Ingeborg Tveter Thoresen:
Forprosjekt «Vestfold-modellen»
En synliggjøring av Midt-Østen-engasjementet ved Høgskolen i Vestfold

Copyright © 2001 forfatteren /
Høgskolen i Vestfold

 

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

Forprosjekt Vestfold - modellen

DEL I , - presentasjon av en utviklingsmodell

Arbeidstittel: Vestfold-modellen - for internasjonalt engasjement og samarbeid ved Høgskolen i Vestfold. Midt- Østen, fred, rettferdighet og menneskerettigheter

Målsetting
Synliggjøring av eksisterende aktiviteter og engasjement i Midt-Østen ved Høgskolen i vestfold, som bakgrunn for klarere institusjonell forankring og videreutvikling av en institusjonell satsing: 

Høgskolen i Vestfold har gode muligheter for å videreutvikle sitt internasjonale engasjement som et utdannings- og forskingssamarbeid med institusjoner og et økende nettverk av samarbeidspartnere i Midt Østen. 

Høgskolen i Vestfold har, i løpet av relativt få år, etablert en rekke kontakter, individuelle nettverk, så vel som institusjonsavtaler i Midt Østen. Disse fungerer som basis for ytterligere utvikling av utdannings- og forskningssamarbeid i denne regionen, der partnerskapstanken er grunnleggende.

Høgskolen i Vestfold møter kravet om internasjonalisering i høgre utdanning på en spennende og konstruktiv måte ved å ta utgangspunkt i helt konkrete samarbeidsprosjekter. I ulike samarbeidsprosjekt med partnere i Midt Østen ligger muligheter til å arbeide med flere av de utfordringer som samfunnet og høgre utdanning står overfor, gitt med stikkordene økt globalisering. 

Som samarbeidspartnere er vi reelle partnere i utdanning og forskning,. Vi har både spesifikke og like- artede utfordringer og har mye å vinne ved samarbeid enten det gjelder aspekter ved profesjonsutdanninger eller disipliner, eller det gjelder spesielle temaer i høgre utdanning som f. eks. fred, rettferdighet og menneskerettigheter. 

Disse utfordringene, som er svært iøynefallende nettopp i Midt Østen, kan tolkes i en "snever" betydning, som arbeid med spesifikke problemstillinger knyttet til utdanning om menneskerettighetskonvensjoner, fredspedagogikk og konfliktløsning. Men utfordringene kan også ses i en bredere kontekst, freds- og menneskerettighetsarbeid som helt konkret samarbeid om utdannings-, og utviklings- og forskningsoppgaver, som vi foreløpig har valgt som vår innfallsvinkel. 

[ Innhold - Toppen av siden ]

Nettverksbygging mellom HVE, institusjoner og organisasjoner i Norge og i Midt Østen.  Internasjonale perspektiver i fag- og profesjonsutdanninger ved HVE

  • Formålet for prosjektene er et styrket nettverksarbeid omkring opplæring, forskning og høgre utdanning i Midt –Østen i solidarisk samhandling med partnere ute og hjemme. 
  • Samtidig ønsker vi gjennom de ulike Midt- Østen prosjektene å bidra til å utvide studenters og fagpersoners perspektiver på eget fag og profesjon, i et internasjonalt perspektiv. 
  • Prosjektene skal med vekt på Midt Østen, bidra til å styrke arbeidet med internasjonal forståelse, og å arbeide med fred, rettferdighet og menneskerettigheter i fag og profesjonsutdanninger
Ved å samle prosjektene til et paraplyprosjekt, "Vestfold- modellen" blir utviklingen av det samlede Midt-Østen- engasjementet ved Høgskolen i Vestfold i seg selv et prosjekt, et sammensatt institusjonsprosjekt. 
Utviklingen av "Vestfold- modellen" skal bl.a.:
  • øke bevisstheten om utfordringene i den regionen vi har valgt 
  • bidra til å synliggjøre og videreutvikle de mange prosjektene og oppgavene som HVE er involvert i, i Midtøsten 
  • stimulere og spre engasjement på dette felt i hele institusjonen 
  • bidra til pedagogisk utviklingsarbeid og forskning samt profesjonalisering av internasjonalt engasjement 
  • klargjøre ulike sider ved denne delen av internasjonaliseringsarbeidet ved HVE som statlig høyskole 
  • utvikle institusjonen til å håndtere komplekse prosjekter og samarbeidsavtaler-/oppgaver

