ROBERG

     Navnet uttales ro'bærr. Det skrives i D.N. VI, s. 157, 1333: Rughabergh. D.N. VI, s. 219, 1349: Rughaberg. Rødeboken 1398: I nørdre Rughabærghi, a Rugabærghi. I det 16. århundre: Rageberrig, Robierg. 1668: Ruberg søndre, østre og vestre. 1723: Roeberg søndre, Roeberg østre med Schaaer og Roeberg vestre. Navnet er val en sammensetning av plantenavnet rugr, rug, med berg. Det oprinnelige navn er da antagelig Rugarberg (rugar, gen. ent. av rugr).
     Roberg var allerede omkring 1600 delt i tre gårder, Søndre, østre og Vestre Ruberg.

101. Søndre Roberg.

     Skylden var 1649/50: 3 bpd. smør, 15 lispd. tunge. 1664: 3 pd. smør, 15 lispd. malt. 1667 blev gården ved sin gamle skyld: 3 pd. smør, 15 lispd. tunge, og gav med landskylden 1 daler i fornødspenger. 1702: fremdeles 3 bpd. smør ug 15 lispd. tunge. Fullgård.
     Leidang. 1624: 3 lispd. korn, 18 m. smør og 3 skilling. 1724: 1 rdl. 39 skilling.

Eiere.

År 1333 skjenket kong Magnus Erikssun sin gård Rughabergh (Ruberg) i Slagen sogn til Gesa Jonsdatter. Roberg kan ha vært en gård på den tid. D.N. VI, nr. 141, hvor gavebrevet er trykt, nevner bare Rughabergh, ikke noen enkelt av de fra senere tid kjente Boberg gårder. 1616/17 tilhørte hele Søndre Roberg Kronen. Jomfru Ida Lange var ifølge N.R.R. IX, s. 512, eier av en Roberg. gård i 1649. 1664 var gården sorenskrivergård for Slagen skibrede og derfor fritatt for skatt. 1671 blev krongodset her overdratt til Peder Griffenfeld, deriblandt også Søndre Roberg. Senere tilhørte gården grevene, inntil den ved auksjonen i 1750 blev solgt. til opsitterne Lars Kjellsen, 1/2 part for 233 rdl., Tor Kjellsen, 1/4 part for 116 rdl. 2 ort, og dennes sønn Lars Torsen, 1/4 part for 116 rdl. 2 ort. I 1766 innløste de daværende eiere grevens og hans sønns odelsrett til gården. Senere bondegods.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

     Andre oplysninger. 1667: .Skog ei videre enn til brenne og gjerdefang. Rydningsland, opryddet alt såvidt dyktig var. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog, noe til gjerdefang og brenne. Måtelig fehavn hjemme. Temmelig god jordart. Søndre Roberg: dragonkvarter.  1803: Føder 3 hester og 12 fekreaturer. Sår 10 tønner. Har ikke fullskommen skog ,til gjerdefang og brenne, skral havn.

Brukere.

     På Søndre Boberg var det i 1664 og 1667: l bruk; 1723: 2 leilendingsbruk; 1835: 8 bruk (derav 2 leilendings  eller forpakterbruk og 8 selveierbruk) ; 1866: 10 og 1905: 12 matrikulerte bruk.
     Svend var bruker her 1593/95. Han var lagrettemann i 1591.
     Nils, ca. 1605 ca. 1619. Han hadde en tjener Thomes som fikk 1/2 rdl. i bot 1613/14 for å ha gitt Jon Eik et neveslag. Nils er antagelig død i løpet av 1618, for i 1619 fikk enken Roberg en bot fordi hun, tross tilsigelse, ikke møtte for å laste kongens skib, som lå ved Jersøy.

     Kristoffer Halvorsøn, ca. 1620-1658, bygslet gården 1619/20. Dette år fikk Arne Hallingnød bot for å ha slått Arne Roberts dreng Tord Hansson. Kristoffers tjenestedreng Kristen måtte samme år bøte 61/2 rdl., fordi han gav Enner Hallingnød et knivstikk. 1630/31 bodde en skomaker Bent på Roberg. 1638 er her en skredder med samme navn. Kristoffer Halvorssøn var gift og hadde 2 sønner. Peder Roberg, som antagelig var den ene, fikk 1634/35 en bot på 61/2 rdl. for leiermål med Anne Jakobsdatter. Den andre, Nils, blev stevnet 1645/46 av bondelensmannen for leiermål med Maren Trondsdatter, men møtte ikke, og fikk herfor 1/2 rdl. i bot. Kristoffer var ofte lagrettemann i tiden 1634 1654. Han døde 1658.
     Nils Kristofferssøn; sønn av foregående, 1651-ca. 1667, brukte i årene 1651  1658 halve gården, senere alt. 1659 skulde Nils Roberg frakte 2 tønner brød fra Grindholmsund til Halden. 1664 var han 42 år og hadde en tjenestedreng på 15 år, Gunde Kristenssøn.
Søndre Roberg blev i 1663 utlagt til dragonkvarter. Som Kronens eiendom, skulde den da, når den blev bygselledig, anvises til bygsel for ubemidlede, avgåtte officerer. I 1667 finner vi en kaptein, Kristian Rosbech, som bruker her, så Nils må da være død eller fraflyttet.
     1679 var halve gården av kongen bevilget avdøde kaptein Rosbechs barn, fri for skatter og landskyld; de levde i stor elendighet, sykdom og armod.
     Fra nu av er der to bruk på Søndre Roberg.

Første halvdel.

