|
 
5. Kuriositeter.
5.1 Fibonacci-tall. Det gylne snitt.
Som en kuriøs forbindelse mellom matematikk
og musikk kan nevnes fibonacci-tallene.
Tallene som er en uendelig følge, har fått
sitt navn etter matematikeren Leonardo av Pisa, http://www.lib.virginia.edu/science/parshall/fibonacc.html,
som levde på 1200 tallet e.Kr.
Tallfølgen starter slik: 1, 1, 2, 3, 5, 8,
........der hvert tall i følgen er summen av de to foregående.
Forholdet mellom to fibonacci-tallene nærmer
seg tallet , som
også går under betegnelse det gylne snitt. Det gylne
snitt gjenfinner vi i naturen og brukt bl.a. i arkitektur og bildende
kunst; men også i musikken.
Den ungarske komponisten Béla Bartók
(http://www.classical.net/music/comp.lst/bartok.html)
brukte det som en teknikk i utformingen av sine komposisjoner. I første
sats fra Musikk for Strykere, Slagverk og Celesta har
han følgende inndeling av de 89 taktene:
|
|
|
|
55 takter
blir sterkere_
|
34 takter
|
34 takter
Temaet er 21 takter
strykerne fjerne demper etter 34 _
|
21 takter
|
13 takter
strykerne tar igjen på demper etter 13 takter_
|
21 takter
13 takter _ 8 takter
|
Første sats i L. van Beethoven`s 5.symfoni
er også inndelt ved hjelp av fibonacci-tall, og det gylne snitt
fins i forholdet mellom satsen deler: http://www2.lucidcafe.com/lucidcafe/library/95dec/beethoven.html
Bankemotivet i første sats: 5 takter. Deretter
372 takter før bankemotivet kommer igjen med 5 takter. Videre
228 takter pluss 5 takters bankemotiv. Det gir forholdene
og .
Noen ganger er fibonacci-tallene brukt til å
skape rytmiske forandringer eller utvikle melodilinjer. Joseph Schillinger
(http://www.peabody.jhu.edu/current/js/js.htm)
var talsmann for denne teknikken. Schillinger-systemet er mye brukt
i dag. Det består i å hoppe rundt i skalaen i halve trinn
som er fibonacci-tall. Som eksemplet viser:

Béla Bartók hadde sin "fibonacci-skala":
1, 2, 3, 5, 8, 13: alle tall i antall halve trinn fra grunntonen.
En undersøkelse av akkorder, spesielt de
"vakre", viser på enda en opptreden av fibonacci-tall.
De intervallene som av mange oppfattes som mest tiltalende for øret,
er stor og liten sekst. Frekvensforholdene for disse intervallene i
den tempererte skala er (regnet fra
til ) ,
et fibonacci-forhold, og ,
( regnet fra ) nok
et fibonacci-forhold!
 
5.2 Stokastisk musikk.
Stokastisk betyr tilfeldig. Et kast med terning(er)
gir tilfeldige utfall.
Stakastisk musikk oppstår når
en algoritme (framgangsmåte) som definerer musikkstilen
blir brukt på en samling tilfeldige utfall(f.eks. en melodi bestående
av en samling tilfeldige noter). (Vi så tidligere et nærliggende
eksempel hos Mozart!)
Algoritmen kan likne eksisterende regler for en
bestemt stil (barokk eller jazz), regler brukt av en bestemt komponist
(Bartók eller Gershwin), eller regler som er innbakt i et spesielt
musikkstykke. Reglene kan til og med være helt løsrevet
fra hittil skapt musikk.
Komponering av stokastisk musikk involverer en vekselvirkning
mellom menneske og maskin(ev. en terning). Komponisten skaper reglene
i følge den stil hun/han ønsker i musikken, og maskinen
genererer tallene (som korresponderer med noter, rytme, osv.) og innforliver
dem etter komponistens regler.
Det viser seg at graden av korrelasjon mellom menneske
og maskin i en komposisjon har stor betydning for hvordan musikken vil
lyde. I den ene enden av skalaen har vi hvit støy (bruset
i radioen eller i televisjonsapparatet når det ikke er sending,
eller lyden av regndråper mot taket).
Hvit støy kan vi lage ved f.eks. å
kaste pil mot en måltavle som er inndelt i syv deler, der hver
del representerer de syv notene i en skala.
I den andre enden av spektret har vi brun
støy, oppkalt etter de "brownske bevegelser" som i
fysikken beskriver den "tilfeldige gange" støvpartikler
i et flytende medium utfører når molekylene tilfeldig skyver
dem rundt. Den "brune melodien" er deterministisk i den forstand
at den "husker" noten som den nettopp forlot, på samme
måte som støvpartikkelen "husker" hvor den nettopp
befant seg.
Å skape brun musikk kan gjøres ved
å gi de syv feltene på måltavlen tall fra -3 til +3,
noe som skal indikere antall halve trinn til neste note. På denne
måten blir alle notene helt avhengig av den foregående.
Hvit musikk er helt tilfeldig og uinteressant, brun
musikk er kjedelig og overkorrellert.
Støy som ligger mellom hvit og brun kalles
fluktuerende. Den manifisterer seg i naturen, men ikke alltid
som lyd. Den har blitt funnet i solflekkaktiviteten, i elektriske strømmer
i nervemembraner, i veksten i årringer på trær, i
Nilens flodnivåer; og alle viser samme type støy.
Mot slutten av 1970-tallet påviste to amerikanske
fysikere, R.F.Voss og J. Clark(Voss og Clark, 1978), http://linkage.rockefeller.edu/wli/1fnoise/1fnoise_prop.html,
at nesten all musikk, inklusive Bach`s komposisjoner, indiske ragaer
og Beatles sanger viser fluktuasjoner. Musikk av denne type kalles "rosa",
fordi den ligger mellom brun og hvit musikk. De fleste foretrekker rosa
musikk fordi den har nettopp så mye "tilfeldig" i seg
at den virker interessant og akkurat stor nok grad av korrelasjon til
å gi en følelse av struktur.
Her er eksempler på hvit og brun musikk:


 
5.3 Hva er kunst?
Til slutt: er f.eks. rosa musikk kunst? Hva karakteriserer et stykke musikk som har fått etiketten kunst hengende på seg? Er det ballansen mellom kompleksitet og enkelhet, spenning og avspenning, kaos og orden? Vil vi noen gang kunne beskrive skjønnhet ved hjelp av en matematisk formel, eller vil datamaskiner kunne skape en så "god" musikk som mennesket?
 
Referanser:
Encyclopedia Britannica, Inc., Online.
Bjørklund, Alf: Elementær musikalsk akustikk; Aschehoug & Co., 1966.
Garland, Trudi Hammel and Kahn, Charity Vaughan: Math and music; Dale Seymour Publ., 1995.
Benestad, Finn: Musikklære; Tano A/S, 1985.
Feynman, Richard P.: The Feynman lectures on physics, Addison-Wesley, Publishing Company, 1963.
Rignes, Truls: Klassisk og moderne astronomi, Aschehoug, 1978
Voss, R.F and Clark, J.: "1/f noise in music: Music from 1/f noise." The Journal of the Acoustic Society of America 63, No.1(January 1978): 258-263.
Wittgenstein, Ludwig: Filosofiske undersøkelser; Pax Forlag A/S, 1997.

  
Eystein Raude:
Om matematikk og musikk. Estetiske fag og matematikk
Copyright
©
2000
forfatteren
Høgskolen i Vestfold
|