Per Jarle Sætre, Terje Kristensen og Kåre Gerhard Christensen:
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål : rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge

Forrige sideInnholdNeste side

Elevenes kunnskaper om miljøspørsmål

Vi har sett på hvordan elever oppfatter miljøproblemer. Elevene ble også i MUVIN-skjema 1 stilt konkrete kunnskapsspørsmål.

Kunnskapsspørsmålene var delt i to. Et sett med åpne spørsmål (se Tabell 6) og ett sett med lukkede spørsmål med avkrysningsalternativ (se Tabell 7).

For de åpne spørsmålene skulle elevene gi en forklaring med egne ord. De åpne spørsmålene var:

    a) Hva betyr økologi?
    b) Hva er fossilt brensel?
    c) Hvilke gasser kan føre til økt drivhuseffekt?
    d) Hva kan økt drivhuseffekt føre til?

Videre skulle elevene krysse av " riktig", "feil" eller " vet ikke" for følgende utsagn.

    a) Karbondioksidgass bidrar til å ødelegge ozonlaget.
    b) KFK- gasser bidrar til å ødelegge ozonlaget.
    c) Den viktigste kilde til karbondioksid gass er mennesket som puster.
    d) Forørkning betyr at ørkenen vokser.

Tabell 6 viser svarfordelingen på de åpne kunnskapsspørsmålene.

Tabell 6 Fordelingen av svar på åpne kunnskapsspørsmål (kodete fritekstsvar). N= 476.

Spørsmål

Rett svar
antall

Rett svar
prosent

Galt svar
Antall

Galt svar
prosent

Hva betyr økologi?

86

18,1

85

17,9

Hva er fossilt brensel?

175

36,8

35

7,4

Hvilke gasser kan føre til økt drivhuseffekt?

154

32,4

65

13,6

Hva kan drivhuseffekten føre til?

168

35,4

51

10,7

18,1 % av elevene kan forklare hva økologi er for noe. På spørsmålet om hva drivhuseffekten kan føre til svarte 49 elever (10,3%) at det ødelegger ozonlaget. Feilen er altså en blanding av ozonlag- og drivhusproblematikken. Det er kanskje ikke så unaturlig da begge problemene befinner seg i atmosfæren. Av de rette svarene svarte 46 elever (9,7 %) klimaforverring, 75 elever svarte varmere vær (15,8%) og 47 elever (9,9%) svarte at isbreene smelter.

Tabell 7 Fordelingen av svar på lukkede kunnskapsspørsmål. N = 476.

Spørsmål

Rett svar %

Feil svar %

Vet ikke

CO2 bidrar til å ødelegge ozonlaget

23,3

39,5

37,2

KFK-gasser bidrar til å ødelegge ozonlaget

48,7

5,5

45,8

Den viktigste kilde til CO2 gass er mennesket som puster

37,8

26,7

35,5

Forørkning betyr at ørkenen vokser

41,2

22,3

36,5

Bare 23,3 % svarte rett på om karbondioksidgass bidrar til å ødelegge ozonlaget. På den annen side visste nesten halvparten av elevene at KFK gasser er med å bryte ned ozonlaget. Likevel kan det se ut som om at elevene har vanskelig for å definere og forstå elementære basiskunnskaper i forhold til disse miljøspørsmålene. Forvirring i forhold til drivhus og ozonproblematikken er også dokumentert i Mikkelsens undersøkelse (Mikkelsen 1994).

En engelsk studie ( Stainisstreet og Boyes 1998) viser det samme. Årsakene til forvirring i forhold til miljøspørsmål tilknyttet atmosfæren var:

    • Dette er globale problemer som eleven ikke direkte kan sanse.
    • Det er vitenskapelig usikkerhet knyttet til disse problemene.
    • Problemene viser seg først etter det har gått en tid.
    • En trenger kunnskap fra mange fag for å forstå sammenhengene.
    • Det er vanskelig for eleven og kontrollere at de har forstått informasjonen de får fra mediene. Det kan derfor lett oppstå misforståelser.

Kunnskapsspørsmålene ble laget om til en kunnskapsindeks der 7 poeng var høyeste poengsum. Vi forutsetter at de som kunne svare på kunnskapsspørsmålene har svart, og har derfor også regnet med elever som ikke har

Figur 3 Fordelingen av rette svar på kunnskapsspørsmålene.

svart som en del av utvalget. Figur 3 viser fordelingen av antall rette svar i % på samtlige sju kunnskapsspørsmål.
TIMSS-undersøkelsen (Third International Mathematics and Science Studie) (Føreid og Lie 1997) viser at norske elever svarte bedre på kunnskapsspørsmål om ozonlaget enn det internasjonale gjennomsnitt.

