Rannveig Horntvedt og Vigdis B. Kyrkjebø:
Blått+gult=grønt :
gjensidig kompetanseheving - et resultat av endret praksisveiledning innen sykepleierutdanningen
Copyright © 2000 forfatterne

Previous PageTable Of Contents

Vedlegg 14

    KVALITETSSIKRING AV NY VEILEDNINGSMODELL
    KURS 2 STUDENTER

    Et utviklingsprosjekt i praksis.

    Prosjektleder Vigdis B. Kyrkjebø

    07.04.00

    BAKGRUNN FOR PROSJEKTET.

    Høgskolelektor Rannveig Horntvedt (RH) og sykehjemsstyrer Vigdis B. Kyrkjebø (VBK) gjennomførte i -98. og -99 et samarbeidsprosjekt for Ramnes sykehjem (RS) og høgskolen i Vestfold avd. helsefag (HVE) med tema:
    "Gjensidig kompetansehevning - et resultat av endret praksisveiledning innen sykepleieutdanningen."
    Foranledningen til dette prosjektet var at sykepleierne ved RS så for seg at en endret arbeidsmåte for student og lærer så vel som ansatte på praksis stedet, kunne bidra til å sikre/heve kvaliteten i sykepleieutøvelsen i institusjonen.
    De ønsket et reelt samarbeide med høgskolen om opplegget for praksisstudiet i sykehjemmet. De mente også at ansatte i institusjonen kunne inspireres til fagutvikling via arbeidsmåten under gjennomføringen av prosjektet.
    Tidligere ble institusjonen forelagt et ferdig opplegg - skolens opplegg. Dette bidrar ikke til ansvarsfølelse eller stor deltakelse/innflytelse fra ansatte.

    Ny veiledningsmodell.

    "Ramnesmodellen" ble første gang prøvet høsten -98 som en del av prosjektet i RS.
    Høsten -99 var det ni praksissteder i Vestfold som prøvde modellen.

    Form.

    I oppgaven har jeg ikke gjennomført "jeg" form eller tittelbeskrivelse. Benevnelsene er slik det faller naturlig i de ulike avsnitt, dette fordi jeg beskriver ulike prosjekt i ulik tid.

    METODEKAPITTEL.

    Filosofien bak metodevalget.
    Jeg har i lengre tid vært opptatt av hvordan ledelsen kan bidra til vekst hos personalet samtidig som jeg mener at den beste læring skjer ved selv å oppdage.
    Dårlige budsjetter fører ofte til nedprioritering av kurs som igjen fører til streng utvelgelse av typer kurs og reduksjon av antall deltakere på kursene. Jeg mener det er viktig å velge kurs/opplæring i samarbeide med avdelingslederne ved at vi sammen legger opp temaene for et tidsrom. Det er viktig, mener jeg, at mange deltar i samme opplæring fra samme avdeling for å få en felles opplevelse som igjen legger grunnlag for forankring i virksomheten.
    Metoder for å tilegne seg slik vekst mener jeg er ved:

    • Dialog.
    • Mange med om det samme.
    • Ha hjelpere som hjelper til selv å oppdage (veiledning).
    • Refleksjon.

     

    Læringsteorier.

    Jeg velger å ikke vise til spesiell læringsteori ved valg av tiltak. Forslagene er basert på erfaring jeg har igjennom mitt yrke som sykepleier i ledende stillinger. Jeg bygger i tillegg på den teori Nils Magnar Grendstad trekker opp i sin litteratur bl. a. "Å lære er å oppdage" og igjennom den kunnskap jeg fikk ved deltakelse i et ti vekttalls kurs han hold med tittel: Konfluent pedagogikk. En pedagogikk som bygger på prinsippet: Å lære er å oppdage. Erfaringslæring er også er også begrep som brukes i betegnelsen av læresituasjoner hvor det å lære ved å oppdage er sentralt.
    "Mens oppdagingsmetoden tradisjonelt bygger på intellektuell aktivitet,(resonnering, analyse og logiske slutninger både ad induktiv og deduktiv vei) legger konfluent pedagogikk i tillegg til dette vekt på hvordan en igjennom andre innfallsvinkler kan finne bidrag til å belyse problemet. Følelsene, fantasien, kroppen og ikke minst varierte måter å stille spørsmål på, kan kan hver på sin måte gi informasjon som kan kaste lys over det aktuelle problem." (Nils Magnar Grendstad. "Å lære er å oppdage)

    Effekten ved slike metoder mener jeg er :

    • Opplevelse av at det er viktig.
    • Oppleve noe sammen - få noe felles ut ifra ulike ståsted og dermed ulikt utbytte.
    • Refleksjonene etterpå gir større gevinst både fordi mange har vært med og fordi det blir mere naturlig å bruke refleksjon når de aktuelle har ulike ståsted. Dette betyr at opplevelsen har vært ulik og gir grunnlag for refleksjon med flere vinklinger.
    • Gir ansvarsfølelse for å åpne opp for læring og å sette den nyervervede læring ut i praksis.
    • Større mulighet for å komme i endringsprosess.
    • Større oppfølgingsmulighet , den ene følger opp/drar den andre og vise versa.

     

    I løpet av prosjektperioden ble et behov for konkretisering av veiledningsmodellen tydelig. Dette førte til et fortsettingsprosjekt hvor selve veiledningsmodellen ble laget.
    Forut for dette prosjektet er følgende oppnådd på organiseringssiden:

    • Faste avdelinger i faste sykehjem med faste kontaktsykepleiere og kontakthjelpepleiere.
    • Faste lærere knyttet til hver sine sykehjem.
    • Mange studenter (5-10) i hver avdeling avhengig av avdelingens størrelse.

     

    Mandat for det videre arbeidet.

    • Skaffe oversikt over hvilke læresituasjoner vi har (i avd. og fra skolen).
    • Anbefale hvilke læresituasjoner som kommer når (sekvens/rekkefølge i tid).
    • Lage internkontroll vedr. ansvarsfordeling. HVEM gjør HVA NÅR? Hva = læresituasjonene. Hvem = høgskole, lærer, student, studentansvarlig i sykehjem, avd.leder, sykepleier, hjelpepleier. Når = angivelse av tidspunkt for når planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisnings/veiledningsaktiviteten skjer.
    • Utrede samarbeidsformer for skole og sykehjem fremover. Hvem av representantene for skole og sykehjem evaluerer/reviderer/utarbeider HVA ? I hvilke fora i de to basisinstitusjonene skjer dette - i eksisterende fora eller må nye konstellasjoner skapes.
    • Hvordan frigjøres aktørene til endringsarbeidet ? Ressursvurdering.

