|
 
KVALITETSSIKRING AV NY VEILEDNINGSMODELL
KURS 2 STUDENTER
Et utviklingsprosjekt i praksis.
Prosjektleder Vigdis B. Kyrkjebø
07.04.00
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET.
Høgskolelektor Rannveig Horntvedt
(RH) og sykehjemsstyrer Vigdis B. Kyrkjebø (VBK) gjennomførte
i -98. og -99 et samarbeidsprosjekt for Ramnes sykehjem (RS) og høgskolen
i Vestfold avd. helsefag (HVE) med tema:
"Gjensidig kompetansehevning - et
resultat av endret praksisveiledning innen sykepleieutdanningen."
Foranledningen til dette prosjektet var
at sykepleierne ved RS så for seg at en endret arbeidsmåte
for student og lærer så vel som ansatte på praksis
stedet, kunne bidra til å sikre/heve kvaliteten i sykepleieutøvelsen
i institusjonen.
De ønsket et reelt samarbeide med
høgskolen om opplegget for praksisstudiet i sykehjemmet. De mente
også at ansatte i institusjonen kunne inspireres til fagutvikling
via arbeidsmåten under gjennomføringen av prosjektet.
Tidligere ble institusjonen forelagt et
ferdig opplegg - skolens opplegg. Dette bidrar ikke til ansvarsfølelse
eller stor deltakelse/innflytelse fra ansatte.
Ny veiledningsmodell.
"Ramnesmodellen" ble første
gang prøvet høsten -98 som en del av prosjektet i RS.
Høsten -99 var det ni praksissteder
i Vestfold som prøvde modellen.
Form.
I oppgaven har jeg ikke gjennomført
"jeg" form eller tittelbeskrivelse. Benevnelsene er slik det
faller naturlig i de ulike avsnitt, dette fordi jeg beskriver ulike
prosjekt i ulik tid.
METODEKAPITTEL.
Filosofien bak metodevalget.
Jeg har i lengre tid vært opptatt
av hvordan ledelsen kan bidra til vekst hos personalet samtidig som
jeg mener at den beste læring skjer ved selv å oppdage.
Dårlige budsjetter fører ofte
til nedprioritering av kurs som igjen fører til streng utvelgelse
av typer kurs og reduksjon av antall deltakere på kursene. Jeg
mener det er viktig å velge kurs/opplæring i samarbeide
med avdelingslederne ved at vi sammen legger opp temaene for et tidsrom.
Det er viktig, mener jeg, at mange deltar i samme opplæring fra
samme avdeling for å få en felles opplevelse som igjen legger
grunnlag for forankring i virksomheten.
Metoder for å tilegne seg slik vekst
mener jeg er ved:
- Dialog.
- Mange med om det samme.
- Ha hjelpere som hjelper til selv å
oppdage (veiledning).
- Refleksjon.
Læringsteorier.
Jeg velger å ikke vise til spesiell
læringsteori ved valg av tiltak. Forslagene er basert på
erfaring jeg har igjennom mitt yrke som sykepleier i ledende stillinger.
Jeg bygger i tillegg på den teori Nils Magnar Grendstad trekker
opp i sin litteratur bl. a. "Å lære er å oppdage"
og igjennom den kunnskap jeg fikk ved deltakelse i et ti vekttalls kurs
han hold med tittel: Konfluent pedagogikk. En pedagogikk som bygger
på prinsippet: Å lære er å oppdage. Erfaringslæring
er også er også begrep som brukes i betegnelsen av læresituasjoner
hvor det å lære ved å oppdage er sentralt.
"Mens oppdagingsmetoden tradisjonelt
bygger på intellektuell aktivitet,(resonnering, analyse og logiske
slutninger både ad induktiv og deduktiv vei) legger konfluent
pedagogikk i tillegg til dette vekt på hvordan en igjennom andre
innfallsvinkler kan finne bidrag til å belyse problemet. Følelsene,
fantasien, kroppen og ikke minst varierte måter å stille
spørsmål på, kan kan hver på sin måte
gi informasjon som kan kaste lys over det aktuelle problem." (Nils
Magnar Grendstad. "Å lære er å oppdage)
Effekten ved slike metoder mener jeg
er :
- Opplevelse av at det er viktig.
- Oppleve noe sammen - få noe felles
ut ifra ulike ståsted og dermed ulikt utbytte.
- Refleksjonene etterpå gir større
gevinst både fordi mange har vært med og fordi det blir
mere naturlig å bruke refleksjon når de aktuelle har ulike
ståsted. Dette betyr at opplevelsen har vært ulik og gir
grunnlag for refleksjon med flere vinklinger.
- Gir ansvarsfølelse for å
åpne opp for læring og å sette den nyervervede læring
ut i praksis.
- Større mulighet for å
komme i endringsprosess.
- Større oppfølgingsmulighet
, den ene følger opp/drar den andre og vise versa.
I løpet av prosjektperioden ble
et behov for konkretisering av veiledningsmodellen tydelig. Dette førte
til et fortsettingsprosjekt hvor selve veiledningsmodellen ble laget.
Forut for dette prosjektet er følgende
oppnådd på organiseringssiden:
- Faste avdelinger i faste sykehjem med
faste kontaktsykepleiere og kontakthjelpepleiere.
- Faste lærere knyttet til hver
sine sykehjem.
- Mange studenter (5-10) i hver avdeling
avhengig av avdelingens størrelse.
Mandat for det videre arbeidet.
- Skaffe oversikt over hvilke læresituasjoner
vi har (i avd. og fra skolen).
- Anbefale hvilke læresituasjoner
som kommer når (sekvens/rekkefølge i tid).
- Lage internkontroll vedr. ansvarsfordeling.
HVEM gjør HVA NÅR? Hva = læresituasjonene. Hvem
= høgskole, lærer, student, studentansvarlig i sykehjem,
avd.leder, sykepleier, hjelpepleier. Når = angivelse av tidspunkt
for når planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisnings/veiledningsaktiviteten
skjer.
- Utrede samarbeidsformer for skole og
sykehjem fremover. Hvem av representantene for skole og sykehjem evaluerer/reviderer/utarbeider
HVA ? I hvilke fora i de to basisinstitusjonene skjer dette - i eksisterende
fora eller må nye konstellasjoner skapes.
