|
Per Jarle Sætre, Terje Kristensen og Kåre Gerhard Christensen:
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål : rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge |
MetodeMålet med MUVIN var å bedre kvaliteten på miljøundervisning i alle skoleslag gjennom å arbeide med interessekonfliktaspektet med tanke på å utvikle elevenes handlingskompetanse i miljøspørsmål. Innledende erfaringer med MUVIN ble høstet i pilotprosjektet MUVIN 1 i 1992-1993. MUVIN 1 ble ledet av Terje Kristensen ved daværende Senter for lærerutdanning og skoletjeneste ved Universitetet i Oslo3. Styringsgruppen for nordisk skolesamarbeid vedtok å fortsette MUVIN-samarbeidet og vedtok derfor en fase 2. Det norske Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet ga Statens Utdanningskontor i Vestfold ansvaret for koordineringen av arbeidet med MUVIN 2 i Norge. Prosjektperioden ble tidfestet til 1995 og 1996. Det ble inngått avtale med høgskolen i Vestfold, avdeling for lærerutdanning, om forskningsdelen av MUVIN. For å få kontinuitet i forskningsarbeidet etablerte høgskolen et samarbeid med Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo. Gjennom de statlige utdanningskontorene i fylkene ble alle landets skoler invitert til å søke om å delta i MUVIN 2. Hvert enkelt utdanningskontor utformet egen utlysning. Informasjonsfolder og søknadsskjema fra Statens Utdanningskontoret i Vestfold fulgte utlysningen som vedlegg. For å bli godtatt som MUVIN-skole måtte skolen akseptere de forpliktelsene som fulgte med deltagelse i prosjektet. Arbeidet skulle være prosjektbasert og tverrfaglig, og arbeidet skulle innpasses i skolens virksomhetsplan. Skolene ble orientert om forskningsaspektet og måtte forplikte seg til å rapportere fra prosjektet. I nasjonal sammenheng ble det tatt sikte på to deltakerskoler fra hvert fylke, og det ble uttrykt ønske om balanse mellom grunn- og videregående skoler. Totalt 58 skoler søkte om å få delta. To til tre skoler fra 15 fylker, totalt 34 skoler fordelt på 8 barneskoler, 11 ungdomsskoler, 3 kombinerte grunnskoler og 12 videregående skoler ble valgt ut. De regionale utdanningskontorene engasjerte også veiledere for deltakerskolene. Hver skole fikk tilbud om 15 timer veiledning i løpet av prosjektperioden. Veiledernes arbeidsoppgaver omfattet også periodisk rapportering, deltagelse på samlinger og oppsummering av prosjekterfaringene. Erfaringene fra denne delen av MUVIN 2 er oppsummert i rapport 4 (Christensen og Kristensen 1998). MUVIN er altså en kombinasjon av et skoleutviklingsprosjekt og et forskningsprosjekt der en blant annet skal studere i hvilken grad målene i skoleutviklingsprosjektet er nådd. Skoleutviklingsdelen av prosjektet har et klart normativt formål, nemlig å fremme handlingskompetanse i miljøspørsmål gjennom å arbeide med interessekonflikter. Metodisk kan det komme innvendinger i forhold til objektiviteten i et slikt forskningsprosjekt. Dette har Christensen og Kristensen drøftet i sluttrapporten fra MUVIN 2 (Christensen og Kristensen 1999), og vi legger den samme vurdering til grunn her. Det vil selvsagt alltid være problemer når forskere er så tett knyttet til et prosjekt som vi har vært i MUVIN 2, men etter vår vurdering er har det ikke gått utover kvaliteten på dataene som er hentet inn eller påvirket informantene slik at de gir et fortegnet bilde av sine erfaringer og opplevelser. Dessuten har en utviklet mangfold i metoder og innfallsvinkler for å sikre bredt kildemateriale. Kilder som er brukt i MUVIN-prosjektet er: Spørreskjema til elevene før og etter prosjektet, spørreskjema til lærerne, spørreskjema til veilederne, prosjektrapport fra skolene, og dybdestudier ved noen av skolene. Flere forskere har også vurdert materialet. I denne rapporten er det data fra spørreundersøkelsene til elevene før og etter prosjektperioden som legges til grunn for våre analyser og vurderinger. Den forskningsmessige evalueringen må sees i sammenheng med MUVIN´s mål og prinsipper og er harmonisert med intensjonene som den nordiske forskergruppen utarbeidet, der det heter: "I miljøundervisningen må en sikte mot å synliggjøre interessekonflikter og trene deltakerne til å se mulige løsninger. Konfliktene blir viktige elementer som ikke kan unngås men tvert imot må utnyttes. Men undervisningen må også utformes slik at elevene bygger opp positive holdninger og utvikler kjærlighet til naturen. Det er viktig at de ikke bare arbeider med en beskrivelse av miljøspørsmål, men i større grad enn før legger vekt på å analysere årsakene til miljøproblemene og arbeider med forslag til tiltak som kan iverksettes for å løse miljøproblemene på det lokale plan. Gjennom slikt arbeid i skolen vil elevene utvikle en handlingskompetanse som de kan anvende på nye problemstillinger seinere i livet. Mens hovedvekten tidligere ble lagt på naturopplevelse, holdningsbearbeiding og økologiske kunnskaper, er en i dag i økende grad opptatt av å ta med økonomi, samfunnsstrukturer, ressursforvaltning og interessekonflikter." I fase 2 av MUVIN er elevperspektivet vektlagt i større grad slik at læringsprosessene settes i fokus. Dette innebærer selvsagt ikke at læringen sees uavhengig av undervisningen, men vi har i større grad satt fokus på elevperspektivet og lærerens rolle. Følgende sju spørsmål har stått sentralt: 1) Hvilke oppfatninger har lærere og elever av interessekonflikten de har arbeidet med, og hvordan ser de på å arbeide med interessekonflikter i skolens miljøundervisning?
Disse spørsmålene har forskerne forsøkt å besvare i den forskningen som har vært foretatt i tilknytning til MUVIN-prosjektet. Det har tidligere vært utgitt til sammen fire delrapporter om de forskjellige forskningselementene og en sluttrapport i MUVIN 2 (Christensen og Kristensen 1999). Et hovedmål med forskningen i MUVIN har altså vært å få vite mer om hvordan miljøundervisning best kan utvikle handlingskompetanse hos elevene, og forberede dem til aktiv deltagelse i et demokrati. Denne siste delrapporten tar for seg data fra spørreundersøkelsen til elevene som er en av kildene i MUVIN. Data fra disse spørreskjemaene er også brukt i tre av de tidligere rapportene. Spørreundersøkelsen til elevene ble delt i to med et spørreskjema før gjennomføringen av MUVIN 2 og et etter gjennomføringen av MUVIN 2. På den måten håpet vi å få et inntrykk av elevenes miljøundervisning i alminnelighet og deres syn på MUVIN i særdeleshet. Ved å gjennomføre en undersøkelse før prosjektet startet og en etter at prosjektet var gjennomført, håpet vi å kartlegge noen effekter miljøundervisningen etter MUVIN-modellen kan ha hatt på forskningsområdene som gjaldt elevenes syn på miljøundervisning, tiltro til egne handlemuligheter og syn på miljøproblemer og interessekonflikter. Flere av forskningsspørsmålene er av en slik art at de ikke lar seg studere direkte. Vi må derfor i stor grad anvende indirekte indikatorer. Spesielt komplisert oppfatter vi studien av elevenes reelle handlingskompetanse i miljøspørsmål. En operasjonalisering av handlingskompetansebegrepet og avklaring av hvilke strategier som har betydning for utvikling av handlingskompetanse i miljøspørsmål, må sees i sammenheng med både undervisningsforløpet, elevens deltakelse i prosjektet, elevens erfaring fra andre prosjekter og annen undervisning og ikke minst elevens erfaring fra virksomhet utenom skolen og påvirkning fra andre kanaler som foreldre, medier og jevnaldringer. Spørreundersøkelsen ble gjennomført med alle deltakende elever på 9. trinn (nå 10. trinn etter L97) i ungdomsskolen. I tillegg var alle elevene som deltok i MUVIN 2 på de fire dybdeskolene også med på undersøkelsen. Disse elevene var blitt ekstra nøye fulgt opp gjennom dybdeintervju og observasjon. Data fra intervju, observasjon og annet materiale vi har hatt til rådighet er ikke brukt i denne rapporten. Spørsmålene var til dels