|
Are Branstad:
Rock og statlige støtteordninger - en tilnærming til emnet «musikk og samfunn» | Copyright © 1998 forfatteren |
SAMMENDRAGTemaet for oppgaven er statlige overføringer fra Kulturdepartementet til "rock og beslektede musikkformer" fra 1991 og fram til i dag. Det fokuseres særlig på de organisasjonene som representerer "rockemiljøets" interesser. Oppgaven beskriver både støtteordningene slik de ser ut i dag og går tilbake til begynnelsen av 90-tallet og ser på opprettelsen og utviklingen av dem. Et annet sentralt tema er forholdet mellom rock-organisasjonene og hovedlinjene i den norske kulturpolitikken. Oppgavens problemstilling dreier seg om hvordan offentlig støtte til populærmusikk former og formes av allmene forestillinger og antakelser om kulturell mening og verdi. Den forsøker å gi svar på hvordan de ulike støtteordningene er bygget opp, hvilke kriterier som gjelder for tildelinger av støtte, og hvem som har innflytelse på beslutningsprosessene i "rockpolitikken". På bakgrunn av dette reises spørsmålet om hvilke nye sosiale omgivelser som blir skapt rundt rockeaktiviteter i Norge og hvordan disse omgivelsene virker inn på tolkninger av og forestillinger om rockemusikk. Det er mange mulige måter å studere rockemusikk på. Denne oppgaven bruker en tilnærming som forstår rock som et samarbeidssystem, hvor alle som deltar i å lage, spille, formidle eller lytte til rockemusikk er delaktige i å gi den mening. Denne tilnærmingen har som prinsipp at man ikke kan forstå musikken fullt ut ved å isolere den fra de sosiale omgivelsene som den brukes i. Med bakgrunn i dette, studerer oppgaven hvordan statlig støtte skaper noen nye omgivelser rundt både utøvelsen av rock og diskusjonene om den. Ved inngangen av dette tiåret lanserte en arbeidsgruppe under Det Norske Arbeiderparti et forslag om å støtte rockemusikk i Norge med 13 millioner kroner over kulturbudsjettet. Dette forslaget fikk ikke flertall i Stortinget, men etter at forslaget ble skåret ned til under halvparten og musikkgenrene jazz og folkemusikk også ble inkludert, ble "Støtte til Musikkverksteder" opprettet med 5,3 mill.kr. Etter dette har støttebeløpet økt til 16 mill.kr i 1997 og flere ordninger har blitt opprettet. To sentrale aktører i denne utviklingen har vært Arbeiderpartiets arbeidsgruppe, Forum For Rock, og de fire rock-organisasjonene under paraplyen Samlet Norsk Rock. Forum For Rock som var tildelt en mandatperiode under Arbeiderpartiet fra 1990 til 1992 utformet forslag om nye støtteordninger og initierte arbeidet med å skape en organisasjonsstruktur innen "rockemiljøet". Rock-organisasjonene har senere blitt sentrale aktører i det som kan kalles "rockpolitikken", der de blant annet administrerer offentlig støtte til etablering av en struktur av spillesteder i Norge. Rock-organisasjonene har tatt i bruk begrepet "rock-kompetanse" som en betegnelse på de praktiske og stilhistoriske kunnskapene om rock som gjør dem, i egne øyne, bedre egnet til å forvalte offentlige penger til rockemusikk enn andre kulturinstitusjoner. Denne undersøkelsen tar bl.a. for seg hvordan "rock-kompetanse" blir anvendt av rock-organisasjonene som et retorisk instrument, rettet mot ulike former for motstand: Både kunstsektoren. kulturpolitikken og "rockemiljøet" er områder hvor begrepet "rock-kompetanse" har betydning. "Rockemillionene" kan forstås som en prosess der legitimering og institusjonalisering av rock spiller en stor rolle som innsatser fra rock-organisasjonenes side for å få mer beslutningsmyndighet over de statlige midlene. Denne prosessen kan også forstås som en kamp om meningsinnholdet i begrepet "rock". Det er særlig motsetningen mellom oppfatningen om "rock som kulturform" og "rock som ungdomsaktivitet" som har vært spillt ut i praksis. I den grad administrative løsninger, kriterier for tildeling av støtte og legitimeringsretorikken rundt støtteordningene kan gjenspeile et meningsinnhold i begrepet "rock", er tendensen den at rock i dag blir vurdert som en "kulturform".
Copyright
©
1998
forfatteren
|