     

    Prosjektgruppen hadde fire planleggings-/avklaringsmøter som her refereres fra og hvor ord og uttrykk er definert.

    Møte 1.

    Prosjektlederne valgte ut representanter til arbeidsgruppen. Disse fikk utlevert mandatet for arbeidet med ny veiledningsmodell sammen med spørsmål om sin deltakelse. Alle som ble spurt svarte ja og møtte til første møte som ble kombinert med lunsjservering fra kjøkkenet i peisestuen på RS . Møtet ble invitert skriftlig til.
    I møtet ble ideen om å arrangere en Dialogkonferanse (DK) som metode for å konkretisere/videreutvikle veiledningsmodellen lansert. RH hadde erfaring med denne måten å arbeide på. Hun fortalte om metoden og gruppen mente dette ville bli en god utfordring for deltakerne samtidig som vi ville kunne lage selve modellen med aktiv deltakelse fra alle interessentene fra samtlige praksisplasser.
    Det ble bestemt at DK skulle holdes 16.11.99. på et koselig sted med god mat. RH og VBK hadde ansvar for å skaffe midler til konferansen og valgte å ta kontakt med Kommunenes sentralforbund (KS) for om mulig de kunne stå som arrangør.
    Til DK inviterte vi representanter fra 9 praksisplasser i Vestfold som alle prøver "Ramnesmodellen" dvs. fra hvert sted: 2 kontaktsykepleiere, 2 kontakthjelpepleiere, 2 studenter, 1 lærer, 1-2 avd. ledere, 1 studentansvarlig. Dette ville utgjøre max. 80 personer.
    Vi arbeidet ut ifra at konferansedeltakerne skulle kunne delta i arbeidstiden. Gjenværende studenter i avd. kunne frigjøre noen ansatte.
    Ansvarlige for gjennomføringen av DK var prosjektgruppen. Det betydde ansvar for: økonomi, program, metoder, gruppeoppgaver, hjelpemidler og gruppeledelse.
    Til det andre møte skulle alle i prosjektgruppen nedtegne de læresituasjonene de mente skulle inn i 8- ukers praksisperioden. Alle måtte også ha tenkt ut oppgaver til gruppearbeidet.

    Møte 2.

    Alle la frem sine læresituasjoner muntlig i en rask gjennomgang. Alt skriftlig ble samlet inn og VBK tok ansvar for å sortere og skrive det inn på data. RH fikk ansvar for å formulere gruppeoppgavene og arbeidsmetodene ut i fra arbeidsgruppens materiale som skulle brukes i DK.
    Vi gikk igjennom den praktiske gjennomføringen av DK og fordelte arbeidsoppgavene. Alle prosjekt deltakerne ville stå som ansvarlige for hver sine grupper under konferansen.
    RH var prosessleder og VBK sørget for det praktiske og passet tiden.

    Litt om DK som metode (hentet fra Bjørn Hauger . HVE: "Metoder for deltakerstyrt samarbeide med barn og ungdom.")

    Metoden er et verktøy innenfor medvirkningsbasert organisasjonsutvikling (Engelstad 1995).
    Man har tatt utgangspunkt i at de beste løsningene på et spørsmål/problem utvikles gjennom samtaler mellom berørte parter. En tilstreber en ikke-hierarkisk møteplass hvor en sikrer at ikke de av deltakerne som har makt eller sosial status dominerer for mye. Det er viktig at det legges opp til maktfrie dialoger. Å forstå den andre blir et mål for min deltakelse i samtalen. Det kreves god planlegging, helst i en gruppe som representerer de berørte parter i konferansen. Konferanselederne og denne gruppen fungerer som et team som har felles ansvar for å planlegge og gjennomføre konferansen. Det er viktig at mål, valg av tema, problemstilling osv. har tilslutning fra alle berørte parter. Gruppen kjenner kommunikasjonsreglene og er gruppeledere på konferansen etter opplæring/øvelse. DK bør legges til en nøytral arena og bør åpnes av en nøytral person. En bør gjøre noe som "bryter isen " innledningsvis, noe morsomt og ufarlig.. Her skal det ikke holdes noe foredrag. Det meste av arbeidet skal foregå i grupper. I gruppene skal alle ha lik mulighet for å ta ordet. Taletiden fordeles mellom deltakerne og vi bruker "runder" når ordet skal fordeles. Det skal avbrytes eller argumenteres for eller mot det som blir gjort av innspill. Tilbakemelding til deltakerne skjer raskt etter DK med plan for oppfølging av tiltak.

    DK som metode er følgelig delt opp i 4 faser.

    Fase 1. Forankring.
    Fra ide til handling. Hva ønskes oppnådd? Ansvarsfordeling, innkalling av interessentene og på en demokratisk måte bestemme målsetting, tema og problemstilling.

    Fase 2. Planlegging og opplæring.
    Velge gruppeledere, gi opplæring, sende invitasjoner og finne lokaler.

    Fase 3. Selve gjennomføringen.

    Fase 4. Tilbakemelding.
    Alle deltakerne får skriftlig referat raskt etter DK.

    Fase 5. Evaluering.
    Interessentene oppsummerer erfaringene. Oppfølging av tiltak og videreføring.

    Møte 3.

    Dialogkonferansen.

    Jeg har valgt å beskrive gruppearbeide 2 fra dialogkonferansen. Gruppeoppgaven ligger som vedlegg 1.

    Til dette gruppearbeidet ble deltakerne delt inn i heterogene grupper. Det betyr at medlemmene er fra ulike arbeidssteder og ulike yrkesgrupper.

    " Når gruppene settes frem på tvers vil man sørge for at forslagene som utarbeides har støtte blant folk i ulike situasjoner i organisasjonen eller lokalsamfunnet. Det er derfor ikke gruppens særinteresser som løftes frem når det kommer frem et forslag". (Bjørn Hauger, HVE. Metoder for deltakerstyrt samarbeide mellom barn og ungdom).

    Dette var viktig for vårt arbeide i denne oppgaven som besto i å tidfeste og ansvarliggjøre læresituasjonene.

    Et medlem fra prosjektgruppen var leder i hver gruppe og hadde ansvar for tidsbruken og arbeidsmåten.

    Gruppene fikk utdelt et langt ark hvor en tidslinje oppdelt i 8 uker var tegnet inn. De fikk også små selvklebende lapper hvor læresituasjonene skulle anvises med nummer for så å plasseres på tidslinjen. Utfor lappen med læresituasjonen skulle det markeres med farge hvilken yrkesgruppe som var ansvarlig for at læresituasjonene ble gjennomført. Fargekodene var angitt i oppgaven.
    Arket ble til slutt sikret med tape og levert inn. Dette ble ikke lagt frem i plenum, men gruppene fikk "luftet" utfordringen i plenum.

    Denne oppgaven ga god "summing" og ivrige deltakere. Som observatør var jeg heldig å kunne gå rundt i gruppene å "kjenne på " stemningene.
    Det ble arbeidet intensivt og på meg virket det som om oppgaven var svært aktuell og at valg av metode var både riktig og viktig.
    Alle kom frem med sine meninger før læresituasjonene ble plassert og ansvarsatt.

    Da arbeidet var utført etter en time med avbrudd av lunsj, hadde vi et forslag til ny oversikt over plassering og ansvarsetting av læresituasjonene i en 8 -ukers praksisperiode laget av alle interessentene ut ifra heterogene grupper.

    Møte 4.

    Etterarbeide.

    Prosjektgruppen samlet seg og hadde med seg alt matriell/resultater fra DK.
    Det ble brukt PC som hjelpemiddel og vi satt sammen to og to. Alt ble gjennomgått og skrevet inn på data. Slik fikk vi en oversikt over de ulike læresituasjonene og hvem som skulle være ansvarlige i utførelsen av dem. Vi hadde nå et materiale som ga oss kunnskap om når de ulike læresituasjonene skulle settes i verk i en 8-ukers praksisperiode.
    En tilbakemelding om resultatene fra DK ble sendt alle deltakerne. Vedlegg 2.

    Nå sto det igjen å kvalitetsikre arbeidet slik at det kunne bli et godt redskap både for skole, praksisplass og student.
    Kvaltetsikringen skal skje ved at det lages prosedyrer som skal være en del av kvalitetsikrings systemet i de respektive virksomhetene.


    ORGANISERING AV PROSJEKTET.

    Dette fortsettingsprosjektet vil ligge som vedlegg til Rapporten om Ramnesprosjektet som RH og VBK lager og som ventes ferdig i vår.

    Prosjektleder er VBK.
    Prosjektgruppen består av RH og VBK.

    Arbeidsgruppen bestående av:
    en lærer,
    to studenter,
    to kontaktsykepleiere,
    to kontakthjelpepleiere,
    en avdelingsleder i tillegg RH og VBK.

    Arbeidsgruppens oppgave var å bringe frem sine behov i forhold til planleggingen av praksisperioden slik at vi kunne få en kvalitetssikring av selve praksisperioden og planleggingen av den.

    RAMMER /KOSTNADER

    Tidsramme:

    høst -99 til vår - 00.

    Prosjektet gjennomføres i den tiden VBK har studietid og er en del av 5-vekttall kurs ved HVE den aktuelle tid. Dette betyr at planlegging, analyse av DK og selve gjennomføringen av prosjektet skal være ferdig til påske -00.

    RESSURSER

    Prosjektleder VBK bruker 9 kursdager og 10 dager til prosjektarbeidet. RH bruker 5 dager.
    Arbeidsgruppen vil ha en felles samling ca. 2 timer. Denne tid belastes kursbudsjett og vil tilsvare 6 arbeidstimer. Avd. leder, studentansvarlig, en hjelpepleier og en sykepleier er i arbeide den aktuelle tid. Lektor bruker av sin veiledertid og studenten bruker av lese/fritid.
    Prosjektleder er tildelt tid av arbeidsgiver for gjennomføring av kurset, hun bruker i tillegg personlig tid. RS dekker kontorutgifter. Reiseutgifter dekkes av basisinstitusjonene.
    Resultatet av prosjektet vil gi praksisplass og skole en kvalitetsikring av praksisperioden for kurs 2 sykepleiestudenter i form av prosedyrer for gjennomføringen av 8 - ukers praksisperiode.

    PROSJEKTETS FORMÅL OG MÅL.

    Virksomhetens verdigrunnlag bygger på integritet og respekt for menneskers forskjellighet.

    Virksomhetens formål og mål.

    • Integritet og respekt for menneskers forskjellighet.
    • Bygge på mellommenneskelige forhold for alle som bor og arbeider i virksomheten.
    • Ideologisk tilstrebe å gi pasientene bedret funksjon, enten ved å få hjelp til å fungere bedre, ha det bedre eller få en bedre død.
    • Pasienter får til en hver tid behandling og pleie i forhold til sitt funksjonsnivå og sine behov.
    • Virksomheten skal til en hver tid være bemannet med fagpersonell. Det skal legges til rette slik at personalet til kontinuerlig er i vekst og utvikling.
    • Virksomheten følger forskrift om kvalitet i pleie - og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19 nov. 1982 nr.66 om helsetjenesten i kommunen.

     

    Prosjektets formål og mål.

    • Være et hjelpemiddel for gjennomføringen av praksisperioden.
    • Gi innsikt i egen sykepleieutøvelse.
    • Øke interessen for å være i vekst og utvikling.
    • Øke interessen for å delta i planarbeide og endringsprosesser.
    • Oppdage egne behov for læring.
    • Ivaretakelse av interessentenes behov.
    • Skape et levende Internkontrollsystem.
    • Gi økt ansvarlighet for alle samarbeidspartnere slik at planleggingen kan gjøres.
    • Studentene skal få undervisning i læresituasjonene.

     

    PROSJEKTETS MÅL

    Visjon.