     Kjell Torssøn, ca. 1679-1712. Han var lagrettemann en rekke ganger i tiden 1690-1716. D. 1736, 106 år. Gift: 1. m. Kirsti Kristiansdatter, d. ca. 1702. 2. m. Karen Knutsdatter, d. 1719, 63 år. Fem barn i første ekteskap: 1. Johanne, d. 1723, 58 år. 2. Kristian. 3. Tor, se nedenfor. 4. Ingeborg. 5. Lars, se annen halvdel.-   Ved skiftet i 1702 efter Kirsti Kristiansdatter utgjorde formuen 26 rdl. I 1712 blev bygselen overtatt av sønnen
     Tor Kjellsen, 1712-1770. Lagrettemann i 1721. Han døde 1771 og blev 102 år, står det i kirkeboken; men dette er neppe riktig, for ved skiftet i 1702 efter hans mor opgis hans alder til 14 år, og han skulde således være født ca. 1688. Gift: 1. 1712 m. Berte (Birte) Halvorsdatter Klokkeråsen, d. 1714, 29 år. 2. 1714 m. Anne (Anna) Larsdatter fra annen halvdel, d. 1726, 38 år. 3. 1726 m. Kirsti (Kirsten) Børresdatter (Borgersdatter), Østre Roberg, d. 1789, henimot 100 år. Femten barn (1, 5 og 9)
1. Marte, f. 1712. 2. Lars, f. 1715, se nedenfor. 3. Berte (Birte), f. 1718, ektet 1756 Ole Nilssen, se bruk 5. 7. Anne, .f. 1727, ektet 1755 Ingebret Anderssen Gauterød. 8. Live, f. 1729. 11. Kristine, f. 1733, ektet 1756 Jon Jestsen Høyføtt. 14. Kirsten, f. 1738, gift: 1. 1760 m. Anders Anderssen, Reir i Borre; 2. m. Søren Eriksen Reir. - Ved skiftet i 1726 efter Anne Larsdatter utgjorde formuen 49 rdl. Om bygningene heter det i skiftet at fjøset var brøstfeldig. Da gården var dragonkvarter forlangte de militære myndigheter at fjøset skulde repareres og forsynes med ny spon på taket. Ved auksjonen over en del av grevens jordegods i 1750 blev Søndre Roberg solgt i tre parter. Tor kjøpte ¼ part for 116 rdl. 2 ort, sønnen Lars kjøpte også ¼ part for samme beløp. Den annen halvdel blev solgt til Lars Kjellsen for 233 rdl. Tor lånte 79 rdl. i 1751 av Marte Wulfsberg i Tønsberg.

Annen halvdel.

     Lars Pederssøn, ca. 1580-ca. 1695. I 1691 tinglyste Lars et kjøpebrev på 8 m. smør i Nordre Teigen. Han døde i midten av 1690-årene. Gift: 1. ukjent, d. ca. 1693. 2. m. Marte Larsdatter, d. 1706, 40 år. To barn i første ekteskap: 1. Inger, f. ca. 1688, ektet 1715 Peder Asgautsen fra Skjee, bodde på Nordre Teigen. 2. Anne, f, ca. 1689, ektet 1714 Tor Kjellsen på første halvdel. - I 1702 oplyses det at Jørgen Rubergs arvinger eide 15 merker smør i Nordre Teigen. Det riktige skal være at Lars Pederssøns arvinger eide denne part. Enken Marte giftet sig igjen med
     Jørgen Eriksen, ca. 1696-1719. Han var lagrettemann flere ganger i tiden 1702-1712. D. 1719, 60 år. Han giftet sig annen gang 1707 med Kristense Kristensdatter fra Nøtterøy. (Hennes søster Live døde her 1717, 51 år.) Åtte barn (3 og 5) : 1. Lars, f. ca. 1690. 2. Ole, f. 1701, bodde på Li. 4. Marte, f. 1708. 5. Hans, f. 1710. 6. Mathis, f. 1712, bodde på Østre Roberg. 7. Kristen (tvilling), f. 1715, bodde på Ulvøy på Nøtterøy. Ved skiftet i 1708 efter Marte Larsdatter utgjorde formuen 25 rdl. - Den neste bruker var
     Lars Kjellsen, 1720-1760. Han var lagrettemann i 1733. Sønn av Kjell på første halvdel. D. 1760, 64 år. Gift: 1. 1719 m. Marte Børresdatter (Borgersdatter), Østre Roberg, d. 1741, 55 år. 2. 1741 m. Taran Olsdatter Brattås, f. 1715, d. 1792. Tretten barn (6 og 7): 1. Kirsten, f. 1720, d. før 1741. 10. Marte, f. 1749, d. 1783. 11. Ole, f. 1751, se bruk 4. 13. Kristian, f. 1758, bodde på Teigen på Bytangen. - Ved skiftet i 1741 efter Marte Børresdatter utgjorde formuen 27 rdl. I 1750 kjøpte Lars bruket ved auksjon for 233 rdl. Han lånte i 1751 156 rdl. 2 ort av Marte Wulfsberg i Tøns- berg. I 1753 solgte Lars halvdelen av bruket til Kristoffer Halvorsen, se bruk 5. Ved skiftet i 1761 efter Lars utgjorde formuen 225 rdl. Bruket blev da taksert til 200 rdl. I 1766 innløste Taran Olsdatter grevens og hans sønns odelsrett til bruket med 43 rdl. 2 ort. I 1778 solgte Taran sin part av bruket til sønnen Ole for 100 rdl. og ophold.

Første halvdel efter 1750.

     Da gården blev solgt i 1750 blev første halvdel kjøpt av opsitteren Tor Kjellsen og sønnen Lars (se foran). I 1770 solgte Tor sin ¼ part for 185 rdl. til sønnen Lars, som derved blev eier av hele første halvdel. Foreldrene fikk da ophold.
     Lars Torsen, 1750-1773. Han lånte 76 rdl. i 1751 av Marte Wulfsberg i Tønsberg. I 1766 innløste Lars grevens og hans sønns odelsrett til denne halvdel med 87 rdl. F. 1715, d. 1773; ektet 1757 Anne Hanndatter, d. 1825, 93 år. Tre barn: 1. Anders, f. 1758, se bruk 1. 2. Berte, f. 1760, d. 1789. 3. Tor, f. 1766, se bruk 2. Ved skiftet i 1774 gifter Lars blev bruket taksert for 350 rdl. Enken Anne giftet sig igjen 1774 med
     Anders Sørensen, 1774-1790. I 1776 lånte han 160 rdl. Hans bror Hans bodde på Vestre Roberg. Anders var fra Tverved. F. 1742 på Hallingrød, d. 1819. Ett barn. Anders Sørensen overdrog bruket i 1790 til stedsønnene Anders og Tor Larssønner for 300 rdl. av hver og ophold ifølge kontrakt av 1808. Se bruk 1 og 2.

