| |
<<
Forrige side - Forside -
Innhold
- Neste
side >>
Forprosjekt Vestfold - modellen
DEL I , - presentasjon av en utviklingsmodell
Arbeidstittel: Vestfold-modellen - for internasjonalt engasjement og samarbeid
ved Høgskolen i Vestfold. Midt- Østen, fred, rettferdighet
og menneskerettigheter
Målsetting
Synliggjøring av eksisterende aktiviteter og engasjement i Midt-Østen
ved Høgskolen i vestfold, som bakgrunn for klarere institusjonell
forankring og videreutvikling av en institusjonell satsing:
Høgskolen i Vestfold har gode muligheter for å videreutvikle
sitt internasjonale engasjement som et utdannings- og forskingssamarbeid
med institusjoner og et økende nettverk av samarbeidspartnere i
Midt Østen.
Høgskolen i Vestfold har, i løpet av relativt få
år, etablert en rekke kontakter, individuelle nettverk, så
vel som institusjonsavtaler i Midt Østen. Disse fungerer som basis
for ytterligere utvikling av utdannings- og forskningssamarbeid i denne
regionen, der partnerskapstanken er grunnleggende.
Høgskolen i Vestfold møter kravet om internasjonalisering
i høgre utdanning på en spennende og konstruktiv måte
ved å ta utgangspunkt i helt konkrete samarbeidsprosjekter. I ulike
samarbeidsprosjekt med partnere i Midt Østen ligger muligheter
til å arbeide med flere av de utfordringer som samfunnet og høgre
utdanning står overfor, gitt med stikkordene økt globalisering.
Som samarbeidspartnere er vi reelle partnere i utdanning og forskning,.
Vi har både spesifikke og like- artede utfordringer og har mye å
vinne ved samarbeid enten det gjelder aspekter ved profesjonsutdanninger
eller disipliner, eller det gjelder spesielle temaer i høgre utdanning
som f. eks. fred, rettferdighet og menneskerettigheter.
Disse utfordringene, som er svært iøynefallende nettopp
i Midt Østen, kan tolkes i en "snever" betydning, som arbeid med
spesifikke problemstillinger knyttet til utdanning om menneskerettighetskonvensjoner,
fredspedagogikk og konfliktløsning. Men utfordringene kan også
ses i en bredere kontekst, freds- og menneskerettighetsarbeid som helt
konkret samarbeid om utdannings-, og utviklings- og forskningsoppgaver,
som vi foreløpig har valgt som vår innfallsvinkel.
[
Innhold
- Toppen av siden
]
Nettverksbygging mellom HVE, institusjoner og organisasjoner i Norge
og i Midt Østen. Internasjonale perspektiver i fag-
og profesjonsutdanninger ved HVE
- Formålet for prosjektene er et styrket nettverksarbeid omkring
opplæring, forskning og høgre utdanning i Midt –Østen
i solidarisk samhandling med partnere ute og hjemme.
- Samtidig ønsker vi gjennom de ulike Midt- Østen prosjektene
å bidra til å utvide studenters og fagpersoners perspektiver
på eget fag og profesjon, i et internasjonalt perspektiv.
- Prosjektene skal med vekt på Midt Østen, bidra til å
styrke arbeidet med internasjonal forståelse, og å arbeide
med fred, rettferdighet og menneskerettigheter i fag og profesjonsutdanninger
Ved å samle prosjektene til et paraplyprosjekt, "Vestfold- modellen"
blir utviklingen av det samlede Midt-Østen- engasjementet ved Høgskolen
i Vestfold i seg selv et prosjekt, et sammensatt institusjonsprosjekt.