[ Innhold - Toppen av siden ]

Bakgrunn
Høgskolen i Vestfold har en rekke avtaler og prosjekter i Midt Østen. Arbeidet har sitt utspring i enkeltpersoners engasjement og nettverkskontakter, først og fremst høgskolelektor Øyvind Wistrøms mangeårige kontakter. Prosjektene foregår i samarbeid med ulike såkalt Non Governmental Organisations, (NGO), og med representanter for ulike institusjoner - på de palestinske selvstyreområdene, i Israel og i Libanon. Arbeidet er forankret i ulike avdelinger og profesjons- og fagutdanninger. Det dreier seg om flerårige samarbeidsprosjekter der HVE stiller med fagperson(er) som "leies ut" til NGO ’er for faglig bistand, men også om faglige nettverkskontakter, som står for ulike tiltak over år. Det dreier seg om partnere som gjesteforelesere, studentutveksling, studiereiser til og fra Midt Østen, om å tilrettelegge for gjennomføring av deler av en profesjonsutdanning (praksisperioder for studenter) mm andre steder enn i hjemlandet. (Se del II).

I skrivende stund er følgende personer og avdelinger ved HVE involvert i utviklingsprosjekter og kontaktarbeid :
Høgskolelektor Øyvind Wistrøm, avd. Lærerutdanning, LU, (naturfag)
Prorektor, høgskolelektor Geir Salvesen, avd. LU, (musikk, og prorektor i halv stilling ved HVE fra 01.08. 2000) 
Høgskolelektor Stig Bjørshol avd. LU, (samfunnsfag)
Høgskolelektor Tone Sunde , avd. LU (pedagogikk)
Høgskolelektor Kari-Anne Jørgensen, avd. LU (kroppsøving)
Høgskolelektor Ingeborg Tveter Thoresen, avd. LU, (religion og etikk, og rektor for HVE fra 01.08.1994- 31.07.2000)
Høgskolelektor Inga Bryde Claus, avd. helsefag, (HE), (sykepleie)
Interesserte kolleger som nylig er involvert i prosjektplanlegging og har intensjoner om samarbeid:
Førstelektor Inge Vinje, avd. LU, (pedagogikk)
1. Amanuensis, dr. theol. Steinar Moe, avd. LU ( religion og etikk)

Institusjonen(e), avdelinger og enkeltpersoner har ulike roller i de ulike prosjektene, arbeidsformene og tiltakene. Den ressursmessige innsats og finansiering er også forskjellig. 

[ Innhold - Toppen av siden ]

Aktuelle institusjonelle utfordringer
For å kunne svare bedre på de utfordringene som ligger i et systematisk samarbeid, er det viktig å arbeide med å avklare en del forhold som er viktige for våre partnere og dessuten ønsket av fagpersoner og studenter, samt av høgskolens oppdragsgivere. 