    Vi vil oppnå en god modell som et resultat av bred medvirkning fra personalet, administrasjon, pasienter, politikere, skole og studenter og som blir fortløpende oppdatert og tilpasset praksistedene og skole. Modellen skal brukes på alle praksisstedene.

    Hovedmål.

    En kvalitetsikret praksisperiode som er i tråd med målsettinger for skole, praksissted ,og som er praktisk gjennomførbar for praksissted, skole, administrasjon og student.

    Resultatmål.

    • Klare rammer for tids- og ressursbruk for alle interessenter.
    • Interesse for å delta i plan arbeid.
    • Oversikt over ansvars- og arbeidsfordeling.
    • Et I.K. system som et godt redskap til bruk i daglig arbeide.
    • Økt interesse fra politikere og administrasjon.

     

    Effektmål.

    • Bedret læring gjennom prosedyre og alle effektmålene.
    • Prosedyre for gjennomføring av praksis studiet.
    • Gjennomføre praksis studiet etter veiledningsmodell utarbeidet av interessentene selv.
    • Øke kompetanse hos deltakerne i fag/planlegging/arbeidsfordeling/ansvarstakning og ierforhold til planer og utførelse.
    • Øke kompetansen hos personale som veiledere.
    • Øke tilhørighet for lærer og student på praksisplass stedet.
    • Øke kvaliteten på sykepleie utført til pasienten.
    • Øke respekt for hverandres arbeide.
    • Øke ansvar for å gjøre god planlegging.

     

    MILEPÆLPLAN.

    Milepæl 1.
    Valg av problemstilling. 15.01.00.

    Milepæl 2.
    Beskrivelse av ønsket situasjon. 01.02.00.

    Milepæl 3.
    Oversikt over tiltakene. 01.03.00.

    Milepæl 4.
    Tiltaksplan ferdig. 15.03.00.

    Milepæl 5.
    Prøve ut kvalitetsikringssystemet. våren -00.

    Milepæl inndeling.

    "Hendelser/resultater (ikke aktiviteter) som kan identifiseres og som er viktige "veikryss" i prosjektet - viktige på veien mot målet. I praksis ofte 4-6 milepæler. Disse vil være det videre grunnlaget for detaljplanleggingen. Hva skal gjøres for at milepælene skal bli nådd : Aktiviteter. Milepælene er grunnlaget for den overordnede styrkingen av prosjektet.

    Hensikten med MP-planleggingen for øvrig:

    • Sikre forståelsen av oppgaven.
    • Få grunnlag for å sette av/forlikte ressurser.
    • Få en oversikt over arbeidet som skal gjøres.
    • Få grunnlag for arbeidsdeling/organisering.
    • Få grunnlag for oppfølging. "

     

    Fra notater gjort aug. -99. Foreleser: Terje Røsjordet.

    "De mange planelementer gjør moderne prosjektarbeide meget komplisert. Selv om fremdriften på detaljplanet er meget god, kan den totale oversikten bli meget vanskelig å behandle for prosjektledere og andre. Av den grunn bør et hvert prosjekt ha avmerket når viktige milepæler i fremdriften finner sted. Dette er gjerne når viktige beslutningspunkter nås, og sentrale beslutningsorganer trekkes inn i arbeidet. Men milepæler kan også være når betydelige faglige arbeidsoppgaver er fullført eller når overganger mellom vesentlige faser i arbeidet kommer" ( Jessen s. 256)

    Valg av problemstilling. (MP 1)

    Nødvendige aktiviteter for at MP 1. skal nås.
    Etter at DK var gjennomført og resultatet var analysert og systematisert, kom det frem et behov for å kvalitetsikre disse resultatene. RH og jeg møttes for å diskutere problemstilling i et fortsettingsprosjekt. Vi startet med å tenke oss et prosjekt som tok for seg dialogkonferansen med for- og etter arbeid. Dette gikk vi senere bort i fra fordi det er RH som har mest kunnskap om, og som la DK til rette faglig, men det er jeg som skal være prosjektleder for dette fortsettingsprosjektet.
    Vi fant det mest hensiktsmessig at DK ble beskrevet og belyst i rapporten om "Ramnesprosjektet" som RH og jeg lager sammen.
    Det DK ga oss er opplysninger fra alle interessentene og vi mente dette skulle være grunnlag for en nødvendig kvalitetsikring av selve veiledningsmodellen som igjen kan brukes på alle praksisplass stedene.
    Så kom vi frem til viktigheten av å kvalitetsikre modellen. Noe vi mener er avgjørende for at den skal kunne fungere på de ulike praksisstedene.
    Dette ble så problemstillingen i fortsettingsprosjektet som jeg skriver.

    Vi har nå bestemt at oppgaven skal løses ved prosjekt.
    Arbeidet bygges opp i faser etter "Styringssløyfen" som verktøy i prosjekter. (Terje Røsjordet)

    • Hva vil vi - hva oppnås - lage en grovstruktur.
    • Hvordan gjør vi det - kartlegging som kan føre til at målene må endres.
    • Hva gjør vi.
    • Hva skulle vi ha gjort.

     

    Disse fasene kan skje parallelt i tid, eks. kontroll/oppfølging vil være aktuelt i hele prosjektet.

    Prosjektet er et utviklingsprosjekt med både person-, system- og organisasjon i utvikling. Dette kalles for PSO- prosjekter og er omtalt i Andersen, Grude og Haug sin bok s. 11.
    Her leser jeg" Det er lett å bli så opptatt av det tekniske at man glemmer at pso-resultatet skal tas i bruk av mennesker som må læres og motiveres. Det er lett å overse at det nye man innfører, også muliggjør helt nye organisasjonsmodeller. Det vesentlige ved PSO-prosjekter er at det er en ballanse mellom utviklingen av "systemet" (det tekniske som skal lages)
    og utviklingen av personene og organisasjonen. Alle som på en eller annen måte kan bidra til at prosjektet når de ønskede målene, har et resultatansvar i prosjektet.

    Analyse av materialet fra DK.

