asheim. G. nr. 104, br. nr. 7.


Ved skiftet i 1804 efter Mari utgjorde formuen 801 rdl. I 1810 kjøpte Jakob en del av bruk 1 for 1100  rdl. (.se bruk 1). Ved skiftet i 1858 efter  Jakob og Olea utgjorde arvesummen  4190 spd. Herav tilfalt Nils Jørgensen  ifølge gavebrev 1/5 part. Resten tilfalt  Jakobs brorbarn og Oleas søsken eller  deres barn. Bruket blev solgt ved auksjon i 1857 til Johan Anderssen for 3130  spd. (auksjonsskjøte 1859). Johan Anderssen, 1857 1892. F. 1821 på Nordre Ilebrekke, d. 1892; g. m. Karen Olsdatter, Søndre Bø, f. 1821, d. 1897.  Ett barn: Olefine Annette, f. 1861, ektet

1895 Herman Johansen, se nedenfor. I 1860 solgte Johan fra en part til Ole
Kristian Anderssen for 470 spd., se bruk 3. I 1866 solgte han en liten part, bruksnr. 9, til Nils Eriksen for 190 spd., se bruk 3. I 1882 solgte han en liten part, bruksnr. 1, Svenby, til Jørgen og Mathias Anderssønner for kr. 72. Efter Karen
Olsdatters død i 1897 blev bruket overtatt av svigersønnen
Herman Johansen, 1897 1938. F. 1862 på Østre Roberg, ektet 1895 Olefine Annette Johansdatter, f. 1861, se ovenfor. Ett barn: Jenny Lovise, f. 1896. I 1938 solgte Johansen bruket til nuværende eier Olaf Asheim, og flyttet til Eik.
Olaf Asheim, 1938 . F. 1899 i Brunlanes, g. m. Solveig Schlåser Møller, f. 1903 i Trondheim. Barn;. Kari. Bruket utgjør ca. 70 mål dyrket mark og 125 mål skog. Talgnavn: Ulommen i Robergkollen. En gammel boplass kalles Karen Kleivas tomt.

Bruk 3. Robergrønningen.

I 1860 solgte Jahan Anderssen på bruk 2 en part av bruket sitt for 470 spd. til
Ole Kristian Anderssen, 1860 1866, sjømann. Han lånte 370  pd. av selgeren. Falt i 1866 overbord. fra et skib ved Mandal og druknet, 39 år. Ugift. Bruket blev derefter overtatt av blikkenslager Johannes Olsen, som i 1883 solgte det til Magdalena Knudsdatter, Bruserød, for kr. 2100. Hun solgte igjen 1885 far til 3000 til
Nils Eriksen, 1885 1905, sjømann. Han lånte kr. 1900 av selgeren. (I 1866 hadde Nils kjøpt en liten part av bruk 2 (bruksnr. 9) for 190 spd. Denne part solgte han igjen 1885 til August Karlsen for kr. 1500, se ,bruk 4.) F. 1837 i Sverige d. 1905; g. m. Christiane Kristiansdatter, f. 1837 i Arendal sogn, d. 1917, 80 år. Fire barn: 1. Nilsine Konstanse, f. 1868, d. ug. 1900. 2. Kristian Emil, f. 1870, d. 1887 i Minneapolis, U.S.A. 3. Anna Elise, f. 1872, ektet 1905 Karl Anton Andersen, se nedenfor. Etter Christianes død i 1917 blev bruket overtatt av svigersønnen

Karl Anton Andersen, 1917 40, stuert. F. 1871 i Borre, d. 1940; ektet 1905 Anna Elise Nilsdatter, f. 1872, se ovenfor. Ingen barn.
Bruket utgjør ca. 25 mål dyrket mark, litt havn, og 8 mål skog.  Bruk 4.

Bruk 4. Robergrønningen.

