Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 1999. Gå til: | Digitale tekster | Nettbiblioteket | 
Svein Bjørkås: Skulpturer i Horten. Gå til: | forrige| forside| neste |

Lykkebrønnen

Billedhuggeren ukjent

Fontenen “Lykkebrønnen” er Hortens eldste offentlige skulptur. Den ble reist i 1919, like etter at Apenæsutbygging var ferdig. Giver var marinemannen og eieren av Teknikernes Hus, kommandør Gabriel Kielland, og han overrakte brønnen som gave til Apenæs vel. Den ble plassert på en rund liten plass ved Hans Gudesgate, hvor den idag fungerer nærmest som en hagedekorasjon for småhusene omkring. 

Fontenens opphav er bare delvis kjent. Den er en kopi av en tilsvarende lykkebrønn som står i en gammel gård i Oslo. Originalen skal være laget i Italia for ca. 200 år siden, men navnet på billedhuggeren har det ikke vært mulig å oppspore. Oslo-brønnen ble trolig hentet til Norge engang mellom 1820 og 1830. Før det skal den ha tilbragt femti år i Italia.

Selve brønnen er åttekantet, og på hver av sideflatene er det et rektangulært relieff hvor motivet er drueklaser og svungne silkebånd, såkalte girlander. Midt i bassenget er det plassert en firkantet søyle, og det mest framtredende ved denne er de fire antikk-inspirerte teatermaskene. De har et noe groteskt uttrykk, og ut av de vidåpne munnene renner det vann. På toppen av søylen står en liten jente som holder på et lam. Denne skulpturen, som er i et annet materiale enn resten av fontenen, understreker det barokke preg som hele “Lykkebrønnen” har. Piken er fyldig modellert, og motivet har neppe noen annen betydning enn å være til forlystelse.

Både brønnen og skulpturen på toppen er som nevnt avstøpninger av originalen som står i Oslo. Bassenget og søylen er støpt i sement med knust porfyr og er rødlig i fargen. Jenta og lammet er av gråhvit sement, såkalt kunststein.

Fontenen i Hans Gudesgate har tydeligvis ikke noen særlig effekt som lykkebrønn. Hortens-folk har ikke for vane å kaste mynter i den, slik det bl.a. blir gjort i Oslo . Der skal brønnen ha stor effekt, fortelles det. l følge et ukeblad skal en amerikansk kvinne ha rapportert stort hell etter å ha besøkt den. Hun hadde ønsket å bli gift innen årets utgang, og det slo til. Bladet forteller videre at troen på lykken ikke bare fins i sommerhalvåret; selv om vinteren når brønnen er lukket, prøver folk å presse mynter gjennom sprekkene i lokket.

Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 1999. Gå til: | Digitale tekster | Nettbiblioteket | 
Svein Bjørkås: Skulpturer i Horten. Gå til: | forrige| forside| neste |