Musikken tilhører de skjønne
kunster. Den fløytespillende Euterpe var en av de ni musene,
søstergudene, i følge gresk - romersk mytologi. Musikken
inntar en spesiell plass blant kunstartene fordi den taler så
direkte til "hjertene". Musikken beskriver intet (Wittgenstein,
1997.), den er bare musikk, og dens språk er universelt. Den kan
sette følelser av ulik slag i sving og den kan, som vi kjenner
det fra historien om kong David, berolige et plaget sinn. Musikken betyr
også mye for mange av elevene. Ikke bare som "forbrukere",
men som utøvere.
Selv om musikken er den mest abstrakte av alle menneskelige
ytringer, lar den seg beskrive, ikke bare i ord, men også med
matematiske begreper.
Matematikken er vitenskapenes dronning som
næres av de andre vitenskaper og gir liv til disse. Matematikken
er både en edel kunstart og et effektivt verktøy med hvilket
man kan beskrive "verden" og foreta beregninger av både
enkle og intrikate forhold.
Fellesrådet for kunstfagene i skolen, FKS,
har sammen med Landslaget for matematikk i skolen, LAMIS, ønsket
å rette oppmerksomheten mot
· "hvordan praktiske og estetiske fag sammen
med matematikk gjensidig kan påvirke hverandre i tverrfaglige
undervisningsopplegg" og
· "å utvikle og utprøve nye
undervisningsformer med aktiviteter som fremkaller undring, refleksjon
og skaperglede"
For både musikk og matematikk gjelder kravet
om kunnskaper og ferdigheter dersom resultatet av et tverrfaglige arbeid
skal bli noe mer enn bare en "happening". Denne artikkelen
ønsker å se noen sider av musikken i lys av matematikken.
Musikk er opptatt av å kombinere vokale
og/eller instrumentale lyder for formens skjønnhet eller følelsesmessige
uttrykk (som bare er komponistens; forfatterens anmerkning), vanligvis
i følge kulturelle standarder for rytme og melodi,
og i vestlig musikk også harmoni. Andre viktige komponenter
i musikalsk lyd er tone, tonefarge og instrumentasjon
(Encyclopedia Britannica, 1994 - 1999).