|
Hans A. Hauge: HENÆR-senterets evaluering av Prosjekt Endelig Lørdag i Valdres 1998 | Copyright © 1999 forfatteren |
1.Hva denne evalueringsrapporten handler om
Dette kapittelet gir et fugleperspektiv på evalueringen av Prosjekt Endelig Lørdag i Valdres første halvår 1998. Det refereres ikke resultater fra evalueringen her, og kapittelet kan derfor ikke forstås som et sammendrag. Derimot skal det gis en kortfattet presentasjon av Prosjekt Endelig Lørdag generelt, og i Valdres spesielt, slik at leseren får et grovkornet innblikk i det prosjektet evalueringen forholder seg til. I dette kapittelet legges det stor vekt på å presentere og presisere de spørsmålene rapporten søker å gi svar på. Spørsmålene avgrenser hvilke typer informasjon (data) som er relevante for evalueringen. All informasjon referert i rapporten er valgt ut fra det kriteriet at det skal gjøre oss bedre i stand til å gi gode og relevante svar på de tre førende evalueringsspørsmål, som presenteres i kapittelavsnitt 1.2. Det er derfor viktig å legge spesielt merke seg disse. Kapittelet avsluttes med en leserveiledning, strukturert over rapportens kapitteloppbygging. 1.1 Hva er Prosjekt Endelig Lørdag? Prosjekt Endelig Lørdag har sin opprinnelse i teaterstykket «Endelig lørdag, snart e' det onsdag», skrevet av Paal Sandø i 1993-94. Sandø ønsket å finne andre fremgangmåter i skolesammenheng til temaet rusbruk, enn statlige informasjonskampanjer eller tidligere hardt belastede rusmisbrukeres elendighetsbeskrivelser om farene ved rusbruk. Ingen av disse tilnærmingene synliggjør i særlig utstrekning barnas situasjon i en familie hvor foreldrene har rusproblemer, og det legges liten vekt på at forståelsen av bruk og misbruk av rusmidler skapes gjennom relasjonene mellom foreldre og barn i den enkelte familie. Sandøs visjon er at samtaler mellom foreldre og barn vil føre til bevisstgjøring av begge parter, og at det ved å sette ord på erfaringene kan etableres et grunnlag for forebygging av rusproblematikk. Teaterforestillingen viser scener fra en kjernefamilie (mor, far, datter og sønn), hvor begge foreldrene er «skjulte» rusmiddelmisbrukere. Perspektivet er hele tiden barnas, og vi får innblikk i hvordan de opplever sitt barndomshjem. All handling foregår innen husets fire vegger. Scenene er dramatiske, og viser konfrontasjoner og fornekting i en rekke situasjoner over flere år i familiens liv. Fars død og mors innleggelse i institusjon er også tematisert i forestillingen. Dialoger mellom familiemedlemmene avløses hyppig av sanginnslag med tekster som tematiserer problemene i familien, spesielt fortielsen av rusmiddelproblemene og omsorgssvikt. Musikk brukes ikke bare ved sanger, men også for å lage stemningsbilder i andre situasjoner, hvorav den sterkeste viser jentas reaksjoner på å være utsatt for incest fra sin far. Inntrykket av forestillingen er at den er intens og svært dirkete i problematiseringen av rusmiddelmisbruk. Det er vanskelig å være likegyldig til handlingen eller personene. De raske vekslingene mellom dialoger og sanginnslag bygger opp under intensiteten. Forestillingen vises på skoler, hvor både elevene og deres foreldre er invitert til å se på. Foreldrene ses som den primære målgruppen, sammen med elever i alderen 10 til og med 18 år. Prosjekt Endelig Lørdag er imidlertid mer enn teaterforestillingen. Det omfatter også to andre distinkte elementer, nemlig oppfølgingsseminar og organisering. Oppfølgingsseminarene finner sted på skolene en-to uker etter forestillingen, også da med både elever og foreldre som deltakere. På seminarene veksles det mellom foredrag, plenumsdiskusjoner og gruppearbeid med på forhånd utviklede spørsmål. Både elever og foreldre forventes å delta. Seminarene er anledninger hvor foreldre og barn kan sette ord på egne tanker rundt bruk av rusmidler generelt, og scenene i forestillingen spesielt. Særlig foreldrene oppfordres til å være tydelige på hva de mener, men