|

Sammendrag
Teoretisk forankring: Utdannelse av klinisk kompetente
sykepleiere ved hjelp av praksisstudier er studiens forskningsinteresse.
Klinisk betyr "ved sengen" og kompetanse kan sammenfattes til å bety
"evnen til å gjøre noe". Studien befinner seg innen fagdidaktikkens
område der spørsmål om hva, hvordan og hvorfor er sentrale.
Studien bygger på et kunnskapssyn som ser de kliniske studiene i
sykepleierutdannelsen som en viktig og nødvendig arena for å
lære sykepleie. Teoretisk og praktisk kunnskap betraktes som ulike,
men likeverdige og komplementære.
Hensikten med studien er å utvikle kunnskap om de kliniske praksisstudiene.
Dette gjøres gjennom at sykepleiere, ledere og lærere beskriver
hvordan de oppfatter læringsmål og rammefaktorer for de kliniske
praksisstudier.
Metode: Studien baseres på en induktiv kvalitativ
metode, influert av fenomenografisk forskningstilnærming. Data er
samlet inn våren 1997 gjennom 19 fokusgruppeintervjuer som totalt
69 informanter deltok i. Fokusgruppene besto av representanter fra praksisfeltet
og Høgskolen.
Resultat: Oppfatningene om de kliniske praksisstudier
beskriver ikke nødvendigvis hva mål og rammer for studiene
er, men hvordan de oppfattes å være. Derfor kan ikke oppfatningene
være styrende i seg selv. Men ved å beskrive dem, kan en dypere
forståelse oppnås. Studiens resultater kan ligge til grunn
for diskusjon og bidra til å øke forståelsen for hvordan
sykepleierutdannelsen i framtiden kan planlegges og gjennomføres.
Dette omfatter både samarbeid mellom skole og praksisfelt og fagdidaktiske
valg i utdannelsen.
De overgripende funn som har framkommet er:
Fokusgruppene la vekt på at studenter skal utvikle læringsmålene:
vitensreservoar, etisk grunnlag, praktisk håndlag, samarbeid, kommunikasjon
og evne til problemløsning. Dette viste seg å samsvare med
og utvide Fagermoens (1993) beskrivelser av sykepleiekompetansens grunndimensjoner.
Det kom fram hva som stimulerer for utvikling av læringsmålene,
og hva som er til hinder for slik utvikling.
Studien beskriver naturvitenskapelig viten som mangelfull. Holdningene
mot, ydmykhet og medfølelse ble framhevet som grunnlag for all utøvelse
av sykepleie. Det understrekes at ferdigheter i grunnleggende stell og
pleie må forbedres i utdannelsen.
At studenten blir kjent med seg selv, beskrives som en forutsetning
for utvikling av evne til samarbeid, kommunikasjon og problemløsning.
Fokusgruppene mener en videre utvikling av disse evnene skjer ved læring
av en bestemt tankerekke, med særlig fokus på klinisk vurdering
og prioritering. Konkretisering av læringsmålene må bli
klarere for å motvirke usikkerhet hos student, kontaktsykepleier
og lærer. Slik usikkerhet hindrer utvikling av selvstendighet og
ansvar hos studentene.
Studien beskriver hvilke rammefaktorer som ledere, lærere og
sykepleiere oppfatter som betydningfulle for de kliniske studier. Gjennom
analyse av datamaterialet har det vist seg å være et behov
for endring av sekvens og annen organisering av utdannelsen. Punktpraksis
egner seg ikke, for studiemåten er for lite forpliktende, og studentene
blir i for liten grad integrert i arbeidsmiljøet. I somatisk sykehus
får studentene for liten erfaringsbredde ved å ha en lang praksisperiode
ved kun en avdeling. Praksisperioders varighet anbefales generelt til 8-10
uker. Studenters tilstedeværelse og integrering i arbeidsfellesskapet
fokuseres. Det pekes på behovet for avtaler som formaliserer samarbeidet
mellom Høgskolen og praksisinstitusjonene. Også mellom studentenes
veiledere kommer det frem et behov for klarere fordeling av oppgaver. Det
blir påpekt hvordan kontaktsykepleiers veiledning i større
grad må verdsettes, og at lærer må knyttes sterkere til
praksisstedet. Det anbefales hvordan arbeidsredskap og veiledningsmetoder
kan utvikles for å samsvare med innholdet i læringsmålene
og rammefaktorene.
Nøkkelord:
Sykepleierutdannelse, kliniske praksisstudier, kompetanse, læringsmål,
problemløsning, samarbeid, rammefaktorer, fokusgruppeintervju, fenomenografi

Anne Lyberg og Marit Strandquist:
Praktisk talt 2
Copyright
©
1998
forfatterne
Høgskolen i Vestfold
|