- Hvordan frigjøres aktørene
til endringsarbeidet ? Ressursvurdering.
Prosjektgruppen hadde fire planleggings-/avklaringsmøter
som her refereres fra og hvor ord og uttrykk er definert.
Møte 1.
Prosjektlederne valgte ut representanter
til arbeidsgruppen. Disse fikk utlevert mandatet for arbeidet med ny
veiledningsmodell sammen med spørsmål om sin deltakelse.
Alle som ble spurt svarte ja og møtte til første møte
som ble kombinert med lunsjservering fra kjøkkenet i peisestuen
på RS . Møtet ble invitert skriftlig til.
I møtet ble ideen om å arrangere
en Dialogkonferanse (DK) som metode for å konkretisere/videreutvikle
veiledningsmodellen lansert. RH hadde erfaring med denne måten
å arbeide på. Hun fortalte om metoden og gruppen mente dette
ville bli en god utfordring for deltakerne samtidig som vi ville kunne
lage selve modellen med aktiv deltakelse fra alle interessentene fra
samtlige praksisplasser.
Det ble bestemt at DK skulle holdes 16.11.99.
på et koselig sted med god mat. RH og VBK hadde ansvar for å
skaffe midler til konferansen og valgte å ta kontakt med Kommunenes
sentralforbund (KS) for om mulig de kunne stå som arrangør.
Til DK inviterte vi representanter fra
9 praksisplasser i Vestfold som alle prøver "Ramnesmodellen"
dvs. fra hvert sted: 2 kontaktsykepleiere, 2 kontakthjelpepleiere, 2
studenter, 1 lærer, 1-2 avd. ledere, 1 studentansvarlig. Dette
ville utgjøre max. 80 personer.
Vi arbeidet ut ifra at konferansedeltakerne
skulle kunne delta i arbeidstiden. Gjenværende studenter i avd.
kunne frigjøre noen ansatte.
Ansvarlige for gjennomføringen av
DK var prosjektgruppen. Det betydde ansvar for: økonomi, program,
metoder, gruppeoppgaver, hjelpemidler og gruppeledelse.
Til det andre møte skulle alle i
prosjektgruppen nedtegne de læresituasjonene de mente skulle inn
i 8- ukers praksisperioden. Alle måtte også ha tenkt ut
oppgaver til gruppearbeidet.
Møte 2.
Alle la frem sine læresituasjoner
muntlig i en rask gjennomgang. Alt skriftlig ble samlet inn og VBK tok
ansvar for å sortere og skrive det inn på data. RH fikk
ansvar for å formulere gruppeoppgavene og arbeidsmetodene ut i
fra arbeidsgruppens materiale som skulle brukes i DK.
Vi gikk igjennom den praktiske gjennomføringen
av DK og fordelte arbeidsoppgavene. Alle prosjekt deltakerne ville stå
som ansvarlige for hver sine grupper under konferansen.
RH var prosessleder og VBK sørget
for det praktiske og passet tiden.
Litt om DK som metode (hentet fra Bjørn
Hauger . HVE: "Metoder for deltakerstyrt samarbeide med barn og
ungdom.")
Metoden er et verktøy innenfor
medvirkningsbasert organisasjonsutvikling (Engelstad 1995).
Man har tatt utgangspunkt i at de beste
løsningene på et spørsmål/problem utvikles
gjennom samtaler mellom berørte parter. En tilstreber en ikke-hierarkisk
møteplass hvor en sikrer at ikke de av deltakerne som har makt
eller sosial status dominerer for mye. Det er viktig at det legges opp
til maktfrie dialoger. Å forstå den andre blir et mål
for min deltakelse i samtalen. Det kreves god planlegging, helst i en
gruppe som representerer de berørte parter i konferansen. Konferanselederne
og denne gruppen fungerer som et team som har felles ansvar for å
planlegge og gjennomføre konferansen. Det er viktig at mål,
valg av tema, problemstilling osv. har tilslutning fra alle berørte
parter. Gruppen kjenner kommunikasjonsreglene og er gruppeledere på
konferansen etter opplæring/øvelse. DK bør legges
til en nøytral arena og bør åpnes av en nøytral
person. En bør gjøre noe som "bryter isen "
innledningsvis, noe morsomt og ufarlig.. Her skal det ikke holdes noe
foredrag. Det meste av arbeidet skal foregå i grupper. I gruppene
skal alle ha lik mulighet for å ta ordet. Taletiden fordeles mellom
deltakerne og vi bruker "runder" når ordet skal fordeles.
Det skal avbrytes eller argumenteres for eller mot det som blir gjort
av innspill. Tilbakemelding til deltakerne skjer raskt etter DK med
plan for oppfølging av tiltak.
DK som metode er følgelig delt
opp i 4 faser.
Fase 1. Forankring.
Fra ide til handling. Hva ønskes
oppnådd? Ansvarsfordeling, innkalling av interessentene og på
en demokratisk måte bestemme målsetting, tema og problemstilling.
Fase 2. Planlegging og opplæring.
Velge gruppeledere, gi opplæring,
sende invitasjoner og finne lokaler.
Fase 3. Selve gjennomføringen.
Fase 4. Tilbakemelding.
Alle deltakerne får skriftlig referat
raskt etter DK.
Fase 5. Evaluering.
Interessentene oppsummerer erfaringene.
Oppfølging av tiltak og videreføring.
Møte 3.
Dialogkonferansen.
Jeg har valgt å beskrive gruppearbeide
2 fra dialogkonferansen. Gruppeoppgaven ligger som vedlegg 1.
Til dette gruppearbeidet ble deltakerne
delt inn i heterogene grupper. Det betyr at medlemmene er fra ulike
arbeidssteder og ulike yrkesgrupper.
" Når gruppene settes frem
på tvers vil man sørge for at forslagene som utarbeides
har støtte blant folk i ulike situasjoner i organisasjonen eller
lokalsamfunnet. Det er derfor ikke gruppens særinteresser som
løftes frem når det kommer frem et forslag". (Bjørn
Hauger, HVE. Metoder for deltakerstyrt samarbeide mellom barn og ungdom).