det er ikke monologer men dialoger mellom foreldrene og deres tenåringsbarn, som er siktemålet med oppfølgingsseminaret. Det er en målsetting å få synliggjort at foreldre er ressurspersoner for sine tenåringsbarn, i en fase av livet hvor barna må utvikle egne holdninger til rusmidler generelt og alkohol spesielt. Foreldrene har en rekke erfaringer knyttet til eget og andres rusbruk, som ikke nødvendigvis, eller kanskje sågar unntaksvis, har med misbruk å gjøre. Rusbruk er et dobbeltsidig fenomen. På den ene siden risikobetont med fare for utvikling av misbruk, på den annen side langt på vei sosialt akseptert, og viktig i en rekke sosiale sammenhenger. Dersom foreldrenes kunnskap og erfaringer underspilles, kan det føre til at barna overlates helt til egne og venners erfaringer, som grunnlag for holdningene de utvikler. Det er derfor hverdagslivets bruk av alkohol som tematiseres på seminarene, ikke misbruksproblematikk. Det er relasjonene mellom forelder og barn som er i fokus, mer enn enkeltpersoner. Det tredje elementet i Prosjekt Endelig Lørdag er organiseringen av forestillingen og seminarene. Dette er et relativt omfattende arbeid, fordi det er mange aktiviteter og personer som skal koordineres for å sikre en god gjennomføring. For det første er prosjektet kostnadskrevende, og det må gjennomføres et betydelig forarbeide for å sikre nødvendig finansiering. Videre er det slik at prosjektet forutsetter organisering på minst tre nivåer, nemlig vertskommunenivå (sentral organisering), kommunenivå, og skolenivå. Spesielt overgangene mellom disse nivåene er kritiske, blant fordi informasjonsspredning mellom nivåene er avgjørende for at prosjektet skal kunne gjennomføres etter intensjonene. I tillegg skal organiseringen sikre brukbar kunstnerisk kvalitet, blant annet ved å rekruttere kyndige skuespillere og musikere, som må ha nødvendig utstyr og rekvisitter. Det må også mobiliseres fagpersoner i kommunen, som kan være til stede på forestillingene og seminarene, og som er villige til å følge opp henvendelser fra foreldre eller elever som ønsker samtaler eller behandling. På kommunenivå er det nødvendig at personer fra henholdsvis helse-, skole- og kultursektor samarbeider seg i mellom, og med relevante frivillige organisasjoner. Dertil kommer at forestillingene og oppfølgingsseminarene krever organisering på den enkelte skole for å sikre god gjennomføring, noe som er utfordrende både for skolens ansatte og foreldrene, fordi både forestillingene og seminarene samler langt flere deltakere enn klassevise foreldremøter. Et viktig tilleggsmoment er at opplegget skal innpasses i den enkelte skoles årsplaner, og heller ikke komme i konflikt med andre større arrangementer i nærmiljøet. Det er følgelig snakk om både sentral og lokale organiseringer, og samarbeid på tvers av sektorer, for å sikre god gjennomføring av prosjektet. Dersom organiseringen er vellykket kan man imidlertid også regne med at forutsetningene for videreføring av forebyggende innsats er til stede, blant annet fordi det er vunnet viktige erfaringer i samarbeid på tvers av sektorgrenser. Betydningen av denne type samarbeid understrekes i en rekke sentrale dokumenter, hvorav det viktigste er smeldingen om helsefremmende og forebyggende arbeid (Stortingsmelding nr. 37, 1992-93). Prosjekt Endelig Lørdag er tidligere gjennomført i kommuner i Nordland, Nord-Trøndelag og Ullern bydel i Oslo. Det foreligger lite systematisert informasjon om erfaringene med prosjektet, men det er til dels behørig omtalt i lokale media, i all hovedsak med entusiasme. Det er liten tvil om at prosjektet er møtt med positive forventninger, men det er uvisst hvilke effekter det har gitt, spesielt på lang sikt. Det finnes riktignok en del anekdotisk materiale om at prosjektet har ført til viktige endringer i enkeltpersoners liv, men ingen egentlig dokumentasjon av hvilke endringer eller omfanget av endringer. Prosjekt Endelig Lørdag er