Utviklingen av "Vestfold- modellen" skal bl.a.:
- øke bevisstheten om utfordringene i den regionen vi har valgt
- bidra til å synliggjøre og videreutvikle de mange prosjektene
og oppgavene som HVE er involvert i, i Midtøsten
- stimulere og spre engasjement på dette felt i hele institusjonen
- bidra til pedagogisk utviklingsarbeid og forskning samt profesjonalisering
av internasjonalt engasjement
- klargjøre ulike sider ved denne delen av internasjonaliseringsarbeidet
ved HVE som statlig høyskole
- utvikle institusjonen til å håndtere komplekse prosjekter
og samarbeidsavtaler-/oppgaver
[
Innhold
- Toppen av siden
]
Bakgrunn
Høgskolen i Vestfold har en rekke avtaler og prosjekter i Midt
Østen. Arbeidet har sitt utspring i enkeltpersoners engasjement
og nettverkskontakter, først og fremst høgskolelektor Øyvind
Wistrøms mangeårige kontakter. Prosjektene foregår
i samarbeid med ulike såkalt Non Governmental Organisations, (NGO),
og med representanter for ulike institusjoner - på de palestinske
selvstyreområdene, i Israel og i Libanon. Arbeidet er forankret
i ulike avdelinger og profesjons- og fagutdanninger. Det dreier seg om
flerårige samarbeidsprosjekter der HVE stiller med fagperson(er)
som "leies ut" til NGO ’er for faglig bistand, men også om faglige
nettverkskontakter, som står for ulike tiltak over år. Det
dreier seg om partnere som gjesteforelesere, studentutveksling, studiereiser
til og fra Midt Østen, om å tilrettelegge for gjennomføring
av deler av en profesjonsutdanning (praksisperioder for studenter) mm
andre steder enn i hjemlandet. (Se del II).
I skrivende stund er følgende personer og avdelinger ved HVE involvert
i utviklingsprosjekter og kontaktarbeid :
Høgskolelektor Øyvind Wistrøm, avd. Lærerutdanning,
LU, (naturfag)
Prorektor, høgskolelektor Geir Salvesen, avd. LU, (musikk, og prorektor
i halv stilling ved HVE fra 01.08. 2000)
Høgskolelektor Stig Bjørshol avd. LU, (samfunnsfag)
Høgskolelektor Tone Sunde , avd. LU (pedagogikk)
Høgskolelektor Kari-Anne Jørgensen, avd. LU (kroppsøving)
Høgskolelektor Ingeborg Tveter Thoresen, avd. LU, (religion og
etikk, og rektor for HVE fra 01.08.1994- 31.07.2000)
Høgskolelektor Inga Bryde Claus, avd. helsefag, (HE), (sykepleie)
Interesserte kolleger som nylig er involvert i prosjektplanlegging og
har intensjoner om samarbeid:
Førstelektor Inge Vinje, avd. LU, (pedagogikk)
1. Amanuensis, dr. theol. Steinar Moe, avd. LU ( religion og etikk)
Institusjonen(e), avdelinger og enkeltpersoner har ulike roller i de
ulike prosjektene, arbeidsformene og tiltakene. Den ressursmessige innsats
og finansiering er også forskjellig.
[
Innhold
- Toppen av siden
]
Aktuelle institusjonelle utfordringer
For å kunne svare bedre på de utfordringene som ligger i et
systematisk samarbeid, er det viktig å arbeide med å avklare
en del forhold som er viktige for våre partnere og dessuten ønsket
av fagpersoner og studenter, samt av høgskolens oppdragsgivere.
Det kan gjelde
- profilering av innsatsområder
- å legge til rette for skolering på de felt som vi utfordres
på i prosjektene,
- kunnskap om Midt Østen,
- likeverdighet i samhandling,
- å leve med ulik virkelighetsforståelse,
- innsikt i demokrati- forståelse,
- demokrati- bygging,
- fred og menneskerettigheter,
- samt utdanningsmessige utfordringer
- forsknings- og utviklingstemaer og FoU- oppgaver.
- Vi må også finne tilknytning til relevante og aktuelle
forskningsmiljø hjemme og ute, og til kilder for ressurser til
forsknings- og utviklingsarbeid som kan støtte aktuelle samarbeidsprosjekter.
- Dessuten er det viktig å avklare og utvikle gode ordninger
i egen institusjon som vedrører arbeidsforhold, ressurser både
faglig og driftsmessig, og mulighetene for en profesjonalisering i håndtering
av internasjonalt samarbeid, enten det gjelder studenter og fagpersoner
som sendes ut eller mottak av studenter/kolleger fra Midt Østen.
