Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 1999. Gå til: | Digitale tekster | Nettbiblioteket | 
Svein Bjørkås: Skulpturer i Horten. Gå til: | forrige | forside| 
 

“Til minne om”

Horten er bygget opp omkring rnarinestasjonen Karljohansvern, og det er naturlig at dette har satt sitt preg på byen også når det gjelder skulpturell utsmykking. Til tross for at den lenge ønskede marinegasten aldri har kommet i skulpturs form, så fins det likevel en rekke synlige bevis for marinens innflytelse på bybildet. 

Av de skulpturene vi til nå har vært innom, er det bare Tordenskiold-statuen i trappeoppgangen på Sjømilitære Samfund som har sin faste tilknytning til Karljohansvern. Marinens folk har ikke påkostet seg spesielt mange bestillingsarbeider, men har derimot vært flinke til å ta i bruk egne ressurser. 

To bautaer er å finne på marinestasjonen. Ved “Samfundet” står en minnetavle over sjøoffiserer som falt under 2. verdenskrig. Denne ble reist i 1950, og det var private midler som dekket regningen. Også ved Sjømilitære Korps står det en minnetavle. Denne ble reist i 1947 til minne om SMK's falne fra 1. og 2. verdenskrig. Finansiering av tavlen skjedde ved innsamling blant marinepersonell. Det er grunn til å tro at begge disse tavlene er laget ved Marinens Hovedverft, det nåværende Horten Verft. 

Kanoner finner man mange av både innenfor og utenfor marinens område. De mest iøyenfallende er vel de to store som i 1977 ble plassert ved foten av Torvtrappen. Utenfor bygget til Horten havnevesen står det også gamle kanoner, og det samme gjør det ved festningen på Asen, på Sykehusbryggen og foran Marinemuseet. Felles for disse er at de har tilhørt marinens fartøyer fra 1700-tallet og oppover til nyere tid. Ankere finner man også et godt utvalg av i Horten; disse er samlet på Karljohansvern. På grøntanlegget innenfor kanalbroen ligger ankeret etter det danske kongeskipet Dannebrog som den 25. november 1905 fraktet Kong Haakon VII til Norge. Dette ble gitt til norske sjøoffiserer i forbindelse med Sjømilitære Samfunds 125-års jubileum i 1961. 

 Utenfor Marinemuseet ligger et stort anker som er funnet ifjorden utenfor Horten, men som ikke har vært mulig å identifisere. 

De to ankerne etter seilfregatten Kong Sverre, som fikk en så miserabel skjebne etterat den ble sjøsatt fra Marinens Hovedverft i 1860, er også å finne på Karljohansvern. Som mange vil kjenne til, gikk Kong Sverre bare på ett eneste tokt, før den ble distansert av den tekniske utviklingen og stålskipene. 

Ved Horten Verft ligger styrbord bauganker etter skuten som forøvrig endte sine dager som logiskip på Horten havn. Dette ankeret var med på Verdensutstillingen i London i 1862, og det vakte stor oppsikt. 

3400-tonneren, som i sin tid var det største skip som noen gang var bygget ved verftet, hadde også et babord anker, og dette er plassert på området til Sjømilitære Korps. 

Dessverre ble Kong Sverre hogget opp i 1933, men en modell av skuta finnes på Marinemuseet. 

Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 1999. Gå til: | Digitale tekster | Nettbiblioteket | 
Svein Bjørkås: Skulpturer i Horten. Gå til: | forrige | forside|