utvilsomt opplevd som positivt av mange, både fagfolk og legfolk, noe blant annet Barnevernsambandet i Oppland sin pris for 1998 vitner om. Et viktig uttrykk for troen på at Prosjekt Endelig Lørdag er et positivt bidrag til rusforebyggende arbeid, er det faktum at det allerede mens prosjektet ble gjennomført i Valdres, ble besluttet at det skal videreføres i flere kommuner i Oppland fra og med høsten 1998. Dertil kommer at det nylig er gjennomført en TV-produksjon av forestillingen, hvilket er nok et uttrykk for antagelsen om at forestillingen har relevans for mange. Hva er det ved Prosjekt Endelig Lørdag som har slik appell, enda det ikke har dokumentert sikre rusforebyggende effekter overhodet? Selvfølgelig kan ikke en begrenset evaluering gi fullt ut tilfredsstillende svar på dette spørsmålet, men det er viktig at leseren av rapporten får et tilfredsstillende svar på hva evalueringen av Prosjekt Endelig Lørdag søker å dokumentere. Dette kapittelet kan forstås som en presisering av hva evalueringsprosjektet søker å gi svar på, men først skal bakgrunnen for at Prosjekt Endelig Lørdag kom til Valdres presenteres. Prosjekt Endelig Lørdag i Valdres Den konkrete bakgrunnen for Prosjekt Endelig Lørdag i Valdres, var at ansatte ved Sosialkontoret i Nord-Aurdal traff Paal Sandø på en konferanse hvor han selv spilte utdrag av forestillingen "Endelig lørdag - snart e' det onsdag". De ble inspirerte av Prosjekt Endelig Lørdag og intensjonene med det, og begynte å arbeide målbevisst for å få prosjektet til Nord-Aurdal. I og med at produksjon av (spesielt) teaterforestillingen er relativt kostbar, måtte det arbeides i lengre tid for å sikre finansieringen. Det ble til et spleiselag mellom flere offentlige aktører, og nedslagsfeltet ble utvidet fra Nord-Aurdal kommune til alle de seks kommuenne i Valdres. Det ble etablert en egen prosjektorganisasjon med fire ulike grupper eller foraer, samt utformet en prosjektlederstilling. Kommuneansatte innen helse-, skole- og kultursektor deltok i arbeidet, som i all hovedsak ble administrert fra sosialkontoret. Det ble også gjennomført en større innsats med hensyn til å spre informasjon om prosjektet, både i Nord-Aurdal og i Valdres for øvrig. Paal Sandø ble engasjert blant annet for å regissere forestillingen og lede oppfølgingsseminarene. Prosjekt Endelig Lørdag i Valdres ble gjennomført første halvår 1998, etter lengre tids planlegging. Det ble gitt tilbud til alle elever i Valdres mellom 10 og 18 år, samt tilbud til alle disse elevenes foreldre eller foresatte, om å se forestillingen og delta på oppfølgingsseminar. Til sammen ble det avviklet 27 forestillinger, og like mange seminarer. Ved alle forestillingene var fagfolk til stede for å snakke med foreldre eller elever som ønsket å ta opp rusrelaterte eller andre problemer i tilknytning til forestilling eller seminar. Det er følgelig snakk om et stort prosjekt med mange involverte, som denne evalueringen har som sitt utgangspunkt. I det følgende kapittelavsnittet beskrives litt av bakgrunnen for evalueringsprosjektet. Denne er viktig for forståelsen av hva det er evalueringen søker å bidra med innsikt om. Evaluering av produkt eller prosess? Denne rapporten fokuserer på erfaringene med Prosjekt Endelig Lørdag i Valdres, som nå er avsluttet. Det er derfor nærliggende å tenke at dette er en produkt-, eller om man vil, en sluttevaluering. Imidlertid er evalueringen bygget opp først og fremst ut fra en forståelse av Prosjekt Endelig Lørdag som et prosesstiltak, som videreføres til andre geografiske områder enn Valdres. Dette er viktig for utformingen av evalueringsopplegget. Det er først og fremst fokus på erfaringer som kan ha overføringsverdi til senere gjennomføringer av Prosjekt Endelig Lørdag, eller til planlegging av lignende rusforebyggende tiltak. Grunnen til dette er at evalueringen av Prosjekt Endelig Lørdag i Valdres er bestilt av Borgestadklinikken, som overtar etter Nord-Aurdal kommune som "prosjekteier". Borgestadklinikken er et behandlings- og kompetansesenter for rusrelaterte problemer i et familie og generasjonsperspektiv, med sete i Skien. Det er et regionalt kompetansesenter, som betjener fylkene Vestfold, Østfold, Buskerud og Telemark. Nåværende prosjektleder for Prosjekt Endelig Lørdag er spesialkonsulent Terje Knutheim ved Borgestadklinikken. Knutheim har utarbeidet en prosjektbeskrivelse for Prosjekt Endelig Lørdag, hvor det blant annet er presisert hvilke mål som søkes realisert. Dette er første gang det er beskrevet en klar målstruktur for Prosjekt Endelig Lørdag, og det er naturlig å ta utgangspunkt i dette dokumentet ved utarbeiding av evalueringsspørsmålene. Denne prosjektbeskrivelsen ble utarbeidet i 1997, altså forut for gjennomføringen av Prosjekt Endelig Lørdag i Valdres. Imidlertid hadde verken Knutheim eller Borgestadklinikken noen medvirkning i gjennomføringen av prosjektet i Valdres. Utgangspunktet i Borgestadklinikkens intensjoner med Prosjekt Endelig Lørdag i fremtiden, betyr at erfaringene mer prosjektet i Valdres i noen utstrekning blir evaluert mer etter potensiale for fremtidig drift, enn etter faktiske mål formulert i Valdreskommunene. Det er altså viktig å merke seg at målene erfaringene med prosjektet vurderes etter ikke nødvendigvis ble vektlagt i Nord-Aurdal. Det betyr at det primært er fokus på hvordan vi kan lære av erfaringene med Prosjekt Endelig Lørdag i Valdres til senere bruk, altså en vektlegging av prosess- framfor sluttevaluering. Det betyr også at enkelte av vurderingene som presenteres i denne rapporten kan virke "urettferdige", sett ut fra målsettingene prosjektorganisasjonen i Valdres hadde med prosjektet. Mest sannsynlig er imidlertid det meste av rapporten relevant også for de tidligere "prosjekteierne", mye fordi det er gjengitt mange (sluttt)resultater fra erfaringer med Prosjekt Endelig Lørdag i Valdres. Det er HENÆR-senteret ved Høgskolen i Vestfold som står ansvarlige for denne evalueringsrapporten. HENÆR-senteret fulgte Prosjekt Endelig Lørdag i de seks kommunene i Valdres til og fra i perioden februar til juni 1998, men deltok ikke i planlegging eller gjennomføring utover at to dokumenter som ble utarbeidet i forbindelse med evalueringen ("Planleggingsdokument" og "Underveisevaluering"), ble sendt både til Nord-Aurdal kommune og Paal Sandø. I disse dokumentene ble det gitt enkelte forslag til prosjekteierne, som selvfølgelig sto fritt til å følge opp forslagene eller la det være. 1.2 Borgestadklinikkens målstruktur for Prosjekt Endelig Lørdag Det er vist til at den prosjektbeskrivelse som ble utviklet av Borgestadklinikken, har ligget til grunn for valg av evalueringsspørsmål. Det antas derfor at det vil være av interesse for leseren å få et raskt innblikk i denne. I det følgende er kun visjon, hovedmål og delmål presisert. Gjennomgangen er også tjenlig til å synliggjøre hvilke begrensninger evalueringen har. Det viser seg at det er ett moment nevnt i målstrukturen som evalueringen ikke kan belyse (se nedenfor). Både for hovedmålet og delmålene er det presisert resultatmål, som her er nevnt i kortform innen parentesene til hvert av de fem punktene. Borgestadklinikken har følgende visjon med Prosjekt Endelig Lørdag: "Prosjektet skal bidra til større åpenhet og dialog om rusmiddelmisbruk blant barn og unge, og i forholdet mellom foreldre og deres barn. Gjennom synliggjøring av rusbruk i familien skal prosjektet bidra til å redusere uheldige konsekvenser av rusbruk for barn og ungdom som er utsatt et et slikt uheldig rusbruk innenfor familien. Prosjektet skal også bidra til en holdnings- og atferdsendring i forhold til bruk av rusmidler, og til at debutalderen for rusbruk blant ungdom blir høyere." (Knutheim 1997a: s. 3) Hovedmålsetting er: "å styrke og videreutvikle det tverrfaglige, tverretatlige og tverrsektorielle samarbeid om rusforebygging i kommune fylke og region." (Det samme).
Det er spesielt ett moment evalueringen ikke kan gi svar på om Prosjekt Endelig Lørdag bidrar til, nemlig holdnings- og atferdsendring til rusmidler, herunder også debutalder. Dersom evalueringen skulle gitt svar med rimelig grad av sikkerhet med hensyn til dette, måtte den ha pågått over lang tid og gjort både for- og etterundersøkelser. Det vi derimot kan anta, er at dersom Prosjekt Endelig Lørdag virkelig bidrar til refleksjon og dialog i familierelasjoner om rusbruk, så er det sannsynlig at det vil ha rusforebyggende effekter. Dette fordi forskning har vist at foreldre har stor betydning for ungdoms holdninger til og bruk av rusmidler (Pedersen 1998). Den følgende presentasjon og presisering av evalueringens tre førende spørsmål viser at evalueringen kan gi innspill til de øvrige momentene i prosjektbeskrivelsen. I prosjektbeskrivelsen fra Borgestadklinikken er også samarbeidet med HENÆR-senteret beskrevet, blant annet legges det opp til at HENÆR under Prosjekt Endelig Lørdag skal ha ansvar for 1) utvikling av metoder i det rusforebyggende arbeid, og 2) nettverksbygging. Dette fører til at det opplagt er viktig å avklare habilitetsproblematikk rundt evalueringen, all den tid HENÆR-senteret også står ansvarlig for denne evalueringsrapporten. Spørsmål om habilitet, og andre rammefaktorer rundt evalueringsprosjektet, drøftes i kapittel 2. Her innledningsvis nevnes bare at det er foretatt en arbeidsdeling, ved at evalueringen er utført av medarbeider som ikke er knyttet til Prosjekt Endelig Lørdag for øvrig. Denne strategien for å håndtere habilitetsproblematikken er også nevnt i Borgestadklinikkens prosjektbeskrivelse. 1.3 Evalueringsspørsmålene og presisering av disse Det er tidligere nevnt at evalueringsspørsmålene står svært sentralt i denne rapporten. Det er flere grunner til det. For det første avgrenser spørsmålene hvilke data som er relevante å inkludere i rapporten. Idealet som er forsøkt gjennomført her, er at bare data som bidrar til økt forståelse enten av spørsmålene, eller av mulige svar, skal inkluderes i rapporten. Det betyr altså at spørsmålene belyser visse sider av Prosjekt Endelig Lørdag, mens andre blir liggende i mørke. Et eksempel er at det ikke spørres om Prosjekt Endelig Lørdag fører til økt debutalder for bruk av alkohol. Det er opplagt et interessant spørsmål, men i og med at vi ikke har data til å belyse dette med rimelig grad av sikkerhet, faller det utenfor evalueringen. Evalueringsspørsmålene viser altså til hva vi mener er mulig og viktig å svare på. Andre evaluatorer kunne ha kommet til andre spørsmål, som ut fra andre perspektiver er relevante å fokusere på. Det andre viktige poenget i så henseende, er hvilke grunner vi anfører for spørsmålsformuleringene som er valgt. Vi har valgt spørsmål ut fra Borgestadklinikkens intensjoner med Prosjekt Endelig Lørdag i fremtiden, og ut fra den rolle HENÆR-senteret er tiltenkt som ansvarlig for metodeutvikling og nettverksbygging. Et tredje viktig poeng, er at spørsmålsformuleringene ikke er selvforklarende. De må presiseres, og det er gjennom presiseringene av vi gjør eksplisitt hva vi mener med formuleringene, og hvordan vi skal gå fram for å belyse disse. Ut fra hvert av de relativt generelle evalueringsspørsmålene kan vi presisere underspørsmål, som viser til hva vi søker å gi svar på.
Det første spørsmålet spør eksplisitt om teaterforestillingen, og dens potensiale på rusforebyggende arbeid i kommune og nærmiljø. Ved første øyekast er spørsmålet noe naivt, det kan vel ikke antas at en teaterforestilling alene kan bidra til rusforebygende arbeid, verken i kommune eller nærmiljø? Imidlertid kan ordet "potensialet" forstås som et nøkkelbegrep i setningen. I arbeidet med dette spørsmålet legger vi vekt på følgende underspørsmål som en presisering av "potensialet":
I det andre evalueringsspørsmålet er det formuleringen "dialoger" som er nøkkelbegrepet. Dette viser til et meget viktig aspekt ved Prosjekt Endelig Lørdag. Det er ikke designet som en informasjonskampanje eller lignende, men designet for å stimulere til dialog mellom foreldre og barn om bruk av rusmidler. En dialog er typisk en situasjon hvor to eller flere inngår og lytter til hva den andre har å si, fokus er på å få større innsikt i hvordan den andre forstår temaet det snakkes om. Verken manipulering eller enetale (monolog) er dialog. Nettopp fokus på dialog i familierelasjoner er et viktig særtrekk ved Prosjekt Endelig Lørdag. Spesielt er bruken av oppfølgingsseminar, slik prosjektet nå er organisert, svært avgjørende for om man skal lykkes i ambisjonen om å stimulere dialoger. Vi har presisert følgende underspørsmål:
Det tredje evalueringsspørsmålet spør om sammenhenger mellom organisering og konsekvenser for potensialet for rusforebyggende arbeid. Det sentrale begrepet her er organisering, som dekker svært mange av de aktivitetene som Prosjekt Endelig Lørdag gjennomfører. Organisering av Prosjekt Endelig Lørdag finner sted på minst tre nivåer, nemlig sentral prosjektorganisasjon, kommuninivå, og skolenivå. I tillegg kommer organiseringen av produksjonen av teaterforestillingen, hvor syv personer er involvert. Organisering dreier seg også om informasjon og ledelse, samt klargjøring av forventninger. Vi har presisert evalueringsspørsmålet med følgende underspørsmål:
Det fjerde evalueringsspørsmålet viser til etiske problemstillinger Prosjekt Endelig Lørdag reiser. Slike problemstillinger kan her presiseres på minst to nivåer, nemlig 1) knyttet til selve gjennomføringen av Prosjekt Endelig Lørdag, og 2) knyttet til konsekvenser for deltakerne. Det er presisert følgende underspørsmål:
Avslutningsvis i dette kapittelavsnittet, er det verdt å reflektere litt over måtene spørsmålene er formulert på. Alle spørsmålene er åpne, og relativt lite spesifikke. Hadde vi allerede visst mye om konsekvenser av Prosjekt Endelig Lørdag, kunne vi stilt langt mer detaljerte spørsmål. En annen måte å si dette på er at spørsmålene vi har formulert er eksplorerende (explore=utforske), vi stiller spørsmålene langt på vei uvitende om det terrenget, eller de sosiale sammenhengene, som vi spør om. Det er også verdt å merke seg at vi spør om "konsekvenser" og "sammenhenger", og ikke om effekter eller årsak-virkning. Dette er et bevisst valg, ut fra at vi i studier av sosiale sammenhenger ikke sikkert kan bestemme årsakssammenhenger. Vi kan derimot anta for eksempel at foreldre, som oppgir motivasjon til å snakke med sine barn om bruk av rusmidler som en konsekvens av teaterforestillingen, mer sannsynlig vil snakke med sine barn. Vi vet det imidlertid ikke sikkert, de kan velge å snakke med sine barn, eller de kan velge å la det være selv om de har lyst til det. Det generelle poenget er at menneskelige handlinger er prinsipielt uforutsigbare (Østerberg, 1997). Videre er alle spørsmålene i utgangspunktet konstaterende, det spørres etter hvorfor noe er som det er, implisitt også etter hvorfor det er som det. Ragnvald Kalleberg beskriver dette som langt den vanligste spørsmålstypen (Kalleberg 1996). En spørsmålstype som ofte forbindes med evalueringer er den vurderende, hvor erfaringene (dataene) sammenlignes med en eller flere standarder for hvordan noe burde være. I denne rapporten er det i første rekke intensjonene med Prosjekt Endelig Lørdag i fremtiden som tjener som slike standarder. Vi presiserer da spørsmålsformuleringene på andre måter, for eksempel "hvordan burde Prosjekt Endelig Lørdag vært organisert for å utløse mest mulig av potensialet for rusforebyggende arbeid i Valdres?". Endelig