Det kan være utfordringer som er generelle, men og spesifikke
for de enkelte profesjonsutdanninger.
- Det vil dessuten være aktuelt og finne fram til gode, praktiske
ordninger for samarbeid med ikke- statlige organisasjoner, (NGO), og
utvikle et tjenlig støtteapparat internt for nettverksarbeid.
Alt dette krever en bedre institusjonell forankring av enkeltprosjekter,
og en mer systematisk oppfølging enn det som har vært til nå.
Arbeidet som allerede i dag er ganske omfattende, har hatt framdrift ved
hjelp av stor innsatsvilje fra enkeltpersoner, beskjedne midler frambrakt
og anvendt på fantasifullt vis, ad hoc løsninger og ildsjelers
innsats.
Vi er nå kommet til et punkt hvor vi finner det hensiktsmessig
både å tydeliggjøre de ulike prosjektene og aktuelle
problemstillinger for hverandre, for avdelingenes ledelse og internasjonale
utvalg, samt for høgskolens styre og for gamle og nye samarbeidspartnere.
Slik vil vi få en bedre institusjonell forankring for arbeidet.
Det internasjonale arbeidet ved høgskolen fremmes ved at vi åpner
opp for hverandre i de ulike prosjektene og lærer av hverandre.
Ved det gis også prosjektene bedre muligheter til å utvikles
faglig. Institusjonens internasjonale profil blir tydeligere samtidig
som HVE utvikles organisatorisk for å håndtere denne type
virksomhet. Derved vil vi også tilrettelegge for å samhandle
bedre i det interne og eksterne nettverk.
[
Innhold
- Toppen av siden
]
Internasjonalt samarbeid og forståelse - et utviklingsområde
i høyere utdanning. Ulike veier å gå.
Som det framgår av framstillingen hittil, har vi ved Høgskolen
i Vestfold valgt en modell i vårt utviklingsarbeid hvor utgangspunktet
er personlig kontakt og nettverk, engasjement og individuelle prosjekt.
Ganske raskt har idéer og engasjement spredt seg mellom kolleger,
gjennom at Øyvind Wistrøm har involvert kolleger, hjemme
og ute. Det er blitt en bevegelse fra individ til individ - og så
til fellesskap. Nå ønsker vi å videreføre denne
bevegelsen fra "privat praksis" til en tydeligere institusjonell forankring
og et utstrakt samarbeid i institusjonen med medansvar fra ansvarlige
organ ved HVE. Vi vil ivareta engasjementet hos fagpersonene, gi arbeidet
vekstvilkår og stimulere til spredning internt og eksternt, med
et institusjonelt ansvar i bunnen.
Vi mener at et pedagogisk utviklingsarbeid som dette, i første
rekke er forankret i og avhengig av et faglig engasjement hos institusjonens
og avdelingenes fagpersoner. Derfor er det formålstjenlig og klokt
å anlegge et "innenfra perspektiv", av noen kalt et "nedenfra-perspektiv",
slik vi har valgt ved HVE. Det har imidlertid ved HVE også medført
involvering av institusjonens ledelse.
All erfaring tilsier at fagperspektivet, når det er båret
opp av ildsjeler med personlige forutsetninger i både fag og nettverk,
er vesentlig for utviklingsarbeidet, ja, at et utviklingsarbeid står
og faller med det. Men entusiastenes arbeid må få støtte
i og kobling til de formelle strukturer, for at kontinuitet skal ivaretas
og slitasjen ikke skal bli for stor på enkeltpersoner. Dessuten
er det mange formelle sider ved et kompleks samarbeid som skal ivaretas.
Det er også viktig for å få en institusjonell læring,
spredning og forankring. Kobling til formelle strukturer vil være
av avgjørende betydning for styrken i utviklingen og ikke minst
for finansiering av prosjektene.