Nils Eriksen på bruk 3 solgte i 1885 en part av Vestre Roberg, bruksnr. 9, til August Karlsen for kr. 1500. Denne part var i 1866 blitt frasolgt (bruk 2.
August Karlsen, 1885 ,1908. I 1889 kjøpte August en part av Østre Roberg, bruksnr: 19, av Mathias Mathilsen (bruk 6) for kr. 450. Like efter århundreskiftet kjøpte August en annen ,part arv Østre Roberg (bruksnr. 16) av Zakarine Kristensdatter, Lofs Eik (bruk 18). F. 1850 i Sverige, d. 1908. Gift: 1. m. Amalie Eliasdatter, f. 1847 i Svarteberg sokn, Båhuslen, d. 1886. 2. m. Annette Karlsen, f. ,1847 i Båhuslen, d. 1906. I 1909 blev bruket solgt til
Alfred Johannessen, 1909-12, murer. Han flyttet hit fra Hontvet i Skjee. F. 1859 på Hjertongen i Dalsland, Sverige d. 1912. G. m. Berte Helene Abrahamsen fra Gjein i Skjee, f. 1861 på Teigen i kjee. Berte giftet sia igjen med svogeren Anders Johan Johannessen, som døde i Robergrønningen omlag 1917. I 1918 solgte Berte bruket til Knut Helgheim og flyttet til Innlaget. Helgheim solgte i 1922 til Karl Olsen, som solgte igjen s. å. til Gustav Eliassen, og flyttet til Fyllpå i Slagen.
Gustav Israel Eliassen, 1922 41, smed ved Tønsberg Stenindustri. Han flyttet hit fra Østfold. F. 1871 i Sverige, d. 1941; g. m. Olava Kristiansen, ,f. 1872 i Østfold, Åtte barn. Bruket utgjør ca. 20 mål udyrket mark.

Annen halvdel efter 1768

Bruk 5. (1/4 part av gården.)

Nils Nilsen solgte sin gjenværende 1/4 part av gården i 1794 til Jørgen Hanssen for 300 rdl. og ophold.
Jørgen Hanssen, 1794 1837. F. 1768 på bruk 6, d. 1837; ektet 1804 Helene Andersdatter Tverved, d. 1865, 86 år. Fire barn: 1. Hans, f. 1805, d. ug. 1871 på Brattås. 2. Nils, f. 1808, se bruk 7. 3. Anne Kirstine, f. 1811, ektet 1839 Kristoffer Kristensen Brattås. 4. Søren, f. 1817, se nedenfor.   I 1803 overtok Jørgen bruk 6 efter sin bror Søren, som døde i 1802. Disse to bruk blev senere sammenfølet. I 1844 delte enken Helene bruket mellem sine sønner Søren og Nils, som hver overtok en halvpart for 650 spd. og ophold. Om Sørens bruk se nedenfor, om Nils se bruk 7. Søren Jørgensen, 1844 1887. I 1841 hadde han kjøpt halvparten av bruk 1 på Østre Roberg for 300 sed. I 1862 kjøpte Søren 1/4 part av bruk 7. D. 1888, ektet 1850 Marte (Marta) Johansdatter, Østre Roberg, f. 1823, d. 1902. Åtte barn: 2. Jørgen, f. 1852, se nedenfor. 3. Anton, f. 1855, sjømann, d. i Holland 1873. 4. Annette, f. 1857, ektet 1885 Kristian Kristoffersen Rakkås, bodde på Bruserød. 5.

Bruk 7. Jørgen Hansen Roberg. G. nr. 104, br. nr. 4.