kan man også stille konstruktuvive spørsmål. Fokus er da på hva man kan gjøre for å bedre de sosiale sammenhengene man spør om, og svarene blir anbefalinger. I denne rapportens siste kapittel gis det flere anbefalinger om hva som kan gjøres annerledes med Prosjekt Endelig Lørdag i fremtiden. Det er generelt vanskelig å gi anbefalinger, ikke bare fordi det er vanskelig å spå om fremtiden, men også fordi en må ta stilling til om anbefalingene viser til noe som er ønskelig, mulig, og verdt det ekstra arbeidet som må gjennomføres for å få til endringer. Det må også tas høyde for at anbefalinger kan være høyst relevante i noen situasjoner, men virke mot sin hensikt i andre. Det er derfor viktig at spesielt denne delen av rapporten leses kritisk. 1.4 Leserveiledning - om rapportens oppbygging Rapportens oppbygging er langt på veg bestemt av de fire evalueringsspørsmålene, som altså avgrenser hva evalueringen befatter seg med. Det er imidlertid nødvendig med en rekke avklaringer før vi tar fatt på arbeidet med å gi svar på spørsmålene. For det første skal leseren få innblikk i rammene rundt arbeidet med evalueringen, det vil si tilgjengelige ressurser, valg av metodiske tilnærminger, og drøfting av spørsmålet om habilitet. Disse forholdene drøftes i kapittel 2. Spesielt gjennomgangen av metodiske tilnærminger anbefales. Det vises her til hvilke fremgangsmåter som er brukt for å innhente data som kan belyse evalueringsspørsmålene, samt en oversikt over de viktigste variablene. Det er også lagt vekt på at leseren skal ha mulighet til å få innblikk i den grunnlagsforståelse rapporten bygger på, og kapittel 3 er et slikt "teoretisk" kapittel. Her refereres det hovedsakelig til synsmåter som har oppslutning ved Borgestadklinikken og HENÆR-senteret, og ved at disse gjøres eksplistt er det lettere å ta stilling til om de er relevante og meningsfulle. I kapittel 4 får leseren en nærmere presentasjon av teaterforestillingen "Endelig lørdag - snart e' det onsdag". Det er trukket frem erfaringer både fra Prosjekt Endelig Lørdag i Valdres, og fra tidligere gjennomføringer av prosjektet. Det gis også en beskrivelse av hva stykket "handler om". I likhet med kapitlene 2 og 3, inneholder også dette kapittelet viktig bakgrunnsinformasjon om materialet som ligger til grunn for evalueringen. Det er altså informasjon som anses som nødvendig for å forstå sammenhengene evalueringsspørsmålene er stilt i. I kapittel 5 er det så det første av evalueringsspørsmålene som drøftes, altså om konsekvenser av forestillingen på potensialet for rusforebyggende arbeid i kommune og nærmiljø. Her brukes det data som er samlet inn i forbindelse med evalueringen. I likhet med kapittel 4 er dette et "empirisk" kapittel. Det vil si at det brukes systematisk innsamlede data (erfaringer) til å belyse spørsmålene. Det samme er tilfelle for kapitlene 6 og 7, som tar for seg henholdsvis det andre og det tredje av evalueringsspørsmålene referert over. Det fjerde evalueringsspørsmålet, om etiske problemstillinger, summeres i et eget kapittelavsnitt i rapportens avsluttende kapittel 8. For øvrig drøftes etiske aspekter ved Prosjekt Endelig Lørdag flere steder i rapporten. I kapittel 8 trekkes også de viktigste erfaringene fra de foregående kapitlene ut i sammendragsform, og det trekkes konklusjoner med tanke på videreføring av Prosjekt Endelig Lørdag. Rapporten kan selvfølgelig leses fra side 1 og utover uten hopp fram og tilbake i teksten. Strukturen i rapporten følger en lineær logikk, hvor sten legges på sten for best mulig å kunne belyse evalueringsspørsmål og svar. Den så å si inviterer til å lese kapitlene etter hverandre. Imidlertid er andre lesemåter også å anbefale, et eksempel er å begynne med kapittel 8. Det er lettere å ta stilling til holdbarheten i resonnementene i de ulike kapitlene, når man så å si kjenner "fasiten" i form av sammendragene og konklusjonene. Uansett ønskes kritiske lesninger velkommen, og forfatteren tar gjerne kommentarer på innholdet i rapporten. Slik sett er håpet at rapporten primært blir et element i en pågående læringsprosess, og ikke en autoritativ oversikt over "rett og galt" i tilknytning til Prosjekt Endelig Lørdag.
Copyright
©
1999
forfatteren
|