    I tillegg til etterarbeidet som ble gjort i Møte 4, gjorde jeg en analyse/telling av læresituasjonsplasseringen for å få en statistisk oppsett i et skjema som senere skulle brukes til sjekkliste.
    Jeg tok for meg alle gruppenes arbeide etter tur og noterte plasseringen av læresituasjonene og hvem som var ansvarlige i et 8- ukers skjema.
    Da jeg hadde gjennomgått alle 6 gruppenes arbeide, kunne jeg telle opp og gjøre en plassering i en 8- ukers periode.
    Det var lite avvik mellom gruppenes plasseringer, der det var avvik satte jeg opp etter høyeste score. Vedlegg 3.

    Beskrivelse av ønsket situasjon. (MP 2)

    Nødvendige aktiviteter for at milepæl 2 skal nås.

    Møte mellom RH og VBK
    Opprette arbeidsgruppe.
    Rammer tid/økonomi.

    Opprettelse av arbeidsgruppe.
    RH og jeg valgte ut deltakere til arbeidsgruppen . Utvelgelsen skjedde med bakgrunn i Ramnesprosjektet og interessen vi opplevet blant deltakerne der. Vi la også vekt på at vi skulle ha ulike interessenter med i gruppen slik at det ble en bredest mulig sammensetning.
    Vi ønsket å ha en gruppe hvor ulike personer deltok, både den som har lett for å snakke og kommer med mange utspill og den som vurderer lenge før et utspill kommer. Vi var innstilt på å ha rom for dette i arbeidet vårt fordi vi har erfaring med ved å ta disse hensyn gis et bedre resultat fordi flere meninger er med og resultatet dermed bedre kvalietsikret.
    "Forutsetningen for å kunne hente inn hva man trenger av ekspertise er at man er i stand til å beskrive sine behov. Man må ha klarhet i hvilke oppgaver som skal løses, hvilke roller man skal fylle opp og hva dette innebærer av kunnskaper, ferdigheter, utdanning og erfaringer.
    Hvis ikke blir blir det i større eller mindre grad å la tilfeldighetene råde" (Larsen s. 19.)

    Roller.

    "1."Filosofen"
    Opp i meta, se opp og langt frem - alternativer - fremtiden.

    2. "Konsulenten"
    Bidrag/belønning/kommunikasjon. Gjøre de store.strategiske vurderingene.

    3."Feltherren"
    Implenterer/gjennomfører. Formulere, sette sammen de ulike prosjektene. Ut å gjøre det konkrete. Produsere belønningene.

    Vi finner sjelden en og samme person i disse rollene. Flere er gode på noe, men ikke i alle rollene. Det er viktig å vise respekt for at det finnes ulike mennesker."
    Fra notater okt.-99. Foreleser Terje Røsjordet.

    Hva skal kjennetegne virksomheten i fremtiden ?
    For å få klarlagt hvordan vi ville at praksis stedet og skolen skulle fremstå i en ønsket fremtidig situasjon, var en kvalitetsikring av selve modellen med deltakere fra alle interessentene viktig og nødvendig. For å beskrive en fremtidig ønsket situasjon, måtte alle interessentene finne ut: Hvor er vi nå - hva skal vi bli ? Dette dannet grunnlaget for hvordan vi mente at virksomhetene skulle bli etter endringen og er beskrevet under: Mål.
    Beskrivelse av ønsket situasjon skal settes opp i samsvar med kommuneplan, virksomhetsplan, fagplan og praksisprogram.

    Slik er det nå.

    Brevet som kommer fra skolen og svarbrevet fra praksis stedet er det rutiner på.
    Studentene får ferdig turnus i posten fra avdelingsleder som har laget den og tatt hensyn til kontakt -sykepleier/hjelpepleier sine turnuser.
    Planleggingsmøte og introduksjonsmøte har vært sporadisk og noe tilfeldig.
    Tidfeste av overtakelse av avdeling har ikke inngått i noen plan. Det er ikke åpenlyst hvem som er studentansvarlig og når/hvor vedkommende er å treffe.
    Praksisstedet er en sykehjemsavdeling hvor studentene får sin opplæring under veiledning fra lærer og kontaktsykepleier/ hjelpepleier. De utfører sykepleie for inneliggende sykehjemspasienter.
    Ansvar for de ulike læresituasjonene er ikke definert eller tidsangitt i 8-. ukers perioden. Ansvaret for læresituasjonene er ikke definert utover at student, lærer og kontaktsykepleier har ansvar for læringen.

    Den ønskede situasjon.
    Kvaliteten på praksisperioden både for student, ansatt, lærer og leder vil kunne øke ved større medvirkning av alle interessentene helt fra planleggingen starter. Det vil bli gi en felles forståelse og en forankring i virksomheten med aktiv medvirkning.
    Det er alle interessentene sine ønsker/behov som har ført til prosjektet og ønsket om endring.

    Interessentene.
    Vi kaller de som på en eller annen måte berøres av prosjektets resultater for interessenter.
    "Interessent-tankegangen og en løst skissert interessentmodell oppfyller kravet om allsidighet, fleksibilitet og enkelhet. Samtidig peker den på det essensielle i strategisk ledelse, nemlig den kreative, aktive utvikling basert på ikke-utnyttet energi, både i interessent-systemet og i foretakets struktur og funksjon. Interessetankegangen tar utgangspunkt i eksistensen av en koalisjon mellom interessentene. Vi kan si at eksistentgrunnlaget for et foretak dannes av noen personer (interessenter) som innenfor avtalte rammer gjerne vil arbeide sammen for å dekke sine behov." (Bush,Johansen,Vanebo. s. 213.)

    Jeg kan plassere interessentene i dette prosjektet inn i en interessentmodell slik:

    Dette er den drivende kraft!
    Den ønskende situasjon er å ha en veiledningsmodell for kurs 2 studenter som ivaretar mål/interesser for skole og praksis sted ved at alle interessentene er med på å utforme den og gjennomføre den.
    Det er fra skole og praksissted ønske om at de som kjernevirksomheter skal kjennetegnes ved at praksistiden for sykepleiestudenter kurs -2 er en på forhånd planlagt 8 ukers periode forankret i kvalitetssikrings systemene i virksomhetene. Systemene beskriver hvem som har ansvar for hvilke oppgaver både i planleggingen før praksisperioden og selve perioden.

    Selve gjennomføringen. (MP 3)

    Nødvendige aktiviteter for at milepæl 3 skal nås.

    • Møte med arbeidsgiver.
    • Hvem er interessentene.
    • Møte i arbeidsgruppen.