Nils (tvilling), f. 1860, stuert, bodde en tid på Hegna under Lille Roberg, flyttet senere til Lasken; ektet 1881 Petrine Amalie Reinhardt, Eik. 6. Helene, f. 1860, ektet 1888 stuert Albert Laurentius Iversen Bruserød, bodde i Robergrønningen. 7. Malla, f. 1863, ektet 1891 Ole Kristensen, Solberg i Borre. 8. Otto, f. 1866, g. m. Elvine Mathisen, Rakkås u. Rom, bodde på Hegna u. Lille Roberg, flyttet senere til Nyrerød i Undrumsdal.   I 1863 solgte Søren fra en part, bruksnr. 5, til Jens Hanssen for 400 spd. Denne part blev i 1904 solgt til Jakob Larsen Fevang, Eik, og har senere fulgt bruk 10 på Lofs Eik. I 1880 solgte Søren en liten part, bruksnr. 3, Skara, til kirkesanger Kr. Løken for kr. 800. Løken solgte Skara 1896 til Aron Johannessen, Eik, for kr. 1000. Denne part har senere fulgt bruk 6 på LofsEik. I 1887 overdrog Søren resten av bruket med noe løsøre til sønnen Jørgen for kr. 12000 og ophold.   Søren var en meget flink violinist.
Jørgen Sørensen, 1887 1932, sjømann. D. 1938, 86 år. Ektet 1875 Hella Bredine Kristoffersdatter fra Balsrød i Skjee, f. 1852, d. 1929. Ni barn: 1. Anton, f. 1876 på Balsrød, elektriker; g. m. Marie Andrea Jakobsen fra Hovland på Nøtterøy, bosatt på Eik. 3. Karl, f. 1880, sjømann, blev i 1897 slått overbord fra skibet ” Rikard” i Nordsjøen og druknet. 4. Søren, f. 1882, restauratør; g. m. Mathea Johannessen Karlsvik, bosatt i Brooklyn. 5. Mathias, f. 1884, premierløitnant; g. m. Lilly Drogseth, bosatt i Halden. 6

Johan, f. 1887, d. 1904. 7. Nils, f. 1889, maskinist; g. m. Ragna Olsen, bosatt i Tønsberg. 8. Magda Marie, f. 1892, g. m. Hans Kristian Larsen, se nedenfor.   I 1925 solgte Sørensen fra en pant av bruket bil svigersønnen Hans K. Larsen, se bruk 8. Resten av bruk 5 overtok Larsen i 1932.
Hans Kristian Larsen, 1932 , smed. F. 1888 på Åsgården i Borre, g, m. Magda Marie Jørgensdatter, f. 1892, se ovenfor. Fem barn: 1. Ida Helene. 2. Elfi. 3. Arne. 4. Gerd. 5. Vidar.
Bruket utgjør ca. 54 mål dyrket mark og 100 mål skog.

B r u k 6. (1/4 part av gården.)
I 1768 solgte Nils Niissen 1/4 part av gården til svigersønnen Hans Sørensen for 200 rdl.
 

Hans Sørensen, 1768 1794. Han flyttet hit fra Bø. Hans bror Anders bodde på Søndre Roberg. F. 1741 på Hallingrød, d. 1794; ektet 1767 Kirsti (Kirsten) Nilsdatter, f. 1744, se foran, d. 1804. Åtte barn: 1. Jørgen, f. 1768, se bruk 5. 2. Marte, f. 1770, ektet 1800 Søren Hanssen Stuerød. 3. Søren, f. 1773, smed, d. 1802. 4. Mari (Maren), f. 1776, ektet 1802 Jakob Hanssen på bruk 2. 6. Berte (Birte), f. 1781, ektet 1821 enkemann Dunder Pedersen, Nordre Basberg. 8. Ingeborg, f. 1789, ektet 1811 Anders Borgersen Rise.  Ved skiftet i 1794 efter Hans utgjorde formuen 643 rdl. Bruket blev da taksert til 500 rdl. Av løsøre utenom det vanlige nevnes et par sølv knespenner, verd 3 rdl. I 1798 blev bruket overtatt av sønnen Søren for 500 rdl. og ophold. Han døde ug. 1802, hvorefter bruket blev overtatt av broren Jørgen, som bodde på bruk 5. Se herefter bruk 5, 