Bruk 1.

     Anders Larssen, 1790-1829. F. 1758, d, 1829. Gift: 1. 1785 m. Berte Hansdatter, d. i barselseng 1785, 28 år. 2. 1789 m. Anne Larsdatter, Haug-Basberg, f. 1751, d. 1790. 3. 1792 m. Grete Larsdatter, Vestre Rom, f. 1754, d. 1815. To barn (1, 1 og 0): 2. Anders, f. 1790, d. 1819. - Ved skiftet i 1790 efter Anne Larsdatter utgjorde formuen 119 rdl. Blandt løsøret nevnes også en stueklokke med treinnredning. T 1806 blev det oprettet et delebrev mellem de fire opsittere på Søndre Roberg. Anders solgte i 1827 fra et lite engstykke til Ole Anderssen Skjolden for 100 spd., se bruk 8. Ved skiftet i 1829 gifter Anders utgjorde formuer. 810 spd. Herav fikk hans husbestyrerinne Helene Nilsdatter (d. 1854, 83 år) 100 spd. Hun hadde hatt oppold på dette bruk fra1817 til sin død. Resten av arvemidlene efter Anders Larssen tilfalt hans tre brorbarn, se bruk 2. Bruket som ved skiftet blev taksert for 620 spd., blev overtatt av brorsønnen
     Søren Torsen, 1829-1874. F. 1802 på bruk 2, d. 1876; ektet 1830 Kari Kristoffersdatter, Nordvestre Rom, f. 1808, d. i barselseng 1841. Fem barn: 1. Kristoffer, f. 1831, se nedenfor. 3. Antonette, f. 1836, ektet 1866 styrmann Ole Larssen Rakkås. 5. Berte Kirstine, f. 1841, d. 1911 på Basberg, g. m. Kristian Olsen. - I tiden 1835-46 eide Søren også bruk 2 på Lille Roberg. Ved skiftet i 1841 efter Kari utgjorde formuen 679 spd. I 1874 solgte Søren bruket til sønnen Kristoffer for 1600 spd. og ophold, med forbehold av bruksrett til jordstykket Skaraløkka og bryggerhuset for livstid, samt som eiendom det på Skaraløkka stående uthus.
     Kristoffer Sørensen, 1874-ca. 1890, sønn av foregående. Han lånte 600 spd. i 1875. D. 1906 på Søndre Teigen, ektet 1867 Fredrikke Evensdatter, f. 1831 i Undrumsdal, d. 1885. Ingen barn. Kristoffer klarte sig ikke på bruket. Det blev solgt ved auksjon omlag 1890 til Anton Olsen Kjærnaas for kr. 11000 (skjøte 1891). Han solgte igjen 1893 for kr. 12 300 til
     Hans Andersen, 1893-1913, styrmann. F. 1853 på bruk 6, d. 1930 på Basberg; ektet 1879 Karoline Johansdatter, Østre Roberg, f. 1856, d. 1932 i Hvittingfoss. Syv barn: 1. Jørgen Almar, f. 1880, bosatt i New York. 2. Linda Karense, f. 1882, ektet 1907 Johan Hanssen, Mellem Basberg. 3. Karoline (tvilling), f. 1885, g. m. maskinist Tollofsen, Hvittingfoss. 4. Hulda, f. 1885, d. 1904. 5. Olefine, f. 1888, bor i Tønsberg. 6. Inga, f. 1891, driver kjøtt- forretning i Tønsberg. 7. Lorentz, f. 1900, elektriker; g. m. Margit Akselson. Andersen solgte bruket 1913 til frøken Mathea Jahr fra Østfold. Hun solgte igjen 1917 til Hans B. Horgen. I 1919 kjøpte Horgen også bruk 5. Fra dette siste bruk solgte han s. å. to parter: Bruksnr. 14, Rønningen, til A. Knudsen Rakkås, og bruksnr. 15, Haugheim, til lærerinne Karoline Amalie Simonsen (d. 1924). Den siste part blev i 1925 solgt til Einar Karlsen Lie, som i 1928 solgte den til fru Sigvor Ljone. Resten av bruk 5 blev lagt til bruk 1. Horgen solgte eiendommen 1922 til Sivert Gorthe. Han solgte igjen s. å. til Harald Myhre, som solgte 1926 til Josef Ødegaarden. I 1928 blev eiendommen solgt til nuværende eier, fru Sigvor Ljone, f. Lekve.
     Sigvor Ljone, 1928-. F. 1880 i Ulvik i Hardanser, g. m. Svein Ljone, f. 1878 i Ulvik, d. 1944. Fem barn: 1. Anders, lektor i Tønsberg; g. m. Marika Aarflot, bor på Roberg. 2. Synnøve, g. m. maskinmester Johan Ludvig Johansen fra bruk 4, bor på Nedre Råel. 3. Jakob, sjåfør, bosatt i Stokke. 4. Oddmund, journalist i Tønsberg. 5. Johanne. - Svein Ljones foreldre, Anders Ljone, f. 1850 i Ulvik, og hustru Synnøve, f. Vestrheim, f. 1855 i Ulvik, døde på Roberg i april 1936 med få dagers mellemrum.
     Bruket utgjør ca. 136 mål dyrket mark og 137 mål skog.

Bruk 1, Sigvor Ljone. G. nr. 101, br. nr. 1.

Bruk 2.