Det kan gjelde 

  • profilering av innsatsområder 
  • å legge til rette for skolering på de felt som vi utfordres på i prosjektene, 
    • kunnskap om Midt Østen, 
    • likeverdighet i samhandling, 
    • å leve med ulik virkelighetsforståelse, 
    • innsikt i demokrati- forståelse, 
    • demokrati- bygging, 
    • fred og menneskerettigheter, 
    • samt utdanningsmessige utfordringer 
    • forsknings- og utviklingstemaer og FoU- oppgaver. 
  • Vi må også finne tilknytning til relevante og aktuelle forskningsmiljø hjemme og ute, og til kilder for ressurser til forsknings- og utviklingsarbeid som kan støtte aktuelle samarbeidsprosjekter. 
  • Dessuten er det viktig å avklare og utvikle gode ordninger i egen institusjon som vedrører arbeidsforhold, ressurser både faglig og driftsmessig, og mulighetene for en profesjonalisering i håndtering av internasjonalt samarbeid, enten det gjelder studenter og fagpersoner som sendes ut eller mottak av studenter/kolleger fra Midt Østen. Det kan være utfordringer som er generelle, men og spesifikke for de enkelte profesjonsutdanninger. 
  • Det vil dessuten være aktuelt og finne fram til gode, praktiske ordninger for samarbeid med ikke- statlige organisasjoner, (NGO), og utvikle et tjenlig støtteapparat internt for nettverksarbeid.
Alt dette krever en bedre institusjonell forankring av enkeltprosjekter, og en mer systematisk oppfølging enn det som har vært til nå. Arbeidet som allerede i dag er ganske omfattende, har hatt framdrift ved hjelp av stor innsatsvilje fra enkeltpersoner, beskjedne midler frambrakt og anvendt på fantasifullt vis, ad hoc løsninger og ildsjelers innsats.

Vi er nå kommet til et punkt hvor vi finner det hensiktsmessig både å tydeliggjøre de ulike prosjektene og aktuelle problemstillinger for hverandre, for avdelingenes ledelse og internasjonale utvalg, samt for høgskolens styre og for gamle og nye samarbeidspartnere. Slik vil vi få en bedre institusjonell forankring for arbeidet. 

Det internasjonale arbeidet ved høgskolen fremmes ved at vi åpner opp for hverandre i de ulike prosjektene og lærer av hverandre. Ved det gis også prosjektene bedre muligheter til å utvikles faglig. Institusjonens internasjonale profil blir tydeligere samtidig som HVE utvikles organisatorisk for å håndtere denne type virksomhet. Derved vil vi også tilrettelegge for å samhandle bedre i det interne og eksterne nettverk. 

[ Innhold - Toppen av siden ]

Internasjonalt samarbeid og forståelse - et utviklingsområde i høyere utdanning. Ulike veier å gå.
Som det framgår av framstillingen hittil, har vi ved Høgskolen i Vestfold valgt en modell i vårt utviklingsarbeid hvor utgangspunktet er personlig kontakt og nettverk, engasjement og individuelle prosjekt. Ganske raskt har idéer og engasjement spredt seg mellom kolleger, gjennom at Øyvind Wistrøm har involvert kolleger, hjemme og ute. Det er blitt en bevegelse fra individ til individ - og så til fellesskap. Nå ønsker vi å videreføre denne bevegelsen fra "privat praksis" til en tydeligere institusjonell forankring og et utstrakt samarbeid i institusjonen med medansvar fra ansvarlige organ ved HVE. Vi vil ivareta engasjementet hos fagpersonene, gi arbeidet vekstvilkår og stimulere til spredning internt og eksternt, med et institusjonelt ansvar i bunnen.

Vi mener at et pedagogisk utviklingsarbeid som dette, i første rekke er forankret i og avhengig av et faglig engasjement hos institusjonens og avdelingenes fagpersoner. Derfor er det formålstjenlig og klokt å anlegge et "innenfra perspektiv", av noen kalt et "nedenfra-perspektiv", slik vi har valgt ved HVE. Det har imidlertid ved HVE også medført involvering av institusjonens ledelse. 

All erfaring tilsier at fagperspektivet, når det er båret opp av ildsjeler med personlige forutsetninger i både fag og nettverk, er vesentlig for utviklingsarbeidet, ja, at et utviklingsarbeid står og faller med det. Men entusiastenes arbeid må få støtte i og kobling til de formelle strukturer, for at kontinuitet skal ivaretas og slitasjen ikke skal bli for stor på enkeltpersoner. Dessuten er det mange formelle sider ved et kompleks samarbeid som skal ivaretas. Det er også viktig for å få en institusjonell læring, spredning og forankring. Kobling til formelle strukturer vil være av avgjørende betydning for styrken i utviklingen og ikke minst for finansiering av prosjektene.

