| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
|
L97 og kroppsøvingsfaget - Fra blå praktbok til grå hverdag? Hovedrapport 1 |
Copyright © 2001 forfatterne / Høgskolen i Vestfold |
|
|
<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >> 3 METODEInnhold: I dette kapitlet vil vi gjøre rede for framgangsmåten som er brukt i den empiriske undersøkelsen. Vi vil presentere design for og datagivere i undersøkelsen. Det vil også bli gjort rede for datainnsamling og databehandling. I kapitlets siste del vil vi dessuten foreta en kritisk vurdering av undersøkelsens kvalitet når det dreier seg om resultatenes generaliserbarhet og validitet. [ Innhold - Toppen av siden ] 3.1 Design Denne undersøkelsen er en evalueringsstudie, og i en slik sammenheng finnes det ulike oppfatninger om hva som representerer en fair og etterprøvbar framgangsmåte for kunnskapsgenerering. Den foreliggende undersøkelse bør kunne sies å representere såvel en forsknings- som en erfaringsbasert kunnskapsproduksjon (jfr. Wottawa & Thierau, 1990). I denne er vi således interessert i å få fram utsagn knyttet til L97 som kan være mest mulig representative for hele landet. En slik tilnærming vil ha noen metodiske konsekvenser. I tråd med struktureringsforslaget for evalueringsstudier av Almås (1990) vil vi karakterisere designet til den foreliggende undersøkelsen som empirisk, kvantitativt og ikke-eksperimentelt. Likevel sier vi oss enig i Klafkis (1983) krav om at en didaktisk orientert skoleforskning må bruke empiriske og historisk-hermeneutiske tilnærminger i "strukturert kooperasjon". Et historisk-hermeneutisk perspektiv kan også utgjøre et grunnlag for den empiriske framgangsmåten i denne undersøkelsen og en viktig referanseramme for tolkning av resultatene. Knyttet til tenkning om ulike læreplannivåer vil en undersøkelse med lærere som informanter være sentrert om det personlige nivået. Lærerne vil forholde seg til en subjektivt oppfattet og erfart læreplan. Med utgangspunkt i modellen for potensielle gjenstander i en læreplanevaluering (Moser, et al., 1999a, s. 8) vil undersøkelsen omfatte visse aspekter ved læreplanens implementering og realisering samt resultater oppnådd ved bruk av denne (jfr. s. 13). Undersøkelsen kan til en viss grad også ha en posttestfunksjon siden dataene vil kunne relateres til resultater i en tidligere undersøkelse (Moser, et al., 1999b). [ Innhold - Toppen av siden ] 3.2 Rekruttering av enheter til undersøkelsesgruppen Som antydet foran, gikk det opprinnelige ønsket med undersøkelsen ut på at den skulle omfatte et landsrepresentativt utvalg av lærere som hadde undervist i kroppsøving etter L97. Av praktiske og ressursmessige årsaker er undersøkelsen begrenset til lærere fra fem geografiske regioner; nemlig Nord-, Vest-, Syd- og Øst-Norge samt Oslo og Akershus som storby. Prosjektgruppen mener likevel at rekrutteringsgrunnlaget i en viss grad vil kunne gjenspeile et "Norge i miniatyr" der hensynet til vesentlige geografiske og samfunns-messige variasjoner er ivaretatt. Undersøkelsesgruppen utgjøres av lærere fra Nord-Trøndelag, Sogn- og Fjordane, Agder, Vestfold og Oslo og Akershus som har undervisningserfaring i kroppsøving etter L97. Heller ikke fra disse regionene er det mulig å undersøke hele populasjonen, og fra hver region er det derfor trukket ut et utvalg av skoler som på en best mulig måte skal gjenspeile regionens skolestruktur. I denne forbindelse er det tilstrebet en jevn fordeling av respondenter i forhold til de tre grunnskoletrinnene, skolestørrelse, kjønn og geografiske forhold. Utvelgelse av skolene er basert på statistisk materiale om fylkenes skolestruktur som er å finne hos Utdanningsdirektørene. For å finne fram til aktuelle lærere ved den enkelte skole har følgende prosedyre vært gjennomført: 1) det er sendt en skriftlig forespørsel/invitasjon til skolene ved rektor om deltakelse i prosjektet, 2) det er tatt telefonisk/muntlig kontakt med rektor om svar på forespørselen og hvor mange lærere ved skolen som tilfredsstiller inklusjonskriteriet, 3) til rektorene er det deretter sendt a) et tilsvarende antall spørreskjemaer, b) instruksjon om utdeling, innsamling og samlet tilbakesending av disse, c) kort svarbrev om antall aktuelle lærere ved skolen og antall besvarte skjemaer. Fra hver region ble det tatt sikte på å få med 8 lærere fra 25 skoler - noe som totalt ville ha gitt ca. 125 skoler og ca. 1000 respondenter. Erfaringene i forbindelse med den første utsendelsen av spørreskjemaer viste at det ved hver skole var langt færre lærere med undervisningserfaring fra kroppsøvingsfaget etter L97 enn antydet fra rektorene. Dette forholdet har medført at antallet av utvalgte skoler er økt til nesten det dobbelte uten at måltallet på 1000 lærere er nådd fullt ut. At det var behov for opp til tre runder med utsendelse av spørreskjemaer, førte til at tidsrommet for datainnsamling måtte utvides. Opprinnelig ble det satset på å gjennomføre hele dataregistreringen i mars 2000. De siste skjemaene fikk vi først tilbake i mai/juni samme år. Opp til to telefonpurringer viste seg å være nødvendig i forhold til enkelte av skolene.
Innenfor hver skole viste det seg at rektorenes anslag mht. tallet på lærere som har undervist i kroppsøvingsfaget etter L97, var altfor høyt. Denne konklusjonen bygger blant annet på misforholdet i svarbrevet om "antall aktuelle lærere ved skolen og antall besvarte skjemaer". I forhold til det oppgitte antall lærere ble det således returnert for få svarbrev. Å bruke tallene til rektorene som beregningsgrunnlag vil derfor føre til en betraktelig underestimering av svarprosenten som likevel ligger på noe over 50%. [ Innhold - Toppen av siden ] 3.3 Undersøkelsesgruppen Det foreligger besvarelser fra 677 lærere - 363 kvinner og 309 menn. Fem av respondentene gir ingen informasjoner om kjønn. Tabell 1 gir en oversikt over noen kjennetegn ved undersøkelsesgruppen. Tabell 1 viser at undersøkelsesgruppen har en noe større andel kvinner enn menn. Dette gjenspeiler til en viss grad de faktiske forhold i norsk grunnskole. Ellers er kvinnene i gjennomsnitt nesten to år yngre enn menn, en forskjell som ikke bør medføre altfor store konsekvenser ved tolkning av resultatene. Menn har lengre ansiennitet både mht. arbeid i skoleverket generelt og ansettelsestiden ved den nåværende skolen. Forskjellen i ansienniteten kan sannsynligvis forklares med at det fortsatt er flest kvinner som tar fødsels- og omsorgspermisjon. Ellers har kvinnene universitetsutdanning i noe mindre grad enn menn. Når det gjelder høgskoleutdanning finnes det derimot ingen forskjell. Tabell 1a. Beskrivelse av undersøkelsesgruppen
- totalgruppen, kvinner og menn
1For fem av respondentene foreligger det mangelfulle persondata. Siden de ellers har fylt ut hele spørreskjema, er deres besvarelse tatt hensyn til i resultatframstillingen.
