En studie av miljøundervisningen i Vestfold og Akershus fylke

Kåre Gerhard Christensen,
Avd. for lærerutdanning, Høgskolen i Vestfold¹
Terje Kristensen,
Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling, Universitetet i Oslo²

[ ABSTRAKT ]
• 1. MILJØUNDERVISNING I NORGE
• 2. FORSKNINGSPROGRAMMET
  • 2.1 VESTFOLDPROSJEKTET - EN KONKRETISERING AV DEN NASJONALE STRATEGIEN PÅ REGIONALT, KOMMUNALT OG LOKALT NIVÅ.
  • 2.2 MÅL MED STUDIEN OG VALG AV FORSKNINGSSTRATEGI
    • 2.2.1 Forskningsstrategien
    • 2.2.2 Vårt syn på miljøundervisning som grunnlag for forskningsstrategien
• 3. MATERIALE OG METODER
  • 3.1 INSTRUMENTENE
    • 3.1.1 Omfang, innsamling og bearbeiding av data
• 4. RESULTATER OG DISKUSJON
  • 4.1 UTVELGING AV KOMPONENTER
  • 4.2 KARAKTERISTIKA VED VÅRT MATERIALE
    • 4.2.1 Skolenes nærmiljø
    • 4.2.2 Antall lærere som underviste i orienteringsfagene
  • 4.3 LÆRERNES KOMPETANSE FOR MILJØUNDERVISNING
  • 4.4 EMNEDEKNINGEN I MILJØUNDERVISNINGEN
    • 4.4.1 Emnedekningen sett i sammenheng med lærernes undervisningsfag
    • 4.4.2 Undervisning i "politiske" emner.
  • 4.5 SAMARBEID MED GRUPPER UTENFOR SKOLEN
    • 4.5.1 Lokalt samarbeid
  • 4.6 ORGANISERING AV OG ARBEIDSFORMER I MILJØUNDERVISNINGEN
• 5. OPPSUMMERING
• Litterarurliste

Artikkelen er en omarbeidet utgave av et innlegg i Environmental Education Research in the Nordic Countries (se litteraturliste).

Artikkelen representerer første del av et evalueringsprosjekt som Statens utdanningskontor i Vestfold har tatt initiativ til i forbindelse med etterutdanningsprogrammet i miljølære som ble gjennomført i perioden 1992 - 1996. Arbeidet har som mål å gi et bilde av miljøundervisningen i grunnskolen i forkant av etterutdanningen. Studien blir fulgt opp våren 1997 med tanke på å studere effekten av programmet.

I kapittel 1 gir vi en oversikt over miljøundervisningen i Norge i perioden 1970 fram til i dag.

Kapittel 2 presenterer etterutdanningsprogrammet for Vestfold, og vi tar for oss teorigrunnlaget, målet med studien og den forskningsstrategien som er nyttet.

Kapittel 3 beskriver undersøkelsen som er foretatt og gir en oversikt materiale. I alt deltok 325 grunnskoler i Vestfold og Akershus (95 % av alle grunnskolene) og 1563 (70 %) lærere i Vestfold.

I kapittel 4 presenterer vi et utvalg resultater knyttet til grunnskolens erfaring med miljøundervisning og drøfter disse. Vi har begrenset resultatene til kompetanse for miljøundervisning, emnedekning, samarbeid med eksterne gruppe og arbeidsmåte og organisering.

Kapittel 5 gir en kort oppsummering og konklusjon.