utformet som lukkede spørsmål der elevene skulle krysse av ett eller flere alternativer, eller åpne spørsmål der elevene skulle svare med egne ord. De åpne spørsmålene ble tolket og kodet i forhold til en foranalyse som var foretatt ved to av skolene. Flere forskere kodet de samme svarene for å sikre felles forståelse av kodekategoriene og en brukte prinsippene som den norske TIMSS-gruppen har drøftet i sin rapport om koding av åpne spørsmål (Angell 1996). Kodeboka ble justert flere ganger under innleggelse av data. Til databehandling brukte vi statistikkprogrammet SPSS. Vi ser av Tabell 1 at det har falt fra noen elever i den andre spørreundersøkelsen. Fordi undersøkelsen kom så seint på året, mistet vi en del elever i 9. klasse. En liten fådelt skole kunne heller ikke delta på dette tidspunktet. I ettertid ser vi at vi burde ha gjennomført undersøkelsen like etter at elevene var ferdige med prosjektene sine. Da hadde vi unngått en stressende undersøkelse like før skoleavslutningen, og elevene ville antakelig vært mer motiverte. Enkelte klasser fikk spørreskjema 2 altfor lenge etter at prosjektet var avsluttet. Tilsvarende vet vi også at noen var i gang med arbeidet da forundersøkelsen startet. Alt dette har selvsagt betydning for dataene som kommer inn, men fordi skolene hadde frihet til å bestemme igangsettingstidspunkt og avslutning selv innenfor skoleåret, var det vanskelig å koordinere spørreundersøkelsene slik at de kom like før og like etter prosjektene for alle skolene. I ettertid ser vi at dette burde vært gjort annerledes, men da måtte spørreundersøkelsen vært administrert via veilederne og vært deres ansvar. Tabell 1 Skoleslag og antall elever som besvarte spørreskjemaene før og etter prosjektperioden i MUVIN.
I alt 476 elever besvarte spørreskjema 1. Det utgjør 21,3 % av alle elevene som deltok i prosjektet. Spørreskjema 2 ble besvart av 433 elever, og dette er 19,4% av alle elevene som deltok i prosjektet. Mulige feilkilder: noen av de åpne spørsmålene er mangelfullt besvart hos flere av elevene, dette gjelder både kunnskapsspørsmål og vurderingsspørsmål. Årsaken til at noen spørsmål er mangelfullt besvart, kan være at elevene ikke forstod spørsmålene. Særlig er det grunn til å anta det i forhold til de yngre elevene. Vi tolket svarene på kunnskapsspørsmålene slik at de som kan svare på spørsmåla har svart. Det vil si at ikke-svart er tolket med som uspesifisert feil svar. Det er etter vår mening den mest sannsynlige tolkningen. Elevene kan også ha svart useriøst på spørsmålet. Denne feilkilden har hele tiden vært et alternativ ved tolkning av svarene. Det er imidlertid gjennomgående forholdsvis få av svarene som er tolket som useriøse. Andelen varierer mellom 0,2% og 4,4%, med unntak av spørsmålet om hva som hadde betydd mest i MUVIN der over 11% svarte på en måte som vi har tolket som useriøst. Hvis spørsmålene blir besvart lenge etter prosjektet ble gjennomført kan det virke på hukommelsen i forhold til å svare på noen av spørsmålene, som for eksempel hva en lærte i MUVIN. Svikt i hukommelse er en vanlig feilkilde i slike undersøkelser. Som korrelasjonsmål har vi brukt Spearmans rangkorrelasjon "rho" som viser korrelasjon mellom data på ordinalnivå, der vi opererer med to sett av rekkefølger eller rangordninger. Korrelasjonene varierer mellom - 1.0 og + 1.0. Rangkorrelasjonen blir perfekt positiv (1.0) dersom hver enhet innehar den samme posisjonen, rangeres likt på begge variablene, eller ved begge tidspunkt. Hvis rekkefølgen var stikk motsatt ved de to tilfellene ville rangkorrelasjonen bli - 1.0. (Undheim 1996) [tilbake] 3 Senteret ble i 1998 omgjort til Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling og er ett av tre institutter ved Det utdanningsvitenskapelig fakultet (UV).
Hør på oss! : elevenes syn på miljøundervisning og miljøspørsmål Rapport nr. 5 fra MUVIN 2 i Norge | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||