Eystein Raude: Om matematikk og musikk.
Estetiske fag og matematikk
Copyright © 2000 forfatteren

Forrige sideInnholdfortegnelse

   
Innhold denne side:

5. Kuriositeter.

5.1 Fibonacci-tall. Det gylne snitt.

Som en kuriøs forbindelse mellom matematikk og musikk kan nevnes fibonacci-tallene.
Tallene som er en uendelig følge, har fått sitt navn etter matematikeren Leonardo av Pisa, http://www.lib.virginia.edu/science/parshall/fibonacc.html, som levde på 1200 tallet e.Kr.

Tallfølgen starter slik: 1, 1, 2, 3, 5, 8, ........der hvert tall i følgen er summen av de to foregående.

Forholdet mellom to fibonacci-tallene nærmer seg tallet , som også går under betegnelse det gylne snitt. Det gylne snitt gjenfinner vi i naturen og brukt bl.a. i arkitektur og bildende kunst; men også i musikken.

Den ungarske komponisten Béla Bartók (http://www.classical.net/music/comp.lst/bartok.html) brukte det som en teknikk i utformingen av sine komposisjoner. I første sats fra Musikk for Strykere, Slagverk og Celesta har han følgende inndeling av de 89 taktene:

55 takter

blir sterkere_

34 takter

34 takter

Temaet er 21 takter

strykerne fjerne demper etter 34 _

21 takter

13 takter

strykerne tar igjen på demper etter 13 takter_

21 takter

13 takter _ 8 takter

Første sats i L. van Beethoven`s 5.symfoni er også inndelt ved hjelp av fibonacci-tall, og det gylne snitt fins i forholdet mellom satsen deler: http://www2.lucidcafe.com/lucidcafe/library/95dec/beethoven.html
Bankemotivet i første sats: 5 takter. Deretter 372 takter før bankemotivet kommer igjen med 5 takter. Videre 228 takter pluss 5 takters bankemotiv. Det gir forholdene og .

Noen ganger er fibonacci-tallene brukt til å skape rytmiske forandringer eller utvikle melodilinjer. Joseph Schillinger (http://www.peabody.jhu.edu/current/js/js.htm) var talsmann for denne teknikken. Schillinger-systemet er mye brukt i dag. Det består i å hoppe rundt i skalaen i halve trinn som er fibonacci-tall. Som eksemplet viser:

Béla Bartók hadde sin "fibonacci-skala": 1, 2, 3, 5, 8, 13: alle tall i antall halve trinn fra grunntonen.

En undersøkelse av akkorder, spesielt de "vakre", viser på enda en opptreden av fibonacci-tall. De intervallene som av mange oppfattes som mest tiltalende for øret, er stor og liten sekst. Frekvensforholdene for disse intervallene i den tempererte skala er (regnet fra til ) , et fibonacci-forhold, og , ( regnet fra ) nok et fibonacci-forhold!

InnholdsfortegnelseToppen av siden

5.2 Stokastisk musikk.

Stokastisk betyr tilfeldig. Et kast med terning(er) gir tilfeldige utfall.

Stakastisk musikk oppstår når en algoritme (framgangsmåte) som definerer musikkstilen blir brukt på en samling tilfeldige utfall(f.eks. en melodi bestående av en samling tilfeldige noter). (Vi så tidligere et nærliggende eksempel hos Mozart!)

Algoritmen kan likne eksisterende regler for en bestemt stil (barokk eller jazz), regler brukt av en bestemt komponist (Bartók eller Gershwin), eller regler som er innbakt i et spesielt musikkstykke. Reglene kan til og med være helt løsrevet fra hittil skapt musikk.

Komponering av stokastisk musikk involverer en vekselvirkning mellom menneske og maskin(ev. en terning). Komponisten skaper reglene i følge den stil hun/han ønsker i musikken, og maskinen genererer tallene (som korresponderer med noter, rytme, osv.) og innforliver dem etter komponistens regler.

Det viser seg at graden av korrelasjon mellom menneske og maskin i en komposisjon har stor betydning for hvordan musikken vil lyde. I den ene enden av skalaen har vi hvit støy (bruset i radioen eller i televisjonsapparatet når det ikke er sending, eller lyden av regndråper mot taket).

Hvit støy kan vi lage ved f.eks. å kaste pil mot en måltavle som er inndelt i syv deler, der hver del representerer de syv notene i en skala.

I den andre enden av spektret har vi brun støy, oppkalt etter de "brownske bevegelser" som i fysikken beskriver den "tilfeldige gange" støvpartikler i et flytende medium utfører når molekylene tilfeldig skyver dem rundt. Den "brune melodien" er deterministisk i den forstand at den "husker" noten som den nettopp forlot, på samme måte som støvpartikkelen "husker" hvor den nettopp befant seg.

Å skape brun musikk kan gjøres ved å gi de syv feltene på måltavlen tall fra -3 til +3, noe som skal indikere antall halve trinn til neste note. På denne måten blir alle notene helt avhengig av den foregående.

Hvit musikk er helt tilfeldig og uinteressant, brun musikk er kjedelig og overkorrellert.

Støy som ligger mellom hvit og brun kalles fluktuerende. Den manifisterer seg i naturen, men ikke alltid som lyd. Den har blitt funnet i solflekkaktiviteten, i elektriske strømmer i nervemembraner, i veksten i årringer på trær, i Nilens flodnivåer; og alle viser samme type støy.

Mot slutten av 1970-tallet påviste to amerikanske fysikere, R.F.Voss og J. Clark(Voss og Clark, 1978), http://linkage.rockefeller.edu/wli/1fnoise/1fnoise_prop.html, at nesten all musikk, inklusive Bach`s komposisjoner, indiske ragaer og Beatles sanger viser fluktuasjoner. Musikk av denne type kalles "rosa", fordi den ligger mellom brun og hvit musikk. De fleste foretrekker rosa musikk fordi den har nettopp så mye "tilfeldig" i seg at den virker interessant og akkurat stor nok grad av korrelasjon til å gi en følelse av struktur.

Her er eksempler på hvit og brun musikk:

InnholdsfortegnelseToppen av siden

5.3 Hva er kunst?

Til slutt: er f.eks. rosa musikk kunst? Hva karakteriserer et stykke musikk som har fått etiketten kunst hengende på seg? Er det ballansen mellom kompleksitet og enkelhet, spenning og avspenning, kaos og orden? Vil vi noen gang kunne beskrive skjønnhet ved hjelp av en matematisk formel, eller vil datamaskiner kunne skape en så "god" musikk som mennesket?

         

         

InnholdsfortegnelseToppen av siden

Referanser:

Encyclopedia Britannica, Inc., Online.
Bjørklund, Alf: Elementær musikalsk akustikk; Aschehoug & Co., 1966.
Garland, Trudi Hammel and Kahn, Charity Vaughan: Math and music; Dale Seymour Publ., 1995.
Benestad, Finn: Musikklære; Tano A/S, 1985.
Feynman, Richard P.: The Feynman lectures on physics, Addison-Wesley, Publishing Company, 1963.
Rignes, Truls: Klassisk og moderne astronomi, Aschehoug, 1978
Voss, R.F and Clark, J.: "1/f noise in music: Music from 1/f noise." The Journal of the Acoustic Society of America 63, No.1(January 1978): 258-263.
Wittgenstein, Ludwig: Filosofiske undersøkelser; Pax Forlag A/S, 1997.

Forrige sideToppen av sidenInnholdfortegnelse

Eystein Raude: Om matematikk og musikk. Estetiske fag og matematikk

Copyright © 2000 forfatteren
Høgskolen i Vestfold