Internasjonalt samarbeid kan også videreutvikles under
andre perspektiv, et utenfra og inn ( i forhold til fagpersoner), eller
såkalt "ovenfra- perspektiv". Med et overordnet institusjonsperspektiv
vil en fra institusjonens styre kunne ta et overordnet engasjement for
å utvikle en institusjonspolitikk i tråd med oppgaver som
pålegges institusjonen av eier. Det vil på den ene siden tydeliggjøre
en institusjonell forankring, som er vesentlig for framdriften i ethvert
utviklingsarbeid, men dessuten gi utviklingsarbeidet legitimitet både
internt og eksternt, ikke minst når det gjelder finansiering. En
institusjonspolitikk som initieres av styret og som styret stiller seg
bak, støtter seg ikke minst til normative vedtak hos institusjonens
eier og oppdragsgiver, og til de konvensjoner og tiltak som Storting og
regjering står bak.
Gjennom etableringen av "Vestfoldmodellen" for Midt –Østen- prosjektet
ved Høgskolen i Vestfold, vil vi legge til rette for at vi gjennom
prosjektene, reflekterer over hvordan vi, (med basis i "ildsjelenes" kontakter
og arbeid i Norge og Midt Østen og de faglige initiativ som er
oppstått i ulike nettverk), kan videreutvikle prosjektene og gi
dem en bedre institusjonsforankring, med bedre utviklingsmuligheter. Vi
vil spre engasjementet ved institusjonen på tvers av avdelinger,
og slik nå ønskede resultater. Vi vil arbeide med å
ivareta, drøfte og systematisere kunnskap og fremskaffe gyldige
erfaringer. Slik håper vi å kunne si noe om i hvilken grad
et slik samarbeid er tjenlig som operasjonalisering av overordnede nasjonale
og overnasjonale målsettinger for høyere utdanning. Gjennom
å organisere og synliggjøre arbeidet ut fra det interne kontaktnett,
utvikler vi en modell som trolig vil ha interesse ut over egen institusjon.
[
Innhold
- Toppen av siden
]
HVE- prosjekt. "Vestfold - modellen", en begrunnelse
Kravene til høgre utdanning er mangefasetterte, og prioritering
er nødvendig når begrensede ressurser skal tilordnes ulike
oppgaver. Når institusjonen velger å arbeide systematisk med
prosjekter som de foreliggende, må det begrunnes både for
styret og resten av organisasjonen.
Det vil vi gjøre ved å bevare noen enkle spørsmål.
1. Hvorfor har HVE valgt Midt Østen som innsatsområde og
organisasjoner og institusjoner i dette området som partnere?
HVE har funnet det formålstjenlig og aktuelt å bygge på
og støtte det nettverksarbeidet som allerede er etablert i Midt
Østen av fagpersoner og å utvikle det interne og eksterne
nettverk og engasjement med dette som basis.
2. Hvilken basis har samarbeidet?
Utviklingsarbeidet ivaretar en side av internasjonaliseringsperspektivet
for høyere utdanning i Norge. HVE har valgt å samarbeide
med søsterinstitusjoner og partnere i Midtøsten, og med
NGO og andre institusjoner i Norge. Det er et likeverdig samarbeid med
ulike partnere, i en institusjonell ramme. Det baseres på behov
som defineres av våre partnere og av høgskolens involverte
fagpersoner, med faglige ressurser i en statlig høyskole, og ytterligere
ressurser som kan tilflyte prosjekter vi involveres i fra aktuelle kilder.
Samarbeidet skal ivareta ulike behov: utenfra, (våre kontakter i
Midt Østen), innenfra (behov og innfallsvinkler som er meldt hos
fagpersonale og studenter som arbeider med prosjekter i Midt Østen),
med støtte i anliggender i normgivende dokumenter ( fred, rettferdighet
og menneskerettigheter, solidaritet og utvikling i høyere utdanning
og forskning i regioner som Norge samarbeider med og gir bistand, bl.a.
de palestinske selvstyreområdene), og sektorens politikk, (utdanning/høgre
utdanning og forskning), samt norsk utenrikspolitikk, se for øvrig
listen over normgivende dokumenter nedenfor.