Internasjonalt samarbeid kan også videreutvikles under andre perspektiv, et utenfra og inn ( i forhold til fagpersoner), eller såkalt "ovenfra- perspektiv". Med et overordnet institusjonsperspektiv vil en fra institusjonens styre kunne ta et overordnet engasjement for å utvikle en institusjonspolitikk i tråd med oppgaver som pålegges institusjonen av eier. Det vil på den ene siden tydeliggjøre en institusjonell forankring, som er vesentlig for framdriften i ethvert utviklingsarbeid, men dessuten gi utviklingsarbeidet legitimitet både internt og eksternt, ikke minst når det gjelder finansiering. En institusjonspolitikk som initieres av styret og som styret stiller seg bak, støtter seg ikke minst til normative vedtak hos institusjonens eier og oppdragsgiver, og til de konvensjoner og tiltak som Storting og regjering står bak.


Gjennom etableringen av "Vestfoldmodellen" for Midt –Østen- prosjektet ved Høgskolen i Vestfold, vil vi legge til rette for at vi gjennom prosjektene, reflekterer over hvordan vi, (med basis i "ildsjelenes" kontakter og arbeid i Norge og Midt Østen og de faglige initiativ som er oppstått i ulike nettverk), kan videreutvikle prosjektene og gi dem en bedre institusjonsforankring, med bedre utviklingsmuligheter. Vi vil spre engasjementet ved institusjonen på tvers av avdelinger, og slik nå ønskede resultater. Vi vil arbeide med å ivareta, drøfte og systematisere kunnskap og fremskaffe gyldige erfaringer. Slik håper vi å kunne si noe om i hvilken grad et slik samarbeid er tjenlig som operasjonalisering av overordnede nasjonale og overnasjonale målsettinger for høyere utdanning. Gjennom å organisere og synliggjøre arbeidet ut fra det interne kontaktnett, utvikler vi en modell som trolig vil ha interesse ut over egen institusjon.
 

[ Innhold - Toppen av siden ]

HVE- prosjekt. "Vestfold - modellen", en begrunnelse
Kravene til høgre utdanning er mangefasetterte, og prioritering er nødvendig når begrensede ressurser skal tilordnes ulike oppgaver. Når institusjonen velger å arbeide systematisk med prosjekter som de foreliggende, må det begrunnes både for styret og resten av organisasjonen.
Det vil vi gjøre ved å bevare noen enkle spørsmål. 

1. Hvorfor har HVE valgt Midt Østen som innsatsområde og organisasjoner og institusjoner i dette området som partnere?

HVE har funnet det formålstjenlig og aktuelt å bygge på og støtte det nettverksarbeidet som allerede er etablert i Midt Østen av fagpersoner og å utvikle det interne og eksterne nettverk og engasjement med dette som basis.

2. Hvilken basis har samarbeidet?

Utviklingsarbeidet ivaretar en side av internasjonaliseringsperspektivet for høyere utdanning i Norge. HVE har valgt å samarbeide med søsterinstitusjoner og partnere i Midtøsten, og med NGO og andre institusjoner i Norge. Det er et likeverdig samarbeid med ulike partnere, i en institusjonell ramme. Det baseres på behov som defineres av våre partnere og av høgskolens involverte fagpersoner, med faglige ressurser i en statlig høyskole, og ytterligere ressurser som kan tilflyte prosjekter vi involveres i fra aktuelle kilder.
Samarbeidet skal ivareta ulike behov: utenfra, (våre kontakter i Midt Østen), innenfra (behov og innfallsvinkler som er meldt hos fagpersonale og studenter som arbeider med prosjekter i Midt Østen), med støtte i anliggender i normgivende dokumenter ( fred, rettferdighet og menneskerettigheter, solidaritet og utvikling i høyere utdanning og forskning i regioner som Norge samarbeider med og gir bistand, bl.a. de palestinske selvstyreområdene), og sektorens politikk, (utdanning/høgre utdanning og forskning), samt norsk utenrikspolitikk, se for øvrig listen over normgivende dokumenter nedenfor.