Med tanke på undervisningserfaring på de ulike grunnskoletrinn gir tabell 1b en oversikt over fordeling av respondentene (noen lærere har undervisningserfaring fra flere grunnskoletrinn): Tabell 1b. Beskrivelse av respondentenes undervisningserfaringer
** Forskjellen i antall kvinner og menn er statistisk signifikant (Chi-square-test, p < 0,01)
Med bakgrunn i praktisk erfaring vil en kunne hevde at kjønnsfordelingen på de ulike skoletrinn er som forventet. I forbindelse fortolkning av resultatene bør en dermed være oppmerksom på at det på småskoletrinnet og ungdomstrinnet er respektive kvinner og menn som bidrar mest til resultatene. [ Innhold - Toppen av siden ] 3.4 Datainnsamling og databehandling I utgangspunktet ble ulike metodiske framgangsmåter for datainnsamling vurdert, blant annet strukturerte eller halvstrukturerte intervjuer på individ- og gruppenivå i relativt få utvalgte skoler. Etter en grundig vurdering av fordeler og ulemper ved ulike metodiske tilnærminger ble det besluttet å gjennomføre datainnsamling ved hjelp av spørreskjema. Det fantes to hovedargumenter for dette valget. For det første vil vi få en bredere informasjon gjennom en større undersøkelsesgruppe som til en viss grad representerer hele landet. For det andre vil informasjon som vi er interessert i, kunne innhentes gjennom relativ konkrete spørsmål med overveiende lukkete svaralternativer - noe som også gjør behandlingen og framstillingen av dataene enklere. Med dette er det også akseptert at vi vil miste noe av mangfoldet og dybden i respondentenes oppfatninger og holdninger. Utviklingen av spørreskjemaet ble foretatt på grunnlag av et skjema som er brukt i tidligere undersøkelser (Moser, et al., 1999) og 20 halvstrukturerte intervjuer av lærere fra alle tre grunnskoletrinn i Vestfold. Utkastet til spørreskjema har i neste omgang gjennomgått mange runder med bearbeiding i prosjektgruppen. Til slutt ble det utprøvd på 6 grunnskolelærere mht. praktisk gjennomføring og forstålighet. Spørreskjemaet (vedlegg 1) har 15 sider og består av 163 variabler. De fleste spørsmål har lukkete svaralternativer, mens det finnes 10 spørsmål med åpne svarmuligheter. Dataene ble punchet inn direkte fra spørreskjemaene etter hvert som skjemaene ble mottatt. Vanlige sikkerhetsrutiner for å forebygge punchefeil ble fulgt. Programmet som ble brukt for datainput og registrering var SPSS-PC+ Versjon 8.0. Standardmessig er signifikansnivået i denne undersøkelsen bestemt til å være p = 0,010. Dette innebærer at sannsynligheten for feil er mindre enn 1%. Med unntak av avsnitt 3.5 vil gruppeforskjeller på grunnlag av bakgrunnsvariablene kun bli presentert når de er signifikante på 1%-nivå. [ Innhold - Toppen av siden ] 3.5 Vurdering av undersøkelsens kvalitet Kvaliteten i en evalueringsundersøkelse kan vurderes i flere perspektiver. I denne undersøkelsen er det særlig resultatenes generaliserbarhet og dataenes "økologiske validitet", dvs. deres gyldighet med tanke på praktiske konsekvenser i grunnskolens kroppsøvingsfag, som bør ha oppmerksomhet. I forhold til det første momentet kan det reises tvil om representativiteten til undersøkelsesgruppen. Vår antakelse om at de 5 regionene avspeiler et "Norge i miniatyr" beror i alt vesentlig på subjektive vurderinger i forskningsgruppen og i mindre grad på "harde" sosiologiske og samfunnsgeografiske fakta. Noe lignende kan også sies om valget av seleksjonskriterier ved utvelgelsen av skoler, dvs. deres størrelse, beliggenhet og geografiske forhold. At svarprosenten ved rekrutteringen av skoler ligger på over 90%, er positivt. Det er derimot vanskelig å komme med noen entydige utsagn om svarprosenten innenfor hver enkelt skole. Grunnen til dette er at rektorenes anslag mht. tallet på lærere som har undervist i kroppsøving etter L97, har vært altfor høyt (jfr. avsnitt 3.2.). Når en legger rektorenes urealistiske opplysninger til grunn, vil svarprosenten likevel være på noe over 50%. Ut over de nevnte forhold medfører en manglende kontroll av responsen blant lærerne ved den enkelte skole også en viss usikkerhet for representativiteten. Vi antar således at visse selvseleksjonsmekanismer kan føre til en skjevhet i undersøkelsesgruppen. Eksempelvis er det tenkbart at lærere som er særlig interessert i kroppsøvingsfaget, med større sannsynlighet vil besvare spørreskjemaet enn lærer som i mindre grad brenner for dette faget. Resultatene kan i så fall være tendensiøse i en positiv retning og dermed være representative kun for "kroppsøvingsengasjerte" lærere. De nevnte momenter tydeliggjør at vi ikke kan gjøre krav på å presentere undersøkelses-resultater som er å betrakte som `generaliserbare sannheter'. Av denne grunn bør og vil resultatenes bli tolket med passende forsiktighet når det gjelder deres grad av allmenn-gyldighet i norsk grunnskole. Ved siden av generaliserbarhet er også indre validitet et vesentlig aspekt for kvaliteten i en evalueringsstudie. En bør derfor stille spørsmål om undersøkelsen tar tak i alle vesentlige momenter av betydning for problemstillingen. Etter vår vurdering bør spørreskjemaet tilfredsstille dette kravet, fordi dets struktur og innhold er meget direkte orientert mot L97, og fordi spørsmålene i det vesentlige er knyttet opp mot praktiske erfaringer ved anvendelse av planens kroppsøvingsdel (face validity). Videre bygger spørreskjemaet på erfaringene og resultatene fra en tidligere forventningsundersøkelse (Moser, et al., 1999b) og over 20 kvalitative intervjuer av grunnskolelærere. I siste del av spørreskjemaet fikk respondentene også anledning til å uttrykke sin vurdering av forskningsinstrumentets kvalitet, både med hensyn til lukkede og åpne svaralternativer.
Figur 2. Respondentenes evaluering av spørreskjemaet Figur 1 viser at respondentenes vurderinger av spørreskjemaet er tilfredsstillende, og dette tyder på at datakvaliteten er rimelig god. Tabell 1c som følger, gir en noe mer detaljert oversikt over respondentenes evaluering av undersøkelsesinstrumentet Tabell 1c. Oversikt over vurderingen av spørreskjema gjennom respondentene
1 Forskjellen mellom kvinner og menn er statistisk signifikant (Chi-Square Test, p < 0,05). Som det framgår av tabellen, mener mer enn 90% av respondentene at skjemaet tar opp de viktigste momentene i forbindelse med L97. I bra samsvar med dette tilbakeviser ca. 68% av dem den omvendte påstanden, at skjemaet ikke tar opp de vesentligste momentene.
I forhold til andre bakgrunnsvariabler er det tendenser til at eldre respondenter anser utfylling av spørreskjemaet som mindre kjedelig enn yngre (Linear-by-Linear Association, p < 0,01), og at eldre vurderer skjemaet alt i alt som bedre enn de yngre (Linear-by-Linear Association, p < 0,05). Også lærere med høyere ansiennitet vurderer utfyllingen som mindre kjedelig (Linear-by-Linear Association, p < 0,01). Videre finnes det en signifikant sammenheng mellom
lærernes kompetansegivende utdanning og oppfatninger av lengde på
skjemaet (Chi-Square Test; p < 0,05) og oppfatninger av hvor kjedelig
det har vært å fylle ut skjemaet (Linear-by-Linear Association,
p < 0,05). Hvilke undervisningstrinn lærerne hovedsakelig har
erfaring med er blant annet avhengig av deres vurdering av lengden av
skjemaet (Chi-Square Test; p < 0,05) og kvaliteten av skjemaet (Chi-Square
Test; p < 0,05). [ Innhold - Toppen av siden ] |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
|
|
||