3. Hva er grunnlaget for "Vestfoldmodellen"?
Å utvikle "Vestfoldmodellen" er i seg selv et FoU- prosjekt. Det
er en institusjonell satsing. Den skal være til støtte for,
løpe ved siden av og videreutvikle de enkelte utviklingsprosjektene,
som er de egentlige prosjektene, med en faglig basis og profil, som er
forankret i avdelingenes fagmiljø og ivaretatt av enkeltpersoner
eller grupper av personer.
4. Hvorfor skal en statlig høgskole som HVE sette inn ressurser
i prosjekter som bl a handler om utdanning i land i Midt Østen,
og om arbeid med fred, rettferdighet og menneskerettigheter?
Det stilles generelle krav til høgre utdanning om internasjonalisering,
det stilles også spesielle krav til arbeid med menneskerettigheter,
fred og rettferdighet, bl.a. .
5. Hvordan har HVE tatt utfordringen, "Høyere utdanning for fred,
rettferdighet og menneskerettigheter" og hvordan operasjonaliserer HVE
utfordringen?
- Utfordringen er tatt av styret ved å inngå avtaler med
søsterinstitusjoner i Midt Østen, etter institusjonsreiser
med representasjon fra institusjonen . HVE har søkt medlemsskap
i UNESCO’ s PEACE PROGRAMME .
- Det er lagt til rette for fagpersoners involvering i ulike prosjekt.
- Styret la til rette for en stor sammensatt delegasjon ved UNESCO
konferansen "Higher Education for Peace" i Tromsø mai 2000.
- Et par avdelinger, avd. for lærerutdanning og avd. for helsefag,
er allerede i gang med et omfattende arbeid som er basert på fagfolks
engasjement, det vi kan benevne "ildsjelenes" kontakter og nettverk.
Dette har skapt forventninger hos samarbeidspartnere, og ikke minst
studenter og er krevende i det lange løp for de involverte. Arbeidet
har etterhvert involvert HVE som institusjon, og avtaler er altså
inngått og arbeidet videreutviklet gjennom flere nye kontakter.
Her ligger et stort potensiale for videreutvikling.
- HVE er også en ASP høgskole under UNESCO
[
Innhold
- Toppen av siden
]
Internasjonalt samarbeid og forståelse, fred, rettferdighet
og menneskerettigheter - i studier
Vi er klar over at perspektivene fred, rettferdighet og menneskerettigheter
både kan være tematisert i undervisningen i samtlige utdanninger
og/eller tillagt enkelte fag ved høgskolen, samfunnsfag og religion/etikk.
Men det kan også være et tema for spesielt interesserte, dvs.
at det kan være fordypningsmulighet for grupper av studenter, (kfr.
Nettverket "Teaching Peace, Justice and Human Rights", Studieturer, prosjektoppgaver
mm).
Fordypning kan gis på ulike måter bl.a. som
et eget studium i internasjonal forståelse, konfliktløsning
mm. ( kfr. nytt studietilbud ved Høgskolen i Buskerud og studietilbud
ved Høgskolen i Agder og Høgskolen i Oslo).
HVE har en godkjent fagplan for et 20 vekttalls studium som bl.a. kan
inngå i en fireårig lærerutdanning, "Internasjonal forståelse
og samarbeid", men har til nå ikke lykkes i å finansiere et
eget studietilbud innenfor rammen som KUF gir. Det må være
et mål for dette prosjektet å arbeide med å utvikle
studiet og fagplanen i tråd med utviklingen av HVE’ s internasjonale
profil, og å arbeide for at studiet kommer inn i høgskolens
studieprogram.
Man kan også ha de aktuelle perspektivene, (internasjonal forståelse,
fred, rettferdighet og menneskerettigheter), som en integrert del av ordinære
studier. Slik praktiserer vi det pr. i dag ved HVE, der noen studenter
gjennom prosjekter i og med institusjoner i Midt Østen eksponeres
for en annen virkelighet ved å bli utplassert i en annen kontekst,
eller i møte med studenter fra en annen del av verden hvor utfordringen
i samfunn og studier er annerledes enn hos oss. Dessuten har vi og kan
videreutvikle felles utviklings- og forskningsprosjekter sammen med partnere
i Midt Østen.
[
Innhold
- Toppen av siden
]
"VESTFOLD – MODELLEN" - dagens situasjon
Utviklingen av "Vestfold – modellen", bygger som nevnt på arbeid
som allerede er i gang. Det er presentert nedenfor.
Hvor står vi i dag ved Høgskolen i Vestfold - hvilke tiltak/kontakter
har vi?
- HVE har institusjonsavtale med Bethlehem Universitet
- HVE har institusjonsavtale med Ben Gurion Universitet, Beer Sheva,
- HVE, medlem av UNESCOs PEACE Programme
- Nettverkskontakter
- Nettverkskontakt Norsk lærerlag v/ høgskolelektor Øyvind
Wistrøm HVE avd. Lærerutdanning, fagforeningsarbeid, i
nettverk.
- Ekskursjoner med studenter fra HVE, lærerutdanning
- Ekskursjoner fra Bethlehem universitet, Department of Education
- Ekskursjoner med lærere i samfunnsfag
- "Liason-officer" i PRIME (Peace Research Institute in the Middle
East, et joint palestinsk-israelsk forskersamarbeid)
- Kontaktperson for HVE i UNESCOs Associated School Projects, ASP-nettverket
- På vegne av Avd. LU er det også opprettet kontakt med
Kaye Teachers
- Kontakt med College i Beer Sheeva (Israelsk),
- Nettverkskontakt, Lærerforbundet v/ prorektor Geir Salvesen,
HVE avd. Lærerutdanning,
- Studentpraksis fra HVEs allmennlærerutdanning ved Ramallah
Technical College
- Lærebokutvikling
- Musikklærerutdanning/konsulenttjeneste/veiledning av studenter
ved RTC
- Prosjekt i førskolelærerutdanningen , samarbeid i Libanon,
høgskolelektor Tone Sunde,
- Studentpraksis i barnehager, studenter ved HVE førskolelærerutdanning
- Veiledning
- FOU-samarbeid med American University, Beirut
- Prosjekt i førskolelærerutdanningen, samarbeid i Libanon
,høgskolelektor Kari- Anne Jørgensen
- Studentpraksis i barnehager, studenter ved HVE førskolelærerutdanning
- Veiledning
- Nettverksarbeid. Internasjonalt nettverk: "Teaching Peace, Justice
and Human Rights" v/ høyskolelektor Stig Bjørshol HVE,
avd. LU
- internasjonale symposier for studenter og lærere
- studieturer med studenter og samfunnsfagslærere
- Institusjonskontakt HVE - Bethlehem Universitet v/høgskolelektor
Ingeborg Tveter Thoresen
- Institusjonskontakt HVE - BenGurion Universitet v/ høgskolelektor
Ingeborg Tveter Thoresen og dr. Shifra Sagy
- Institusjonskontakt, HVE - Bethlehem universitet v/ høgskolelektor
Inga Bryde Claus, avd. Helsefag
- Studentpraksis og noe teori for studenter ved HVE, avd. HE, i Bethlehem
- Institusjonskontakt, HVE – St Joseph’ s hospital, Øst Jerusalem,
v/høgskolelektor Inga Bryde Claus, avd. Helsefag
- Praksisperioder for HVE- studenter ved St Joseph’ s hospital
- Hospitering av sykepleiere St Joseph’ s hospital på spesialavdelinger
ved sykehus i Vestfold, tilrettelagt fra avd. HE.
[
Innhold
- Toppen av siden
]
Dokumentasjon og bearbeiding
Det foreliggende dokument, "Forprosjekt Vestfold- modellen, DEL I", er
den første samlede dokumentasjon av hva som hittil er gjort og
satt inn i en skissemessig ramme ut i fra et institusjons- og utviklingsperspektiv.
Det er også utarbeidet et "Forprosjekt Vestfoldmodellen DEL II",
en oversikt over hvem som har vært involvert av fagpersoner, en
nærmere presentasjon av deres engasjement, deres formelle kompetanse
og erfaring og ressursanvendelse. Etterhvert vil den kunne suppleres med
en oversikt over studenter og andre lærere ved HVE som involveres,
samt kontaktnettet i andre organisasjoner og institusjoner nasjonalt og
internasjonalt som en kunnskapsbase for videre utvikling.
"Midt-Østen gruppen" ved HVE, som foreløpig består
av den gruppen av kolleger som er presentert ovenfor, vil foruten å
videreutvikle sine egne prosjekter, bidra til å avdekke og tydeliggjøre
ideologiske utfordringer, metodiske, faglige og praktiske muligheter for
studenter i utdanning, og FoU- oppgaver i dette arbeidet ved HVE. Det
er ønskelig med en mer systematisk dokumentasjon av både
den enkelts utviklingsarbeid med blant annet didaktiske refleksjoner,
og utviklingen av institusjonen på dette området.
Det vil være viktig å drøfte de erfaringene som vi
har til nå, for å finne ut hvordan vi vil gå videre.
Det er viktig ikke minst med tanke på studentene, deres erfaringer,
perspektiver og læring, for det er studentenes læringsprosess
som er vår viktigste fokusområde. Det vil være aktuelt
å drøfte metodene vi nytter i et didaktisk perspektiv, hvordan
vi som institusjon og fagmiljø skal arbeide med utvelgelse av studenter,
hva vi skal kreve av egnethet, av forkunnskaper, av forberedelse og bearbeiding,
hva som kreves av HVE, avdeling, ansvarlig lærer og den enkelte
deltaker, hvordan fagpersonalet hever sin kompetanse mm.. Dessuten vil
en side av prosjektet være å bearbeide erfaringer fra samarbeid
med NGO’er og myndigheter, også mht. ressursanvendelse og finansiering.
[
Innhold
- Toppen av siden
]
Normative dokumenter
Som basis for arbeidet legges også offisielle, normative dokumenter,
i det vi ser disse dokumentenes føringer som viktige impulser til
utvikling av både institusjonens og avdelingenes satsning, paraplyprosjektet"
Vestfoldmodellen" og de enkelte prosjekter:
- Budsjettproposisjonen, St. prp 1
- UNESCO-dokumenter om høgre utdanning og solidaritet og fred:
- UNESCOs rekommandasjon om opplæring til mellom- menneskelig
forståelse samarbeid og fred.
- UNESCOs verdenskonferanse, Paris 1998. Høgre utdanning i
det 21. århundre. Rapport fra delegasjonen, KUF
- UN-dokumenter, vedr. menneskerettigheter.
- FN-år om dialog mellom sivilisasjoner - og norske konkretiseringer
- NOU 2000:14 Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning.
av "Mjøsutvalget" om internasjonalisering og fredsarbeid i høyere
utdanning, i sær kap. 5.7
- St.meld.nr.21 199-2000 Menneskeverd i sentrum, Handlingsplan for
menneskerettigheter. (UD)
- Forskning om menneskerettigheter i Norge Fra Norges forskningsråd,
Området kultur og samfunn, 1999
- Årsrapport om norsk innsats for menneskerettigheter 1998, UD
- Taler
- av statsminister
- Statsråder i aktuelle departementer og
- retningsgivende dokumenter om utdanning som bistand
- Offisiell bistandspolitikk og utenrikspolitikk generelt i retningsgivende
dokumenter
- Dokumenter fra SIU, senter for internasjonalt universitetssamarbeid.,
bl.a NUFUs programnotat
- Policydokumenter fra HVE
- PEACE Programme
I arbeidet kan vi dessuten nyttiggjøre oss analyser som måtte
foreligge i disse dokumenter og andre, analyser som - sammen med de meldte
behov fra våre samarbeidspartnere og ønsker fra HVEs interne
Midt Østen Nettverk, kan hjelpe oss til å klargjøre
behov for å velge innsatsområder videre.
[
Toppen
av siden ]
<<
Forrige side - Forside -
Innhold
- Neste
side >>
|