3. Hva er grunnlaget for "Vestfoldmodellen"? 

Å utvikle "Vestfoldmodellen" er i seg selv et FoU- prosjekt. Det er en institusjonell satsing. Den skal være til støtte for, løpe ved siden av og videreutvikle de enkelte utviklingsprosjektene, som er de egentlige prosjektene, med en faglig basis og profil, som er forankret i avdelingenes fagmiljø og ivaretatt av enkeltpersoner eller grupper av personer.

4. Hvorfor skal en statlig høgskole som HVE sette inn ressurser i prosjekter som bl a handler om utdanning i land i Midt Østen, og om arbeid med fred, rettferdighet og menneskerettigheter? 

Det stilles generelle krav til høgre utdanning om internasjonalisering, det stilles også spesielle krav til arbeid med menneskerettigheter, fred og rettferdighet, bl.a. .

5. Hvordan har HVE tatt utfordringen, "Høyere utdanning for fred, rettferdighet og menneskerettigheter" og hvordan operasjonaliserer HVE utfordringen? 

  • Utfordringen er tatt av styret ved å inngå avtaler med søsterinstitusjoner i Midt Østen, etter institusjonsreiser med representasjon fra institusjonen . HVE har søkt medlemsskap i UNESCO’ s PEACE PROGRAMME . 
  • Det er lagt til rette for fagpersoners involvering i ulike prosjekt. 
  • Styret la til rette for en stor sammensatt delegasjon ved UNESCO konferansen "Higher Education for Peace" i Tromsø mai 2000. 
  • Et par avdelinger, avd. for lærerutdanning og avd. for helsefag, er allerede i gang med et omfattende arbeid som er basert på fagfolks engasjement, det vi kan benevne "ildsjelenes" kontakter og nettverk. Dette har skapt forventninger hos samarbeidspartnere, og ikke minst studenter og er krevende i det lange løp for de involverte. Arbeidet har etterhvert involvert HVE som institusjon, og avtaler er altså inngått og arbeidet videreutviklet gjennom flere nye kontakter. Her ligger et stort potensiale for videreutvikling. 
  • HVE er også en ASP høgskole under UNESCO

[ Innhold - Toppen av siden ]

Internasjonalt samarbeid og forståelse, fred, rettferdighet og menneskerettigheter - i studier
Vi er klar over at perspektivene fred, rettferdighet og menneskerettigheter både kan være tematisert i undervisningen i samtlige utdanninger og/eller tillagt enkelte fag ved høgskolen, samfunnsfag og religion/etikk. Men det kan også være et tema for spesielt interesserte, dvs. at det kan være fordypningsmulighet for grupper av studenter, (kfr. Nettverket "Teaching Peace, Justice and Human Rights", Studieturer, prosjektoppgaver mm).

Fordypning kan gis på ulike måter bl.a. som et eget studium i internasjonal forståelse, konfliktløsning mm. ( kfr. nytt studietilbud ved Høgskolen i Buskerud og studietilbud ved Høgskolen i Agder og Høgskolen i Oslo). 

HVE har en godkjent fagplan for et 20 vekttalls studium som bl.a. kan inngå i en fireårig lærerutdanning, "Internasjonal forståelse og samarbeid", men har til nå ikke lykkes i å finansiere et eget studietilbud innenfor rammen som KUF gir. Det må være et mål for dette prosjektet å arbeide med å utvikle studiet og fagplanen i tråd med utviklingen av HVE’ s internasjonale profil, og å arbeide for at studiet kommer inn i høgskolens studieprogram.

Man kan også ha de aktuelle perspektivene, (internasjonal forståelse, fred, rettferdighet og menneskerettigheter), som en integrert del av ordinære studier. Slik praktiserer vi det pr. i dag ved HVE, der noen studenter gjennom prosjekter i og med institusjoner i Midt Østen eksponeres for en annen virkelighet ved å bli utplassert i en annen kontekst, eller i møte med studenter fra en annen del av verden hvor utfordringen i samfunn og studier er annerledes enn hos oss. Dessuten har vi og kan videreutvikle felles utviklings- og forskningsprosjekter sammen med partnere i Midt Østen.

[ Innhold - Toppen av siden ]

"VESTFOLD – MODELLEN" - dagens situasjon
Utviklingen av "Vestfold – modellen", bygger som nevnt på arbeid som allerede er i gang. Det er presentert nedenfor. 
Hvor står vi i dag ved Høgskolen i Vestfold - hvilke tiltak/kontakter har vi?

  • HVE har institusjonsavtale med Bethlehem Universitet 
  • HVE har institusjonsavtale med Ben Gurion Universitet, Beer Sheva, 
  • HVE, medlem av UNESCOs PEACE Programme 
  • Nettverkskontakter 
  • Nettverkskontakt Norsk lærerlag v/ høgskolelektor Øyvind Wistrøm HVE avd. Lærerutdanning, fagforeningsarbeid, i nettverk. 
    • Ekskursjoner med studenter fra HVE, lærerutdanning 
    • Ekskursjoner fra Bethlehem universitet, Department of Education 
    • Ekskursjoner med lærere i samfunnsfag 
    • "Liason-officer" i PRIME (Peace Research Institute in the Middle East, et joint palestinsk-israelsk forskersamarbeid) 
    • Kontaktperson for HVE i UNESCOs Associated School Projects, ASP-nettverket 
    • På vegne av Avd. LU er det også opprettet kontakt med Kaye Teachers 
    • Kontakt med College i Beer Sheeva (Israelsk), 
  • Nettverkskontakt, Lærerforbundet v/ prorektor Geir Salvesen, HVE avd. Lærerutdanning, 
    • Studentpraksis fra HVEs allmennlærerutdanning ved Ramallah Technical College 
    • Lærebokutvikling 
    • Musikklærerutdanning/konsulenttjeneste/veiledning av studenter ved RTC
  • Prosjekt i førskolelærerutdanningen , samarbeid i Libanon, høgskolelektor Tone Sunde, 
    • Studentpraksis i barnehager, studenter ved HVE førskolelærerutdanning 
    •  Veiledning 
    • FOU-samarbeid med American University, Beirut
  • Prosjekt i førskolelærerutdanningen, samarbeid i Libanon ,høgskolelektor Kari- Anne Jørgensen 
    • Studentpraksis i barnehager, studenter ved HVE førskolelærerutdanning 
    • Veiledning
  • Nettverksarbeid. Internasjonalt nettverk: "Teaching Peace, Justice and Human Rights" v/ høyskolelektor Stig Bjørshol HVE, avd. LU 
    • internasjonale symposier for studenter og lærere 
    • studieturer med studenter og samfunnsfagslærere
  • Institusjonskontakt HVE - Bethlehem Universitet v/høgskolelektor Ingeborg Tveter Thoresen 
  • Institusjonskontakt HVE - BenGurion Universitet v/ høgskolelektor Ingeborg Tveter Thoresen og dr. Shifra Sagy 
  •  Institusjonskontakt, HVE - Bethlehem universitet v/ høgskolelektor Inga Bryde Claus, avd. Helsefag 
    • Studentpraksis og noe teori for studenter ved HVE, avd. HE, i Bethlehem
  • Institusjonskontakt, HVE – St Joseph’ s hospital, Øst Jerusalem, v/høgskolelektor Inga Bryde Claus, avd. Helsefag 
    • Praksisperioder for HVE- studenter ved St Joseph’ s hospital 
    • Hospitering av sykepleiere St Joseph’ s hospital på spesialavdelinger ved sykehus i Vestfold, tilrettelagt fra avd. HE. 

[ Innhold - Toppen av siden ]

Dokumentasjon og bearbeiding

Det foreliggende dokument, "Forprosjekt Vestfold- modellen, DEL I", er den første samlede dokumentasjon av hva som hittil er gjort og satt inn i en skissemessig ramme ut i fra et institusjons- og utviklingsperspektiv. Det er også utarbeidet et "Forprosjekt Vestfoldmodellen DEL II", en oversikt over hvem som har vært involvert av fagpersoner, en nærmere presentasjon av deres engasjement, deres formelle kompetanse og erfaring og ressursanvendelse. Etterhvert vil den kunne suppleres med en oversikt over studenter og andre lærere ved HVE som involveres, samt kontaktnettet i andre organisasjoner og institusjoner nasjonalt og internasjonalt som en kunnskapsbase for videre utvikling.

"Midt-Østen gruppen" ved HVE, som foreløpig består av den gruppen av kolleger som er presentert ovenfor, vil foruten å videreutvikle sine egne prosjekter, bidra til å avdekke og tydeliggjøre ideologiske utfordringer, metodiske, faglige og praktiske muligheter for studenter i utdanning, og FoU- oppgaver i dette arbeidet ved HVE. Det er ønskelig med en mer systematisk dokumentasjon av både den enkelts utviklingsarbeid med blant annet didaktiske refleksjoner, og utviklingen av institusjonen på dette området. 

Det vil være viktig å drøfte de erfaringene som vi har til nå, for å finne ut hvordan vi vil gå videre. Det er viktig ikke minst med tanke på studentene, deres erfaringer, perspektiver og læring, for det er studentenes læringsprosess som er vår viktigste fokusområde. Det vil være aktuelt å drøfte metodene vi nytter i et didaktisk perspektiv, hvordan vi som institusjon og fagmiljø skal arbeide med utvelgelse av studenter, hva vi skal kreve av egnethet, av forkunnskaper, av forberedelse og bearbeiding, hva som kreves av HVE, avdeling, ansvarlig lærer og den enkelte deltaker, hvordan fagpersonalet hever sin kompetanse mm.. Dessuten vil en side av prosjektet være å bearbeide erfaringer fra samarbeid med NGO’er og myndigheter, også mht. ressursanvendelse og finansiering.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Normative dokumenter

Som basis for arbeidet legges også offisielle, normative dokumenter, i det vi ser disse dokumentenes føringer som viktige impulser til utvikling av både institusjonens og avdelingenes satsning, paraplyprosjektet" Vestfoldmodellen" og de enkelte prosjekter:

  • Budsjettproposisjonen, St. prp 1 
  • UNESCO-dokumenter om høgre utdanning og solidaritet og fred: 
    • UNESCOs rekommandasjon om opplæring til mellom- menneskelig forståelse samarbeid og fred. 
    • UNESCOs verdenskonferanse, Paris 1998. Høgre utdanning i det 21. århundre. Rapport fra delegasjonen, KUF 
  • UN-dokumenter, vedr. menneskerettigheter. 
    • FN-år om dialog mellom sivilisasjoner - og norske konkretiseringer 
  • NOU 2000:14 Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning. av "Mjøsutvalget" om internasjonalisering og fredsarbeid i høyere utdanning, i sær kap. 5.7 
  • St.meld.nr.21 199-2000 Menneskeverd i sentrum, Handlingsplan for menneskerettigheter. (UD) 
  • Forskning om menneskerettigheter i Norge Fra Norges forskningsråd, Området kultur og samfunn, 1999 
  • Årsrapport om norsk innsats for menneskerettigheter 1998, UD 
  •  Taler 
    • av statsminister 
    • Statsråder i aktuelle departementer og 
    • retningsgivende dokumenter om utdanning som bistand 
  • Offisiell bistandspolitikk og utenrikspolitikk generelt i retningsgivende dokumenter 
  • Dokumenter fra SIU, senter for internasjonalt universitetssamarbeid., bl.a NUFUs programnotat 
  • Policydokumenter fra HVE 
  • PEACE Programme
I arbeidet kan vi dessuten nyttiggjøre oss analyser som måtte foreligge i disse dokumenter og andre, analyser som - sammen med de meldte behov fra våre samarbeidspartnere og ønsker fra HVEs interne Midt Østen Nettverk, kan hjelpe oss til å klargjøre behov for å velge innsatsområder videre.

 

[ Toppen av siden ]

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

  

 
Ingeborg Tveter Thoresen:
Forprosjekt «Vestfold-modellen»
En synliggjøring av Midt-Østen-engasjementet ved Høgskolen i Vestfold

Copyright © 2001 forfatteren / Høgskolen i Vestfold
Konvertert og publisert på veven: 31.1.2001
HVE-Biblioteket