Dette var viktig for vårt arbeide
i denne oppgaven som besto i å tidfeste og ansvarliggjøre
læresituasjonene.
Et medlem fra prosjektgruppen var leder
i hver gruppe og hadde ansvar for tidsbruken og arbeidsmåten.
Gruppene fikk utdelt et langt ark hvor
en tidslinje oppdelt i 8 uker var tegnet inn. De fikk også små
selvklebende lapper hvor læresituasjonene skulle anvises med nummer
for så å plasseres på tidslinjen. Utfor lappen med
læresituasjonen skulle det markeres med farge hvilken yrkesgruppe
som var ansvarlig for at læresituasjonene ble gjennomført.
Fargekodene var angitt i oppgaven.
Arket ble til slutt sikret med tape og
levert inn. Dette ble ikke lagt frem i plenum, men gruppene fikk "luftet"
utfordringen i plenum.
Denne oppgaven ga god "summing"
og ivrige deltakere. Som observatør var jeg heldig å kunne
gå rundt i gruppene å "kjenne på " stemningene.
Det ble arbeidet intensivt og på
meg virket det som om oppgaven var svært aktuell og at valg av
metode var både riktig og viktig.
Alle kom frem med sine meninger før
læresituasjonene ble plassert og ansvarsatt.
Da arbeidet var utført etter en
time med avbrudd av lunsj, hadde vi et forslag til ny oversikt over
plassering og ansvarsetting av læresituasjonene i en 8 -ukers
praksisperiode laget av alle interessentene ut ifra heterogene grupper.
Møte 4.
Etterarbeide.
Prosjektgruppen samlet seg og hadde med
seg alt matriell/resultater fra DK.
Det ble brukt PC som hjelpemiddel og vi
satt sammen to og to. Alt ble gjennomgått og skrevet inn på
data. Slik fikk vi en oversikt over de ulike læresituasjonene
og hvem som skulle være ansvarlige i utførelsen av dem.
Vi hadde nå et materiale som ga oss kunnskap om når de ulike
læresituasjonene skulle settes i verk i en 8-ukers praksisperiode.
En tilbakemelding om resultatene fra DK
ble sendt alle deltakerne. Vedlegg 2.
Nå sto det igjen å kvalitetsikre
arbeidet slik at det kunne bli et godt redskap både for skole,
praksisplass og student.
Kvaltetsikringen skal skje ved at det lages
prosedyrer som skal være en del av kvalitetsikrings systemet i
de respektive virksomhetene.
ORGANISERING AV PROSJEKTET.
Dette fortsettingsprosjektet vil ligge
som vedlegg til Rapporten om Ramnesprosjektet som RH og VBK lager og
som ventes ferdig i vår.
Prosjektleder er VBK.
Prosjektgruppen består av RH og VBK.
Arbeidsgruppen bestående av:
en lærer,
to studenter,
to kontaktsykepleiere,
to kontakthjelpepleiere,
en avdelingsleder i tillegg RH og VBK.
Arbeidsgruppens oppgave var å bringe
frem sine behov i forhold til planleggingen av praksisperioden slik
at vi kunne få en kvalitetssikring av selve praksisperioden og
planleggingen av den.
RAMMER /KOSTNADER
Tidsramme:
høst -99 til vår - 00.
Prosjektet gjennomføres i den tiden
VBK har studietid og er en del av 5-vekttall kurs ved HVE den aktuelle
tid. Dette betyr at planlegging, analyse av DK og selve gjennomføringen
av prosjektet skal være ferdig til påske -00.
RESSURSER
Prosjektleder VBK bruker 9 kursdager og
10 dager til prosjektarbeidet. RH bruker 5 dager.
Arbeidsgruppen vil ha en felles samling
ca. 2 timer. Denne tid belastes kursbudsjett og vil tilsvare 6 arbeidstimer.
Avd. leder, studentansvarlig, en hjelpepleier og en sykepleier er i
arbeide den aktuelle tid. Lektor bruker av sin veiledertid og studenten
bruker av lese/fritid.
Prosjektleder er tildelt tid av arbeidsgiver
for gjennomføring av kurset, hun bruker i tillegg personlig tid.
RS dekker kontorutgifter. Reiseutgifter dekkes av basisinstitusjonene.
Resultatet av prosjektet vil gi praksisplass
og skole en kvalitetsikring av praksisperioden for kurs 2 sykepleiestudenter
i form av prosedyrer for gjennomføringen av 8 - ukers praksisperiode.
PROSJEKTETS FORMÅL OG MÅL.
Virksomhetens verdigrunnlag bygger på
integritet og respekt for menneskers forskjellighet.
Virksomhetens formål og mål.
- Integritet og respekt for menneskers
forskjellighet.
- Bygge på mellommenneskelige forhold
for alle som bor og arbeider i virksomheten.
- Ideologisk tilstrebe å gi pasientene
bedret funksjon, enten ved å få hjelp til å fungere
bedre, ha det bedre eller få en bedre død.
- Pasienter får til en hver tid
behandling og pleie i forhold til sitt funksjonsnivå og sine
behov.
- Virksomheten skal til en hver tid være
bemannet med fagpersonell. Det skal legges til rette slik at personalet
til kontinuerlig er i vekst og utvikling.
- Virksomheten følger forskrift
om kvalitet i pleie - og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter
lov av 19 nov. 1982 nr.66 om helsetjenesten i kommunen.
Prosjektets formål og mål.
- Være et hjelpemiddel for gjennomføringen
av praksisperioden.
- Gi innsikt i egen sykepleieutøvelse.
- Øke interessen for å være
i vekst og utvikling.
- Øke interessen for å delta
i planarbeide og endringsprosesser.
- Oppdage egne behov for læring.
- Ivaretakelse av interessentenes behov.
- Skape et levende Internkontrollsystem.
- Gi økt ansvarlighet for alle
samarbeidspartnere slik at planleggingen kan gjøres.
- Studentene skal få undervisning
i læresituasjonene.
PROSJEKTETS MÅL
Visjon.
Vi vil oppnå en god modell som et
resultat av bred medvirkning fra personalet, administrasjon, pasienter,
politikere, skole og studenter og som blir fortløpende oppdatert
og tilpasset praksistedene og skole. Modellen skal brukes på alle
praksisstedene.
Hovedmål.
En kvalitetsikret praksisperiode som er
i tråd med målsettinger for skole, praksissted ,og som er
praktisk gjennomførbar for praksissted, skole, administrasjon
og student.
Resultatmål.
- Klare rammer for tids- og ressursbruk
for alle interessenter.
- Interesse for å delta i plan
arbeid.
- Oversikt over ansvars- og arbeidsfordeling.
- Et I.K. system som et godt redskap
til bruk i daglig arbeide.
- Økt interesse fra politikere
og administrasjon.
Effektmål.
- Bedret læring gjennom prosedyre
og alle effektmålene.
- Prosedyre for gjennomføring
av praksis studiet.
- Gjennomføre praksis studiet
etter veiledningsmodell utarbeidet av interessentene selv.
- Øke kompetanse hos deltakerne
i fag/planlegging/arbeidsfordeling/ansvarstakning og ierforhold til
planer og utførelse.
- Øke kompetansen hos personale
som veiledere.
- Øke tilhørighet for lærer
og student på praksisplass stedet.
- Øke kvaliteten på sykepleie
utført til pasienten.
- Øke respekt for hverandres arbeide.
- Øke ansvar for å gjøre
god planlegging.
MILEPÆLPLAN.
Milepæl 1.
Valg av problemstilling. 15.01.00.
Milepæl 2.
Beskrivelse av ønsket situasjon.
01.02.00.
Milepæl 3.
Oversikt over tiltakene. 01.03.00.
Milepæl 4.
Tiltaksplan ferdig. 15.03.00.
Milepæl 5.
Prøve ut kvalitetsikringssystemet.
våren -00.
Milepæl inndeling.
"Hendelser/resultater (ikke aktiviteter)
som kan identifiseres og som er viktige "veikryss" i prosjektet
- viktige på veien mot målet. I praksis ofte 4-6 milepæler.
Disse vil være det videre grunnlaget for detaljplanleggingen.
Hva skal gjøres for at milepælene skal bli nådd :
Aktiviteter. Milepælene er grunnlaget for den overordnede styrkingen
av prosjektet.
Hensikten med MP-planleggingen for øvrig:
- Sikre forståelsen av oppgaven.
- Få grunnlag for å sette
av/forlikte ressurser.
- Få en oversikt over arbeidet
som skal gjøres.
- Få grunnlag for arbeidsdeling/organisering.
- Få grunnlag for oppfølging.
"
Fra notater gjort aug. -99. Foreleser:
Terje Røsjordet.
"De mange planelementer gjør
moderne prosjektarbeide meget komplisert. Selv om fremdriften på
detaljplanet er meget god, kan den totale oversikten bli meget vanskelig
å behandle for prosjektledere og andre. Av den grunn bør
et hvert prosjekt ha avmerket når viktige milepæler i fremdriften
finner sted. Dette er gjerne når viktige beslutningspunkter nås,
og sentrale beslutningsorganer trekkes inn i arbeidet. Men milepæler
kan også være når betydelige faglige arbeidsoppgaver
er fullført eller når overganger mellom vesentlige faser
i arbeidet kommer" ( Jessen s. 256)
Valg av problemstilling. (MP 1)
Nødvendige aktiviteter for at MP
1. skal nås.
Etter at DK var gjennomført og resultatet
var analysert og systematisert, kom det frem et behov for å kvalitetsikre
disse resultatene. RH og jeg møttes for å diskutere problemstilling
i et fortsettingsprosjekt. Vi startet med å tenke oss et prosjekt
som tok for seg dialogkonferansen med for- og etter arbeid. Dette gikk
vi senere bort i fra fordi det er RH som har mest kunnskap om, og som
la DK til rette faglig, men det er jeg som skal være prosjektleder
for dette fortsettingsprosjektet.
Vi fant det mest hensiktsmessig at DK ble
beskrevet og belyst i rapporten om "Ramnesprosjektet" som
RH og jeg lager sammen.
Det DK ga oss er opplysninger fra alle
interessentene og vi mente dette skulle være grunnlag for en nødvendig
kvalitetsikring av selve veiledningsmodellen som igjen kan brukes på
alle praksisplass stedene.
Så kom vi frem til viktigheten av
å kvalitetsikre modellen. Noe vi mener er avgjørende for
at den skal kunne fungere på de ulike praksisstedene.
Dette ble så problemstillingen i
fortsettingsprosjektet som jeg skriver.
Vi har nå bestemt at oppgaven skal
løses ved prosjekt.
Arbeidet bygges opp i faser etter "Styringssløyfen"
som verktøy i prosjekter. (Terje Røsjordet)

- Hva vil vi - hva oppnås - lage
en grovstruktur.
- Hvordan gjør vi det - kartlegging
som kan føre til at målene må endres.
- Hva gjør vi.
- Hva skulle vi ha gjort.
Disse fasene kan skje parallelt i tid,
eks. kontroll/oppfølging vil være aktuelt i hele prosjektet.
Prosjektet er et utviklingsprosjekt med
både person-, system- og organisasjon i utvikling. Dette kalles
for PSO- prosjekter og er omtalt i Andersen, Grude og Haug sin bok s.
11.
Her leser jeg" Det er lett å
bli så opptatt av det tekniske at man glemmer at pso-resultatet
skal tas i bruk av mennesker som må læres og motiveres.
Det er lett å overse at det nye man innfører, også
muliggjør helt nye organisasjonsmodeller. Det vesentlige ved
PSO-prosjekter er at det er en ballanse mellom utviklingen av "systemet"
(det tekniske som skal lages)
og utviklingen av personene og organisasjonen.
Alle som på en eller annen måte kan bidra til at prosjektet
når de ønskede målene, har et resultatansvar i prosjektet.
Analyse av materialet fra DK.
I tillegg til etterarbeidet som ble gjort
i Møte 4, gjorde jeg en analyse/telling av læresituasjonsplasseringen
for å få en statistisk oppsett i et skjema som senere skulle
brukes til sjekkliste.
Jeg tok for meg alle gruppenes arbeide
etter tur og noterte plasseringen av læresituasjonene og hvem
som var ansvarlige i et 8- ukers skjema.
Da jeg hadde gjennomgått alle 6 gruppenes
arbeide, kunne jeg telle opp og gjøre en plassering i en 8- ukers
periode.
Det var lite avvik mellom gruppenes plasseringer,
der det var avvik satte jeg opp etter høyeste score. Vedlegg
3.
Beskrivelse av ønsket situasjon.
(MP 2)
Nødvendige aktiviteter for at milepæl
2 skal nås.
Møte mellom RH og VBK
Opprette arbeidsgruppe.
Rammer tid/økonomi.
Opprettelse av arbeidsgruppe.
RH og jeg valgte ut deltakere til arbeidsgruppen
. Utvelgelsen skjedde med bakgrunn i Ramnesprosjektet og interessen
vi opplevet blant deltakerne der. Vi la også vekt på at
vi skulle ha ulike interessenter med i gruppen slik at det ble en bredest
mulig sammensetning.
Vi ønsket å ha en gruppe hvor
ulike personer deltok, både den som har lett for å snakke
og kommer med mange utspill og den som vurderer lenge før et
utspill kommer. Vi var innstilt på å ha rom for dette i
arbeidet vårt fordi vi har erfaring med ved å ta disse hensyn
gis et bedre resultat fordi flere meninger er med og resultatet dermed
bedre kvalietsikret.
"Forutsetningen for å kunne
hente inn hva man trenger av ekspertise er at man er i stand til å
beskrive sine behov. Man må ha klarhet i hvilke oppgaver som skal
løses, hvilke roller man skal fylle opp og hva dette innebærer
av kunnskaper, ferdigheter, utdanning og erfaringer.
Hvis ikke blir blir det i større
eller mindre grad å la tilfeldighetene råde" (Larsen
s. 19.)
Roller.
"1."Filosofen"
Opp i meta, se opp og langt frem - alternativer - fremtiden.
2. "Konsulenten"
Bidrag/belønning/kommunikasjon. Gjøre de store.strategiske
vurderingene.
3."Feltherren"
Implenterer/gjennomfører. Formulere, sette sammen de ulike prosjektene.
Ut å gjøre det konkrete. Produsere belønningene.
Vi finner sjelden en og samme person i
disse rollene. Flere er gode på noe, men ikke i alle rollene.
Det er viktig å vise respekt for at det finnes ulike mennesker."
Fra notater okt.-99. Foreleser Terje Røsjordet.
Hva skal kjennetegne virksomheten i fremtiden
?
For å få klarlagt hvordan vi
ville at praksis stedet og skolen skulle fremstå i en ønsket
fremtidig situasjon, var en kvalitetsikring av selve modellen med deltakere
fra alle interessentene viktig og nødvendig. For å beskrive
en fremtidig ønsket situasjon, måtte alle interessentene
finne ut: Hvor er vi nå - hva skal vi bli ? Dette dannet grunnlaget
for hvordan vi mente at virksomhetene skulle bli etter endringen og
er beskrevet under: Mål.
Beskrivelse av ønsket situasjon
skal settes opp i samsvar med kommuneplan, virksomhetsplan, fagplan
og praksisprogram.
Slik er det nå.
Brevet som kommer fra skolen og svarbrevet
fra praksis stedet er det rutiner på.
Studentene får ferdig turnus i posten
fra avdelingsleder som har laget den og tatt hensyn til kontakt -sykepleier/hjelpepleier
sine turnuser.
Planleggingsmøte og introduksjonsmøte
har vært sporadisk og noe tilfeldig.
Tidfeste av overtakelse av avdeling har
ikke inngått i noen plan. Det er ikke åpenlyst hvem som
er studentansvarlig og når/hvor vedkommende er å treffe.
Praksisstedet er en sykehjemsavdeling hvor
studentene får sin opplæring under veiledning fra lærer
og kontaktsykepleier/ hjelpepleier. De utfører sykepleie for
inneliggende sykehjemspasienter.
Ansvar for de ulike læresituasjonene
er ikke definert eller tidsangitt i 8-. ukers perioden. Ansvaret for
læresituasjonene er ikke definert utover at student, lærer
og kontaktsykepleier har ansvar for læringen.
Den ønskede situasjon.
Kvaliteten på praksisperioden både
for student, ansatt, lærer og leder vil kunne øke ved større
medvirkning av alle interessentene helt fra planleggingen starter. Det
vil bli gi en felles forståelse og en forankring i virksomheten
med aktiv medvirkning.
Det er alle interessentene sine ønsker/behov
som har ført til prosjektet og ønsket om endring.
Interessentene.
Vi kaller de som på en eller annen
måte berøres av prosjektets resultater for interessenter.
"Interessent-tankegangen og en løst
skissert interessentmodell oppfyller kravet om allsidighet, fleksibilitet
og enkelhet. Samtidig peker den på det essensielle i strategisk
ledelse, nemlig den kreative, aktive utvikling basert på ikke-utnyttet
energi, både i interessent-systemet og i foretakets struktur og
funksjon. Interessetankegangen tar utgangspunkt i eksistensen av en
koalisjon mellom interessentene. Vi kan si at eksistentgrunnlaget for
et foretak dannes av noen personer (interessenter) som innenfor avtalte
rammer gjerne vil arbeide sammen for å dekke sine behov."
(Bush,Johansen,Vanebo. s. 213.)
Jeg kan plassere interessentene i dette
prosjektet inn i en interessentmodell slik:

Dette er den drivende kraft!
Den ønskende situasjon er å
ha en veiledningsmodell for kurs 2 studenter som ivaretar mål/interesser
for skole og praksis sted ved at alle interessentene er med på
å utforme den og gjennomføre den.
Det er fra skole og praksissted ønske
om at de som kjernevirksomheter skal kjennetegnes ved at praksistiden
for sykepleiestudenter kurs -2 er en på forhånd planlagt
8 ukers periode forankret i kvalitetssikrings systemene i virksomhetene.
Systemene beskriver hvem som har ansvar for hvilke oppgaver både
i planleggingen før praksisperioden og selve perioden.
Selve gjennomføringen. (MP 3)
Nødvendige aktiviteter for at
milepæl 3 skal nås.
- Møte med arbeidsgiver.
- Hvem er interessentene.
- Møte i arbeidsgruppen.
Møte 5.
Den teoretisk forankringen finner vi i
National strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten og rundskriv
fra sosial - og helsedepartementet. "Kvalitet i pleie og omsorgstjenestene".
Dette er som et hjelpemiddel i gjennomføring
av systemer og god ledelse.
Det er studentansvarlig som har ansvar
for å informere om stedets Helse Miljø og Sikkerhets- system
og Internkontroll-system.
Viktige begreper:
Sitat:
"Virksomheten skal løse
oppgaver den ikke er skreddersydd til : Ny måte å arbeide
på. Hvordan løse disse oppgavene?
Prosjektes forankring i organisasjonen
og hos eksterne parter:
Internt i prosjektgruppen:
- Motivasjon hos deltakerne.
- Ledelse som opprettholder motivasjonen.
- Klare spilleregler for samarbeide.
- Tilstrekkelig tid.
- Beredt til å komme i motsetningsforhold
i basis org.
- God informasjon.
- Deltakelse fordi man vil.
- Klar forståelse av oppgave.
Eksternt hos interessentene for øvrig:
- Vilje til endring.
- Ikke taktisk uttrekking av tid.
- Politisk vilje/avklaring.
- Forankret i overenstemmelse med
mål for org.
- Organisatorisk forankring.
- Informasjonsplanlegging/gjennomføring."
Fra notater gjort 07.01.00. Foreleser: Terje Røsjordet.
Møtet med arbeidsgiver besto i
at jeg kontaktet min leder som er helse/sosialsjef for å informere
om mitt arbeide. Jeg la frem en tidsplan og markerte dager som jeg hadde
satt av til mitt arbeide slik at vi kunne unngå møtekollisjoner.
Arbeidsgruppen som ble opprettet besto
av de personene som var ansvarlige for DK. En student og en hjelpepleier
var forhindret fra å komme til møtet
Gruppen fikk invitasjon til å delta
ved et brev sendt 14 dager før møtet. Vedlegg 4.
I invitasjonen ble alle bedt om å
på forhånd ha tenkt igjennom hvilke opplysninger de trengte
for å planlegge og gjennomføre praksisperioden for kurs
2 studenter med utgangspunkt i det som kom frem på DK i gruppearbeide
2 (plassering av læresituasjoner).
Mandat for arbeidsgruppa var:
- Forankring av veiledningsmodellen i
gruppen.
- Alle interessentene bringer frem sine
behov i forhold til praksisperioden.
- Valg av behov som skal inn i selve
kvalitetsikringen.
Selve arbeidet gjorde vi ved å ta for oss uke for uke i tiden
før praksisperioden. Vi startet med 6 uker før da den
første henvendelsen fra skolen til praksis stedet kommer.
Deretter kom alle gruppemedlemmene med
sine behov i forhold til tidspunktene.
Det som blir det helt nye i veiledningsmodellen
er et forslag som kom fra studenten. Hun understreket viktigheten av
at studentene selv må ta ansvar - også for sin turnus og
at de får den bestemte tid med lærer og veiledere, ikke
bare få den servert for så å kanskje beklage seg over
den.
Gruppen mente dette var svært interessant
og satte opp studenten som ansvarlig.
Dette møtet ble nyttig. Deltakerne
hadde ulike behov og det kom frem behov som andre i gruppen ikke hadde
tenkt seg eller ikke hadde forstått tidligere. Gruppen oppdaget
hvor viktig dette arbeidet er for at den nye veiledningsmodellen skal
fungere.
Det var prosjektleder VBK som hadde ansvar
for å samle informasjonen i et notat. Prosjekteleder er studentansvarlig
ved sin institusjon og kunne dermed lett notere samtidig som hun lyttet
og spurte. Det kom mange opplysninger frem som ga meg et nytt ståsted
i forhold til forståelsen av praksisperioden.
Jeg fikk en ny og klarere forståelse
for behovene de ulike interessentene har i viktigheten av dette. Dette
bekrefter prosjektlederne i "Ramnesprosjektets" påstand
om at forankring i ledelsen er viktig.
Alle gruppedeltakerne var enige om at denne
form for arbeide disiplinerte oss.
Motkrefter.
Motkrefter - fant jeg det?
RH og VBK har jobbet sammen i Ramnesprosjektet,
i tillegg har de er 10 vekt talls kurs i konfluent pedagogikk hvor de
gikk sammen. Dette førte til at deto ble godt kjent og at de
kjenner til hverandres verdi- og sykepleiesyn.
Arbeidsgruppen hadde også tidligere
jobbet sammen i arbeidet med veiledningsmodellen for Ramnesprosjektet
og ble godt kjent med hverandre gjennom dette arbeidet, spesielt i gjennomføringen
av DK.
Jeg viser til Per Trondsmo sin artikkel
"Myten om menneskers og organisasjoners iboende motstand mot forandring:
"Min erfaring, fra mer enn hundre
omstillings- og endringsprosesser i privat og offentlig virksomhet,
er at det er like riktig å si at mennesker er tilhengere av forandring
som at de er motstandere av forandring. Selvfølgelig er de begge
deler. På den ene side har vi mennesker et grunnleggende behov
for stabilitet, forutsigbarhet, forankring, identitet, et sted å
høre til, et behov for trygghet og oversikt. Vi har behov for
ro og harmoni. På den annen side har vi behov for utfordringer.
Vi har behov for å forbedre oss, strekke oss, tedte våre
grenser, lære, ta ibruk våre ressurser og evner.. Vi er
kreative, nyskapende, nyskjerrige og lærelystne. Vi har behov
for spenning.
Opptattheten av hindringer virker i seg
selv ofte hemmende.
En alternativ tilnærmingsmåte
er å lete etter det som er bra, det som organisasjonen gjør
riktig, det som man burde gjøre mer av, og søke å
støtte og forsterke dette. Det mye som tyder på at dette
som regel er en langt mer effektiv strategi.
Ledelse betyr i stor grad ledelse av forandringsprosesser.
