Anne Lyberg og Marit Strandquist: Praktisk talt 2 Copyright © 1998 forfatterne

Table Of Contents

Sammendrag

Teoretisk forankring: Utdannelse av klinisk kompetente sykepleiere ved hjelp av praksisstudier er studiens forskningsinteresse. Klinisk betyr "ved sengen" og kompetanse kan sammenfattes til å bety "evnen til å gjøre noe". Studien befinner seg innen fagdidaktikkens område der spørsmål om hva, hvordan og hvorfor er sentrale. Studien bygger på et kunnskapssyn som ser de kliniske studiene i sykepleierutdannelsen som en viktig og nødvendig arena for å lære sykepleie. Teoretisk og praktisk kunnskap betraktes som ulike, men likeverdige og komplementære.
Hensikten med studien er å utvikle kunnskap om de kliniske praksisstudiene. Dette gjøres gjennom at sykepleiere, ledere og lærere beskriver hvordan de oppfatter læringsmål og rammefaktorer for de kliniske praksisstudier.

Metode: Studien baseres på en induktiv kvalitativ metode, influert av fenomenografisk forskningstilnærming. Data er samlet inn våren 1997 gjennom 19 fokusgruppeintervjuer som totalt 69 informanter deltok i. Fokusgruppene besto av representanter fra praksisfeltet og Høgskolen.

Resultat: Oppfatningene om de kliniske praksisstudier beskriver ikke nødvendigvis hva mål og rammer for studiene er, men hvordan de oppfattes å være. Derfor kan ikke oppfatningene være styrende i seg selv. Men ved å beskrive dem, kan en dypere forståelse oppnås. Studiens resultater kan ligge til grunn for diskusjon og bidra til å øke forståelsen for hvordan sykepleierutdannelsen i framtiden kan planlegges og gjennomføres. Dette omfatter både samarbeid mellom skole og praksisfelt og fagdidaktiske valg i utdannelsen. 
De overgripende funn som har framkommet er:
Fokusgruppene la vekt på at studenter skal utvikle læringsmålene: vitensreservoar, etisk grunnlag, praktisk håndlag, samarbeid, kommunikasjon og evne til problemløsning. Dette viste seg å samsvare med og utvide Fagermoens (1993) beskrivelser av sykepleiekompetansens grunndimensjoner. Det kom fram hva som stimulerer for utvikling av læringsmålene, og hva som er til hinder for slik utvikling. 
Studien beskriver naturvitenskapelig viten som mangelfull. Holdningene mot, ydmykhet og medfølelse ble framhevet som grunnlag for all utøvelse av sykepleie. Det understrekes at ferdigheter i grunnleggende stell og pleie må forbedres i utdannelsen. 
At studenten blir kjent med seg selv, beskrives som en forutsetning for utvikling av evne til samarbeid, kommunikasjon og problemløsning. Fokusgruppene mener en videre utvikling av disse evnene skjer ved læring av en bestemt tankerekke, med særlig fokus på klinisk vurdering og prioritering. Konkretisering av læringsmålene må bli klarere for å motvirke usikkerhet hos student, kontaktsykepleier og lærer. Slik usikkerhet hindrer utvikling av selvstendighet og ansvar hos studentene. 
Studien beskriver hvilke rammefaktorer som ledere, lærere og sykepleiere oppfatter som betydningfulle for de kliniske studier. Gjennom analyse av datamaterialet har det vist seg å være et behov for endring av sekvens og annen organisering av utdannelsen. Punktpraksis egner seg ikke, for studiemåten er for lite forpliktende, og studentene blir i for liten grad integrert i arbeidsmiljøet. I somatisk sykehus får studentene for liten erfaringsbredde ved å ha en lang praksisperiode ved kun en avdeling. Praksisperioders varighet anbefales generelt til 8-10 uker. Studenters tilstedeværelse og integrering i arbeidsfellesskapet fokuseres. Det pekes på behovet for avtaler som formaliserer samarbeidet mellom Høgskolen og praksisinstitusjonene. Også mellom studentenes veiledere kommer det frem et behov for klarere fordeling av oppgaver. Det blir påpekt hvordan kontaktsykepleiers veiledning i større grad må verdsettes, og at lærer må knyttes sterkere til praksisstedet. Det anbefales hvordan arbeidsredskap og veiledningsmetoder kan utvikles for å samsvare med innholdet i læringsmålene og rammefaktorene. 

Nøkkelord: 
Sykepleierutdannelse, kliniske praksisstudier, kompetanse, læringsmål, problemløsning, samarbeid, rammefaktorer, fokusgruppeintervju, fenomenografi 

 

Table Of Contents

Anne Lyberg og Marit Strandquist: Praktisk talt 2

Copyright © 1998 forfatterne
Høgskolen i Vestfold