| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | Avdeling for lærerutdanning | |
|
Einar Berggraf Jacobsen (red): "Forskningsdagene '01" ved Høgskolen i Vestfold |
Copyright © 2001 forfatterne / Høgskolen i Vestfold |
|
|
<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >> Einar Berggraf
Jacobsen: I dette foredraget blir det presentert noen synspunkter på et begrep som utgjorde et stort honørord på 1980- og 90-tallet, og som fortsatt har stor aktualitet - nemlig forskningsbasert undervisning. Det blir presentert en del utsagn, problematiseringer og personlige vurderinger. Uten å love noen fullt ut tilfredsstillende svar, vil foredraget ha fokus på følgende spørsmål som innledning til diskusjon: 1. Hva sier U/H-loven om forskningsbasert
undervisning? Innhold: [ Innhold - Toppen av siden ] 1. U/H-loven og forskningsbasert undervisning Når en skal drøfte begrepet forskningsbasert undervisning, kan det være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i hva U/H-loven (universitets- og høgskoleloven) av 1995 eventuelt sier om dette begrepet. I den forbindelse er paragraf 2 den mest interessante, og i denne sies det blant annet at: "institusjonene under denne lov skal gi høgre utdanning som er basert på det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap ---" Og at: "institusjonene har ansvar for å formidle kunnskap om virksomheten og for å utbre forståelse for vitenskapens metoder og resultater". Det kan også være verdt å merke seg et utsagn som departementet kommer med i Ot. Prp. 85 (1993-94) - et utsagn som ofte betraktes som en presisering og konkretisering av den aktuelle paragraf: "Institusjonene skal gi undervisning som bygger på oppdatert vitenskaplig forskning, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap eller kunstnersikk kompetanse" (s. 38). Som det framgår av dette, sies det ingen ting direkte i U/H-loven om forskningsbasert undervisning. Indirekte stiller det seg en del annerledes, og i en kommentar til loven hevder Hernes (1995) at det som sies i paragraf 2 vil kreve en forskningsbasert undervisning. Vi skal også merke oss en kommentar av Bernt (1998) til uttrykket "det fremste" i samme paragraf. Han hevder at det ikke dreier seg om krav til læreren om selv å være blant de fremste, men om krav til læreren om å gi en undervisning som er basert på det fremste. [ Innhold - Toppen av siden ] 2. Forskningsbasert undervisning som begrep. Etter dette vil fokus bli rette mot det mer sentrale spørsmål i denne sammenheng, nemlig hva som menes med forskningsbasert undervisning. Som et foreløpig svar på spørsmålet kan det være naturlig å starte med en kort klargjøring av de to begrepene som uttrykket forskningsbasert undervisning utgjør en syntese av, nemlig forskning og undervisning. I kortversjon er forskning å oppfatte som produksjon av ny viten. Den samme betydningen vil en også kunne si at FoU-begrepet har, selv om det her stilles noe mindre strenge krav til metode. Et relevant spørsmål i denne sammenheng vil ellers være: ny viten for hvem? Dreier det seg om ny viten for elevene/studentene, for grupper av mennesker eller for hele menneskeheten? Jeg vil ikke prøve å gi noe svar på dette spørsmålet foreløpig. Undervisning kan en finne finformulert som et sosialt system for målrettet læring der kommunikasjon og asymetrisk kompetanse mellom aktørene - samt oppdragelse - utgjør grunnelementene (Dale, 1989). I denne sammenheng bør en kanskje minne om at all undervisning representerer påvirkning og oppdragelse, mens oppdragelse ikke består av undervisning alene. Mer generelt og kortfattet vil en kunne finne undervisning omtalt som tilrettelagt påvirkning. I denne sammenheng er det tradisjonelt læreren som har fungert som tilrettelegger og påvirker, mens elevene/studentene er de som blir påvirket, og de som lærer. I denne prosessen skal en likevel legge merke til at elevene/studentene kan ha ulike roller med hensyn til aktivitetsnivå. Meget aktuelt i denne sammenheng og i dagens skole- og utdanningsdebatt er spørsmålet om hvilke nye påvirknings- og informasjonskilder som er skapt gjennom ny teknologi? Knyttet til dette er det aktuelt å spørre om hva som karakteriserer IKT-prosjektet i avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Vestfold? Dette vil det informeres om på et annet sted i denne skriftsamling. Som en foreløpig konklusjon på hovedspørsmålet vil en således kunne hevde at: "Forskningsbasert undervisning er å oppfatte som tilrettelagt virksomhet som skal utvikle ny og oppdatert kunnskap hos elever og studenter". Før en trekke en endelig konklusjon, bør en også være kjent med hva andre mener om begrepet. Ifølge Kyvik og Skodvin (1998) vil en meget streng tolkning kunne være at forskningsbasert undervisning bare kan gis i emner der personalet selv har drevet forskning. Vi skal imidlertid merke oss at de samme personene ikke betrakter en slik tolkning som holdbar i praksis. Den må mer betraktes som en visjon enn hva som er reelt mulig (ibid.). En mildere tolkning er derfor at en rimelig tilfresstillende forskningsbasert undervisning kan gis av personale som holder seg oppdatert i sentral faglitteratur (ibid.). Således er forskningsbasert undervisning ikke avhengig av at en selv driver eller har drevet med forskning på aktuelle områder. I pakt med dette vil en som universitets- og høgskoleutvalget (NOU 1988:28) kunne konkludere med at forskningsbasert undervisning består av to hovedtyper, nemlig:
Med dette som utgangspunkt hevder Karseth (NIFU) at forskningsbasert undervisning skal forstås i forhold til både innhold og metode i undervisningen. Innhold må velges fra den vitenskaplige kunnskapsproduksjonen. Når det gjelder metode, kan det dreie seg om 1) eksemplifisering av hvordan kunnskap produseres og vurderes innenfor et fagfelt eller 2) deltakelse i forskningsprosessen. [ Innhold - Toppen av siden ] 3. Forskningsbasert undervisning i praksis. Det er i praksis at et begrep blir operasjonalisert og konkretisert. Det gjelder også forskningsbasert undervisning. En videre klargjøring av dette begrepet vil en derfor kunne få når en kort vil prøve å besvare spørsmålet om hvordan forskningsbasert undervisning kan finne sted i praksis. Høivik (1999) hevder at det er langt mindre muligheter for forskningsbasert undervisning på cand.mag-nivå og lavere nivåer enn på hovedfags- og doktorgradsnivå - noe som i første rekke bør sees i forhold til behovet for kontakt mellom lærer og elev/student. Hernes (1988) er imidlertid av en annen oppfatning. Mens forskningsbasert undervisning kan finne sted på alle nivåer gjennom formidling av "sikker" kunnskap og øvelse i å anvende denne, vil den på høyere nivåer også kunne finne sted gjennom operasjon i forskningsfronten og deltakelse i konstruksjon av ny kunnskap. Etter dette vil en igjen kunne slå fast at forskningsbasert undervisning kan finne sted på to måter: "som formidling av et forskningsbasert innhold. Det vil her kunne dreie seg om formidling av både egenforskning og andres forskning gjennom en deduktiv undervisningsform". Og: "som forskningsbunden undervisning gjennom forskningsbasert metode. Det vil her kunne dreie seg om en problemorientert virksomhet og en induktiv undervisnings-form". Det blir ofte stilt spørsmål om lærere kan drive forskningsbasert undervisning uten selv å være engasjert i FoU-prosjekter. Med bakgrunn i det som er sagt, er svaret på spørsmålet et ubetinget "ja". Dette betyr på ingen måte at det ikke er svært ønskelig at lærerne i perioder er engasjert i en slik virksomhet. Det betyr heller ikke at det som her sies skal utgjøre et alibi for ikke å drive FoU-virksomhet. Forøvrig kan det i denne sammenheng også være relevant å spørre om hva som ikke utgjør forskningsbasert undervisning. Uten å gå mye i detalj vil en undervisning som ensidig er basert på lærerens egen synsing og subjektive oppfatninger, og der "bunken" av forelesningsnotater bare snus fra det ene året til det andre, definitivt ikke være å oppfatte som forskningsbasert. [ Innhold - Toppen av siden ] 4. Begrunnelse for å drive forskningsbasert undervisning. Til slutt vil jeg prøve å besvare spørsmålet om hvorfor forskningsbasert undervisning bør drives ved ved universiteter og høgskoler. Til dette spørsmålet vil det være naturlig å vende tilbake til paragraf 2 i U/H-loven og en momentrekke som forhåpentligvis ikke bare representerer honørord, men realiteter. På innhold-siden vil det være relevant å snakke om verdier i forhold til lovens utfordring om å kunne gi en funksjonell og oppdatert kunnskap som er basert på det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.
Sist, men ikke minst vil en gjennom forskningsbasert undervisning kunne tilrettelegge for en undervisning der elevene/studentene fungerer som produsenter og ikke bare som konsumenter [ Innhold - Toppen av siden ] Litteratur Bernt, J. F. (1996): Lov om universiteter og høgskoler. Med kommentarer. Alma Mater Forlag. Dale; E. L. (1989): Pedagogisk profesjonalitet: om pedagogikkens identitet og anvendelse, Oslo: Gyldendal Kyvik, S. & Skodvin, O-J. (1998): FoU ved statlige høgskoler, NIFU, rapport 10/98. Ot.prp. nr. 85 (1993-94): Om lov om høgre utdanning Universitets- og høgskoleutvalget (1988): Med viten og vilje, NOU 1988: 28. Utvalget til å utrede felles lov for universiteter og høgskoler (1993): Lov om universiteter og høgskoler, NOU 1993: 24 |
| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | Avdeling for lærerutdanning | |
|
|
||