     Tor Larssen, 1790-1808. F. 1766, d. 1808. Sogneprest Smith Petersen har ved hans dødsfall tilføiet i kirkeboken: ”En from og god Mand”. Ektet 1798 Kirsti (Kirsten) Kristoffersdatter Horgen, f. 1771, d. 1839. Tre barn: 1. Lars, f. 1798, se nedenfor. 2. Søren, f. 182, se bruk 1. 3. Berte (Birte), f. 1807, ektet 1831 Gullik Hanssen, Søndre Rom. - Ved skiftet i 1808 gifter Tor utjorde formuen 756 rdl. I 1822 blev bruket overtatt av sønnen Lars for 600 spd. (skjøte 1827). Moren fikk da ophold.
     Lars Torsen, 1822-1848. I 1827 lånte han 200 spd. D. 1848, ektet 1822 Anne Pernille Kristensdatter, f. 1795, d. 1882. Åtte barn: 2. Anne Kirstine, f. 1824, se nedenfor. 6. Olava, f. 1831, se bruk 3. 8. Antonette, f. 1837, se nedenfor. – Ved skiftet i 1849 efter Lars utgjorde formuen 1182 spd. Bruket blev da taksert til 1320 spd. I 1854 blev bruket delt i to. Datteren Anne Kirstine overtok den ene del, se nedenfor, mens den annen del blev overtatt av datteren Olava, se bruk 3.
     Anne Kirstine Larsdatter ektet 1860 Laurentius Kristiansen, 1860-1865. I 1861 lånte han 820 spd. av svigerinnen Olava Larsdatter. F. 1833 på Vestre Rom, d. 1865. Anne Kirstine døde året gifter. Ingen barn. - I 1862 solgte Laurentius fra to parter: Bruksnr. 5, Nordre Stykke, til Hans Mathisen, Vestre Roberg, og bruksnr. 6, Søndre Stykke, til Johan Edvard Mathisen for tihammen 150 spd. Resten av bruket tilfalt i 1866
     Antonette Larsdatter, f. 1837, se ovenfor, d. 1928, 91 år; ektet 1867
     Karolius Andersen, 1857-1918. Han lånte 300 spd. i 1869. F. 1835 i Tanum sokn i Sverige, d. 1918. Ingen barn.
     I 1920 blev bruket overtatt av Ludvig Ellefsen fra bruk 3. Han solgte det 1929 til broren, maskinist Hans Johan Ellefsen. Bruket blir nu drevet av hans mor, fru Jenny Ellefsen (se side 808). Det utgjør ca. 46 mål dyrket mark og 33 mål skog. Teignavn: Kyllingen, et jorde som ligner en kylling. Det har før utskiftningen i 1918 vært hestehavn for Prestegården.

Bruk 2, Hans Johan Ellefsen. G. nr. 101, br. nr. 3.

Bruk 3.

     Olavs Larsdatter fikk halvdelen av bruk 2 efter sine foreldre. Hun giftet sig 1882 med
     Ellef Paulsen, 1862-1891. Han fikk skjøte på bruket av svogeren Laurentius Kristiansen (bruk 2) i 1883 for 1100 spd. F. 1823 på Herbjørnrød i Hedrum, d. 1906. Olavs Larsdatter var f. 1831 på bruk 2, d. 1894. To barn: 1. Paul Kristian, f. 1864, se nedenfor. Ellef overdrog bruket i 1891 til sønnen Paul Kristian for kr. 2500.
     Paul Kristian Ellefsen, 1891-1932. D. 1942, ektet 1893 Jenny Therese Amalie Jensdatter, Søndre Rom, f. 1872. Elleve barn: 2. Olga Therese (tvilling), f. 1895, g. m. gårdbruker Egil Pettersen, Agnes i Brunlanes. 3. Ludvig Anton, f. 1895. 4. Hans Johan, f. 1897, maskinist; g. m. Magnhild Jacobsen, Mellem Eik; er eier av bruk 2, men bor på Eik. 5. Esther, f. 1900, g. m. kellner Anders Bjørnstad, Oslo. 6. Robert, f. 1902, g. m. Kari Dahl Nilsen fra Arendal sogn. 7. Dagny, f. 1903, g. m. sjømann Bernt Andersen, bosatt i Aker. 8. Jenny Pauline, f. 1906. 11. Borghild Elfrida, f. 1914.
     I 1932 blev bruket solgt til nuværende eier fru Thora Hotvedt, f. Bjune. Ellefsen flyttet til bruk 2.
     Thora Hotvedt, 1932-. F. 1891 i Ramnes, g. m. Johan Hotvedt, f. 1890 på Domsengen i Sem. Tre barn: 1. Kristian. 2. Gudrun Kamilla. 3. Nora.
     Bruket utgjør ca. 64 mål dyrket mark og 36 mål skog.

Bruk 3, Thora Hotvedt, G. nr. 101, br nr. 4

Annen halvdel efter 1753.

     Lars Kjellsen solgte i 1753 halvdelen av bruket sitt til Kristoffer Halvorsen, se bruk 5. Hans gjenværende part blev overtatt av sønnen Ole i 1778 for 100 rdl. og ophold til moren, se bruk 4.

Bruk 4.

