|
Per Jarle Sætre, Terje Kristensen og Kåre Gerhard Christensen:
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål : rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge |
Elevenes kunnskaper om miljøspørsmålVi har sett på hvordan elever oppfatter miljøproblemer. Elevene ble også i MUVIN-skjema 1 stilt konkrete kunnskapsspørsmål. Kunnskapsspørsmålene var delt i to. Et sett med åpne spørsmål (se Tabell 6) og ett sett med lukkede spørsmål med avkrysningsalternativ (se Tabell 7). For de åpne spørsmålene skulle elevene gi en forklaring med egne ord. De åpne spørsmålene var: a) Hva betyr økologi?
Videre skulle elevene krysse av " riktig", "feil" eller " vet ikke" for følgende utsagn. a) Karbondioksidgass bidrar til å ødelegge ozonlaget.
Tabell 6 viser svarfordelingen på de åpne kunnskapsspørsmålene. Tabell 6 Fordelingen av svar på åpne kunnskapsspørsmål (kodete fritekstsvar). N= 476.
18,1 % av elevene kan forklare hva økologi er for noe. På spørsmålet om hva drivhuseffekten kan føre til svarte 49 elever (10,3%) at det ødelegger ozonlaget. Feilen er altså en blanding av ozonlag- og drivhusproblematikken. Det er kanskje ikke så unaturlig da begge problemene befinner seg i atmosfæren. Av de rette svarene svarte 46 elever (9,7 %) klimaforverring, 75 elever svarte varmere vær (15,8%) og 47 elever (9,9%) svarte at isbreene smelter. Tabell 7 Fordelingen av svar på lukkede kunnskapsspørsmål. N = 476.
Bare 23,3 % svarte rett på om karbondioksidgass bidrar til å ødelegge ozonlaget. På den annen side visste nesten halvparten av elevene at KFK gasser er med å bryte ned ozonlaget. Likevel kan det se ut som om at elevene har vanskelig for å definere og forstå elementære basiskunnskaper i forhold til disse miljøspørsmålene. Forvirring i forhold til drivhus og ozonproblematikken er også dokumentert i Mikkelsens undersøkelse (Mikkelsen 1994). En engelsk studie ( Stainisstreet og Boyes 1998) viser det samme. Årsakene til forvirring i forhold til miljøspørsmål tilknyttet atmosfæren var:
Kunnskapsspørsmålene ble laget om til en kunnskapsindeks der 7 poeng var høyeste poengsum. Vi forutsetter at de som kunne svare på kunnskapsspørsmålene har svart, og har derfor også regnet med elever som ikke har
Figur 3 Fordelingen av rette svar på kunnskapsspørsmålene. svart som en del av utvalget. Figur 3 viser fordelingen av antall rette svar i % på samtlige sju kunnskapsspørsmål.
Tabell 6 og Tabell 7 viser mangelfulle kunnskaper blant elevene. Bare litt over en firedel (28,2 %) av elevene svarte rett på fire eller flere av spørsmåla. Kunnskapsspørsmålene ble laget om til en kunnskapsindeks der 7 poeng var høyeste poengsum. Vi forutsetter at de som kunne svare på kunnskapsspørsmålene har svart, og har derfor også regnet med elever som ikke har svart som en del av utvalget. Figur 3 viser fordelingen av antall rette svar i % på samtlige sju kunnskapsspørsmål. Tabell 8 Forskjellige gruppers skår på kunnskapsindeks. N=476.
Det er ingen signifikant forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder kunnskap, derimot er det tydelig forskjell på klassetrinnene. Denne forskjellen er signifikant på 0.01 nivå ( Spearmans rho =0.435).
Bare 5 av 45 fra barnetrinnet besvarte spørsmålene. For 7. klasse var poengsnittet 0,78, for 9.klasse 1,85 og for 2.klasse fra videregående var snittet 4,38. Det er altså en klar tendens til at elevene svarer bedre jo eldre de blir. Det neste spørsmålet vi så på var om organisasjonstilknytning har noe å si? Tabell 9 Sammenhengen mellom elevers organisasjonstilknytning og kunnskap. N=476.
Vi ser at de elevene som har vært medlem av en organisasjon skårer bedre på kunnskapsspørsmålene enn totalgruppen. Særlig ser vi at elever med bakgrunn i 4 H, Natur og Ungdom og politiske ungdomsorganisasjoner svarer godt. Tallgrunnlaget er for spinkelt til å trekke konklusjoner om at ungdom med organisasjonstilknytning skulle skåre bedre på slike spørsmål og hvorfor de gjør det kan vi ikke si noe om. Er det de flinkeste elevene som velger slikt arbeid eller har de fått opplæring i slike spørsmål gjennom organisasjonene de er medlem av - eller er det en kombinasjon av begge deler? Hvor får elevene sin informasjon fra? Elevene oppga massemediene som en viktig kilde til kunnskap om miljøproblemer, spesielt radio og fjernsyn (Se Tabell 10). Omlag to tredeler mener de har fått mye eller svært mye kunnskap på grunnlag av radio og fjernsyn. Radio og fjernsyn ble rangert som en viktigere informasjonskilde enn skolen. At elevene anser massemediene som en viktig informasjonskilde i forhold til miljøspørsmål, er også vist i Mikkelsens undersøkelse (Mikkelsen,1994), samt i Dorf sin undersøkelse fra Danmark (Dorf, 1991) og Filho sin undersøkelse fra Tyskland (Filho, 1997). Tabell 10 Hvilke informasjon oppgir elevene som de viktige. N= 476. Antall svarte varierer fra 453 til 466 i de ulike kategoriene. Tall i prosent.
På bakgrunn av dette skulle en tro at det var en klar sammenheng mellom å nytte seg av mediene å gjøre det bra på kunnskapsspørsmålene. Tabell 11 Gjennomsnittlig skår på kunnskapsindeks i forhold til avislesing. N= 474.
Sammenheng mellom avislesning og poengskår er signifikant. på 0.01 nivå (Spearmans rho=0.201).
Tabell 12 Gjennomsnittlig skår på kunnskapsindeks i forhold til å se nyheter på TV. N= 474.
Sammenheng mellom å se nyheter på tv og poengskår er signifikant på 0.01 nivå (Spearmans rho = 0.185).
Van Marion konkluderer i sin undersøkelse (Van Marion, 1990) at totalskåren i kunnskapsspørsmålene ikke var vesentlig høyere hos de som ofte ser eller hører på miljøprogram eller leser relevante tidsskrifter, enn de som ikke gjør det. Van Marion peker på den mulige forklaringen at elevene sjelden velger program på forhånd og at de ser eller hører likegyldig på det som serveres. Når de leser, velger de det dramatiske, overskrifter og billedtekst og får derfor ikke en dypere forståelse for problemene. Mikkelsen hevder i sin undersøkelse (Mikkelsen, 1994) at elever som er bevisste mediebrukere, skårer markant bedre enn elever som ikke er mediebrukere. Det er også interessant i hvilken grad hjemmet har betydning for hvor mye kunnskap elevene har. Antall bøker i hjemmet blir bruk som mål i forhold til om elevene kommer fra boklige ressurssterke hjem eller ikke. Tabell 13 Gjennomsnittlig skår på kunnskapsindeks i forhold antall bøker i hjemmet. N= 476.
Det er signifikant sammenheng mellom antall bøker hjemme og poengskår på 0.05 nivå (Spearmans rho =0.094)
Mikkelsen hevder i sin undersøkelse (Mikkelsen, 1994) at tendensen er markert forskjellig når det gjelder kunnskapsskår på de som har få og de som har mange bøker hjemme.
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål Rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge |