| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | Avdeling for lærerutdanning | |
|
Fokus på pedagogiske tekster |
Copyright © 2001 forfatterne / Høgskolen i Vestfold |
|
|
Forside - Innhold - Neste side >> INNLEDNINGAv Staffan Selander og Dagrun Skjelbred Innhold: [ Innhold - Toppen av siden ] [ Innhold - Toppen av siden ] Knutepunktet "praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster"
Begrepet pedagogisk tekst er heller ikke uproblematisk. En pedagogisk tekst kan defineres både ved de karakteristiske trekk den har, - den kan f.eks. være tilrettelagt for en spesiell målgruppe og ha et spesielt formål, men den kan også defineres institusjonelt, den realiseres i visse kontekster som i skole, kirke og akademiske institusjoner. Eksempler på pedagogiske tekster kan være læreboka, prekenen og klasseromssamtalen, men også instruksjonsbrosjyren som følger med datamaskinen, kursmateriell som utvikles på en arbeidsplass og samtalen mellom legen og hans pasient. Begrepet pedagogiske tekster omfatter med andre ord svært mye, og det er opp til oss å definere hvilke pedagogiske tekster det er interessant å arbeide med. [ Innhold - Toppen av siden ] Noen aktuelle prosjekter
[ Innhold - Toppen av siden ] Forskningsbase for pedagogiske tekster
[ Innhold - Toppen av siden ] "Prosjekt lærebokkritikk"
[ Innhold - Toppen av siden ] "Valg, vurdering og kvalitetsutvikling av lærebøker og andre læremidler for grunnskolen og videregående opplæring"
Bakgrunnen for at KUF satte i gang dette prosjektet, er selvsagt både det store nasjonale løftet som ble gjennomført på 1990-tallet med utvikling av lærebøker i forbindelse både med Reform 94 og Reform 97, at godkjenningsordningen ble opphevet på forsommeren 2000, og den forutgående debatten om denne ordningen. Departementet ønsker gjennom dette prosjektet både å få systematisk kunnskap om ulike sider ved læreboka og om hvordan lærebøker velges og brukes. Det er formulert følgende mål for prosjektet: "Prosjektet skal bidra til økt kunnskap og økt bevissthet omkring valg, vurdering, bruk og kvalitetsutvikling av lærebøker og andre læremidler for grunnskolen og videregående opplæring". En rekke større og mindre prosjekter er i gang, vi skal kort omtale noen her. Når det gjelder undersøkelser av hvordan lærebøker velges, gjør Agnete Bueie en landsomfattende undersøkelse rettet mot norsklærere i videregående skole, allmennfaglig studieretning. Hun kartlegger både hvordan valgprosedyrene er ved de enkelte skoler og hvilke kriterier lærerne legger vekt på når de velger lærebøker. Dagrun Skjelbred har ved hjelp av spørreskjema samlet inn data om hvordan alle skoleledere i en relativt stor østlandskommune legger til rette for valg av lærebøker ved sine grunnskoler, og hvordan de ser på valg av læremidler i forhold til den pedagogiske lederrollen. Valgerd Mørch har fått midler til å se hvordan skolene organiserer lærebokvalg, og hvilke kriterier som legges til grunn. Hun ser spesielt på valg av samfunnsfagsbøker i videregående skole, allmenn studieretning. Prosjektene som handler om vurdering av læremidler spenner fra 1. klasse i grunnskolen til videregående opplæring. Fire prosjekter belyser ulike sider ved materiell beregnet på seks-åringene, Trine Solstad og Rutt Trøite Lorentzen arbeider med norskfaget, men med noe ulike innfallsvinkler. Solstad ser på forholdet mellom tekst og bilde, mens Lorentzen er opptatt av tilrettelegging av skriftspråksstimulerende arbeid. Hun observerer også hvordan læremidlene brukes i forskjellige førsteklasser. Janne Fauskanger ser på hvordan det legges til rette for matematikkfaget i disse bøkene, mens Liv Torunn Eik er opptatt av hvordan leken ivaretas i materiell for seksåringer. Av andre prosjekter som vurderer lærebøker for grunnskolen, kan nevnes Halvdan Eikelands studie av historiebøker for ungdomstrinnet ut fra spørsmålet om de fremmer historisk bevissthet og to prosjekter som begge behandler KRL-fagets lærebøker: Halldis Breidlid og Tove Nicolaisen ser på hvordan fortellingene brukes i lærebøkene, mens Geir Winje studerer bildemateriellet i disse bøkene, først og fremst bilder knyttet til ikke-kristne religioner. Når det gjelder lærebøker og materiell for videregående skole, skal et par prosjekter omtales spesielt. Erik Knain analyserer naturfagbøkene for VK1 og kobler dette opp mot en intervjuundersøkelse med elever der han vil kartlegge hvordan de forstår og skaper mening i naturfagtekstene, mens Bente Støa har intervjuet lærere i kunsthistorie for yrkesfaglig studieretning ved seks skoler i østlandsområdet om hvordan de ser på de to bøkene som er utarbeidet for denne studieretningen. Vi kan også nevne Bente Heian og Reidar Pettersens prosjekt, hvor formålet er å se på det tilleggsmateriellet som er utviklet for nettbruk i tilknytning til lærebøker i engelsk.