     

    Møte 5.

    Den teoretisk forankringen finner vi i National strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten og rundskriv fra sosial - og helsedepartementet. "Kvalitet i pleie og omsorgstjenestene".
    Dette er som et hjelpemiddel i gjennomføring av systemer og god ledelse.
    Det er studentansvarlig som har ansvar for å informere om stedets Helse Miljø og Sikkerhets- system og Internkontroll-system.

    Viktige begreper:

    Sitat:
    "Virksomheten skal løse oppgaver den ikke er skreddersydd til : Ny måte å arbeide på. Hvordan løse disse oppgavene?

    Prosjektes forankring i organisasjonen og hos eksterne parter:

    Internt i prosjektgruppen:

    • Motivasjon hos deltakerne.
    • Ledelse som opprettholder motivasjonen.
    • Klare spilleregler for samarbeide.
    • Tilstrekkelig tid.
    • Beredt til å komme i motsetningsforhold i basis org.
    • God informasjon.
    • Deltakelse fordi man vil.
    • Klar forståelse av oppgave.


    Eksternt hos interessentene for øvrig:

    • Vilje til endring.
    • Ikke taktisk uttrekking av tid.
    • Politisk vilje/avklaring.
    • Forankret i overenstemmelse med mål for org.
    • Organisatorisk forankring.
    • Informasjonsplanlegging/gjennomføring."


    Fra notater gjort 07.01.00. Foreleser: Terje Røsjordet.

    Møtet med arbeidsgiver besto i at jeg kontaktet min leder som er helse/sosialsjef for å informere om mitt arbeide. Jeg la frem en tidsplan og markerte dager som jeg hadde satt av til mitt arbeide slik at vi kunne unngå møtekollisjoner.

    Arbeidsgruppen som ble opprettet besto av de personene som var ansvarlige for DK. En student og en hjelpepleier var forhindret fra å komme til møtet
    Gruppen fikk invitasjon til å delta ved et brev sendt 14 dager før møtet. Vedlegg 4.
    I invitasjonen ble alle bedt om å på forhånd ha tenkt igjennom hvilke opplysninger de trengte for å planlegge og gjennomføre praksisperioden for kurs 2 studenter med utgangspunkt i det som kom frem på DK i gruppearbeide 2 (plassering av læresituasjoner).

    Mandat for arbeidsgruppa var:

    • Forankring av veiledningsmodellen i gruppen.
    • Alle interessentene bringer frem sine behov i forhold til praksisperioden.
    • Valg av behov som skal inn i selve kvalitetsikringen.


    Selve arbeidet gjorde vi ved å ta for oss uke for uke i tiden før praksisperioden. Vi startet med 6 uker før da den første henvendelsen fra skolen til praksis stedet kommer.

    Deretter kom alle gruppemedlemmene med sine behov i forhold til tidspunktene.

    Det som blir det helt nye i veiledningsmodellen er et forslag som kom fra studenten. Hun understreket viktigheten av at studentene selv må ta ansvar - også for sin turnus og at de får den bestemte tid med lærer og veiledere, ikke bare få den servert for så å kanskje beklage seg over den.
    Gruppen mente dette var svært interessant og satte opp studenten som ansvarlig.
    Dette møtet ble nyttig. Deltakerne hadde ulike behov og det kom frem behov som andre i gruppen ikke hadde tenkt seg eller ikke hadde forstått tidligere. Gruppen oppdaget hvor viktig dette arbeidet er for at den nye veiledningsmodellen skal fungere.
    Det var prosjektleder VBK som hadde ansvar for å samle informasjonen i et notat. Prosjekteleder er studentansvarlig ved sin institusjon og kunne dermed lett notere samtidig som hun lyttet og spurte. Det kom mange opplysninger frem som ga meg et nytt ståsted i forhold til forståelsen av praksisperioden.
    Jeg fikk en ny og klarere forståelse for behovene de ulike interessentene har i viktigheten av dette. Dette bekrefter prosjektlederne i "Ramnesprosjektets" påstand om at forankring i ledelsen er viktig.
    Alle gruppedeltakerne var enige om at denne form for arbeide disiplinerte oss.

    Motkrefter.

    Motkrefter - fant jeg det?

    RH og VBK har jobbet sammen i Ramnesprosjektet, i tillegg har de er 10 vekt talls kurs i konfluent pedagogikk hvor de gikk sammen. Dette førte til at deto ble godt kjent og at de kjenner til hverandres verdi- og sykepleiesyn.
    Arbeidsgruppen hadde også tidligere jobbet sammen i arbeidet med veiledningsmodellen for Ramnesprosjektet og ble godt kjent med hverandre gjennom dette arbeidet, spesielt i gjennomføringen av DK.

    Jeg viser til Per Trondsmo sin artikkel "Myten om menneskers og organisasjoners iboende motstand mot forandring:

    "Min erfaring, fra mer enn hundre omstillings- og endringsprosesser i privat og offentlig virksomhet, er at det er like riktig å si at mennesker er tilhengere av forandring som at de er motstandere av forandring. Selvfølgelig er de begge deler. På den ene side har vi mennesker et grunnleggende behov for stabilitet, forutsigbarhet, forankring, identitet, et sted å høre til, et behov for trygghet og oversikt. Vi har behov for ro og harmoni. På den annen side har vi behov for utfordringer. Vi har behov for å forbedre oss, strekke oss, tedte våre grenser, lære, ta ibruk våre ressurser og evner.. Vi er kreative, nyskapende, nyskjerrige og lærelystne. Vi har behov for spenning.
    Opptattheten av hindringer virker i seg selv ofte hemmende.
    En alternativ tilnærmingsmåte er å lete etter det som er bra, det som organisasjonen gjør riktig, det som man burde gjøre mer av, og søke å støtte og forsterke dette. Det mye som tyder på at dette som regel er en langt mer effektiv strategi.
    Ledelse betyr i stor grad ledelse av forandringsprosesser. Forandringsarbeid er ofte den viktigste delen av lederjobben. De fleste virksomheter er nødt til å tilpasse seg omgivelsene som er i stadig forandring."


    PLASSERING AV LÆRESITUASJONENE.