Bruk 7.
I 1844 overdrog enken Helene Andersdatter på bruk 5 halvparten av bruket
til sønnen Nils for 650 spd. og halvt, ophold. Nils Jørgensen, 1844 1860. 1 1841 hadde han kjøpt halvparten av bruk 1 på Østre Roberg for 300 spd. F. 1808 på bruk 5, d. 1860; ektet 1846 Kristine Larsdatter fra kjølø, Nøtterøy, d: 1862, 46 år. Fem barn: 1. Jørgen, f. 1846, var lærer og kirkesanger i Vågå, Gudbrandsdalen; g. m. Kari Aaseng fra Vågå. 2. Lars, f. 1849, bodde på Høkli. 3. Amalie, f 1851, ektet 1872 skipsfører Mathias Jørgensen Tverved. 4. Hartvig, f. 1854,. d, 1914 i Petrograd, begravet ved den finske grense, styrmann; g. m. Maren Alvilde Kjølner (f. 1859, d. 1932), bodde i Åsgårdstrand. 5. Julius, f. 1857, bodde på Store Stang. 6. Mathias, f. 1859, d. ugift i Amerika.    Ved. skiftet i 1862 efter Nils og Kristine utgjorde arvesummen 3183 spd. S. å. blev bruket solgt ved auksjon til Søren Jørgensen, Johan K. Olsen, Hans Mathissen og Mathias Mathissen for 2600 spd. Bruket blev da delt i fire like store parter, Søren Jørgensens part blev tillagt bruk 5 (auksjonsskjøte 1881). Johan K. Olsens part blev tillagt bruk 3 på Østre Roberg
(auksjonsskjøte utferdiget 1895 til sønnen Olaf). Mathias Mathissen overlot sin part til broren Hans, som i 1863 fikk auksjonsskjøte på halve bruket for 1300 spd.
Hans Mathissen, 1862 1912. F. 1833 på Østre Roberg, d. 1912; ektet 1863 Mina Mathiasdatter Feskjær, f. 1833 på Tveiten i Sem, d. 1896. Fire barn: 1. Mathias, f. 1864, H2 bruk 8 på Søndre Roberg. 2. Hans Anton, f. 1866, var bestyrer av Tønsberg Sjømannshjem; g. m. Julie Kittilsen Råel. 3. Morten, f. 1870, se bruk 6 på Søndre Boberg. 4. Jørgen., f. 1875, se nedenfor. I 1862 kjøpte Hans en part av bruk 2 på Søndre Boberg, og i 1870 årene overtok han en part av bruk 2 på østre Roberg (bruksnr. 9). Han fikk skjøte på denne part i 1899 av Karen Andrea Pedersdatter for kr. 500. Etter Hans Mathissene død i 1912 blev bruket overtatt av yngste sønn, nuværende eier Jørgen Hansen Boberg, 1912 , vaktmester i Sems Sparebank. F. 1875, ektet 1900 Martha Kristine Nilsen, f, 1874 på Veierland i Stokke, d. 1945. Fem barn; 1. Hans Nauman, f. 1901, g. m. Ragnhild Nilsen, Søndre Roberg. 2. Reidar, f. 1903, hvalfanger. 3. Hjørdis, f. 1905. 4. Markus, f. 1909, g. m. Lea Nielssen Høkli. 5. Trygve, f. 1919, bankassistent. Bruket utgjør ca. 53 mål dyrket mark cg 83 mål skog. Våningshuset er antagelig bygget i 1783, men er senere forandret meget.

Bruk 8. Vestbakken.

     I 1925 solgte Jørgen Sørensen en part av bruk 5, bruksnr. 11, Vestbakken, med påstående bygninger til svigers¢nnen Hans K. Larsen. Denne part er antagelig en del av den part som i 1841 blev frasolgt bruk 1 på Østre Roberg. Larsen solgte denne part i 1940 til nuværende eier Anders Jackwitz, 1940 , gartner. Han flyttet hit fra Tj¢me. F. 1903 på Nordstrand i Østre Aker, g. m. Johanna Elisa Normann, f, 1906 på Båstad i Asker. Barn: 1. Hans Jørgen. 2. Svein Normann. 3. Anne Elisabeth.   Bruket utgjør ca. 42 mål dyrket mark og 17 mål skog. Jackwitz driver her Roberg planteskole og almindelig gårdsbruk. Hovedbygningen er byget i 1840. Det gamle uthus brente i september 1944. Nytt uthus blev opført igjen i 1945.
     Det blev holdt utskiftning på Boberg gårdene i 1918-19.

Bruk 8. Anders Jackwitz. G. nr. 104, br. nr. 11.

     Lærer K. J. Karlsviks gårds  og slektshistorie for Roberg har vært til god hjelp under utarbeidelsen av gårdshistorien for Roberg
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >