| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | Avdeling for lærerutdanning | |
|
Fokus på pedagogiske tekster 5 Tre artikler fra norsk lærebokhistorie |
Copyright © 2002 forfatterne / Høgskolen i Vestfold |
|
|
Dette nummeret av Fokus på pedagogiske tekster inneholder tre artikler om norsk lærebokhistorie. Etter vårt syn er dette et forsømt område innenfor teksthistorieforskningen. Vi har jo teksthistorier for både skjønnlitteratur og sakprosa, vi har historiske framstillinger av barnelitteratur og bildebøker, av kvinnelitteratur og av litteraturkritikk, for å nevne noen eksempler. Men så langt har vi ikke noen samlet framstilling av norsk lærebokhistorie. Det er kanskje symptomatisk for den marginale plass læreboka har i den litterære institusjon, trass i utbredelse og viktighet. Det finnes selvsagt enkeltstudier som belyser lærebokhistoriske problemstilllinger, men vi mangler en samlet framstilling av dette store feltet. Senter for pedagogiske tekster ved Høgskolen i Vestfold arbeider for å realisere et større prosjekt som kan bøte på dette. Det kan argumenteres for at vi trenger historisk kunnskap om lærebøker ut fra flere perspektiv. Skolens tekster er en del av vår allmenne danningshistorie. Hva som til en hver tid er gyldig kunnskap og aksepterte verdier i et samfunn, synligggjøres i læreboka. Det kan forundre at lærebøker ikke i sterkere grad har vært trukket inn når en skal beskrive norsk dannings- og mentalitetshistorie og synliggjøre det en kan kalle "kulturarven". Kartlegging av de sjangrene som denne kunnskapen formidles i og det språklige uttrykk og den stil lærebokas tekster representerer, vil i seg selv kunne bidra til en beskrivelse av vår danningshistorie. Gjennom disse tekstene har barn og unge fått en viktig del av sin språklige oppdragelse og etablert forventninger til sakprosaens språk og framstillingsform. Samtidig vil en historisk beskrivelse av lærebøkenes sjangre og sjangerutvikling, språk og stil gi et interessant supplement til norsk språk- og teksthistorie. Ser vi på dette i et snevrere skoleperspektiv, kan en lærebokhistorie kaste lys over de ulike fagenes historie og over allmenne pedagogiske retninger, og didaktisk og metodisk tilrettelegging for arbeid med ulike fag. Samtidig vet vi at mye av det som skjer i klasserommet, har vært styrt og fremdeles i stor grad styres av læreboka. Dermed kan en historisk beskrivelse av lærebokas innhold, henvendelsesform og metodiske og språklige utforming gi viktige bidrag til norsk skolehistorie. Oppsummerende kan vi si at lærebokhistorie synliggjør sentrale sider ved norsk utdanningshistorie, mentalitets- og danningshistorie, kultur- og idehistorie, språk-, tekst og sjangerhistorie. Ikke minst i en tid hvor hele læremiddelfeltet er i sterk endring, tror vi kunnskap om den tradisjonen vi står i, er nyttig. I dette nummeret ønsker vi derfor nettopp å sette søkelys på noen sider ved norsk lærebokhistorie. Ragnhild Lund gir i sin artikkel en oversikt over engelskfagets utvikling i norsk skole og analyserer tre lærebøker brukt i tidsrommet 1887 - 1997, både utfra spørsmål om metodisk tilnærming, verdiformidling og formidling av kulturell forståelse. Hun påpeker en utvikling fra grammatisk drill og formidling av gode forbilder til mer vekt på dagliglivets engelsk og situasjonsrelatert språkbruk. Men hun påpeker samtidig at lite er endret når det gjelder å ta et moderne tekstteoretisk perspektiv på alvor; tekster og situasjoner framstår som dekontekstualiserte og kulturnøytrale og tar i liten grad hensyn til at det å lære et fremmedspråk er mye mer enn en lingvistisk utfordring. Dagrun Skjelbred tar i sin artikkel utgangspunkt i den pågående debatten om leseopplæring og gir en oversikt over leseopplæringsmetoder og bokstavvalg både i lese- og skriveopplæringa med utgangspunkt i eldre abc-bøker. Hun peker også på at hjemmene ser ut til å ha hatt en mer sentral rolle i tidligere tiders leseopplæring enn vi kanskje tror, ikke bare når det gjelder praksis, men også i debatt om -, og valg av leseopplæringsmetodikk på 1800-tallet. Hennes gjennomgang viser at de begrepene vi bruker for å beskrive leseopplæring i dag, langt fra er entydige i et historisk perspektiv, og at "den gamle, gode leseopplæringa" nok var atskillig mer sammensatt og "moderne" enn en kan få inntrykk av i dagens debatt. Bente Aamotsbakken belyser i sin artikkel tekstens veg til læreboka, nærmere bestemt spørsmålet om hva som gjør at noen tekster blir gjengangere i skolens lærebøker og dermed kanoniserte. Hun refererer til den debatten om litterær kanon som Harald Blooms bok The Western Canon initierte for noen år siden og diskuterer spørsmålet om sammenhengen mellom skolens kanon og litterær kvalitet. Gjennom en analyse av 12 antologier for norskfaget i videregående skole fra 1960 og fram til 1990 viser hun at det særlig er innenfor lyrikken kanoniseringstendensen er tydelig, og hun viser også at kvinnelige forfattere er sterkt underrepresentert. Gjennom en analyse av en av de aller mest brukte antologitekstene: Kiellands En middag viser hun at det ser ut til å være andre kriterier enn litterær kvalitet og representativitet i forhold til Kiellands forfatterskap som avgjør valg av tekster. Høgskolen i Vestfold arbeider for tiden også med et prosjekt
der en gjør eldre tiders lærebøker tilgjengelige i
digital form. Dette er et omfattende arbeid, men også viktig for
å synliggjøre den litterære og kulturelle arven som
lærebøkene representerer.
|
| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | Avdeling for lærerutdanning | |
|
|
||