Tabell 6 og Tabell 7 viser mangelfulle kunnskaper blant elevene. Bare litt over en firedel (28,2 %) av elevene svarte rett på fire eller flere av spørsmåla.

Kunnskapsspørsmålene ble laget om til en kunnskapsindeks der 7 poeng var høyeste poengsum. Vi forutsetter at de som kunne svare på kunnskapsspørsmålene har svart, og har derfor også regnet med elever som ikke har svart som en del av utvalget. Figur 3 viser fordelingen av antall rette svar i % på samtlige sju kunnskapsspørsmål.

Tabell 8 Forskjellige gruppers skår på kunnskapsindeks. N=476.

Gruppe

Ant. svar

Gjennomsnittskår

Standardavvik

Gutter

237

1,99

2,12

Jenter

237

1,68

2,09

4.,5 og 6 klasse

45

0,27

0,83

7. klasse

45

0,78

1,36

9. klasse

341

1,85

2,03

2. klasse videregående skole

45

4,38

1,89

Hele materialet

476

1,84

2,11

Det er ingen signifikant forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder kunnskap, derimot er det tydelig forskjell på klassetrinnene. Denne forskjellen er signifikant på 0.01 nivå ( Spearmans rho =0.435).
Gjennomsnittet for utvalget var 1,84. Gjennomsnittskåren for gutter var 1,99, for jentene var den 1,68, men forskjellen er ikke signifikant.

Bare 5 av 45 fra barnetrinnet besvarte spørsmålene. For 7. klasse var poengsnittet 0,78, for 9.klasse 1,85 og for 2.klasse fra videregående var snittet 4,38. Det er altså en klar tendens til at elevene svarer bedre jo eldre de blir. Det neste spørsmålet vi så på var om organisasjonstilknytning har noe å si?

Tabell 9 Sammenhengen mellom elevers organisasjonstilknytning og kunnskap. N=476.

Gruppe

Ant. svar

Gjennomsnittskår

Standardavvik

Speider

135

1,94

2,19

4H

28

2,61

2,28

Natur og ungdom

15

2,40

2,84

Politisk ungdoms org.

6

2,67

3,20

Vi ser at de elevene som har vært medlem av en organisasjon skårer bedre på kunnskapsspørsmålene enn totalgruppen. Særlig ser vi at elever med bakgrunn i 4 H, Natur og Ungdom og politiske ungdomsorganisasjoner svarer godt. Tallgrunnlaget er for spinkelt til å trekke konklusjoner om at ungdom med organisasjonstilknytning skulle skåre bedre på slike spørsmål og hvorfor de gjør det kan vi ikke si noe om. Er det de flinkeste elevene som velger slikt arbeid eller har de fått opplæring i slike spørsmål gjennom organisasjonene de er medlem av - eller er det en kombinasjon av begge deler?

Hvor får elevene sin informasjon fra?

Elevene oppga massemediene som en viktig kilde til kunnskap om miljøproblemer, spesielt radio og fjernsyn (Se Tabell 10). Omlag to tredeler mener de har fått mye eller svært mye kunnskap på grunnlag av radio og fjernsyn. Radio og fjernsyn ble rangert som en viktigere informasjonskilde enn skolen. At elevene anser massemediene som en viktig informasjonskilde i forhold til miljøspørsmål, er også vist i Mikkelsens undersøkelse (Mikkelsen,1994), samt i Dorf sin undersøkelse fra Danmark (Dorf, 1991) og Filho sin undersøkelse fra Tyskland (Filho, 1997).

Tabell 10 Hvilke informasjon oppgir elevene som de viktige. N= 476. Antall svarte varierer fra 453 til 466 i de ulike kategoriene. Tall i prosent.

Svarkategori

Radio og fjernsyn

Aviser og blader

Skolen

Samtaler

Fått svært mye

22,3

11,8

12,8

3,4

Fått mye

44,3

37,2

36,8

10,7

Fått lite

29,2

45,2

45,2

59,0

Ikke fått noe

2,1

2,9

2,9

22,1

På bakgrunn av dette skulle en tro at det var en klar sammenheng mellom å nytte seg av mediene å gjøre det bra på kunnskapsspørsmålene.

Tabell 11 Gjennomsnittlig skår på kunnskapsindeks i forhold til avislesing. N= 474.

Hvor ofte leser du aviser?

Ant. svar

Gjennomsnittskår

Standardavvik

Hver dag

266

2,19

2,16

Ikke mer enn 2 ganger i uken

208

1,38

1,96

Totalt

474

1,84

2,11

Sammenheng mellom avislesning og poengskår er signifikant. på 0.01 nivå (Spearmans rho=0.201).
Gjennomsnittlig poengsum er litt høyere for de som leser avis hver dag eller ser nyheter på TV hver dag, enn de som leser avis ikke mer enn 1-2 ganger i uka, eller ser nyheter ikke mer enn 1-2 ganger i uka. På den annen side er det stor spredning i materialet med standardavvik på 2,16 for avis og 2,23 for nyheter på TV. Det vil si at det er stor spredning i poengsum på de som leser i avisen hver dag eller de som ser nyheter på tv hver dag .

Tabell 12 Gjennomsnittlig skår på kunnskapsindeks i forhold til å se nyheter på TV. N= 474.

Hvor ofte ser nyheter på TV?

Ant. svar

Gjennomsnittskår

Standardavvik

Hver dag

263

2,20

2,23

Ikke mer enn 2 ganger i uken

209

1,38

1,96

Totalt

474

1,84

2,11

Sammenheng mellom å se nyheter på tv og poengskår er signifikant på 0.01 nivå (Spearmans rho = 0.185).
Korrelasjonsanalysen viser at det er signifikant, men svak sammenheng mellom bruk av massemediene og kunnskapsskår. Ut fra at elevene oppgir mediene som viktigste kilde til kunnskapsspørsmål, skulle en tro at sammenhengen var noe tydeligere. Kanskje skyldes dette at mediene i sin presentasjon av miljøspørsmål er for overfladiske, og at læringsverdien ved å følge med på nyheten derfor er begrenset.

Van Marion konkluderer i sin undersøkelse (Van Marion, 1990) at totalskåren i kunnskapsspørsmålene ikke var vesentlig høyere hos de som ofte ser eller hører på miljøprogram eller leser relevante tidsskrifter, enn de som ikke gjør det. Van Marion peker på den mulige forklaringen at elevene sjelden velger program på forhånd og at de ser eller hører likegyldig på det som serveres. Når de leser, velger de det dramatiske, overskrifter og billedtekst og får derfor ikke en dypere forståelse for problemene. Mikkelsen hevder i sin undersøkelse (Mikkelsen, 1994) at elever som er bevisste mediebrukere, skårer markant bedre enn elever som ikke er mediebrukere.

Det er også interessant i hvilken grad hjemmet har betydning for hvor mye kunnskap elevene har. Antall bøker i hjemmet blir bruk som mål i forhold til om elevene kommer fra boklige ressurssterke hjem eller ikke.

Tabell 13 Gjennomsnittlig skår på kunnskapsindeks i forhold antall bøker i hjemmet. N= 476.

Antall bøker hjemme

Ant. svar

Gjennomsnittskår

Standardavvik

0-100

119

1,61

1,93

100-500

190

1,77

2,12

500-1000

112

1,95

2,11

> 1000

49

2,47

2,37

Hele materialet

470

1,85

2,11

Det er signifikant sammenheng mellom antall bøker hjemme og poengskår på 0.05 nivå (Spearmans rho =0.094)
Vi ser at det er en forskjell på de som har mindre enn 100 bøker hjemme og de som har over 1000 bøker hjemme, men sammenhengen mellom antall bøker hjemme og poengskår på kunnskapsspørsmålene er svak. Dette kan tyde på at de som kommer fra boklige ressurssterke hjem i forhold til å ha mange bøker hjemme, har litt bedre miljøkunnskap enn de som har lite bøker hjemme. Årsaken kan være en større stimulans for å tilegne seg kunnskap i hjem med mange bøker. En skulle kanskje tro at denne variabelen ville gi større utslag.

Mikkelsen hevder i sin undersøkelse (Mikkelsen, 1994) at tendensen er markert forskjellig når det gjelder kunnskapsskår på de som har få og de som har mange bøker hjemme.

 

Forrige sideInnholdToppen av sidenNeste side

Per Jarle Sætre, Terje Kristensen og Kåre Gerhard Christensen:
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål
Rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge