Avdeling for lærerutdanning 
 
Fokus på pedagogiske tekster
Copyright © 2001 forfatterne /
Høgskolen i Vestfold

 

Forside - Innhold - Neste side >>

INNLEDNING
Av Staffan Selander og Dagrun Skjelbred
Innhold:

[ Innhold - Toppen av siden ]


Høsten 1998 fikk Høgskolen i Vestfold tildelt knutepunktfunksjon innenfor Norgesnettet på feltet Praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster. Dette er ett av høgskolens to knutepunkter, det er forankret i Avdeling for lærerutdanning, men har koblinger også til andre avdelinger. Gjennom høgskolens skriftserie ønsker vi i tida framover å synliggjøre noe av arbeidet med dette knutepunktet gjennom rapporter og artikkelsamlinger både knyttet til konkrete prosjekter ved høgskolen, og ved å være et publiseringssted for forskere fra andre miljøer som arbeider med problemstillinger av interesse for knutepunktet. I dette nummeret presenterer vi noen foreløpige resultater fra arbeidet med prosjektet "Valg, vurdering og kvalitetsutvikling av lærebøker og andre læremidler for grunnskolen og videregående opplæring", et prosjekt som vil bli nærmere omtalt nedenfor. Innledningsvis vil vi gi en kort presentasjon av knutepunktet og arbeidet med det.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Knutepunktet "praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster"
Begrepet "pedagogisk tekst" er ikke entydig, for hva er en tekst? Og hva er en pedagogisk tekst? Moderene tekstforskning opererer som kjent med et vidt tekstbegrep, tekster kan være både skriftlige, muntlige og visuelle, og de kan realiseres i ulike medium. Noen definerer begrepet enda videre, det kan også omfatte ikke-verbale ytringer og meningsbærende enheter som forekommer i en sammenheng, og som kan tolkes. Et slikt tekstbegrep blir svært vidt. Vi tolker jo hele tiden, det er en egenskap ved det å være menneske at vi leter etter sammenhenger, vi tolker og prøver slik å finne en mening i det som omgir oss og det vi opplever, - kanskje kan vi derfor si at vi leser vår tilværelse som tekster. Innenfor en slik vid tekstforståelse kan det å lese klasserommet som en tekst f.eks. være en spennende tilnærming til klasseromsforskning, og vi ser da også at vitenskaper som sosiologi, sosialantropologi og tekstvitenskap i dag gjensidig henter begreper og tilnærmingsmåter hos hverandre. Et utvidet tekstbegrep inkluderer med andre ord svært mye.

Begrepet pedagogisk tekst er heller ikke uproblematisk. En pedagogisk tekst kan defineres både ved de karakteristiske trekk den har, - den kan f.eks. være tilrettelagt for en spesiell målgruppe og ha et spesielt formål, men den kan også defineres institusjonelt, den realiseres i visse kontekster som i skole, kirke og akademiske institusjoner. Eksempler på pedagogiske tekster kan være læreboka, prekenen og klasseromssamtalen, men også instruksjonsbrosjyren som følger med datamaskinen, kursmateriell som utvikles på en arbeidsplass og samtalen mellom legen og hans pasient. Begrepet pedagogiske tekster omfatter med andre ord svært mye, og det er opp til oss å definere hvilke pedagogiske tekster det er interessant å arbeide med.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Noen aktuelle prosjekter
Ved siden av at knutepunktet har ført til at høgskolen sentralt og avdeling for lærerutdanning lokalt har satset på å utvikle fou-prosjekter og økt kompetanse innenfor satsingsområdet, har arbeidet med knutepunktet resultert i flere konkrete prosjekter. Tre av dem skal omtales her.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Forskningsbase for pedagogiske tekster
Fomålet med den forskningsbasen som ble etablert høsten 2000, er at den fortløpende skal presentere aktuell forskning om pedagogiske tekster. Grunnstammen i basen er den store oversikten over nasjonal og internasjonal litteratur om lærebøker, som dr. philos Egil Børre Johnsen har utarbeidet. Basen er ordnet ut fra emner og har en kort omtale av hver av de aktuelle titlene. Det er meningen at basen skal være under kontinuerlig utvikling, den blir supplert fortløpende med aktuell litteratur. Dette er selvsagt ikke noe én person kan gjøre alene, brukerne oppfordres derfor til å melde ny og ikke-registrert litteratur inn til basen. Vi håper og tror at denne basen skal gi et viktig bidrag til å øke kunnskapen om pedagogiske tekster. På litt sikt har vi som målsetting å oversette den til engelsk. Basen har adresse: http://www-lu.hive.no/pedtxt/

[ Innhold - Toppen av siden ]

"Prosjekt lærebokkritikk"
Hensikten med dette prosjektet er å øke interessen for læreboka i mediene, og å aktivisere skoler og lærere når det gjelder valg og vurdering av lærebøker. Læreboka er viktig både som pedagogisk tekst og som kultur-uttykk. Men interessen for denne typen litteratur i mediene er relativt liten og står ikke i forhold til lærebokas betydning som kunnskaps- og kulturformidler. Læreboka har også liten plass i lærerutdanning og kursvirksomhet, den lever på en måte sitt eget liv som det som Egil Børre Johnsen har kalt "den andre litteraturen". Dette ønsker Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening å endre på gjennom sitt "Prosjekt lærebokkritikk". Det er et treårig prosjekt, lokalisert til Høgskolen i Vestfold og ledet av førstelektor Finn Stenstad. Gjennom å arrangere kurs og konferanser for journalister og andre kulturarbeidere, lærere og skolefolk ønsker en å stimulere til lærebokkritikk og skape interesse for lærebokkunnskap og lærebokforskning.

[ Innhold - Toppen av siden ]

"Valg, vurdering og kvalitetsutvikling av lærebøker og andre læremidler for grunnskolen og videregående opplæring"
Dette er et treårig forskningsprosjekt som er initiert og finansiert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Det er et samarbeidsprosjekt mellom KUF ved Læringssenteret, Den norske Forleggerforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Høgskolen i Vestfold.

Bakgrunnen for at KUF satte i gang dette prosjektet, er selvsagt både det store nasjonale løftet som ble gjennomført på 1990-tallet med utvikling av lærebøker i forbindelse både med Reform 94 og Reform 97, at godkjenningsordningen ble opphevet på forsommeren 2000, og den forutgående debatten om denne ordningen. Departementet ønsker gjennom dette prosjektet både å få systematisk kunnskap om ulike sider ved læreboka og om hvordan lærebøker velges og brukes. Det er formulert følgende mål for prosjektet:

"Prosjektet skal bidra til økt kunnskap og økt bevissthet omkring valg, vurdering, bruk og kvalitetsutvikling av lærebøker og andre læremidler for grunnskolen og videregående opplæring".

En rekke større og mindre prosjekter er i gang, vi skal kort omtale noen her.

Når det gjelder undersøkelser av hvordan lærebøker velges, gjør Agnete Bueie en landsomfattende undersøkelse rettet mot norsklærere i videregående skole, allmennfaglig studieretning. Hun kartlegger både hvordan valgprosedyrene er ved de enkelte skoler og hvilke kriterier lærerne legger vekt på når de velger lærebøker. Dagrun Skjelbred har ved hjelp av spørreskjema samlet inn data om hvordan alle skoleledere i en relativt stor østlandskommune legger til rette for valg av lærebøker ved sine grunnskoler, og hvordan de ser på valg av læremidler i forhold til den pedagogiske lederrollen. Valgerd Mørch har fått midler til å se hvordan skolene organiserer lærebokvalg, og hvilke kriterier som legges til grunn. Hun ser spesielt på valg av samfunnsfagsbøker i videregående skole, allmenn studieretning.

Prosjektene som handler om vurdering av læremidler spenner fra 1. klasse i grunnskolen til videregående opplæring. Fire prosjekter belyser ulike sider ved materiell beregnet på seks-åringene, Trine Solstad og Rutt Trøite Lorentzen arbeider med norskfaget, men med noe ulike innfallsvinkler. Solstad ser på forholdet mellom tekst og bilde, mens Lorentzen er opptatt av tilrettelegging av skriftspråksstimulerende arbeid. Hun observerer også hvordan læremidlene brukes i forskjellige førsteklasser. Janne Fauskanger ser på hvordan det legges til rette for matematikkfaget i disse bøkene, mens Liv Torunn Eik er opptatt av hvordan leken ivaretas i materiell for seksåringer. Av andre prosjekter som vurderer lærebøker for grunnskolen, kan nevnes Halvdan Eikelands studie av historiebøker for ungdomstrinnet ut fra spørsmålet om de fremmer historisk bevissthet og to prosjekter som begge behandler KRL-fagets lærebøker: Halldis Breidlid og Tove Nicolaisen ser på hvordan fortellingene brukes i lærebøkene, mens Geir Winje studerer bildemateriellet i disse bøkene, først og fremst bilder knyttet til ikke-kristne religioner.

Når det gjelder lærebøker og materiell for videregående skole, skal et par prosjekter omtales spesielt. Erik Knain analyserer naturfagbøkene for VK1 og kobler dette opp mot en intervjuundersøkelse med elever der han vil kartlegge hvordan de forstår og skaper mening i naturfagtekstene, mens Bente Støa har intervjuet lærere i kunsthistorie for yrkesfaglig studieretning ved seks skoler i østlandsområdet om hvordan de ser på de to bøkene som er utarbeidet for denne studieretningen. Vi kan også nevne Bente Heian og Reidar Pettersens prosjekt, hvor formålet er å se på det tilleggsmateriellet som er utviklet for nettbruk i tilknytning til lærebøker i engelsk.

I alt er det satt i gang ca 20 større og mindre prosjekter så langt. En presentasjon av disse ligger på knutepunktets hjemmeside: http://www-lu.hive.no/tekstar/. I tillegg til at det vil bli utarbeidet rapporter og artikler fra de enkelte prosjektene (se nedenfor), vil det komme en sluttrapport i vårsemesteret 2003.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Bidragene i dette nummeret
Dette nummeret presenterer fem mindre arbeider fra det omtalte prosjektet Valg, vurdering og kvalitetsutvikling av lærebøker og andre læremidler, de fleste er deler av større prosjekter, og må sees som publiseringer undervegs. Berit Bratholm gir en historisk gjennomgang av godkjenningsordninger slik den har vært i Norge fra den ble innført for kristendomsbøker i 1889 og fram til avviklingen i juni 2000, og hun ser denne ordningen i sammenheng med sentrale tanker om enhetsskolen i norsk skolepolitikk. Opphevingen av godkjenningsordningen har sikkert også sammenheng med den nye mediesituasjonen, der tilgangen til lærestoff er uendelig, og der selve det å stille de relevante spørsmålene blir viktig. Det er utviklet nye læremidler for nettet de siste årene, såkalt interaktive læremidler. Men hvor interaktive er de egentlig? Det spørsmålet redegjør Hildegunn Otnes for i sin artikkel der hun går gjennom diskusjonen om interaktive tekster og formulerer noen kriterier for å beskrive og vurdere interaktivitet.

De tre andre artiklene i dette nummeret henter sine emner fra tre ulike fag, henholdsvis engelsk, norsk og kristendom med religion og livssyn (KRL). Ragnhild Lund viser hvordan en innenfor fremmedspråksdidaktikken i voksende grad er blitt interessert i den kulturelle konteksten fremmedspråkslæreren må forholde seg til. Å lære et fremmedspråk er ikke bare å tilegne seg lingvistisk kunnskap, men også å kunne relatere sine kunnskaper til en situasjonskontekst og en kulturkontekst. På bakgrunn av en drøfting av dette setter hun opp noen prinsipper som fremmedspråksopplæringas opplæringsprogram og materiell bør ta hensyn til. Artikkelen er et forprosjekt til Lunds doktorgradsarbeid.

Dagrun Skjelbred gir i sin artikkel en oversikt over noen sentrale trekk ved lærebøker i norsk for ungdomstrinnet og viser at læreverkene er omfattende og krevende, ikke minst med tanke på at de skal nå alle elever. Hun tar spesielt opp spørsmålet om den rollen læreren er tiltenkt og problematiserer forholdet mellom læreboklæreren og læreren i klasserommet. Det er et mål i læreplanen at eleven i større grad skal ta ansvar for egen læring, men det er et spørsmål om arbeidet i klasserommet blir mer elevstyrt ved at klasselæreren passiviseres til fordel for en svært styrende læreboklærer. Artikkelen er en bearbeidet versjon av hennes prøveforelesning for den filosofiske doktorgraden, og den er også publisert i Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 6. 2000.

KRL-fagets lærebøker var som vi så ovenfor, utgangspunkt for at godkjenningsordningen ble innført i Norge, og få lærebøker vekker så mye debatt som nettopp bøker i dette faget. Kanskje var den omstendelige prosessen der alle religioner og trosretninger skulle høres, en medvirkende årsak til at ordningen ble opphevet? Artikkelen til Geir Winje synliggjør hvor problematisk det er å lage lærebøker som tar hensyn både til andre kulturers selvforståelse og å "forstå" andre kulturer ut fra deres eget perspektiv. Han analyserer og vurderer bildemateriellet i tre lærebøker for mellomtrinnet og ser på hvordan ikke-kristen kunst blir presentert og hvilken funksjon den skal ha.

Pedagogiske tekster er som vi sa innledningsvis et omfattende område. Med disse fem artiklene ønsker vi å presentere bredden i feltet, det handler både om tekster og bilder i tradisjonelle og elektroniske media, det handler om pedagogikk og didaktikk i tilknytning til disse tekstene, og de handler om hvordan samfunnet forholder seg til de pedagogiske tekstene.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Forside - Innhold - Neste side >>

 

Avdeling for lærerutdanning 

 
Fokus på pedagogiske tekster
Copyright © 2001 forfatterne / Høgskolen i Vestfold
Konvertert og publisert på veven: 23.3.2001
HVE-Biblioteket