     Ole Larssen, 1778-1809. Han lånte 90 rdl. av Kristen Hanssen Brattås i 1778. I 1783 innløste han med 100 rdl. broren Kristians arvepart i bruket. F. 1751, se foran, d. 1825; ektet 1780 Kristine Iversdatter fra Tveitan i Sem, f. 1754, d. 1814. Tre barn: 2. Lars, f. 178.5, se nedenfor. 3. Taran, f. 1793, ektet 1828 Anders Olsen, Brekke i Slagen. - I 1809 solgte Ole bruket til sønnen Lars for 804 rdl. og ophold. Ved skiftet i 1815 efter Kristine utgjorde formuen 951 riksbankdaler.
Lars Olsen, 1809-1827, snekker. D. 1827, ektet 1811 Kari Kristensdatter Oseberg, f. 178.6, d. 1833. Fire barn: 1. Berte (Birte) Kristine, f. 1812, ektet 1835 forpakter Anders Gulliksen fra Kimestad i Borre. 3. Kristian, f. 1821, se nedenfor. 4. Olea, f. 1822, ektet 1850 Nils Olsen på bruk 5. - Ved samfrendeskifte i 1828 efter Lars utgjorde formuen 827 spel. Bruket blev da taksert til 900 spd. Enken Kari giftet sig igjen 1829 med
     Kristoffer Kristoffersen, 1829-1833. Han var fra Grette i Undrumsdal. F. 1794, d. 1878. Ett barn: Lovise, f. 1829, ektet 1852 Johan Kristian Olsen, Østre Roberg. Kristoffer hadde i 1826 kjøpt 1/s part av Søndre Rom. Ved skiftet i 1833 efter Kari utgjorde formuen 858 spd. Bruk 4 blev da overtatt av hennes sønn Kristian Larssen. Kristoffer kjøpte i 1858 enda en part av Søndre Rom (bruksnr. 3). Denne part av Søndre Rom tilfalt senere hans datter Lovise, se bruk 4 på Østre Roberg.
     Kristian Larssen, 1833-1882. F. 1821, d. 1,884; ektet 1841 Grete Marie Larsdatter Røsland, f. 1821, d. 1890. Fire barn: 1. Lars, f. 1841, se nedenfor. 2. Karoline Mathea, f. 1843, se bruk 6. 3. Laurits, f. 1847, se bruk 7. - I 1878 solgte Kristian halvparten av bruket til sønnen Laurits for kr. 5000 med forbehold av fritt husvær og halvdelen av det nødvendige brensel for livstid, se bruk 7. Resten av bruket solgte Kristian 1882 til sønnen Lars for kr. 5000 og halvdelen av det nødvendige vedbrenne.
     Lars Kristiansen, 1882-1916. D. 1928, 87 år; g. m. Ingeborg Marie Hansdatter, Fuske i Borre, f. 1851 i Borre, d. 1928. De døde med fem dagers mellemrum. (Lars' søster var g. m. Ingeborgs bror, se bruk 6.) To barn: 1. Hilda Elise, f. 1876, ektet 1897 Jørgen Ludvig Johansen, se nedenfor. 2. Konstanse Gustava, f. 1879, ektet 1912 Jørgen Hansen, Søndre Karlsvik. En pleiesønn: Ludvig Kristiansen Roberg, f. 1883 i Tønsberg, d. 1944, byggmester; g. m. Jenny Jakobsen fra Borre, bodde på Eik. - I 1916 blev bruket overtatt av svigersønnen
     Jørgen Ludvig Johansen, 1916-1939. I tiden 1897-1907 eide han et .bruk på Nordre Rørås. F. 1867 på Østre Roberg, ektet 1897 Hilda Elise Larsdatter, f. 1876, se ovenfor, d. 1939. Fire barn: 1. Johan Ludvig, f. 1898, maskinmester; g. m. Synnøve Ljone fra bruk 1, bor på Nedre Råel. 2. Louise Marie, f. 1901, g. m. bygningssnekker Jørgen Nygaard Hassum (d.1946) , bor på Søndre Ilebrekke. 3. Marie Elise, f. 1902, g. m. montør Osvald Thorsen Oseberg. 4. Lars, f. 1904, sjømann; g. m. Solveig Kristiansen, Kirkenes, bosatt i Kirkenes. - I 1939 solgte Johansen bruket til nuværende eier S. Austad og flyttet til Eik.
      Spener Austad, 1939-. F. 1902 i Nykirke, g. m. Dagny Johanne Sørensen Hogsnes, f. 1903. Barn: 2. Kjell, f. 1931. 3. Tore, f. 1932. 4. Grete, f. 1935.
     Bruket utgjør ca. 85 mål dyrket mark og 50 mål skog.

Bruk 4, Spener Austad. G. nr. 101, br. nr. 9.

Bruk 5.