    De aktuelle læresituasjonene er som et resultat fra DK plassert i 8- ukers praksisperiode og fungerer som en sjekkliste. Student og veiledere møtes og planlegger for hver uke læresituasjonene og gjennomgår behov for å utvide/innskrenke tid til de enkelte læresituasjonene. Studentene starter i praksis med svært ulik bakgrunn. Noen har lang erfaring med stell og pleie, andre har ingen erfaring.
    Slik blir læresituasjon skjemaet en sjekkliste som i utgangspunktet følges, men brukes som et veiledende hjelpemiddel.

    Kvalitetsikring av refleksjonene.

    Det settes av tid til refleksjon etter sykepleieutøvelse en gang pr. uke. Det er viktig å få tid til refleksjon også i "naturlige" stunder rett etter stell. Eks. i oppryddingsarbeidet på skyllerom og lignende.
    Veileder stimulerer studenten til å spørre ved å stille spørsmål som : " Hva førte til at du gjorde det slik og sånn? "
    Selve stellet kan etter hvert utføres ved at studenten er stelle ansvarlig og veileder er assistent. Dette gir et godt grunnlag for refleksjon.
    Nå bestemmes også hvem som skal veilede i de ulike læresituasjonene, kontaktsykepleier eller kontakthjelpepleier. Det settes av nødvendig tid til dette arbeidet.

    Tiltaksplan. (MP 4)

    • Nødvendige aktiviteter for at milepæl 4 skal nås.
    • Analyse av behov/tiltak.
    • Plassering av behov/tiltak.
    • Oversikt over studentene (navn).
    • Vaktplaner.
    • Møteoversikter (adm. og avd.).
    • Lesedager studenter.
    • Lærerdager.
    • Lage prosedyrene.
    • Informere tillitsvalgte, administrasjon og politikere.

     

    Sjekklisten som er laget med læresituasjonene og prosedyren for tiden før praksisperioden er selve tiltaksplanen.
    Det er prosjektleder som setter opp denne slik at den blir i tråd med det som kom frem i møtet med prosjektgruppen.
    Administrasjon, politikere og tillitsvalgte informeres om det arbeidet som er gjort.
    For praksisstedet vil dette bety en informasjon i Helse og sosialsjefens ledergruppe, Helse og sosialstyret og de aktuelle tillitsvalgte v/institusjonen.
    For skolen vil det bety en informasjon til dekan/studieleder og kurs 2 ansvarlig.

    Utprøving av modellen. (MP 5)

    • Møte mellom RH. og VBK.
    • Dialogkonferanse.
    • Resultater fra DK.
    • Arbeidsfordeling/analyse/registrering av DK resultat.

     

    Studentene kommer ut i praksis i uke 15. Det betyr at kun deler av prosedyren vil kunne utprøves før denne oppgaven er ferdig.
    Første brev fra skolen er sendt ut 02.03.00. Representanter for alle interessentene vil kunne bruke den nye modellen uten at prosedyren foreligger ennå.
    Selve praksisperioden vil kunne følge den nye modellen i forhold til planlegging av læresituasjonene.
    Prosedyren må tilpasses de to virksomhetenes kvalitetssikringssystemer. Sjekklisten blir et hjelpemiddel til prosedyren. Jeg har valgt å sette opp et forslag til hvordan den kan tilpasses RS's system. Vedlegg 5.

    EVALUERING.

    Jeg har valgt å lage et enkelt evalueringsskjema for å sikre at resultatet ble slik alle interessentene mente det skulle bli. Skjemaet vil gi svar på om inreessentene vurderer prosedyren som et godt arbeidsredskap og om det hver og en mente var riktig er kommet med.

    I tillegg vil jeg underveis kontrollere at alt utføres slik vi satte det opp ved å stille spørsmål og vise interesse i framdriften. Dette mener jeg gir motivasjon og interesse for oppgaven. Læringen skjer underveis, evalueringen gir derfor mulighet for forankringunderveis.
    Ved denne holdningen vil jeg få mulighet for å se virkningene underveis, ikke bare resultatet.
    Vedlegg 6.

    MÅLOPPNÅELSE.

    Jeg mener at kvalitetssikringen av praksisperioden er oppnådd, men det blir viktig å følge opp for hvert nye kurs -2. Modellen skal kunne brukes ved alle praksisstedene i Vestfold og er dermed avhengig av at den er tilpasset praksis stedene og skolen til en hver tid.
    Læresituasjonene vil være de samme når vi forholder oss til skolens planer, men gjennomføringen og plasseringen av disse kan skifte, avhengig av blant annet fagdekningen i avdelingene til en hver tid.
    Prosedyren og sjekklisten er delvis resultat av DK. For å spre dette redskapet til inspirasjon og anvendelse for alle praksisstedene i kurs 2, vil jeg sende en kopi av mitt prosjekt med vedlegg til dem det gjelder.
    Jeg mener at prosedyren og sjekklisten er et godt hjelpemiddel for gjennomføringen av praksisperioden og at de bidrar til et levende kvalitetssikringssystem.
    Ved bred deltakelse og klar ansvarsfordeling gis innsikt og interesse for egen sykepleieutøvelse.
    Ansvar for egen og studentens læring øker samtidig som det stiller krav til planlegging.

    HVA HAR JEG LÆRT.

    Det jeg selv mener er viktigst av det jeg har lært er viktigheten av å være lyttende, la alle interessentene få komme med sine tanker og meninger. Resultatet blir tilfredstillende for alle når alle sider er belyst og alle behov kommer frem.
    I et samarbeide som dette prosjektet handler om er det mange interessenter, og alle sine behov må komme frem for at resultatet skal bli det gode redskap vi hadde behov for til nytte og inspirasjon i videre arbeide.
    Jeg har lært at kvalitetssikring med prosedyre og sjekkliste disiplinerer samtidig som det motiverer når alle har vært med på utformingen.

    Tverrfaglighet er viktig. Det er kommet frem i gruppearbeide 2 i DK at praksisperioden for sykepleiestudenter i kurs2 , krever deltakelse av ulike faggrupper for at de skal kunne lære grunnleggende sykepleie. I tillegg til sykepleiere er hjelpepleiere, vaktmester, fysioterapeut, kokker og miljøarbeidere viktige medspillere.

    Det er ulike måter å tilegne seg kunnskap på. Kurs som holdes utenfor institusjonen er ikke nødvendigvis den beste og mest effektive måten å lære på.
    Å legge til rette for vekst og utvikling i det daglige arbeide er en del av min filosofi og dette opplevet jeg viktigheten av i mitt prosjekt.
    Prosjektarbeidet stimulerte meg og viste seg å være akkurat det jeg trengte i en ellers meget travel hverdag fylt med oppgaver som jeg ikke opplevet at ga meg vekst.
    Jeg oppdaget hvor viktig det er for meg å være i vekst og utvikling og at det legges til rette for dette i mitt daglige arbeide.

    "LØSTA STYRER VERKET"

    Jeg har også fått en bekreftelse på mitt tidligere utsagn:
    "Studentene er mye mer enn plunder og heft!"

    "En person utfører lederadferd når vedkommende aktivt deltar i et samtidig målsettende, problemløsende og språkskapende samspill med releavnte andre." Bush, Johnsen, Vanebo.

     

    MILEPÆLENE SATT OPP I ET GANNT-DIAGRAM

    OG I ET RESSURS HISTOGRAM

 

 

    EVALUERINGSSKJEMA

    Hva er din mening om:

    1. Sammensetning av arbeidsgruppen:

    2. Tidsbruken:

    3. Prosedyreskjema:

    4. Sjekklisten:

    5. Stemmer prosedyren/sjekklisten med det du hadde tenkt og mener er
    viktig?


    SJEKKLISTE

6 uker før praksisperioden.

 

Brev sendes ut i fra skolen.

    Studentenes og lærerens navn.
    Tidfestet periode.
    Skoledag er angitt.
    Møte på skolen for kontaktsykepleier og - hjelpepleier.
    angitt

      Ansvar: Skolen.

5 uker før praksisperioden.

 

Svarbrev fra praksis.

    Navngitt person som tar imot studenten.
    Dato, klokkeslett og sted for oppmøte.
    Telefonnr. til praksisplassen.
    Navngitt kontaktsykepleier og - hjelpepleier.
    Har stedet arbeidstøy til studenter/lærer.
    Navngitte personer som skal delta på 1' og 2'
    kontaktsykepleiermøte.

      Ansvar: Avd.skpl.

Svarbrev til skolen.

    Kopi av turnus til de aktuelle kontaktpersonene.

      Ansvar: Avd.skpl.

    Ev. purring på svarbrev.

      Ansvar: Adm. ansvarlig for praksis på skolen.

    Studentenes spesielle behov i turnus, meldes til lærer.
    Skolen legger listen for ettergivelse av behov og har
    ansvar for å melde dette til praksisstedet så raskt som
    mulig.

      Ansvar: Student og lærer.

Planleggingsmøte.

    Møtet kan tas pr. telefon. Lærers plan for tilstedeværelse
    i avdelingen klarlegges, korte og lange dager. På de
    lange dagene til læreren samles flest mulig studenter på
    dagvakter i turnus. Disse dagene brukes til Brannvern,
    gjennomgang av Kardex og dokumentasjonssystem.

Introduksjonsmøte.

    Ved eks. bytte av lærer, nye praksisplassteder, større
    institusjoner må lærer og praksisplasstedet bli kjent
    ved et introduksjonsmøte.

      Ansvar: Lærer og avd.skpl.

4 uker før praksisperioden.

 

Hel/delvis overtakelse av avd.

    Tidspunkt for overtakelse tidfestes av lærer og student-
    ansvarlig.
    Avd.skpl., og studentansvarlig finner lokale løsninger
    av faglig oppdatering for ansatte i overtakelsesdagene.

      Ansvar: Avd.skpl., lærer og stud.ansvarlig.

Tilgjengelighet stud.ansvarlig.

    Det navngis hvem som til en hver tid har oversikt over
    når studentansvarlig er å treffe og hvor denne versikten
    finnes.

      Ansvar: Stud.ansvarlig.

3 uker før praksisperioden.

 

Svarbrev kopi til studentene.

    Denne uken er det frist for å sende kopi av svarbrevet ra
    praksisplasstedet tilde aktuelle sujettene med oversikt
    over tidfestet praksisplassamtale.

      Ansvar: Lærer

1 uke før praksisperioden.

 

Turnus for studentene.

    Studentene setter selv opp sin turnus på bakgrunn av
    oppgitte turnuser for kontaktpersonene.
    Studentene har selv ansvar for at de får den tid sammen
    sammen med kontaktsykepleier og - hjelpepleier og lærer
    som kreves i praksisperioden. Den ferdige turnus leveres
    praksisstedet en uke før oppstart eller etter avtale med
    praksisstedet.

      Ansvar: Student.

 

    8- ukers PRAKSISPERIODE SYKEHJEM Kurs 2 sykepleiestudenter.

    SJEKKLISTE

Uke 1.

Kort oppstartdag, info om institusjonen, pasienter og målsettinger.
Være med veileder i pleie.
Opplæring i klokke/alarm system, telefon og døgnrytme/ arbeidsrutiner.
Opplæring i forflytningsutstyr.

Uke 2.

Praksisplassamtale.
Stell med lærer.
Brannvern.
Kartlegge pasientene.

Uke 3.

Gjennomgå dokumentasjonssystemet.
Rapport om alle pasientene.
Stell med lærer.
Stelle noen pasienter selvstendig.
Praksisark 1.

Uke 4.

Levere Pleieplan 1.
Midtevaluering.

Uke 5.

Stell under observasjon av veileder.
Ytre rom.
Andre yrkesgrupper.

 

Uke 6.

Bli kjent med stedets Helse-Miljø-Sikkerhets- og Internkontrollsystem.
Praksisark 2.
Interaksjonsrapport.

 

Uke 7.

Pleieplan 2.
"Overta" avdelingen.

 

Uke 8.

Sluttevaluering.
Evaluere praksisperioden.

 

Previous PageTable Of ContentsTop Of Page

Rannveig Horntvedt og Vigdis B. Kyrkjebø:
Blått+gult=grønt : gjensidig kompetanseheving - et resultat av endret praksisveiledning innen sykepleierutdanningen

Copyright © 1999 forfatteren
Høgskolen i Vestfold