|
Per Jarle Sætre, Terje Kristensen og Kåre Gerhard Christensen:
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål : rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge |
Hvilke faktorer influerer på deler av handlingskompetansen?
Her ønsket vi å se nærmere på om det er noen sammenheng mellom forskjellige variable som kan være av betydning når elever skal handle i miljøsaker. Vi har valgt å ikke ta med kunnskapsindeksen fordi den korrelerte så sterkt med alder (klassetrinn), men valgte å ta med andre mer generelle erfaringer som vi tror er nokså uavhengig av alder og i større grad avhengig av det konkrete prosjektet elevene arbeidet med. Variablene er likevel er sentrale elementer i et vidt handlingskompetansebegrep (se Figur 1 på side 20). Vi har vi valgt ut følgende sju elementer fra spørreskjema 2. Tiltro til egen innflytelse (T) "Tiltro til egen innflytelse" (T) er en indeks som er beregnet ut fra svarene på spørsmålene 09, 21a) og 21b).
Ønske om å delta i miljøaktiviteter (Ø)
Svaralternativene på dette spørsmålet er listet under, og elevene skulle ta stilling til grad av enighet: a) skaffe kunnskap
e) fortelle andre at arbeidet med miljøspørsmål er viktig Svarene er satt sammen til en indeks som heter "ønske om å delta i miljøaktiviteter" (Ø). Vite om handlingsmuligheter (V) På bakgrunn av spørsmål 19 og 23 har vi beregnet en indeks som heter "vite om handlingsmuligheter" (V).
Verdien av spørsmål 23 bestemmes av relevansen på svaret slik det er omtalt i Tabell 24 på side 56. Denne variabelen er svar på spørsmål 21i) i spørreskjema 2.
Svaralternativene på spørsmål 21i var: helt enig
Informasjonshenting er svar på spørsmål 12 om en ofte, noen ganger, sjelden eller aldri har nyttet følgende metoder for å skaffe førstehåndsinformasjon: a) målinger
Engstelse for miljøproblemer (E) Denne variabelen er svar på spørsmål 5 i spørreskjema 2.
Styring er en indeks på grunnlag av svar på spørsmålene 14 til og med 18. Skalaen var firedelt for spørsmålene 14-17 og tredelt for 18.
Tabell 28 viser korrelasjoner mellom enkeltvariable og sammensatte indekser.
Tabell 28 Korrelasjonsmatrise handlingskompetanse
Alle samvariasjonene er signifikante på 0.01 nivå. Samvariasjonene med unntak av forholdet mellom T "Tiltro til egen innflytelse" og Ø "Ønske om å delta i miljøaktiviteter" kan karakteriseres som svake. Tiltro til egen innflytelse er den variabelen som har høyest grad av samvariasjon på fire av de seks andre variablene. Vi vil derfor ta utgangspunkt i denne ved videre drøfting.
Figur 6 Forholdet mellom variablene "Tiltro til egen innflytelse" og "Ønske om å delta i miljøaktiviteter". Den sterkeste samvariasjon er mellom tiltro til egen innflytelse og ønske om å delta i miljøaktiviteter, Spearmans rho er her 0,507 noe som gir samvariasjon for 25,70 % av svarene. Noe som er en dobbelt så forekommende samvariasjon som nest mest forekommende samvariasjon. Samvariasjonen kan skyldes at de som ønsker å delta i miljøaktiviteter har tiltro til egen innflytelse, eller at tiltro til egen innflytelse påvirker ønske om å delta i miljøaktiviteter.
Figur 7 Forholdet mellom variablene "Tiltro til egen innflytelse" og "Gode erfaringer i MUVIN". Tiltro til egen innflytelse (T) samvarierer også med gode erfaringer i MUVIN (M), Spearmans rho er her 0,361 noe som forklarer samvariasjon på 13,03 % av svarene. Samvariasjonene kan skyldes at gode erfaringer i MUVIN påvirker tiltro til egen innflytelse, eller at tiltro til egen innflytelse påvirker om en har gode erfaringer i MUVIN.
Figur 8 Forholdet mellom variablene "Tiltro til egen innflytelse" og "Engstelse". Tiltro til egen innflytelse (T) samvarierer også med (E) engstelse for miljøproblemer. Spearmans rho er her 0,353 noe som forklarer en samvariasjon i 12,46 % av besvarelsene. Engstelse kan virke på flere måter. Vi vet at engstelse i mange tilfeller kan føre til avmakt og handlingslammelse. I andre situasjoner kan det føre til det motsatte som da blir engasjement og motivasjon for handling. På den måten kan engstelse påvirke tiltro til egen innflytelse, men samtidig kan tiltro til egen innflytelse påvirke både graden av engstelse og kanskje også formen for engstelse. Dette feltet er meget komplekst, og en generalisering ut fra vårt materiale er neppe mulig. Allikevel gir MUVIN-erfaringene grunn til å tro at arbeidet med interessekonflikter der elevene valgte relevante utfordringer og oppgaver som de mestret, ga økt tiltro til egen innflytelse og endret engstelsesbildet fra et diffus bilde til mer spesifikk og saksrettet engstelse som i mange tilfeller var handlingsmotiverende.
Figur 9 Forholdet mellom variablene "Tiltro til egen innflytelse" og "Styring". Indeksen for styring (S) samvarierer også med tiltro til egen innflytelse (T). Spearmans rho er her 0,339, noe som forklarer en samvariasjon i 11, 49 % av besvarelsene. Samvariasjonen kan skyldes at grad av styring påvirker tiltro til egen innflytelse eller at tiltro til egen innflytelse påvirker styring. Hvis styring påvirker tiltro til egen innflytelse kan dette være en positiv effekt av prosjektarbeidsformen, som nå er blitt så sentral i forbindelse med de nåværende læreplaner for skolen.
Figur 10 Forholdet mellom variablene "Gode erfaringer i MUVIN" og "Ønske om å delta i miljøaktiviteter".
I tillegg til disse fire variablene som samvarierer med tiltro til egen innflytelse tar jeg med to andre korrelasjoner. Det ene er forholdet mellom gode erfaringer i MUVIN og ønske om å delta i miljøaktiviteter , Spearmans rho er 0,331, noe som viser samvariasjon i 10,95 % av besvarelsene Figur 11 Forholdet mellom variablene "Styring" og "Innhenting av informasjon". Det andre er forholdet mellom styring og innhenting av informasjon, Spearmans rho er 0,317 noe som forklarer en samvariasjon i 10,04 % av besvarelsene. Mellom alle de andre variablene er samvariasjoner på 7,50 % eller mindre. Dette gir til sammen denne figuren hvor vi bruker de sterkeste samvariasjonene i materialet.
Figur 12 Modell for de sterkeste sammenhengene Figuren viser en modell for de sterkeste samvariasjonene i MUVIN materialet som vi mener kan forklare deler av handlingskompetansen. Den variabelen som i størst grad samvariererer med de andre er "Tiltro til egen innflytelse". Vi har satt den variabelen i sentrum av modellen. I modellen har vi med dimensjoner som ansvar, vilje/ønske, erfaring og følelser som blir påvirket av eller påvirker "Tiltro til egen innflytelse". Variabelen "styring" knytter vi til begrepet ansvar. "Ønske om å delta i miljøaktiviteter" er uttrykk for vilje til å handle, og vi knytter derfor dette til begrepet vilje. "Engstelse for miljøproblemer" er uttrykk for et følelsesmessig engasjement, og vi knytter derfor dette begrepet til følelsesdimensjonen. Gode erfaringer i MUVIN kan gi verdifulle erfaringer til bruk i tilsvarende situasjoner senere. Vi knytter derfor dette til erfaringsdimensjonen. Det kan også være andre ukjente variabler som påvirker, men i vårt materiale har vi ingen mulighet for å identifisere dem. I modellen har vi ikke med generell miljøkunnskap fordi dette så sterkt korrelerte med alder og ville muligens ha overskygget andre sammenhenger. Modellen viser de sammenhenger som vi tror kommer best fram gjennom det konkrete prosjektet elevene har arbeidet med. Sammenlikner vi med Mogensens modell for handlingskompetanse (se Figur 1 side 20), ser vi at samvariasjonene i vårt materialet vektlegger den verdimessige og personlighetsmessig delen, de kognitive og sosiale sammenhengene kommer i mindre grad fram her. Vår modell er altså ikke så omfattende som Mogensens, men gir et innblikk i samvariasjoner i MUVINmaterialet som kan forklare elementer i handlingskompetansen.
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål Rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge |