|
«Å arbeide med problem det ikkje finst løysing
på» Rapport nr 2 fra Muvin 2
4 Elever og konfliktorientert miljøundervisning Har muvinelevene ved de to skolene i Sogn og Fjordane samme oppfatninger om miljø som andre ungdommer i landet? Jeg vil innledningsvis i drøftingsdelen velge fire spørsmål stilt til elevene i Måløy og Sande og sammenlikne dem med elevundersøkelsen i MUVIN som helhet39 og andre liknende undersøkelser. Elevspørreskjemaet ble etter prosjektarbeidet tilsendt utplukka muvinskoler med tilsammen 476 elever som hadde vært med i muvinprosjektet. De fleste elevene kom fra 9.klasse, men også 7. klasse, 4. til 6. klasse og 2. klasse videregående var representert. Sande skule er endel av populasjonen i denne delen av muvinundersøkelsen, men Måløy videregående skule er det ikke. Ungdom er opptatt av miljøspørsmål. Det viser den store undersøkelsen som er referert i Tormod Øias bok «Apolitisk ungdom». Øias undersøkelse bygger på et utvalg av 10 000 elever i ungdomsskolen og den videregående skole. I Øias undersøkelse fra 1995 40 svarer 42 % av de unge at de tror at de vil oppleve en økologisk katastrofe i fremtiden, mens 26 % ikke trodde at noe slik ville inntreffe. Elevene i Måløy og Sande som var med på MUVIN ble spurt om de var engstelige for fremtiden. Til det svarte de fleste, 84 % i Sande og 91 % i Måløy, at de var engstelige, eller litt engstelige for fremtiden. De nasjonale data for MUVIN er 76 %. I Rolf Mikkelsens41 undersøkelse med om lag 1100 elever i grunnskolen og videregående skole viser at 87 % var ofte eller av og til engstelige for framtiden. Peter van Marions undersøkelse fra 199042 har samme prosentfordeling som Mikkelsen for antall elever som var ofte eller av og til engstelige for framtiden. Spørsmålstillingen er ikke den samme i alle undersøkelsene, men det samsvarer med at et flertall av elevene er redd for økologiske kriser i fremtiden. De aller fleste i Muvinklassene tror at miljøproblemer kan løses helt eller delvis (se tabell 1). Det er interessant at elevene er optimistiske i dette spørsmålet. De har stor tro på menneskets muligheter til å løse miljøproblemer. Ser en dette i forhold til neste spørsmål om en tror at de fleste miljøproblem vil bli løst, er det helt klart mer usikkerhet. 42 % av elevene i Sande og 31 % av elevene i Måløy trodde ikke at miljøproblemene ville bli løst. Elevene tror altså at miljøproblemene kan løses, men pessimistiske når det gjelder troen på at miljøproblemene blir løst. I MUVIN som helhet svarer 95 % at de tror miljøproblemer kan løses, men bare 45 % tror at de vil bli løst. Dette samsvarer også med Mikkelsens undersøkelse43. Tabell 1, Muvinelevene i Sogn og Fjordane sin holdninger til miljøproblemer. Sande N=19, Måløy N=34. Sammenslåtte kategorier.
Det virker som Muvinelevene er noe i tvil om i hvilken grad de selv kan være med å bidra for å få løst problemene. I Sande trodde om lag halvparten av elevene at de kunne være med å løse miljøproblemer. I Måløy trodde om lag ¾ det samme. For MUVIN som helhet er tallet 57 %. Kanskje elevene forstår mer i første klasse allmennfag enn på ungdomsskolen. Det kan og tenkes at konfliktene i Sande har vært sterkere og at elevene derfor har følt noe mer avmakt i forhold til at de kan bidra til å få løst miljøproblemene. På den annen side ser vi i forhold til landet som helhet er det Sande som er nærmest gjennomsnittet i Muvinundersøkelsen. En undersøkelse som "Det beste"44 foretok i 1993 viste at et klart flertall blant ungdommen er urolige for samfunnsutviklingen, og at de i liten grad tror at politikerne er i stand til å løse problemene. I Øias undersøkelse kunne 74 % 45 av de spurte tenke seg å arbeide for miljøvern. Allikevel blir bare en liten andel av ungdommen engasjert politisk. Dette kan skyldes kommunikasjonsproblemer, med ungdom i en sfære og politikken i den annen. Øia tror ikke på denne forklaringen, han mener det er sprik i det ungdommen sier. 71 % synes politisk arbeid høres kjedelig ut, og to av tre sier at de har så mange fritidsaktiviteter at de av den grunn ikke engasjerer seg. På samme tid vil 55% ha mer politikk inn i skolen.
Undersøkelsen Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste hadde i forbindelse med skolevalget 1997, viser at 69 % av elevene hadde liten tillit til politikerne. På den annen side var 71 % fornøyde med måten demokratiet virker på46. Muvinelevene i Sande og Måløy er altså ikke så ulike ungdom i landet i disse spørsmålene slik det ellers er framstilt i flere større undersøkelser. Jeg skal nå gå videre med å drøfte muvinelevenes arbeid med konflikter. 4.2 Elevenes arbeid med konflikter Jeg vil drøfte muvinelevens arbeid med konflikter utfra fire perspektiver:
Selv om MUVIN har konsentert seg om 2 hovedemner (i Sande er det et prosjekt som tematisk står for seg selv), er det 14 enkeltprosjekter elevene har gjennomført. Prosjektene er nokså forskjellige både i forhold til problemstilling, utforming og vektlegging. Det er elevens egne prosjektbesvarelser som er hovedkilde i denne delen, men jeg vil og trekke inn intervju med lærerne og spørreskjema til elevene. 4.2.1 Konkrethet Lærerne i Sande og i Måløy gav uttrykk for at det var et stort problem å finne konkrete problemstillinger i forhold til emnet: «Interessekonflikter i bruk av naturressurser». De var usikre på hva som var relevante tema i forhold til dette, og hva som var relevante problemstillinger. Dette kan skyldes at elevene og lærerne var lite vant med prosjekt-arbeid, men det kan og skyldes at dette er et uvanlig og vanskelig tema.
Likevel kom konflikten konkret fram i de fleste oppgavene selv om den i varierende grad var godt framstilt. For å få den informasjonen de trengte benyttet de fleste gruppene seg av intervju. Andre informasjonskilder var dokumentgransking, forskningsrapporter og avisutklipp. Særlig offentlig forvaltning og spesielt kommunen ble kontaktet. I de beste elevarbeidene hadde elevene klare konkrete problemformuleringer og forholdsvis detaljerte fremstillinger. Et eksempel på dette kan være oppgaven om Moldøen hvor noen av elevene arbeidet utfra denne spissformuleringen:
Et annet eksempel er den ene elevoppgaven i Sande om opprustning av et gammelt elvekraftverk. Der hadde elevene følgende problemstilling:
Det var noen unntak hvor elevene av forskjellige grunner ikke fant helt ut av saksforholdet i konflikten de arbeidet med. rsaken til dette var :
4.2.2 Konflikt I de prosjektarbeidene hvor elevene har dannet seg et bilde av konflikten går det fram at elevene forstår og respekterer de forskjellige syn i konflikten. Det som er usikkert er om de tenker grundigere over årsakene. I prosjekt-oppgavene kommer elevene ikke med en analyse av begrunnelsen for de forskjellige syn og analyse av årsaken til konflikten som helhet. En tilsvarende studie av elever ved Askvoll skule og Aurland barne- og ungdomsskule i Sogn og Fjordane har samme resultat47. De strukturelle årsakene til konfliktene blir altså lite vektlagt. Noen av gruppene kommer inn på dette med interpersonelle konflikter som er konflikt mellom motsetninger mellom grupper og enkeltmennesker i oppfatninger, handlinger og mål. Et eksempel på dette kan være gruppa som arbeidet med Måløy sildeoljefabrikk. De kommer avslutningsvis med kommentarer om konflikten det kan være mellom arbeidsplasser og miljø. Gruppa framstiller det slik:
I lærerskjemaet svarte begge lærere ved Sande skole at de mente at elevene hadde oppfattet konfliktene som interpersonelle konflikter og strukturelle konflikter. De mente og at elevene oppfattet etter hvert at det i noen tilfeller kan være misforståelse som ligger bak, altså en skinnkonflikt. Uten at dette ble uttalt, antar jeg at de her sikter til det første studieområdet de tok utgangspunkt i, hvor det viste seg at det ikke var den konflikten de trodde det var. I Måløy mente begge lærerne at elevene oppfattet konfliktene som interpersonelle konflikter. På spørsmål i elevspørreskjemaet om hva en har lærte i MUVIN var det noen svar som tyder på at noen av elevene hadde tenkt nøye gjennom hvor kompliserte konfliktforhold kan være. En elev lærte gjennom MUVIN:
En annen formulerte det slik:
Jeg tolker disse og andre tilsvarende utsagn slik at noen av elevene har opparbeidet mer innsikt i årsakene til konflikter enn det som generelt kom fram gjennom prosjektresultatene.
I L-97, i delen om «det miljøbevisste menneske», blir det framhevet at konflikter utløses når miljøhensyn prioriteres, og at skolens oppgave er å gjøre elever istand til også å møte slike oppgaver. 4.2.3 Interesse I de fleste sakene distanserte elevene seg fra de forskjellige syn som kom fram i prosjektarbeidet. De fleste arbeidet med å se saken fra forskjellige sider, uten å legge vekt på sine egne interesser. Rapportene er mer utredninger med distanse til problema enn prosjekter utifra partsinteresser.
Det finnes også unntak fra dette hovedinntrykket. I et tilfelle sa elevene at de ville følge opp saken. Det var et prosjekt om utbygging av fabrikk på et friluftsområde på Moldøen i Måløy. Grunnen til dette var at elevene følte seg provosert av en bedriftseier som ikke ville la seg intervjue. I Sande hadde elevene i et par av sakene klare oppfatninger av situasjonen på forhånd. I et samfunn hvor det har vært konflikt mellom tradisjonelt naturvern på den ene siden og økonomi- og næringsinteresser på den andre hadde elevene i utgangspunktet et negativt syn på vern. En av gruppene begynte å arbeide med hvor mye kommunen tapte på vern av Gaularvassdraget. Etterhvert begynte de å arbeide mer konstruktivt med forvaltningsplanen, og fikk en mer positiv holdning til forvaltning av vassdraget. I et prosjekt om opprusting av et gammelt kraftverk i elva hadde en av elevene nært slektskap med de som eide kraftverket. Dette motiverte til å ta opp saken. Hvorfor definerer så få av elevene sin egen interesse i saken? En forklaring kan være at selv om elevene fikk velge problemstilling er det skolen som har pålagt elevene å arbeide med dette. De har kanskje derfor ikke noe eierforhold til saken. Det kan og tenkes av elevene ikke er interessert i lokalpoliske saker. Sakene føles ikke nær nok til at de interesser seg for dem. Kanskje de ser på dette som noe som først og fremst angår de voksne. Det er tradisjon for at barn og unge under 18 år ikke bør ha noe å gjøre med slike saker. Alder blir brukt som et diskvalifiserende kriterie for å mene noe. Et eksempel kan være diskusjonen om en stølsvei i Jølster i 1997, der flere unge hadde skrevet under på en underskriftsliste mot veien48. Dette ble brukt av forkjemperne for veien som et argument for at lista ikke burde tillegges vekt. I følge rikspolitiske retningslinjer til Plan- og bygningsloven skal elevene tas med på råd og meningene skal ilegges vekt. En tredje forklaring kan være at elevene i skolen blir lite oppdratt til å tenke igjennom hvilken interesse de selv skal hevde i saker, og at objektivitet og distanse er idealet i skolen. Halvdan Eikeland drøfter i boka «Fortid, nåtid, framtid»49 forskjellige utdanningspolitiske retninger i skolen. Han hevder at fra krigen til 1970-tallet var den vitenskapelig rasjonelle retning den dominerende. Denne ble avløst av en mer demokratiske retning. Den vitenskapelig rasjonelle retning har den grunnleggende forutsetning at den har en utpreget tiltro til vitenskapen. Oppfatningen var at vitenskapen muliggjorde en løsning av problemene i framtidssamfunnet. Vitenskapssamfunnet kommer i sentrum med objektivitetskrav som ikke gir plass for et kritisk samfunnsperspektiv. Hovedmålet er å lære begreper, basiskunnskaper og de vitenskapelige arbeidsmetoder og teknikker for innsamling av data.
innhold og metoder som redskaper i arbeidet med problemstillinger som er viktige for elevene og som kan forberede for deres innsats i samfunnet. Det kritiske perspektiv og opplæring til å foreta egne vurderinger blir vektlagt. Den sterke vekt elevene legger på å være objektiv og vitenskapelig kan kanskje tyde på at det vitenskapelig rasjonelle syn, i motsetning til det som blir hevdet av Eikeland, fremdeles er den dominerende utdannings-politiske retning i norsk skole. På den annen side kan det være andre påvirkningsfaktorer enn skolen som har vært avgjørende. 4.2.4 Medbestemmelse Hovedinntrykket er at elevene ikke selv har definert sin interesse i sakene de har arbeidet med og har dermed liten motivasjon til medbestemmelse, 63 % av elevene i Sande og 36 % av elevene i Måløy var helt eller delvis enig i spørsmålet: «Jeg kan ikke gjøre noe for miljøet dersom folk er uenige om løsningen». Dette kan skyldes at mange av elevene ikke tror de kan påvirke der det er fastlagte konflikter. Særlig på Sande var det mange som hadde denne oppfatningen. Det kan skyldes den lange konflikten en har hatt om Gaularvassdraget i kommunen. På den annen side gir noen av elevene uttrykk for at prosjektet har gjort dem i stand til bedre å delta i en demokratisk prosess. På spørsmål om hva de lærte har noen formulert det slik:
En elev sier det slik:
En annen bruker denne formuleringen:
De to siste utsagnene kan gi uttrykk for det Jon Hellesnes 50 kaller danning, nemlig at eleven blir sosialisert inn i problemstillinger som gjelder forutsetninger som skjer rundt dem og med dem, og ønsker å gjøre noe med utviklingen. Det motsatte er tilpassing, hvor eleven bare tilpasses omgivelsene, og ikke tror at de kan gjøre noe. Lærerne på Sande mente at elvenes arbeide hadde bidratt til å kaste lys over konflikten for personer utenfor skolen. Det begrunnet de med at elevene diskuterte saken i hjemmet og at det på den måten fikk ringvirkninger til lokalmiljøet. På den andre siden hadde skolen ikke bidratt til å løse konflikten. Lærerne i Måløy mente at elevenes arbeid ikke hadde bidratt til å kaste lys over konflikten for personer utenfor skolen, og at skolen heller ikke hadde bidratt til å løse problemene. Elevene har i liten grad selv gått inn som aktører i en demokratisk prosess. De har skaffet seg kunnskap om bakgrunnen for konflikten og hvilke aktører som er involvert og hvilke interesser de har, men ikke fulgt den politiske prosessen når en avgjørelse skal tas. Den politiske prosessen er i seg selv krevende og komplisert. I miljøsaker må en også kunne tåle press og være utholdende, fordi det å hevde miljøsynspunkter mange steder er det samme som «å gå imot strømmen». På bakgrunn av dette kan en spørre i hvilken grad elevene har utviklet handlingskompetanse, for å kunne handle bør en ha kunnskaper, ferdigheter, holdninger og initiativ til å være deltakende samfunnsborger. En av lærerne mente elevene i første klasse videregående var for unge til å erverve seg handlingskompetanse i forståelsen av ordet nevnt ovenfor. Ser vi dette i forhold til Finn Mogensens inndeling av kompetanse, faller kompetansen inn under nivå 1, nemlig å ha satt seg inn i en sak og ha vurdert denne. Mange av Muvinelevene har kunnskaper om hva en konflikt er, og har ervervet kunnskap om forskjellige aktører og interesser i forhold til denne konflikten. Som tidligere nevnt gir noen av elevene også en vurdering av saken og tar et standpunkt, noe som kan ligge i nivå 2, kritisk kompetanse, i Mogensens inndeling. Direkte deltagelse i prosessen, nivå 3 i Mogensens inndeling, har ingen av gruppene utført. En del ting kan en ikke lære uten selv å følge prosessen helt ut. Dette kan være å følge en demokratisk prosess, tåle press, takle mediene i rollen som aktør og kunne ta valg i forhandlinger med andre hensyn. Som nevnt i teoridelen kan det være problematisk at elevene og skolen går inn som aktør. Giesecke51 mente at det for den politiske utdannelsen i skolen ikke kan være noen oppgave å oppmuntre til politiske aksjoner. Skolens oppgave burde være å øve den politiske tenkningen i forhold til sentrale politiske saker. For det andre har skolen ikke noe legitimitet til å oppmuntre til bestemte politiske aktiviteter, fordi oppgaven dreier seg om læring og ikke om virksomhet. Tønnesen mener at Giesecke begrunner dette utfra hensynet til elevene, å delta i aksjoner innebærer for dem politisk press fordi dette er områder som til vanlig er kontroversielle i samfunnet. På den annen side mente Giesecke at det var umulig å være upartisk. I følge Plan- og bygningsloven skal barn og unges interesser bli tillagt vekt. Et eksempel på at elevene gjennom skolen engasjerer seg er en sak i Sandnes kommune i 1996. Der var det planlagt en vei gjennom et naturområde som var mye brukt. Elevene på flere skoler protesterte gjennom elevrådet som uttalte seg om saken gjennom høringsprosessen52. I den generelle del av læreplanen fra 1997 for norsk skole står det:
Det er en klassisk forskjell mellom deltakerdemokrati og representativt demokrati. I et deltakerdemokrati er det aktiv folkelig deltagelse underveis i de politiske prosesser. Folk diskuterer politikk og engasjerer seg konkret i saker, selv om de også har valgte politikere. Det politiske arbeidet og den politiske medinnflytelsen blir sett på som å være av spesiell betydning for menneskets utvikling og liv, og en del av det å være samfunnsborger. Denne tradisjonen står sterkt i de nordiske land. Utfra den politiske tradisjonen vi har i de nordiske land er det naturlig at problemstillingen: «interessekonflikter i bruk av naturressurser» kommer fra Norden. Uten at det har vært definert er det klart at en i MUVIN har en demokratiforståelse bygget på deltakerdemokrati. I de representative demokratier vektlegger en den valgte representanten som utøver av politikk og samfunnsinnflytelse. Etter denne tankegangen bør politikk, utenom den politiske vurderingen en foretar ved å stemme ved valg, ikke være en aktivitet for den jevne borger. I et demokrati som Storbritannia står det representative demokratiet sterkt. En kan stille spørsmålet om handlingskompetanse er det samme i et slikt system som i et aktivt deltakerdemokrati. Generelt går det politiske engasjementet ned i demokratiene i Europa. Dette kan en se i nedgang i valgdeltakelse og medlemskap i politiske partier og andre demokratiske organisasjoner. Tiltroen til det politiske systemet går
39 ) Foreløpig upubliserte data. 40 ) Øia, Tormod. Apolitisk ungdom. Cappelen 1995 s. 52.
41 ) Mikkelsen, Rolf. Miljø og utvikling i skolen. Hovedfagsoppgave i samfunnsgeografi
42 ) Marion, Peter van. Hva vet og hva mener elver om miljøproblemer. Universitetet i Trondheim 1990. 43 ) Mikkelsen, Rolf. 1994 s. 60. 44 ) Øia, Tormod. Apolitisk ungdom. Cappelen 1995 s. 11. 46 ) Norsk Samfunnsvitenskaplig datatjeneste rapport nr 4 1997. 47 ) Sætre, Per Jarle. Prosjektarbeid med tema: «Konflikt om naturressurser». HSF notat 5/97. 48 ) Denne saken er omtalt i flere avisartikler og leserinnlegg i avisa FIRDA høsten 1997. 49 ) Eikeland, Halvdan. Fortid, nåtid, framtid. Tano 1989 s. 26-37. 50 ) Hellesnes, Jon. Sosialisering og teknologi. Cappelen 1975. 51 ) Tønnesen Rolf.Th. Demokratisk dannelse i tysk perspektiv. Universitetsforlaget 1992 s. 320-322. 52 ) Stavanger Aftenblad 19 mars 1996. 53 ) KUF. Generell del. Læreplan for grunnskule, vidaregåande opplæring, vaksenopplæring. Oslo 1993 s 10. 54 ) Aardal, Bernt og Valen, Henry. Konflikt og opinion. NKS forlaget 1995.
55 ) Strømsnes. Kristin og Selle, Per. Miljøvernpolitikk og miljøvernorganisering.
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||