    Kristoffer Halvorsen, 1753-1755. Han lånte 180 rdl. av Kristen Olsen Brattås da han overtok bruket. D. 1765, 70 år; g. m. Karen Arnesdatter, d. 1758, 88 år. Ingen barn. Kristoffer solgte bruket 1755 til brorsønnen Ole Niissen for 230 rdl. og ophold. Ole hadde tjent hos Kristoffer i 13 år. Det som ved Kristoffers og Karens død var igjen av deres midler og løsøre skulde tilfalle Ole.
     Ole Nilssen, 1755-1763. D. 1763, 50 år; ektet 1756 Berte (Birte) Torsdatter, f. 1718, se foran, d. 1783. Ett barn: Anne, f. 1756, ektet 1784 Simon Anderssen, se nedenfor. Ved skiftet i 1763 efter Ole utgjorde formuen 36 spel. Enken giftet sig igjen 1764 med
      Kristoffer Nilssen, 1764-1784. Han lånte 200 rdl. av Kristoffer Kristoffersen Hassum i 1772. Kristoffer Nilssen fikk skjøte på bruket i 1784 av Kristoffer Hassum for 200 rdl. Kristoffer Hassum hadde rimeligvis overtatt Kristen Olsen Brattås' obligasjon, og fikk efter Ole Nilssens død utlagt bruket som panthaver. Kristoffer Nilssen innløste i 1766 grevens og hans sønns odelsrett til bruket med 43 rdl. 2 ort. Kristoffer overdrog bruket 1784 til Simon Anderssen for 23 0 rdl. og ophold. Efter Kristoffers død skulde Simon arve det han efterlot sig. Kristoffer tok sig selv av dage 1784.
     Simon Anderssen, 1784-1806. Han lånte 325 rdl. av Anders Hansen Strand i Tønsberg da han overtok bruket. Simon var fra Gokstad i Sandar. Ektet 1784 Anne Olsdatter, f. 1756, se ovenfor. Tre barn: 2. Anders, f. 1790, se nedenfor. 3. Ole, f. 1792. - I 1787 solgte Simon fra jordstykket Skjolden til Anders Olsen for 94 rdl., se bruk 8. Resten av bruket solgte Simon 1806 for 2500 rdl. til
Ole Iversen Brattås, 1806-1810. I 1810 måtte Ole selge bruket til den tidligere eiers sønn Anders Simonsen, som hadde odelsrett til bruket. Anders betalte 3055 rdl. for det.
     Anders Simonsen, 1810-1838, sjømann. Han lånte 3000 rdl. i 1810 av Wilhelm Olsen i Sandefjord. F. 1790, se foran, d, 1862; ektet 1815 Olea (Olia) Jakobsdatter, Lofs Eik (bruk 3), f. 1784; d. 1861 i Robergrønningen. Fem barn: 2. Søren, f. 1817, sjømann; ektet 1843 Helene Olsdatter, Østre Roberg. 4. Anne Helene, f. 1821. 5. Jakob, f. 1826, ektet 1860 Birte Kristine Pedersdatter Åsen. - I 1821 solgte Anders halvparten av bruket til Nils Nilssen Horgen og Søren Torsen på bruk 1 for 500 spd., se bruk 6. Resten av bruket blev solgt ved auksjon i slutten av 1830-årene til Kristoffer og Nils Olssønner Rom for 409 spd. (skjøte 1838). De lånte 250 spd. av Anders Hanssen, Lofs Eik, i 1839. Kristoffer solgte sin part av bruket 1873 til broren Nils for 200 spd.
     Nils Olsen, 1838-74. F. 1820 på Nordvestre Rom, d. 1874; ektet 1850 Olea (Olia) Larsdatter fra bruk 4, f. 1822, d. 1892. Fem barn: 1. Lauritz, f. 1850, bodde på Brekke under Søndre Hassum. 2. Ole Kristian, f. 1851, styrmann; omkom ved briggen ”Kambria”s forlis i Nordsjøen i desember 1877. 3. Karl, f. 1857, matros; omkom i 1885 ved det engelske skib “Alfa”s forlis. 4. Olufine, f. 1862, ektet 1886 Kristan Johansen Røsland. 5. Julius, f. 1865, se nedenfor. - I 1857 kjøpte Nils bruk 6 på Nordre Bø. I 1889 blev brukene overtatt av sønnen Julius for kr. 5000 og løsøre for kr. 1200 med forbehold av fritt husvær og vedbrenne for moren.
     Julius Nilsen, 1889-1918. D. 1946, ektet 1891 Marta Markusdatter Stusrød, f. 1869. Åtte barn: 1. Nils, f. 1891, maskinist; g. m. Othilie Syversen fra Botne, bor på Presterød. 2. Olga Birgitte, 1893, g. m. gårdbruker Anders Samuelsen, .Nordre Ilebrekke. 3. Jenny Marie, f. 1895, g. m. stuert Mathias Kristoffersen, Eik. 4. Markus, f. 1897, druknet i en brønn 18.98. 5. Markus Kristian, f. 1898, bygningssnekker; gift og bosatt i Anerika. 6. Ragnhild Helene, f. 1900, g. m. Hans Nauman Hansen, Vestre Roberg. 7. Ole (tvilling), f. 1904, hvalfanger. 8. Karl, f. 1904, hvalfanger. - Julius solgte bruk 6 på Nordre Bø 1917 til Hans Breda Bøe og bruk 5 på Søndre Roberg 1918 til Edv. Andersen Skilbred, og kjøpte i stedet bruk 4 på østre Roberg. Skilbred solgte bruket 1919 til Hans B. Horgen, som i 1917 hadde kjøpt bruk 1. Se herefter bruk 1.

Bruk 6.

     I 1821 solgte Anders Simonsen på bruk 5 halvparten av bruket sitt til Nils Nilssen Horgen og Søren Torsen på bruk 1 for 500 spd. Nils solgte sin part 1827 til broren Anders Nilssen for 200 spd., og Søren solgte sin part 1829 til Anders for samme beløp.
     Anders Nilssen, 1827-ca. 1890. F. 1799 på Horgen, d. 1893; ektet 1840 Karen Olsdatter Blix, Åsen, f. 1816, d. 1884. Ti barn 2. Anne Kirstine, f. 1840, ektet 1866 snekker Mathias Anderssen, Robergrønningen. 3. Nils, f. 1842, bodde på Søndre Bø. 4. Ole. f. 1844, d. ug. 1923 i Robergrønningen. 5. Josefine, f. 1847, ektet 1871 Hans Aron Svendsen Adamsrød, bodde på Råel. 6. Kristen, f. 1850, d. 1904, skibsfører; ektet 1881 Karoline Matbilde Kristoffersen Råel, bodde på Råel. 7. Hans, f. 1853, bodde på bruk 1. 9. Karoline, f. 1857, ektet 1894 Anders Mathiassen, Nordre Fresje. 10. Anne Marie, f. 1860, bor i Åsgårdstrand. - I begynnelsen av 1890-årene blev bruket solgt ved auksjon for kr. 4200 til enken
     Karoline Mathea Kristiansen, ca. 1891-1909. Hun fikk skjøte i 1896. F. 1843 på bruk 4, d. 1909; ektet 1874 Anders Hanssen Fuske, f. 1842 på Fuske i Borre, d. 1877 på Fuske. (Hans mor Ingeborg Marie Jensdatter døde som enke på Roberg i 1877, 60 år; blev begravet i Borre.) To barn: 1. Hans Kristian, f. 1875, sjømann; falt overbord og druknet i 1896 på en reise fra Amerika til England. 2. Anna Karoline, f. 1877 på Roberg, ektet 1900 Morten Hansen, se nedenfor. - I 1909 blev bruket overtatt av svigersønnen
     Morten Hansen, 1909.-1918. I 1902-03 hadde han kjøpt bruk 2 og 3 på Lille Roberg. F. 1870 på Vestre Roberg, d. 1931 på Østre Rom; ektet 1900 Anna Karoline Andersdatter, f. 1877, se ovenfor. Ti barn: 1. Mina, f. 1901, g. m. Peder Hongslo, bosatt i Tønsberg. 2. Hans Kristian, f. 1903, bor på Østre Rom. 3. Astrid, f. 1904, bor på Rom. 4. Karoline, f. 1906, g. m. hvalfanger Halvdan Hansen, bosatt i Tønsberg. 5. Magnhild, f. 1907, g. m. kontormann Peder Bøe, Oslo. 6. Marie, f. 1908, g. m. Johan Weltzin, Oslo. 7. Anders Jørgen, f. 1910, hvalfanger; g. m. Alfhild Myhre, Innlaget, bor på Gauterød, 8. Otmar, f. 1911; bor på Østre Rom. 9. Arnt, f. 1913, bor på Rom. 10. Gunhild, f. 1917, sykepleierske i Tønsberg. - I 1915 hadde Morten Hansen kjøpt et større bruk på Østre Rom og flyttet dit. Bruket på Søndre Roberg solgte han 1918 til nuværende eier
     Hans Berntzon, 1918- emissær. F. 1865 i Båhuslen, Sverige; g. m. Sigrid Marie Ellefsdatter fra Grobstokk i Bamble, f. 1865. Fire barn: 1. Ellef Berner, handelsreisende; g. m. Marry Røed, Rød, bor på Gauterød. 2. Karl Marthin, hvalfanger; g. m. Camilla Hansen fra bruk 8, bor på Roberg. 3. Ella, bestyrer forretning i Drammen. 4. Hanny Marie.
     Bruket, som består av en part av Søndre Roberg og to parter av Lille Roberg, kalles Fredbo, og utgjør ca. 60 mål dyrket mark og 100 mål skog. Ved utskiftningen på Roberg i 1919 blev nye bygninger opført på nuværende tomt. De gamle bvgninger som blev revet ned, lå på ”Hauen”. Brukets dyrkede mark kaltes før utskiftningen Skara.