Forandringsarbeid er ofte den viktigste delen av lederjobben. De fleste
virksomheter er nødt til å tilpasse seg omgivelsene som
er i stadig forandring."
PLASSERING AV LÆRESITUASJONENE.
De aktuelle læresituasjonene er
som et resultat fra DK plassert i 8- ukers praksisperiode og fungerer
som en sjekkliste. Student og veiledere møtes og planlegger for
hver uke læresituasjonene og gjennomgår behov for å
utvide/innskrenke tid til de enkelte læresituasjonene. Studentene
starter i praksis med svært ulik bakgrunn. Noen har lang erfaring
med stell og pleie, andre har ingen erfaring.
Slik blir læresituasjon skjemaet
en sjekkliste som i utgangspunktet følges, men brukes som et
veiledende hjelpemiddel.
Kvalitetsikring av refleksjonene.
Det settes av tid til refleksjon etter
sykepleieutøvelse en gang pr. uke. Det er viktig å få
tid til refleksjon også i "naturlige" stunder rett etter
stell. Eks. i oppryddingsarbeidet på skyllerom og lignende.
Veileder stimulerer studenten til å
spørre ved å stille spørsmål som : "
Hva førte til at du gjorde det slik og sånn? "
Selve stellet kan etter hvert utføres
ved at studenten er stelle ansvarlig og veileder er assistent. Dette
gir et godt grunnlag for refleksjon.
Nå bestemmes også hvem som
skal veilede i de ulike læresituasjonene, kontaktsykepleier eller
kontakthjelpepleier. Det settes av nødvendig tid til dette arbeidet.
Tiltaksplan. (MP 4)
- Nødvendige aktiviteter for at
milepæl 4 skal nås.
- Analyse av behov/tiltak.
- Plassering av behov/tiltak.
- Oversikt over studentene (navn).
- Vaktplaner.
- Møteoversikter (adm. og avd.).
- Lesedager studenter.
- Lærerdager.
- Lage prosedyrene.
- Informere tillitsvalgte, administrasjon
og politikere.
Sjekklisten som er laget med læresituasjonene
og prosedyren for tiden før praksisperioden er selve tiltaksplanen.
Det er prosjektleder som setter opp denne
slik at den blir i tråd med det som kom frem i møtet med
prosjektgruppen.
Administrasjon, politikere og tillitsvalgte
informeres om det arbeidet som er gjort.
For praksisstedet vil dette bety en informasjon
i Helse og sosialsjefens ledergruppe, Helse og sosialstyret og de aktuelle
tillitsvalgte v/institusjonen.
For skolen vil det bety en informasjon
til dekan/studieleder og kurs 2 ansvarlig.
Utprøving av modellen. (MP 5)
- Møte mellom RH. og VBK.
- Dialogkonferanse.
- Resultater fra DK.
- Arbeidsfordeling/analyse/registrering
av DK resultat.
Studentene kommer ut i praksis i uke 15.
Det betyr at kun deler av prosedyren vil kunne utprøves før
denne oppgaven er ferdig.
Første brev fra skolen er sendt
ut 02.03.00. Representanter for alle interessentene vil kunne bruke
den nye modellen uten at prosedyren foreligger ennå.
Selve praksisperioden vil kunne følge
den nye modellen i forhold til planlegging av læresituasjonene.
Prosedyren må tilpasses de to virksomhetenes
kvalitetssikringssystemer. Sjekklisten blir et hjelpemiddel til prosedyren.
Jeg har valgt å sette opp et forslag til hvordan den kan tilpasses
RS's system. Vedlegg 5.
EVALUERING.
Jeg har valgt å lage et enkelt evalueringsskjema
for å sikre at resultatet ble slik alle interessentene mente det
skulle bli. Skjemaet vil gi svar på om inreessentene vurderer
prosedyren som et godt arbeidsredskap og om det hver og en mente var
riktig er kommet med.
I tillegg vil jeg underveis kontrollere
at alt utføres slik vi satte det opp ved å stille spørsmål
og vise interesse i framdriften. Dette mener jeg gir motivasjon og interesse
for oppgaven. Læringen skjer underveis, evalueringen gir derfor
mulighet for forankringunderveis.
Ved denne holdningen vil jeg få mulighet
for å se virkningene underveis, ikke bare resultatet.
Vedlegg 6.
MÅLOPPNÅELSE.
Jeg mener at kvalitetssikringen av praksisperioden
er oppnådd, men det blir viktig å følge opp for hvert
nye kurs -2. Modellen skal kunne brukes ved alle praksisstedene i Vestfold
og er dermed avhengig av at den er tilpasset praksis stedene og skolen
til en hver tid.
Læresituasjonene vil være de
samme når vi forholder oss til skolens planer, men gjennomføringen
og plasseringen av disse kan skifte, avhengig av blant annet fagdekningen
i avdelingene til en hver tid.
Prosedyren og sjekklisten er delvis resultat
av DK. For å spre dette redskapet til inspirasjon og anvendelse
for alle praksisstedene i kurs 2, vil jeg sende en kopi av mitt prosjekt
med vedlegg til dem det gjelder.
Jeg mener at prosedyren og sjekklisten
er et godt hjelpemiddel for gjennomføringen av praksisperioden
og at de bidrar til et levende kvalitetssikringssystem.
Ved bred deltakelse og klar ansvarsfordeling
gis innsikt og interesse for egen sykepleieutøvelse.
Ansvar for egen og studentens læring
øker samtidig som det stiller krav til planlegging.
HVA HAR JEG LÆRT.
Det jeg selv mener er viktigst av det
jeg har lært er viktigheten av å være lyttende, la
alle interessentene få komme med sine tanker og meninger. Resultatet
blir tilfredstillende for alle når alle sider er belyst og alle
behov kommer frem.
I et samarbeide som dette prosjektet handler
om er det mange interessenter, og alle sine behov må komme frem
for at resultatet skal bli det gode redskap vi hadde behov for til nytte
og inspirasjon i videre arbeide.
Jeg har lært at kvalitetssikring
med prosedyre og sjekkliste disiplinerer samtidig som det motiverer
når alle har vært med på utformingen.
Tverrfaglighet er viktig. Det er kommet
frem i gruppearbeide 2 i DK at praksisperioden for sykepleiestudenter
i kurs2 , krever deltakelse av ulike faggrupper for at de skal kunne
lære grunnleggende sykepleie. I tillegg til sykepleiere er hjelpepleiere,
vaktmester, fysioterapeut, kokker og miljøarbeidere viktige medspillere.
Det er ulike måter å tilegne
seg kunnskap på. Kurs som holdes utenfor institusjonen er ikke
nødvendigvis den beste og mest effektive måten å
lære på.
Å legge til rette for vekst og utvikling
i det daglige arbeide er en del av min filosofi og dette opplevet jeg
viktigheten av i mitt prosjekt.
Prosjektarbeidet stimulerte meg og viste
seg å være akkurat det jeg trengte i en ellers meget travel
hverdag fylt med oppgaver som jeg ikke opplevet at ga meg vekst.
Jeg oppdaget hvor viktig det er for meg
å være i vekst og utvikling og at det legges til rette for
dette i mitt daglige arbeide.
"LØSTA STYRER VERKET"
Jeg har også fått en bekreftelse
på mitt tidligere utsagn:
"Studentene er mye mer enn plunder
og heft!"
"En person utfører lederadferd
når vedkommende aktivt deltar i et samtidig målsettende,
problemløsende og språkskapende samspill med releavnte
andre." Bush, Johnsen, Vanebo.
MILEPÆLENE SATT OPP I ET GANNT-DIAGRAM


EVALUERINGSSKJEMA
Hva er din mening om:
1. Sammensetning av arbeidsgruppen:
2. Tidsbruken:
3. Prosedyreskjema:
4. Sjekklisten:
5. Stemmer prosedyren/sjekklisten med
det du hadde tenkt og mener er
viktig?
SJEKKLISTE
|
6 uker før praksisperioden.
|
|
|
Brev sendes ut i fra skolen.
|
Studentenes og lærerens
navn.
Tidfestet periode.
Skoledag er angitt.
Møte på skolen for
kontaktsykepleier og - hjelpepleier.
angitt
|
|
5 uker før praksisperioden.
|
|
|
Svarbrev fra praksis.
|
Navngitt person som tar imot
studenten.
Dato, klokkeslett og sted for
oppmøte.
Telefonnr. til praksisplassen.
Navngitt kontaktsykepleier og
- hjelpepleier.
Har stedet arbeidstøy til
studenter/lærer.
Navngitte personer som skal delta
på 1' og 2'
kontaktsykepleiermøte.
|
|
Svarbrev til skolen.
|
Kopi av turnus til de aktuelle
kontaktpersonene.
Ev. purring på svarbrev.
Studentenes spesielle behov i
turnus, meldes til lærer.
Skolen legger listen for ettergivelse
av behov og har
ansvar for å melde dette
til praksisstedet så raskt som
mulig.
|
|
Planleggingsmøte.
|
Møtet kan tas pr. telefon.
Lærers plan for tilstedeværelse
i avdelingen klarlegges, korte
og lange dager. På de
lange dagene til læreren
samles flest mulig studenter på
dagvakter i turnus. Disse dagene
brukes til Brannvern,
gjennomgang av Kardex og dokumentasjonssystem.
|
|
Introduksjonsmøte.
|
Ved eks. bytte av lærer,
nye praksisplassteder, større
institusjoner må lærer
og praksisplasstedet bli kjent
ved et introduksjonsmøte.
|
|
4 uker før praksisperioden.
|
|
|
Hel/delvis overtakelse av avd.
|
Tidspunkt for overtakelse tidfestes
av lærer og student-
ansvarlig.
Avd.skpl., og studentansvarlig
finner lokale løsninger
av faglig oppdatering for ansatte
i overtakelsesdagene.
Ansvar: Avd.skpl., lærer
og stud.ansvarlig.
|
|
Tilgjengelighet stud.ansvarlig.
|
Det navngis hvem som til en hver
tid har oversikt over
når studentansvarlig er
å treffe og hvor denne versikten
finnes.
|
|
3 uker før praksisperioden.
|
|
|
Svarbrev kopi til studentene.
|
Denne uken er det frist for å
sende kopi av svarbrevet ra
praksisplasstedet tilde aktuelle
sujettene med oversikt
over tidfestet praksisplassamtale.
|
|
1 uke før praksisperioden.
|
|
|
Turnus for studentene.
|
Studentene setter selv opp sin
turnus på bakgrunn av
oppgitte turnuser for kontaktpersonene.
Studentene har selv ansvar for
at de får den tid sammen
sammen med kontaktsykepleier og
- hjelpepleier og lærer
som kreves i praksisperioden.
Den ferdige turnus leveres
praksisstedet en uke før
oppstart eller etter avtale med
praksisstedet.
|
|
Uke 1.
Kort oppstartdag, info om institusjonen,
pasienter og målsettinger.
Være med veileder i pleie.
Opplæring i klokke/alarm system,
telefon og døgnrytme/ arbeidsrutiner.
Opplæring i forflytningsutstyr.
Uke 2.
Praksisplassamtale.
Stell med lærer.
Brannvern.
Kartlegge pasientene.
Uke 3.
Gjennomgå dokumentasjonssystemet.
Rapport om alle pasientene.
Stell med lærer.
Stelle noen pasienter selvstendig.
Praksisark 1.
Uke 4.
Levere Pleieplan 1.
Midtevaluering.
|
Uke 5.
Stell under observasjon av veileder.
Ytre rom.
Andre yrkesgrupper.
Uke 6.
Bli kjent med stedets Helse-Miljø-Sikkerhets-
og Internkontrollsystem.
Praksisark 2.
Interaksjonsrapport.
Uke 7.
Pleieplan 2.
"Overta" avdelingen.
Uke 8.
Sluttevaluering.
Evaluere praksisperioden.
|
  
Rannveig
Horntvedt og Vigdis B. Kyrkjebø:
Blått+gult=grønt : gjensidig kompetanseheving - et resultat av endret
praksisveiledning innen sykepleierutdanningen
Copyright ©
1999 forfatteren
Høgskolen
i Vestfold
|