[ Innhold - Toppen av siden ] Bidragene i dette nummeret
De tre andre artiklene i dette nummeret henter sine emner fra tre ulike fag, henholdsvis engelsk, norsk og kristendom med religion og livssyn (KRL). Ragnhild Lund viser hvordan en innenfor fremmedspråksdidaktikken i voksende grad er blitt interessert i den kulturelle konteksten fremmedspråkslæreren må forholde seg til. Å lære et fremmedspråk er ikke bare å tilegne seg lingvistisk kunnskap, men også å kunne relatere sine kunnskaper til en situasjonskontekst og en kulturkontekst. På bakgrunn av en drøfting av dette setter hun opp noen prinsipper som fremmedspråksopplæringas opplæringsprogram og materiell bør ta hensyn til. Artikkelen er et forprosjekt til Lunds doktorgradsarbeid. Dagrun Skjelbred gir i sin artikkel en oversikt over noen sentrale trekk ved lærebøker i norsk for ungdomstrinnet og viser at læreverkene er omfattende og krevende, ikke minst med tanke på at de skal nå alle elever. Hun tar spesielt opp spørsmålet om den rollen læreren er tiltenkt og problematiserer forholdet mellom læreboklæreren og læreren i klasserommet. Det er et mål i læreplanen at eleven i større grad skal ta ansvar for egen læring, men det er et spørsmål om arbeidet i klasserommet blir mer elevstyrt ved at klasselæreren passiviseres til fordel for en svært styrende læreboklærer. Artikkelen er en bearbeidet versjon av hennes prøveforelesning for den filosofiske doktorgraden, og den er også publisert i Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 6. 2000. KRL-fagets lærebøker var som vi så ovenfor, utgangspunkt for at godkjenningsordningen ble innført i Norge, og få lærebøker vekker så mye debatt som nettopp bøker i dette faget. Kanskje var den omstendelige prosessen der alle religioner og trosretninger skulle høres, en medvirkende årsak til at ordningen ble opphevet? Artikkelen til Geir Winje synliggjør hvor problematisk det er å lage lærebøker som tar hensyn både til andre kulturers selvforståelse og å "forstå" andre kulturer ut fra deres eget perspektiv. Han analyserer og vurderer bildemateriellet i tre lærebøker for mellomtrinnet og ser på hvordan ikke-kristen kunst blir presentert og hvilken funksjon den skal ha. Pedagogiske tekster er som vi sa innledningsvis et omfattende område. Med disse fem artiklene ønsker vi å presentere bredden i feltet, det handler både om tekster og bilder i tradisjonelle og elektroniske media, det handler om pedagogikk og didaktikk i tilknytning til disse tekstene, og de handler om hvordan samfunnet forholder seg til de pedagogiske tekstene. [ Innhold - Toppen av siden ] |
| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | Avdeling for lærerutdanning | |
|
|
||