Bruk 6, Hans Berntzon. G. nr. 101, br. nr. 7.

Bruk 7.

     I 1878 solgte Kristian Larssen på bruk 4 halvparten av sitt bruk til sønnen Laurits for kr. 5000 med forbehold av fritt husvær og halvdelen av det nødvendige vedbrenne for livstid (skjøte 1882). Kristian Larssen døde 1884.
     Laurits Kr. Roberg, 1878-1900, lærer ved Manum skole. F. 1847 på bruk 4, d. 1907; g. m. Marie Larsen, f. 1852, d. i Tønsberg 1936, 84 år. Åtte barn: 1. Kristian Georg, f. 1875, d. 1895. 2. Konstanse Louise, f. 1877, ektet 1899 tollassistent, senere tollkasserer Paul Abrahamsen fra Tønsberg, bor i Oslo. 3. Karen Elise, f. 1879. 4. Ludvig Maurits, f. 1881, d. 1898. 5. Marie, f. 1884, bor i Tønsberg. 6. Lauritz, f, 1887, bankbokholder i Tønsberg. 7. Sigurd Albert, f. 1890, d. 1925. 8. Otmar, f. 1893, baker, bor i Tønsberg. - Laurits Roberg solgte bruket 1900 for kr. 7000 til
     Hans Hartvig Hansen, 1900-1935. F. 1873 på Bø i Ramnes, g. m. Margrete Marie Klausen, f. 1875 i Loppa i Finnmark. Åtte barn: 1. Helge Konrad, f. 1901, bodde en tid på Teigen u. Horgen. 2. Hans Henry, f. 1903, snekker; g. m. Ruth Lea fra Stavanger. 3. Harald Manfred, f. 1905, sjåfør; g. m. Dagny Larsen fra Skien. 4. Signe Marie, f. 1907, g. m. kaptein Frithjof Olsen. 5. Rikard Nauman, f. 1910, g. m. Grethe Hansen fra Stavanger. 6. Jens Ingvard, f. 1911, sølvarbeider; g. m. Betty Swift, Søndre Rørås. 7. Markus, f. 1914, kokk. 8. Harda, f. 1920. - I febr. 1925 brente uthuset. Nytt uthus blev straks ført op. I 1935 solgte Hansen bruket med en liten part av Store Oseberg (bruksnr. 17) til nuværende eier
Tellef Tjomstøl, 1935-. F. 1895 i Iveland, Aust-Agder; g. m. Margit Alvilde Hotvedt, f. 1897 i Andebu. Ingen barn.
     Bruket utgjør ca. 68 mål dyrket mark og 36 mål skog. Våningshuset er ca. 200 år gammelt. Teignavn: Hundebit-traet. Navnet skal angivelig komme av at en hund fra Roberg engang bet en mann fra Oseberg, som fikk traet i erstatning. Senere blev traet kjøpt tilbake til Roberg.

Bruk 7, Tellef Tjomstøl. G. nr. 101, br. nr. 10.

Bruk 8. Skjolden.

     I 1787 solgte Simon Anderssen på bruk 5 jordstykket Skjolden til Anders Olsen for 94 rdl. Med jordstykket fulgte rett til gjerdefang og havn for en ku. Det blev skyldsatt 1786 til 6 merker smør.
Anders Olsen, 1787-1812, skomaker. Han flyttet hit fra Klokkeråsen. I 1787 lånte han 98 rdl. av Jøran Røren. D. 1836, 99 år; g. m. Maren Johannesdatter, d. 1813, 70 år. Ett barn: Ole, f. 1777 på Klokkeråsen, se nedenfor. - Sognepresten anmeldte i 1792 Anders for skogstyveri i Prestegårdens og Lørtes skoger. Ved underrett og overrett blev dog Anders frifunnet, men Anders var ikke fornøid med dette. Han fikk saken frem for høiesterett for å få dommene konfirmert og få mortifisert prestens beskyldninger mot ham. Ved dom i 1796 blev de tidligere dommer konfirmert, men prestens beskyldninger blev ikke mortifisert. I 1812 solgte Anders bruket til sønnen Ole for 100 rdl. med forbehold av bruksrett.
     Ole Anderssen, 1812-1844, sjømann og maler. D. 185,0, ektet 1816 Helene Pedersdatter, Nordre Bø, f. 1792, d. 1839. To barn: 1. Petter Andreas, f. 1818, se bruk 9. 2. Mathias, f. 1822, se nedenfor. I 1827 kjøpte Ole et lite enstykke av Anders Larssen på bruk 1 for 100 spd. Ved skiftet i 1842 efter Helene Pedersdatter utgjorde formuen 269 spd. Bruket blev da taksert for 380 spd. Av løsøre utenom det almindelige nevnes: Over 60 bøker, over 40 ” Skilderier”, tildels i glass og ramme, 2 tegneskrin, 1 liten modell til en slupp, pram med seil og årer, fiskegarn og snører, potetkvern og 2 fuglebur. I 1844 solgte Ole en part av bruket til sønnen Petter Andreas for 67 spd. og halvt ophold fra den tid Ole solgte sin gjenværende part, se bruk 9. Resten av bruket blev i 1850 overtatt av sønnen
     Mathias Olsen, 1850-1864, lærer, senere styrmann. Han lånte 100 spd. i 1851. D. 1864, ektet 1841 Martine Danielsdatter Kjølner fra Nordre Råstad i Stokke, f. 1815, d. 1889. Syv barn: 1. ,Fredrikke Mathilde, f. 1840, ektet 1869 sjømann Hans Kristian Paulsen fra bruk 9. 2. Henrik Oskar, f. 1843. 3. Marine Dorthea, f. 1846, ektet 1877 styrmann Karl Ludvig Anderssen, Tønsberg. 4. Mathea, f. 1849, ektet 1884 urmaker Martin Karelius Berg i Tønsberg (f. 1853 på Toten). 5. Morten August, f. 1853, d. 1894; ektet 1875 Karen Mathea Johansdatter Kaltvet, f. 1848, d. 1937; bodde på Vestre Rom. 6. Mathias Emil, f. 1857, se nedenfor. 7. Hilda Martine, f. 1861, ektet 1910 brandmester Hans ,Edv. Hvam i Tønsberg. - Efter Murtines død i 1889 blev bruket overtatt av sønnen Mathias Emil for kr. 1000 (skjøte 1898).
     Mathias Emil Mathisen, 1889-19Ø0, sjømann. Ektet 1885 Kristiane Ransdatter, Østre Rom, f. 1858 i Horten. Barn: i. Hans Bredo, f. 1887. - Familien bodde senere på Hallingrød. I 1900 blev bruket solgt til
     Mathias Hansen, 1909-1935, skibsfører. F. 1864 på Vestre Roberg, d. 1935; ektet 1891 Agathe Marie Nilsen, Søndre Rom, f. 1869.Åtte barn: 1. Markus Arnold, f. 1891 på Ram, skibsfører; ektet 1918 Dagny Thorkildsen, Egersund, bosatt i Egersund. 2. Hans, f. 1894 på Rom, skibsfører; ektet 1926 Gunvor Bilstad, Egersund, bosatt i Egersund. 3. Eina Marie, f. 1898 påHassum, ektet 1926 lærer Jens Brattestå, Våle, bosatt i Høyjord. 4. Mauritz, f. 1900, banksjef; ektet 1925 Martha Zakariassen fra Horten, bosatt i Åsgårdstrand. 5. Camilla, f. 1903, ektet 1935 hvalfanger Karl Marthin Berntzon fra bruk 6. 6. Arnt, f. 1907, bankbokholder; ektet 1937 Aslaug Oseberg, bosatt i Oslo. 8. Margit Agathe, f. 1910. I tiden 1907-11 drev Hansen landhandel på bruket. Hans enke, fru Agathe Hansen, eier nu bruket. Det utgjør. ca. 16 mål dyrket mark.

Bruk 8, Agathe Hansen. G. nr. 101, br. nr. 2.

Bruk 9. Skjolden.

     I 1844 solgte Ole Anderssen på bruk 8 en part av bruket sitt til sønnen Petter Andreas Olsen for 67 spd, og halvt ophold.
     Petter Andreas Olsen, 1844-1849. F. 1818 på bruk 8, ektet 1842 Gunhild Maria Hansdatter Rørland, f. 1821, d. 1848. De bodde på Røsland. Petter Andreas solgte bruket 1849 til Jeremias Hanssen for 300 spd. og halvt ophold til selgerens far. Hanssen solgte igjen 1852 til Arnt Gustav Abrahamsen for 400 spd. Han solgte 1854 til Else Marie Olsdatter for 500 spd. Hun solgte 1859 for samme beløp til
     Paul Hanssen, 1859-1887, skibstømmermann. Han flyttet hit fra Lofs Eik (bruk 8). F. 1809 i Vivestad, d. 1887; g. m. Jørgine Jakobsdatter, f. i Borre ca. 1810. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1839 på Eik, sjømann; ektet 1869 Fredrikke Mathilde Mathiasdatter fra bruk 8. 2. Jakobine Helene, f. 1844. Jørgen Kristensen, Strandenga, for kr. 2000.
     Jørgen Kristensen, 1887-1910, sjømann. F. 1857 på Nordre Ilebrekke, ektet 1833 Mathilde Marie Olsdatter, Strandenga, f. 1862. Ni barn: 1. Konrad Oskar, f. 1883 på Strandenga. 3. Tora Amalie, f. 1889. 4. Mathea Johanne, f. 1892, d. 1918. 5. Julius, f. 1894. 6. Kristian Anker, f. 1897. 7. Anna Mathea, f. 1900. 8. Otto, f. 1902. 9. Nelly, f. 1905. - I 1894 kjøpte Kristensen bruk 7, Skara på Østre Roberg for kr. 2500. Skara har senere fulgt dette bruk. I 1910 solgte Kristensen bruket til Martin L. C. Løkeberg, og flyttet til Østre Rom, i 1915 til Amerika.
     Martin Ludvig Clausen Løkeberg, 1910-1916. D. 1916. Han flyttet hit fra Løkeberg u. Aker, hvor personalia er inntatt.
     I 1934 blev bruket solgt til nuværende eier,
     Preben Marthinsen, 1934-. Han flyttet hit fra Mellem Rom (vestre). F. 1899, g. m. Edith Olausson, f. 1901 i Skjee sokn, Båhuslen. Tre barn: 1. Elsa, f. 1925. 2. Arne, f. 1927. 3. Jan Ragnar, f. 1933.
Bruket utgjør ca. 50 mål dyrket mark. På bruket driver Marthinsen Roberg sagbruk.
     På Roberg-gårdene er det efter hvert blitt mange gårdsbruk og småbruk. Det er også blitt utskilt mange parseller ti1 villatomter. Ved denne økede bosetning er også folketallet øket. Det var 125 i 1930.

 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >